Tokyo; sushi, do, folk og litt kultur!

Etter noen rolige dager på Sri Lanka bar det i vei på økonomi (!) klasse over til Japan og Tokyo. Første sjokket var temperaturen og etter som timene gikk, ble også litt kultursjokk.. Forklaring følger...

Jeg ankom vandrerhjemmet og ble anvist mitt deluxe 4 sengers «sovesal» ensuite.. Mange fine ord der gitt! Uansett , det er ganske høyteknologisk her i landet, og når jeg først fikk øye på doen så ble jeg litt skremt.. Naboen i senga under, gav med en klar advarsel: ikke trykk på noe du ikke vet hva er.. For det hadde han gjort. Nøyaktige detaljene fikk jeg ikke, men jeg prøvde meg da på denne intellektuelle skåla, og den begynte straks å summe. Jeg tenkte i mitt stille sinn.. Makan! Skal en stakkar ikke kunne sette seg ned før det utløses frisering eller føning.. Litt fortumla ut av doen kom jeg, og sa at jeg trodde «hårføner» hadde satt igang, og benektet enhver trykking på knappene. Naboen svarte tørt, at det var innebygget seteoppvarming, den får man ikke skrudd av.. Når jeg tenker meg om, er jo setevarme helt genialt.. Synd dette ikke er siste stopp på turen! Genial julegaveide! (OK! Jeg er offisielt bonde i byen. Og gud så morro jeg har det.. HAHAH.)

Ligg unna knappene!

Et lite kapittel om MAT

Ute på sushi restaurant måtte jeg vente på tur for å sitte langs «samlebåndet» med sushi. Fikk plass kjapt og en hyggelig oppmerksom kokk gav med det jeg ønsket av nigiri og maki. Litt vanskelig å skjønne menyen, for de er ikke akkurat stødige i engelsk, en man kommer langt med tegnspråk! Til slutt ble også teknologien her synlig. De tallerkener jeg hadde spist av, ble bare bippet og jeg fikk med meg en slags tyverialarm til kassa.. Der var pris og alt klart.. Makan. Og maten, skal jeg snakke om maten ja... Gurimalla.. Det er godt det, tæl å mæ gøttere en prim!

Det har ikke bare blitt sushi, selv om det var målet! Jeg var ute med gutta en kveld , og det ble en tur innom en kafe for det jeg kan kalle et automatmåltid. Man bestiller og betaler via en automat, får en lapp og under ett minutt senere så har man mat på bordet... Veldig godt kan jeg ikke påstå at det var, syntetisk fisk som pynt smakte ingenting, resten var nudler.. Kalles vomfyll..

Først betale, så spise:

Et om folk og kultur

På t-banen sitter alle leser, hører på musikk eller ser på telefonene sine. Knappest noen snakker sammen. Jeg tror ikke jeg har vært på et tog som har vært så fullt av mennesker, og likevel så stille. Nesten uten unntak er det ingen som snakker i mobiltelefonen heller, merkelige greier egentlig. Det virker som det er streng dressur for offentlig oppførsel... Noen slenger av udannede mennesker som snyter seg i hånda, for så å henge i håndtaket noen stasjoner til finnes jo selvsagt..

Men stillheten tar japanerne igjen andre steder. Hver eneste butikk som du tilfeldigvis går innom eller litt for nærme, blir du ropt til; irasshaimaseeee. Og ikke av bare en ansatt, neida, alle som du møter på din vei, og ikke i en lavmælt tone, men høyt og skrikende. Det skal angivelig bety velkommen til min butikk i en høflig versjon). Ut fra butikken igjen, og særlig om du har kjøpt noe, da skriker de jammen meg til deg da også.. De to siste dagene i Tokyo har jeg hatt dundrende hodepine. Ikke bare er det skrikinga, men gjerne ekstremt høy musikk som underholdning, og butikker som prøver å overdøve hverandres musikk..

Jeg og gutta har vært i Yoyogi-parken for å speide etter Elvis kopier og andre rarieteter. Uheldigvis så vi ikke snurten av noe liknende Elvis, men mye annet rart da. Alt fra jenter som så ut som om de var i en musikkvideo, til frisbee-spillende menn med luer, og tre gæringer i merkelige drakter uten armer som hoppet rundt .

Yoyogi-park aktiviteter

Generelt ville jeg si at gjennomsnitts-Tokyo dama og mannen er meget vel-dresset og tilpasset klima, men det er for den «voksne» generasjon. Tenåring, og opp mot 25 år kler seg som (og her må jeg bare unnskylde utrykkene:) horete asiatiske barbie-dukker.. (beklager språket nok en gang!) Det er som Tiago i underkøya sier; noe gikk forferdelig galt med denne generasjonen.

Nå jeg i tillegg ser at gradestokken er rundt 0 grader, blir det ikke mindre galskap. Jeg har måttet kjøpe meg dunjakke! Og her er et normalt eksempel på daglig antrekk:

Briller er også high fashion her! Og de som går med falske øyevipper, og det er ganske så mange, har gjerne briller uten glass... Mye på grunn av lange falske øyevipper. Men nok en gang, mange gutter går også med disse, og i tillegg såkalte jentevesker..

Manga er tegneserier og er SUPER-populært. Finnes både i bok og film-form, og finnes i barne-utgave og meget voksenutgave. Og man kan få kjøpt alt mulig av figurer etc. I den «elektriske-bydelen» finnes en Manga-butikk for hver tredje butikk man passerer...

Har fått med meg noe mer enn bare shopping og menneske-glåming. Et stort og flott buddist-tempel i Asakusa (her jeg bor) har jeg fått tatt en titt på.

Karaokebarer eller karaokeresturanter, spillehaler, sumobryting er observert, men ikke testet ut! Når det er sagt er det helt normalt å stå i ei klynge på et kjøpesenter å spille Nintendo DS, ung som gammel:

Shopping

Shopping har vært helt suveren, og det du ikke finner her, finnes knappes. Alt av elektronikk, klær... ja til og med engangstruser til 8 kroner for 5 stykker... Jeg kan ikke en gang begynne å skrive mer om dette.. Da blir jeg sånn fotballfrue-blogger med mote og interiør på hjernen, som tar over hele bloggen!

Det er så mye her jeg ikke skjønner meg på, og så mye jeg ikke har fått med meg. Har prøvd å beskrive noe, men det er av og til vanskelig. Dette er en by som bare må oppleves!

Airgato (takk) og sayonara.. Fiji next!

Ut på tur og dyr i hagen

To dager uten noen spesielle planer i Negombo har resultert i mye humor. Skrøner og tørre kommentarer har vært løst-sittende. Jeg har presentert Petter Solberg-engelsk som i følge engelskmennene var ustyrtelig festlig. «It's not the fart that kills you, it's the smell» er allerede en klassiker. Men det er ikke bare Petter som har problemer med engelsken. Jeg trodde jeg ble kalt ei møkkete lesbe her en kveld, mens det som egentlig ble sagt var møkkete rakkerunge! Haha.. Ikke så greit for oss nordmenn! I tillegg har jeg blitt «klassens» klovn med mye av det jeg gjør, og spesielt festlig er mitt kupp-kjøp av ei rolex-klokke. Flere ganger om dagen får jeg spørsmål om; hvor mye er rolex'en a? Når sant skal sies er klokka ikke særlig pålitelig, og det blir det ikke mindre humor av!

Etter vår roadtrip nummer en, ble resultatløs når det kom til overnatting, hadde vi som sagt en plan B. Etter å ha vært «hjemme» i to dager, dro vi til Unawatuna (der jeg var i fjor) og NorLanka hotel. Det var også som å komme hjem.. God mat, godt selskap, rent og pent. Sol er det nok av og en liten tur på stranda første dagen resulterte i en fin hummer-rosa farge.

En tur sørafor krever også en sving innom Galle, og da spesielt gamlebyen. Et par gode kaffekopper, eller for min del avokado-smoothie ble inntatt. Det er god stemning rundt fortet, og mye fint å se på..

Fyret i galle.. og mann med kokosnøtter.

Morris Minor i gamlebyen.

Nå er det ikke fryktelig mye annet å skrive hemmatt om, bortsett fra at vi koser oss. Og vi er jo i tropiske strøk, så det hender det dukker opp noen dyr som blir digitalt foreviget. Her er et knippe:

En slags type møll som forøvrig er død, blir

fraktet av maur til de evige jaktmarker!

Naboene i Unawatuna

Kamelon på tur til stranda

Varan/øgle på stien utafor hotellet

Frosk som poserte meget villig på terrassen.

Enda en som poserte villig, dog i mindre utgave..

"Hverdagsliv" og litt fishy business

Dagene er late her på Sri Lanka, med temperatur på over 35 grader på dagtid og den noe svalere 28 grader på kvelden er det ikke mye man orker å gjøre. Det blir noe sol og bad, og mye skravling i ly av solen. Det er så varmt her at man rett og slett koker over i solen om man ligger for lenge. Jeg har hatt store planer om dra på stranda her, for nå går det faktisk an å svømme i havet, og det gjorde det ikke sist jeg var her grunnet for mye bølger. Men har jeg kommet så langt... Neida!

Jeg sover forøvrig hos naboen da alt er fullbooka her hos Hilary og Buddika... Det er helt greit, i alle fall soverommet, badet derimot! Jeg prøvde å gi beskjed om at jeg syntes at det skulle bli vasket før jeg kom, men jeg kunne ikke se noen forskjell. I utgangspunktet er jeg ikke særlig prikete, men å ha et nogenlunde rent bad er nå litt hyggelig da. Så jeg måtte ta saken i egne hender. Ustyrt med sri-lankisk vaskemiddel, type supereffektivt som du helst ikke bør får på hud eller klær, engangshansker og skrubb, ble det skura både vask, dass og gulv (burde tatt før og etter bilder egentlig). Og nå orker jeg faktisk å sette fra meg såpa på vasken.. heheh.

Når det er sagt, er mine nåværende husverter veldig hyggelige. De driver egen bedrift hjemmenifra og har ansatt flere jenter som lager fiskenett og fisketeiner til å fange reker i. Fotografen i meg var litt frampå en morning og jeg fikk lov å ta noen bilder...

Jentene lager reketeiner

Fiskemarkedet var tirsdagens mål, der utvalget var fra haier til barracuda og reker. Etter å ha kjøpt to kilo med ferske tigerreker til en pris som man betaler for smårusk av reker i Norge, var middagsplanene for kvelden klar.

Små babyhaier

Her blir småfisk kuttet med kniver plassert trygt mellom tærne. Den vesle

jenta er bare sju år gammel.

Fisk med så hardt skall at den måtte "strippes" før salg.

Legg merke til alle kråkene i bakgrunnen...

Gutta bærer fisk mellom rader av fisk som tørkes på bastmatter i sanda.

I påvente av middag dro vil til et hotell som het Ranveli. Flott og fint, sol og basseng, men det aller beste var de søte chipmunks (små ekorn) som vi håndmatet.

Først litt brus og så en sig?

Torsdag tok vi turen nordover til Kalpitiya.. Starten var sånn passe da vår sjåfør fikk ei bot for å kjøre for fort. Radaren viste 78 km/t, og fartsgrensa var angivelig 60. Og da ble det 28 kroner i bot, eller mest sannsynlig det samme beløpet i lomma på onkel politi.

Avslapning "on the road"

Hotell var ordnet dagen før, men det som var litt dumt var at ingen av oss i bilen som visste navnet på herligheten, og dermed kjørte glatt forbi dette på tur oppover. Etter å ha kjørt rundt på jordveier der vi måtte hoppe inn og ut av bilen for å komme over kratere og dumper i veien, kom vi frem til feil hotell, selvsagt.

En traktor gjør jobben når man blir hengede etter...

Litt frenetisk telefonvirksomhet, og enda mer humpetitten med bilen, så fant vi endelig hotellet, og der ble vi nøyaktig lenge nok til å se på rommet og teste ut toalettfasilitetene.. Mer møkkete enn der jeg bor nå, så det ble med med titten for å si det sånn! Synd jeg ikke tok noen bilder egentlig, for dette var noe av det merkeligste hotellet jeg har vært borti. Masse figurer i hagen og rundt om kring. En hvit hest foran inngangen, menn med maskingevær, havfruer, dådyr og sikkert flere ting jeg ikke fikk med meg.

Koselig velkomst ikke sant?

Så det bar ut på veien igjen, litt mat først før humøret sank til bunns, og så se etter hotell. Noe mer telefonisk virksomhet ble gjennomført, før det faktum at det ikke var noen vettuge hoteller og oppdrive i mils omkrets! En kort diskusjon og så ble nesa satt hjemover igjen. Vår to-dagers ferie i ferien ble en dagstur i stedet. Og ingen sure miner av det grunn, for vi har en backup-plan til helga!

Godt nytt år!

Kom til Sri Lanka på ettermiddagen den 30, og det var et gledelig gjensyn med min «sri-lankiske» familie! Føltes nesten som å være hjemme:-)

Etter knappe to dager her, er det ikke mye spennende å fortelle om, men gårsdagens fyrverkeri kan jo vises fram. Før kruttshowet begynte spiste vi middag på hotellet ved siden av, før vi gitt videre til et av Negombos mest ekslusive hoteller (2800/natt, jeg betaler 160... med frokost og alle andre mulige goder, inkludert trivelige folk!)

Klokka har de ikke helt styr på her nede, og foruten ujevn oppskyting av raketter rundt midnatt, har det vært jevnlige smell i to dager nå.. dagtid inkludert! I tillegg bor jeg ved siden av en kirke som har spilt SriLankisk julemusikk både kveld og natt, uten at det har vært noen høydare! Tekstmelding med ønske om godt nyttår, fra Sri Lankas president derimot.. Først business-class og nå hilsen fra presidenten.. Haha, jeg er vel ikke til å snakke med, om det fortsetter i dette tempoet her!

Et knippe av gårsdagens bilder

1 januar vil bli feiret med sol og bad. Her det bortimot 30 grader nå på formiddagen, og sola skinner fra skyfri himmel. Ønsker alle nære, kjære, kollegaer og alle mulige andre et riktig så godt nytt år!

Qatar

En drøy 6 timers flytur fra moderlandet og jeg er i gulfstaten Qatar. Et lite land som det tar ca 4 timer å kjøre fra nord til sør. Befolkning er i hovedsak utlendinger (over 80 %), som i praksis bygger og «server» landet. Qatar har ekspandert voldsomt sisten tiden grunnet enorme funn av gass. Skatt er 0 % og det bygges over en lav sko. Doha er hovedstaden og delt i 2, en gammel bydel som jeg bor i, og et virkelig posh området med menneskelagde øyer og skyskrapere som glinser i solen. Bortsett fra skyskraperne og hotellene, er husene i hele landet sandfarget som ørkenen. Du skjønner at du er i araberland når det første som «slår» imot deg på tv'en er kamelløp, og når tilfeldige lakner, eller kanskje jeg skal si sjeiker (høres mer raffinert ut), stopper bilen for å tilby en rundtur i byen? Her finnes også kameler ved markedet, og suv'er i fleng. Ikke nødvendigvis på grunn av at de trenger det, men fordi det koster lite.

Bygging i stor stil. Posh bydel av Doha i bakgrunnen!

Kameler ved markedet..

Til min store skuffelse fryser jeg her nede. Vinden er ganske sterk, og temperaturen er ned i 15 grader om kvelden. Jada, det er mye varmere enn i Norge, så jeg skal ikke klage. Men mitt håp om å slappe av ved bassenget, sprakk.. Godt jeg har badekar! Og skal man først snakke fasiliteter, vil jeg kalle mitt hotell for luksushotell. Har aldri betalt så mye for overnatting før, og her er det stor større og størst som gjelder. Hotellrommet mitt, som i Oslo ville blitt kalt en stor leilighet, har badekar og separat dusj, marmorvask og telefon ved toalettet (selvsagt!), gigantisk seng og hvordan skal man overleve uten sofa? I forhold til andre hotell i nærheten, er dette trolig veldig lite fancy, men for en med ryggsekk og køyesenge-vaner, så er dette temmelig greit.

I følge JC som bor og jobber her, og som også har vært en eminent guide og selskap under oppholdet her, er det ikke veldig mye å se. Også min indiske drosjesjåfør var glad på mine veiene, over at jeg ikke skulle være her mer enn 3 dager. «Ekke no mer å se her skjønner du snuppa».

Første kvelden ble tilbrakt med JC som viste meg gamlebyen, og her er det mye tradisjon. Utgangspunktet er et marked som snirkler seg inn i gamle bygninger, på kryss og tvers og vi gikk mer enn en gang rundt i ring. Fuglemarkedet med fargelagte fugler, kaniner og skilpadder. Og et og annet innslag av en apekatt. Et stort senter finnes det også for falker, som jeg tror kanskje er en slags nasjonalsport her nede. Status er det i alle fall! Etter markedstråling gikk vi på en tradisjonell restaurant, der vi ble plassert på lave puter, og med forheng så ingen kunne se inn. Maten var upåklagelig og det var servicen også.

JC.. min kjekke guide i Qatar!

Andre kveld i gulfstaten Qatar ble også tilbrakt med JC. Planen var det samme som kvelden før, nå med alkohol i tillegg! En tur i en såkalt kulturell landsby med spektakulær arkitektur, innebar til slutt et smakelig måltid på libanesisk/armensk restaurant, før litt Shisha-røyking til dessert. Så bar det til hotel Intercontinental og deres belgiske kafe, der øl og rødvin ble inntatt! For en herlig kveld. To glass rødvin på meg og jeg var godt på en snurr! Jeg kunne faktisk tenke meg å vært her et par dager ekstra.. Reist ut i ørkenen, vært mer i gamlebyen og Souqen (markedet) og røykt mer Shisha, men jeg har en flybillett som venter!

Gullbelagt "hus" av ett eller annet slag

Månen i overkant av "seilduker" som dekker for solen

Helt om natten helt om dagen, og morgenen etter, PAKKING! Og sekken var enda tyngre enn da jeg kom hit. Og jeg aner ikke hvorfor, kanskje det har noe med shopping å gjøre??

Uansett jeg sjekket inn som vanlig, men når jeg skulle gå til gate'n, og sjekke inn der også, måtte jeg vente. Stod noe med error på skjermen til hu dama... Og jeg tenkte mitt.. Nå får jeg ikke bli med flyet... I korte trekk hadde jeg blitt oppgradert på grunn av overbooket fly! HAHAHAHAHA... Første klasse for frøken-ryggsekk-på-jorda-rundt-tur er ikke å forakte. Fikk ikke en gang lov til å gå av bussen med økonomi-klassen, for jeg skulle jo bli kjørt 10 ekstra meter for å inn ved riktig inngang. Ombord blir jeg umiddelbart tilbudt drikke, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle ha, så den veldig hyggelige fly-verten sa: ser du etter champagne? Jeg hadde egentlig tenkt å si nei, for det var ikke det jeg så etter, men jeg bare nikket. Så der satt jeg da, med champis i hånda, i en recliner med beinplass som jeg vanligvis bare kan drømme om, og kunne egentlig ikke fatte og begripe hva som hadde skjedd. Men en bedre start på turen til Sri Lanka kunne jeg ikke fått!! Jeg ler fortsatt!!

Frøkna sjøl med et glass med ekte sjampis og tre dager gammel VG!

ps: Qatar Airways får fem av fem stjerner av meg!

ps2: Godt nytt år til alle og en hver fra Marthe på Sri Lanka :-)

Siste dager på Sri Lanka

Da bar det tilbake til Arugam Bay enda en gang. Om ikke for annet så fikk jeg åndssvak god mat og fantastiske strender og ikke så rent lite bading. Planen før jeg kom til Sri Lanka var å reise sammen med ei som jeg møtte på kanariøyene noen måneder forut, og etter noen misforståelser møttes vi endelig i Arugam. Hun og hennes søster kom dit og hadde gjort nesten samme reise som meg i noen dager, og Arugam ble som vanlig et møte over mat. Vi spiste, drakk og koste oss. Selv om møte ble kort, så var det veldig hyggelig. Kunne ønske vi hadde mer tid, men å gjøre Sri Lanka på ei uke, som disse damene gjør, det er litt for hardcore for meg. 
Tre netter i paradis og så videre til neste paradis. 9 timers transport i en ekstremt bråkete van for 200 kronasjer, endte jeg opp med å komme tilbake til utgangspunktet, Negombo, og Serendib Guesthouse. Og som sagt tidligere trenger man ingen safari i dette landet her.. Se bare her hva som befant seg ved landeveien:

Jeg forer elefanten med gresskar, et jafs.. Han var veldig nære, derav mitt skrekkblandet-fryd-blikk!

Etter å ha blitt fillerista på små snarveier både her og der, var det en lettelse å se Hilary, Buddika og de to fantastiske hundene igjen. Velkommen hjem var første replikken fra begge to! 

Cleo og Fergus ønsker meg velkommen hjem!

Dagene tusler og går. Det er lite å berette om, og min ferie begynner å lakke og li mot slutten. Jeg kommer til å få problemer på flyplassen med overvekt og «over-sized» baggasje, men det ordner seg nok. 

Til slutt kan jeg ikke gjøre annet enn å anbefale Sri Lanka på det varmeste. Det er et fantastisk land, lett å reise i og folkene her er ikke annet enn utrolig hyggelig og vennlige. Så godt som alle kan litt engelsk, selv om man blir lei av å svare på hvor man er i fra, om man er i Sri Lanka for første gang og om man synes landet er fint,. Jeg kunne til og med tatt med modern hit, uten problemer (hadde det ikke vært for at hun ikke er spesielt glad i varmen!)
Søndag kveld vil jeg være tilbake i moderlandet! Takk for oppmerksomheten. 

Unawatuna

Dagene her har stort sett vært late, og avslappende. Stranda og som vanlig god mat har vært hovedinnholdet, og det er ikke så mye å skrive hemmat om. Dog har jeg vært en tur i nærmeste by Galle. En vakker, dog noe nedslitt «fort», med mange smale gater og litt unike butikker. For å komme meg dit tok jeg buss for en gangs skyld, og måtte betale hele 80 øre for billetten. 

Gamlebyen (fortet) i Galle

Litt for mye av shopping-gen har jeg nok, for det har blitt flere smykker. I tillegg har jeg kjøpt meg malerier, en sari, et sengeteppe og ikke minst en Sri Lankisk kokebok.. Å som jeg gleder meg. Det var jo bare et must å kjøpe det, så mye godt mat som det finnes her. 

Marthe prøver sari... ikke helt ferdig enda..

Dama som laget et fantastisk sengeteppe til meg... (av gamle sarier..)

Reiser videre i morra med taxi igjen. Nå er det faktisk umulig å ta buss med all den bagasjen jeg har, og litt luksus må man unne seg. Jeg skal tilbake til vakre Arugam Bay før jeg returnerer til Negombo tidlig neste uke.

Mirissa

Etter en ny «taxitur» trodde jeg og jeg havna jo forsåvidt i paradis. Men etter at det har blitt så hausa opp her i Mirissa, både av Lonely Planet og av lokale, ble jeg lettere skuffa. Det er riktignok utenfor sesongen her, og da kan man forvente seg at det ikke er like bra som i høysesongen, men så grov sjø har jeg ikke vært borti så langt. Bading var lite aktuelt og å ligge på stranda resulterte i hyppige dusjer med sandkorn.! 

Susa litt rundt, spiste en bananroti (pannekake med banan inni) og leste litt bøker. Er ikke så mye annet enn å lese bøker og spise akkurat her. Det passer meg utmerket..
Rastløsheten tok overhånd etter maten gitt.. Var jo lenge siden jeg hadde fått meg litt massasje. 
Og jeg hadde ikke før tenkt tanken før jeg var over veien, med lommelykt, på jakt etter Ayurveda terapi. Etter å ha forstyrret dem i middagen ble jeg etter et kvarters venting geledet ned til en innhegning med tente fakler og stearinlys. Har ikke peiling på hvordan det egentlig så ut der, men fantastisk stemning i stupmørket var det i alle fall. Eieren forsikret meg om at dette var en profesjonell massør, og jeg skulle få god massasje. Og han hadde rett gitt. Men når sant skal sies, så er det litt spesielt å få sirkulære bevegelser på frontpartiet av en mann.. Bortsett fra dette var massasjen bra!

Etter ei natt med «høylytte» bølger og frokost ispedd regn alà åpen himmel fant jeg ut at her orket jeg ikke være. Alt for lite strand og alt for mye sjø (og sand). En tuk tuk ble bestilt, og jeg var på vei mot nye høyder og ei ny strand. Unawatuna het plassen og jeg hadde booket meg inn dagen før hos Helge og Anoma på Hotel Norlanka. Det var nesten som å komme hemmat, for her snakkes det norsk over en lav sko! Tæl og mæ a mor kunne je sendt hit!
Og så : Stranda var fantastisk, havet var azurblått ispedd grønt, ingen sandstormer, og i løpet av dagen var rumpa delvis rosa. Ahh.. Hvordan kan man kose seg mer?

Og ps: turen dit innebar at jeg fikk se fiskere på stylte i havet.. Motivmessig er det veldig berømt her på Sri Lanka. Stilig eller hva??

Kataragama-festival (og Tissa)

Jeg tok landeveien fatt etter fire fantastiske døgn i Arugam Bay.. Spørs om jeg ikke må tilbake dit. Savner folka, maten og alt utenom menn som glaner på stranda.
Cirka tre timers kjøretur fra kysten og innover i landet ligger Tissamaharama (eller Tissa som forkortelse). Jeg ankom midt på dagen, og bortsett fra et raskt bassengbad, så jeg bestemte meg for å utforske byen litt. Langs veien gikk jeg nedover og forbi horder av folk som badet i elva. De fleste med klær, i form av sarong. Alle vinket og lurte på hvordan jeg hadde det, hvor jeg var fra, og ikke minst hvor jeg skulle! Alltid med «madam» først eller sist. Hyggelig med oppmerksomhet men når det blir om å gjøre å vise mest muskler, ala gå som en ape foran meg, er det liksom nok! Men jeg får mye å smile av! Ikke så mye å se på her i Tissa, men en mektig stor dagoba:

 I min ferd innover i byen og etter en god karry-rett på Royal resturant, havnet jeg i en slags bokhandel med diverse innslag av skjønnhetsprodukter. Jeg kom i og alt stoppet opp. Plutselig hadde jeg 7 par øyne som satt i meg. Litt fnising og omstendig hjelp fra ei ung jente fikk jeg kjøpt både sjampo, negleklipper og penner. Det ble også innhentet språkhjelp utenifra i tilfelle rottefelle, og jeg tror ingen av de fire ekspeditøren fikk gjort noe som helst før jeg var ferdig der. Til og med utenfor stopper folk opp, og de kommer gjerne inn for å se, selv om de ikke skal ha noe.  

Som alltid er det pågående selgere som gjerne vil ha det med på safari eller rundreise for å se både det ene og det andre. Og nå har jeg slutta å tro på tilfeldigheter altså. For å finne hotellet plukka sjåføren opp en «kjekkas» nedover mot byen. Det tok ikke lang tid før han spurte om safari etc (dette skal liksom være safari-mekka!) men jeg takket pent nei. Så var jeg så heldig å få følge helt ned til byen, og da var det ikke måte på hva annet han hadde å tilby av utflukter, og det tror jeg han fikk fortalt alle de tre gangene jeg møtte på han i min mot byen. 

Grunnen til at jeg er her da, er en festival i Kataragama, en by to mil nordover herifra. I lengre tid nå, har jeg sett pilgrimer kledd i orange på vei til denne festivalen. De er stort sett hinduer/tamiler, men Kataragama er en av det helligste plassene, både for muslimer, hinduer og buddister her i landet. Etter å ha snakket med de hyggelige hotelfolka ble jeg invitert med de på festival. Eller rettere sagt hotel-gutten (til mitt forsvar sa han oss når han presenterte ideen). HAHA.. Hva er det med meg og mannfolk i detta landet her?? Uansett var det et mye bedre alternativ enn den pågående «kjekkasen» som jeg møtte dagen før. 

Så bar det av sted på bakpå en hundrekubikker (moped) i to mil på relativ fine veier. Det er jo sinnsykt varmt her, så det var ingen fare med å fryse, og vi hadde til og med hjelm på oss. Vel framme ble det litt tempebeskuelse og elefantbading, før vi stilte oss i rett posisjon i forhold til paraden. Plutselig med lynskarpe og høylytte piskeslag fulgt av visuell ild i sirkler startet herligheten. Flere typer opptredener med trommer, band, dans, rituelle greier (som jeg ikke skjønte bæra av) en elefant innimellom, utkledd selvsagt, og den store finalen til slutt. Den største elefanten, med en trone øverst, og som fikk kastet blomster etter seg mens folk bad. 
Smilene, barbeint politi, nyskgjerrige barnefjes som helst skulle tatt på deg, de som ikke har sett en hvit person før, lydene... Og ikke minst den «kroniske» bensinlukta av fakkelbærere. Vanskelig å beskrive kvelden med ord, for det var virkelig spesiell stemning. Og absolutt verdt et stopp på veien! Beklager litt dårlige bilder, men vanskelig med blitz og mørke gitt.. Noe uskarpe bilder følger altså: 

Piskeslag etterfulgt av ild-sjonglører

Dansere med påfuglfjær

En av seks-sju elefanter i praden(legg merke til politi til ve. i bilde: barføttes!)

Grand finale: alle kastet blomster, foldet hender og bøyde seg i repekt for elefanten

Har vært lite matprat nå, men skal ta med en godbit fra resturanten rett over gata. Jeg fikk servert «devilled» fisk som var fra innsjøen rett i nærheten, gulaktig saus med hvitløk og chilli smakte det helt fortreffelig. Bonusglimtet fikk jeg fra fryseren, og nå har jeg sett verdens største reke, som i tillegg var blå! 

Reka!

Arugam Bay

For 350 norske daler leide jeg taxi 140 kilometer og ankom Arugam Bay i overkant av tre timer etter avreise. En flott tur med innslag av elefanter (egentlig bare en), ørn, aper (hvem trenger vel dra på safari???) og flere andre eksotiske dyr. 
Tråkket tilfeldigvis inn på helt feil gjestehus, og bestemte meg for å sjekke ut de andre som jeg hadde forhørt meg om dagen før. Men etter en god runde med min tannløse sjåfør, og det eneste tilbudet var en shabby hytte, endte jeg opp tilbake til min «feiltakelse». Gekko er virkelig et vakkert sted, rett ved stranden og flere fiskebåter. Rommet er passe stort med en dusj som jeg ikke annet en forguder. Ikke noe sparedusj her, men nærmere et slags fossefall! Stranda er gyllen med passe store bølger, en ikke akkurat kjølig bris, men nok til at man ikke trenger å bo i vannet konstant!

Arugam Bay... nydelig avslappet sted..

Sånn passe solbrent roet jeg ned til beach-modus med en hjemmelaget sjokoladeiskrem og veide opp med litt sunn grønn iste. Senere på ettermiddagen måtte jeg også prøve kokosiskrem med vanilje.. OG herregud. Bedre is tror jeg neppet at jeg har smakt noen gang... Krevde umiddelbart å få oppskriften og sa at jeg ikke kom til å betale noe for mitt opphold her før jeg fikk den. 

Tre-fire dager med strand, bading og rødlig hud, og jeg kjenner at det nesten kan bli kjedelig. Det er ingen store overraskelsesmomenter bortsett fra muslimer som tilfeldigvis går forbi deg på stranda... Det kan være befriende deilig faktisk, å kjede seg litt. Og da er det ikke så mye å skrive hemmat om heller! Og hvis noen er i tvil, så har jeg det ganske så bra!