Hanoi

Jaja, vi kom oss nå fra Phi Phi da.. Men det tok sin tid. For det første trodde vi at vi ikke kom tili å rekke båten som gikk fra øya, for familien som skulle være med satt å spiste frokost da vi skulle dra. I tilllegg til å vente på dem og hele skokken med barn og bagger, og til og med en hund, ja her snakker vi puddel med klær! (og det er varmt sykt varmt om noen skulle være i tvil om det) og til slutt de voksne som knapt kunne bli våte på beina. Vi rakk båten med to minutts margin, så vi kunne le av det hele i etterkant. Resten av turen gikk knirkefritt og vi landet i Hanoi i Vietnam, som planlagt seint på kvelden.
Endelig på flyplassen, og klare til å ta ut våre millioner, (1 million = 380 kr) så var det to svært suspekte damer som stod arm i arm og fulgte god med når vi tok ut penger. Og ikke nok med det, så fulgte de med oss rundt på flyplassen. Enten var det avledere eller så hadde de snart planer om en forbryterkarriære...

Hotellet vi bor på er ganske så rent og pent, men har en helt vanvittig stram lukt. Mulig det er for å dekke over mugglukt atlså. Uansett; de har sånne fiffige "wunderbaum"-dingser på rommet. Ikke bare en, men to, og disse har så sterk lukt at jeg nesten utviklet migren! Ubeskrivelig lukt egentlig, men møllkule-lukt blandet med en dæsj dårlig manneparfyme, så tenker jeg vi har det... Snakk om å filleriste luktesansen.
Vi har forøvrig vår egen litt tak terrasse og har det ganske så rolig å fint. Sover godt gjør vi også... aircon er luksus.

Torsdagens ferd ut i byen, begynte like kaotisk som vi hadde forespeilet oss. Det er horder av biler, sykler og farligst av alt: mopeder. Det spiller ingen rolle om det er grønn mann på et fotgjengerovergang, eller om det er fotgjengerovergang i det hele tatt. Dødsangsten satt relativ hardt i. Men vi har funnet oppskriften (!),og lært veldig mye om trafikken her. Du må bare bestemme deg for å krysse gata når det er sånn passe mange kjøretøy. Gå rett over i passe avmålt tempo, sånn at det som kjører kan beregne kjøreavstande og kjøre rundt deg på den ene eller andre kanten. Og så må man på ingen måte seg seg tilbake, eller slakke av på tempoet, men bare se rett frem og gå med målbevisst mine. Så kommer man greit over.

Neppe orden i kaoset... men et system er det faktisk

Det hører med til historien at vi rotet oss nesten bort også.
Marthe spør etter vei, og hjelper tegner kart.

Vi suste rundt på et par lokale markeder (les: plastikk fantastik) og et par kjøpesentre. De siste kjøpesentret hadde også egen avdeling med resturanter. Vi prøvde oss på en av de mer fancy resturantene med orange interiør i litt 60-70 talls amerikansk stil. Etter å ha gått igjennom det meste av menyen endte vi opp med tre retter, og det tok ikke lang tid før den første retten stod på bordet. Problemet var at vi ikke skjønte helt hva vi skulle gjøre med maten. Det var stekt svinekjøtt, risnudler, nøtter, en asjett med salat og noe gjennomsiktige greier. Ingenting så ut som det var klart til å spises, heldigvis så mangageren på resturanten sitt snitt til å forbarme seg over oss, og kom bort med sine rosa-lakkerte negler, og viste oss hvordan vi skulle rulle en vårrull. Høres kanskje ikke så morro ut, men vi hylte av latter! God mat var det i alle fall!

Her er Siv, nesten ødelagt av latter, og før vi fikk hjelp til å
rulle tynne nok vårruller så vi faktisk kunne spise dem

Siv vil gjerne legge til følgende i denne bloggen:
"Vi har det VELDIG BRA! Hanoi er en opplevelse, mye interessant og man kan få en hel dag til å gå bare ved å sitte på gata og observere det myldrende folkelivet. Det syder av mennesker, lukter, farger, lyder! Og det er spennende å få oppleve alt sammen. Vi føler oss til tider rimelig skitne og vi er i himmelen når det byr seg en anledning til å få vasket fingrene. Hittil på turen har vi vært veldig heldig når det gjelder overnatting, ingen bedbugs, svært få kakelakker og reine håndklær på rommet, luksus for en backpacker med andre ord. Vi har støtt på noen få som har forsøkt lure oss, men de fleste er veldig hyggelige. I sør-Thailand kan man merke stor forskjell fra midten av nittitallet og til nå på måten lokalbefolkningen tar imot turister, de begynner nok å bli smålei av alle de masete og storforlangende turistene...og det kan jeg godt forstå! At de i tillegg anstrenger seg for å lære seg svensk for å imøtekomme hordene av charterturister er egentlig bare trist. Her i Vietnam er det mindre turiststress og folk er generelt litt mer positiv og vennlig innstilt, men her gjelder samme regel som overalt ellers: med positivitet, vennlighet, tålmodighet og et stort smil kommer man langt...og selv når man holder på å eksplodere av mas og tjas så gjelder det å ta ting med ro og smile pent. Vi gleder oss veldig til alle de opplevelsene som venter på oss de neste 2 månedene! Vi nyter hver dag. Hittil har vi ikke lagt så mange planer,og forsøker ta dagene som de kommer og det fungerer utmerket. Vi stresser lite, kanskje for lite fordi jeg nok kan bruke veldig lang tid i dusjen på mårran. Marthe er kjappere på den fronten og jeg er imponert over hvor fort en dusj faktisk kan unnagjøres, har nok litt å lære der:) Nytt er det at det ser ut som om vi rekker noen uker på Filippinene før vi vender nesene hjemover, og det blir stas."

Adios Phi Phi

Vi kan ikke akkurat skryte på oss at det har skjedd fryktelig mye siden sist innlegg. Det største må vel ha vært at vi flyttet fra utsikten oppe i "hillen", til "resorten" nede på stranda. Lite å klage over ved å forflytte seg hit, plutselig fikk vi kjøleskap, myggnett og aircondition. Og med noen få sandalskritt, er vi er midt på stranda.
Forøvrig heter alle plasser "resort" her, enten de koster 50 kroner natta eller 5000 kroner natta.

Ellers har Siv hatt det ganske så festlig. De fleste veit jo ikke hvem hun er, men poenget
er at dama er nesten blind og bruker briller/linser i type minus 15 osv. Tingen er at dama forskjellig syn på øynene, og har den siste uka (inntill i går) gått med tåkesyn og har sett med et øye av gangen. Men, i går fant hun ut at det ikke var solkrem som hadde gjort at hun så dårligere. Hun hadde byttet om høyre og venstre linse!
Næremere presentasjon og bilder av min reisekamerat vil komme senere!

Er her nå et par dager på overtid, både fordi det er fantastisk deilig her, og fordi vi var for trege med å bestille oss billetter videre. Siste dag her i dag, nå går ferden til Vietnam og Hanoi...

Latmannsliv...

Siv og jeg soser nå rundt her på Phi Phi.. Litt solig, litt bading, litt mat og drikke og mye avslapping. Dette må være en helt perfekt start på ferien. Det er vel 32 grader i skyggen, rundt 28 grader i vannet, strålende sol og nydelig utsikt (vi bor høyt oppe)
Onsdag var vi en tur inne i "byen", mest for å ta ut litt penger. Det er relativt turistifisert by, som er blottet for genuine thai-tradisjoner. Der er hundrevis av forskjellige boder, som selger stort sett det samme skrotet, diverse barer med høy partyfaktor, og alt for mange briter og andre "fulle" folkeslag surrer rundt med ei bøtte med alkohol. Okey, nå svartmaler jeg kanskje mye, men det er noe positivt også. Ciao Bella blant annet, en italiensk resturant, som vi "feiret" startet på ferieturen vår. En knakende god cocktail, etterfulgt av hjemmelaget italiensk steinovnsbakt pizza. Mmmmmm..

Torsdag gjorde vi ikke stort mye mer enn vanlig bading og soling. Ettermiddagen var fylt med en kjempefin solnedgang på stranda og på kvelden undte vi oss et par mojito i baren før senga kalte.

Har egentlig ikke så mye annet å berette. Dagene her nede går relativt fort selv om vi ikke gjør noen ting. Vi ligger nok litt på "lading" til ferden videre.

24 timer!

Jeg kom fram ved første destinasjon etter døgn på reisefot. Det var en lang dag og en kort natt. I løpet av 24 timer kjørte jeg en god del mil i bil, sittet på flyet i nærmere15 timer, gått endeløse korridorer på flyplasser, hatt en tyngre bedugget russer ved min side (gud hjelpe meg som jeg trodde han kom til å bli en plage, heldigvis sov han som et barn), sovet med åpen munn og med hengede hode, og spist dårlig flymat.

Etter tre opp og nedturer med fly kom jeg endelig fram til Phuket. Etter å ha bestilt hotell, og båttur til dagen etter, måtte jeg også bestille meg drosje inn til Phuket Town. Fikk beskjed om at det kunne ta en til to timer, da det er noen helligdag/festival her nede og dermed mangel på taxier i hele byen. Sprinta lett ut på gårsplassen og sto der kanskje et par minutter før det kom en politimann bort til meg.. Lite skjønte jeg hva han mente, men men, man hører jo på onkel! Han spurte hvor jeg skulle, tok "billetten" min til drosja, og ba meg bli med. Så det hele endte med at jeg fikk politieskorte fram til hotelldøra (de skulle samme vei uansett, og han tok jo pengene som jeg hadde betalt for drosja.. hehe). Måtte være den blonde sjarmen min som slo til!

Framme i byen, og fra et hotellrom som er nesten dobbelt så stor som stua mi, ja her snakker vi Deluxe rom!, tok jeg beina fatt ut på markedet.. Sulten som jeg var, startet jeg friskt. Spiste rå blekksprut (anbefales ikke) ris og kylling (greit nok) og kokosmelk med frukt til dessert (overraskende godt!) Som avslutnig på dagen speidet jeg nøye etter et spa, og en times thaimassasje veide godt opp for krokete sovestillinger på diverse fly. Jeg må få nevne at jeg er relativt imponert over dama som masserte meg, for jeg tror hun samtidig greide å skrive like mange tekstmeldinger på en time som jeg gjør på en hel dag.

24 timer senere, startet jeg dagen med en bedre frokost, før jeg ble henta til ferja som fraktet meg til Phi Phi. Hadde fått nøye instrukser av reisekompis Siv, så løypa var klarlagt og problemfri. Etter en kort båttur fra havna og en god del trappetrinn var jeg på Phi Phi Hill Resort. Usikten er upåklagelig, været er flott og temperaturen er kokheit. Bading og soling står på trappene.

Nå gjelder det bare å bli kvitt forkjølelsen. Eventyret er virkelig i gang!

Ko Phi Phi Leh (søsterøya til Ko Phi Phi Don)

Bilder fra Panama

Her kommer et utvalg av de 1500 bildene jeg tok på turen. Noen bilder har dere nok sett i bloggen allerede, men noen godbiter er spart til nå.
Klikk på følgende kobling: http://picasaweb.google.com/marthe10/Panama02?authkey=GhGKQPGtTAg
Forøvrig kom det aldri noen blogg fra Firenze, da både Christopher og jeg var syke. Vi får ta det igjen en annen gang!

Finito...

Det nærmer seg ubønnhørlig slutten. Og jeg kan kan jo ikke bare si at jeg har shoppet, for det har blitt litt kultur også. Nedenfor er bilde av Panama Viejo, gamlebyen fra 1500 tallet. Ruinene ligger i utkanten av byen, og de er vel i og for seg ikke veldig imponerende. Men det er utsikt over nesten hele byen fra tårnet!
På søndag gjorde jeg et siste krampeaktig trekk på å øke brunfargen. Reiste til ei strand, Gorgona, som er i overkant av en times kjøretur utenfor byen.

Stranda i seg selv syntes jeg så mistenkelig møkkete ut, men den har mye svart sand, og bortsett fra at den er varm (!) så var det rent og pent her.

Jeg har framskyndet hjemreisen, og reiser hjem i morgen den dag. Det ble litt i overkant mye med sju uker i dette lille landet (og jeg mener jeg har fått med meg det som er verdt å se!) Dette er også "sommerferien" min i år, og for å få litt tid sammen med kjæresten min, Christopher, var det ikke et vanskelig valg å komme hjem et par uker før tida!!!

Kanskje det blir noen bilder fra Firenze her om ikke alt for mange dager....

San Blas

Selve turen til San Blas begynte litt røft kan man si. Ble hentet i Panama City kl 0530, og kjørt (eller skal man si ristet...) av gårde i en liten lastebil i cirka fire og en halv time. Om det hadde vært regn, så hadde ikke vegen vært framkommelig! Vi (en gjeng med israelere og meg) fikk se flott natur og hint av dyreliv i jungelen. Vel fremme og filleristet, var ikke valg at retur-transport-metode så vanskelig. Det ble et luftig valg, for å si det sånn.

Bilde er av vegen, som akkurat her er av meget bra standard.

Og om det ikke var nok med at vegen var dårlig, så var sjåføren vår under bilen cirka hver halve time for å banke litt med ei jernslegge. Gudene veit på hva??!?


San Blas er blant annet en øygruppe bestående av 365 øyer. Kuna-indianerene som eier området, bor her, og har eget styresett, liker å bo tettere enn de fleste, og kun et fåtall av øyene er bebodde. Det er nokså øde her ute, og internett har de sikkert hørt om, men det finnes ikke i mils omkrets.

Kanoene er deres, linet opp på rekke og rad....

Endelig fremme, så kommer vi til Carti, en av de største øyene, tettpakket av bambushytter, med kun små stier i mellom. Hadde ikke forventet meg noe særlig luksus, og var forberedt på å sove i en hengekøye for natten, men at toalettet skulle være et skur, rett over havet, sånn at man kunne se ned på svømmende fisker, det hadde jeg ikke forventet. Nedenfor er dusj og do-fasilitetene.

Ting er veldig enkelt på disse øyene, men litt mer luksus ønsket jeg meg, og derfor byttet jeg til en ny øy dagen etter.

På båttur:

Den andre øya; Wichub Wala har 100 innbyggere, og jeg bodde på en plass med egen dusj og do! Så dette var det nærmeste et luksushotell jeg kunne komme. Tre måltider er inkludert, og du blir kjørt ut til ei øde øy og blir der hele dagen. Litt snorkling, en medbrakt lunsj, og ikke så mye annet enn palmesus og sol.

Dog Island, har et vrak som har ligget der i nærmere 60 år. Helt fantastisk snorkling.. Koraller og fisker i alle mulige farger og fasonger!

Fire dager etter ankomst kan jeg berette om en betydelig mørkere hudfarge og fregner på nesen. Og det var nesten godt å komme tilbake til sivilisasjonen i Panama City...

Svart belte...

Bare en liten statusrapport herifra Panama (for neida, jeg har ikke kommet meg til San Blas øyne enda...)

Ah.... Shopping i Panama er bare helt himmel, og har jeg ikke hatt svart belte i plastkortbruk, så har jeg i alle fall fått det nå!!

De aller fleste kjøp finnes hverken gjennomtenkte eller planlagte. Og det går fint det når det er to-tre dollar (dvs: 10-15 kroner) per stykk for et par med sko eller ei t-skjorte, så er det ikke så vanskelig å være impulsiv. I går måtte jeg kjøpe meg en ekstra bag, for jeg kan bare glemme å få plass til halvparten av det jeg har handlet! Som dere kan se av bildet under, er dette en et fantastisk utvalg av havaianas, som er mine favoritt-floppere. Koster typ: 25- 35 kroner for et par. Hjemme er det godt over 200 kronasjer sist jeg handlet i alle fall. Ikke så rart at man kan gå "bananas"

Albrook shoppingsenter og Multisentro er også ikke helt enkle å komme seg igjennom på et par timer, derfor tar denne shoppinga litt tid. Litt kultur blir det innimellom også. Nedenfor er et bilde som er tatt fra "cause-way"`en som forbinder tre øyer som utgjør Panama City. Vi ser den nye delen av Panama City herifra. Noen sier det ser ut som lille Miami.

Planen videre er en helgetur utenfor Panama City, og så over helga blir det øytur på meg..

Panama City igjen...

Kom tilbake til Panama City i går ettermiddag. Tok meg friheten til å fly, da vegene ikke er det beste. Infrastrukturen i Panama er relativt lite utbygd, og i hovedsak finnes det tre hovedveier. Derfor kan det fort ta 10-12 timer med buss til hovedstaden. Valget var derfor ikke så vanskelig, det ble fly. Ringte å bestilte dagen før, betalte med kredittkort, og trodde alt var greit. Og det var helt til jeg kom på flyplassen og skulle sjekke inn. Dama som jeg snakka med for å bestille trodde nok at jeg skulle til Bocas og ikke til Panama, så hun hadde likeså godt booket fly til Bocas. Flyet til Panama City var selvfølgelig fullt, og jeg måtte sitte på flyplassen for å se om noen ikke dukket opp. Heldigvis forbarmet en fyr seg over meg, og ga meg plass på et annet fly og flyselskap, og jeg kom til Panama City en halvtime før enn den opprinnelige planen. Fikk også refundert billetten, så når alt kom til alt, gikk det veldig bra. Nå skal de sies at sånne småfly ikke er for lettskremte og de som har flyskrekk. For det første så bråker propellfly helt hinsides mye, og turbulensen som vi hadde i nedstigningen til Panama City var mildt sagt kvalmende. Litt av en tur! Framme i Panama City bor jeg hos samme vert som i Boquete, Ryan. Han og forloveden har ei gigantisk leilighet i sentrum av byen. Skyskraperne rager høyt over meg, og byggevirksomheten er meget stor. Sitter akkurat nå på et gigantisk kjøpesenter som har alt man kan tenke seg av butikker.



Regner med at jeg blir værende noen dager i byen, før turen går videre til San Blas øyene, der jeg skal bo sammen med indianere. Det er et paradis med 365 øyer, hvorav de aller fleste er ubebodde. Det finnes ikke internett og jeg tror jeg er heldig om jeg finner en dusj... hehe... Oppdatering kommer (men det kan ta litt tid, for jeg vet når jeg reiser, eller hvor lenge jeg blir i Paradis!)

Status quo

Det er ikke så mye å berette om herifra de sydelige strøk. Men en statusrapport er i stikkordsform som følger; bade i 30 varme og sole seg i 35 varme på en øde strand. 1000 % luftfuktighet (puh...), fantastisk mat (supert det som kommer fra havet!) og slaraffenliv uten sidestykke. På tide å gjøre noe fornuftig? Nei, ser ingen grunn til det!!

Planen er at jeg om et par tre dager, reiser tilbake til Panama City, og rett videre til San Blas øyene på karibiensiden av Panama. Hasta luego...