San Juan del Sur og Semana Santa!

Hane på kyllingbuss!

UT på tur igjen! I påvente av pakka mi, som har latt vente på seg. Bestemte jeg med for å dra helt sør i Nicaragua. For å komme dit tar man et par busser, og jeg må si noe om transport her også. Det er et gjennomgangstema i bloggen min tror jeg. For det er også sånn her, som i resten av Latin-Amerika at når man tror det ikke går ann å dytte flere folk inn i bussen, går det likevel ann! Og om ikke så har man jo tak på bussen! Det som er mer positivt her er dog at selve kjøringa er betraktelig bedre enn noen av nabolandene. Stilen er mer ansvarsfull og roligere. De hjelper til og med eldre damer av bussen (i motsetning til Guatemala der man nesten må gå av i fart). Noen likheter er det dog. Kyllingbussene har alt, og ukens bilde er til høyre! 

 

Enden av stranda i SJDS, jesus på toppen!

Jesus i solnedgang

Så etter noen timer på bussen kom jeg fram til San Juan del Sur. En stille fiske og surfelandsby, som stort sett er uten helt de store happeningene. Men, jeg visste, at det kom til å være mye folk kommende uke. Semana Santa, eller påske som vi nordmenn kaller det, innbyr til horder av mennesker i nærheten av strender! San Juan forandret seg fra en søvnig plass som huser 20.000 folk til vanlig, men som mangedobles til et inferno av høy musikk, oppbygde scener, gateselgere og fest til langt utpå morrakvisten.   

Gutter som smugrøyker
under brua

Lastebiler i fleng, å vandrende skilt. Her blir det fest!

Reklame for energidrikk

Folk kommer fra øst og vest, gjerne i pickkup'er, med lasteplanet fullt (både av mennesker og utstyr). Syn som ikke er uvanlig er folk som tar en dupp, eller slapper av under (!) bilen sin eller eventuelt på lasteplanet. Det henges opp tepper som skygger for solen over en lav sko, og har man hverken tepper eller lasteplan sover man under et øltelt på stranda!   

 

Tivoli og karuseller, totalt kaos

Innimellom har vi hatt eventer som både er artige og veldig triste. Andre dagen var det en gutt som druknet i elva. Han ble fraktet på lasteplanet på en pickup med pågående hjerte-lungeredning, uten at det gikk særlig bra. Og kontrastene er store, noen dager etterpå hadde vi besøk av en «popstjerne». Om han virkelig var det eller det er fortsatt et mysterium. Trolig var han mer kjent enn meg i alle fall, for jeg tror han hadde med seg et par groupies! Og så har vi tivoli i byen, som er i betrakelig bedre tilstand enn sett andre steder i sentral-amerika! 

 

Berg og dalbanen måtte prøves. Det er så vidt vi kommer
oss oppi disse vognene, slettes ikke laget for voksne!

Popstjerna!! Tar en akapella spontant!

Dåp i elva

Så ble jeg frastjålet telefonen også, og måtte besøke onkel politi. Det var en selsom opplevelse, med et veldig lite proft turistpoliti. Jeg fikk forklart meg sånn relativt greit, men de var mer opptatt av å sjekke facebook, chatte og sitte i telefonen enn å hjelpe en dum turist.

Poolparty!

Gromgutta, også kalt two & a half black men!

Påsken ble feiret med et
kinderegg! 

Støyen i sentrum av den lille landsbyen er helt forferdelig, og det er da utrolig deilig å bo litt på utsiden av byen. Selv om diskoteket ved elva er plagsom til fire om morran enkelte dager, så føles det befriende rolig. Dessuten er det mange artige folk å henge med. Har blitt mye kortspilling og domino, og så mye mer er det ikke å skrive hjem om egentlig. Tid med bok og hengekøye og litt rom-drikking på kvelden!   

Tirsdag, etter nesten ei og ei halv uke måtte jeg bare vekk derfra. Alle skulle reise og jeg var lei alt maset. Trodde jeg skulle tilbake området rundt Granada, men tok tilfeldigvis en telefon til postkontoret, og dama sa at pakka mi var i hovedstaden. ENDELIG! Så da endret planen seg, og jeg tok taxi fra San Juan del Sur til Managua, med et lite stopp for å hente pikk-pakket mitt i Granada.

Ei natt i Managua og planen er fly til Corn Island. Nå skal det dykkes!

Isla de Ometepe

En times ferge fra en by litt sør for Granada tar deg til Isla Ometepe. Ei øy, hvor navnet betyr «mellom to bakker», midt i Lago de Nicaragua, som er den største ferskvannsinnsjøen i sentral-amerika. Øya består av to vulkaner, Concepcion og Maderas. Concepcion hadde sist utbrudd i 1957, men for bare 7 år siden ble øya evakuert, uten at det skjedde noe annet enn litt buldring og røyk i 2 ukers tid. Bortsett fra vulkanene er øya berømt for å huse dyr som aper og papegøyer, og ha helleristninger. Turistindustrien har tatt seg kraftig opp her de siste åra, dog lever flesteparten som fattige bønder.

Ferja til Ometepe

Ved ankomst på kaia i Moyogalpa, en av to «byer», står det mengder av hustlers venter på deg. Og går du i gata første dagen, så er de som kan selge eller leie eller guide deg til, virkelig pån, og man kan nesten se at de sikler profitt. Det er bare å gå på med bestemte fakter, uten å nøle, selv om du ikke vet hvor du skal, så slipper du mye trøbbel.

Damer utafor supermarkedet, med ris-poser i bakgrunnen

Uten å ha booka noen ting, og litt sightseeing rundt om i byen , fant jeg et hyggelig lite Bed & Breakfast, men superhvite lakner og ei komfortabel dobbeltseng. Det ble for ei natt, før jeg tok lokaltransport videre til Santo Domingo. En liten landsby på en «sandbanke» mellom de to vulkanene. Plassen er et perfekt sted for å sykle så jeg leide meg en sykkel og syklet opp til Ojo de Aqua, en vannkilde i nærheten. 

Ojo de aqua

Vannet er kjørlig og perfekt for en dukkert etter en trimtur. Ikke veldig mye å se, men det er nesten så man reiser tilbake i tid. Folk med hest og kjerre, og damer som vasker klær og seg selv i elva.

Gatelangs i Santo Domingo

Utsikt fra Santo Domingo stranda
til vulkan Maderas

Mørk sand!

Charco Verde

Utsikt fra Charco Verde til Concepcion

Etter bare ei natt dro jeg tilbake til Moyogalpa der jeg var første natta. Mye av grunnen var et ønske om å «lea på liket» og komme bort fra millioner av fluer i Santo Domingo. På turen hjem stoppet jeg i Charco Verde, en plass med en grønn innsjø og en fin natursti.  Ikke så mye spennende å se akkurat. 

Husker ikke hva denne krabaaten heter,
men han er jo en artig skrue!

Buss-sentene på transporten
mot vulkanen

Senere tilbake i "byen" ordnet guidet tur med hotellet jeg bodde på, og pakket snippsekken for å stå opp 0630. Jeg skulle bare gå halv-veis opp vulkanen Conception, for jeg ser tross alt mine begrensinger og hadde ikke tid til en 12 timers tur eller! Denne turen «skulle» ta et par timer opp og cirka 1,5 timer ned, og skulle ta meg til et utsiktspunkt over øya. Jeg ante urå lenge før halvgått løp, og over to timer hadde gått. Spesielt med en møkkete bratt sti, og at det kom til å ta minst like lang tid ned som opp.  

Møtte disse på tur opp!

  

Utsikt fra utsiktspunktet litt over midtveis

Lettere frustrert og seks timer etter oppstart, kom jeg tilbake til hotellet en time etter utsjekk skulle ha vært! Det gikk heldigvis bra, og jeg spurte om jeg kunne ta en rask dusj før jeg måtte sjekke ut, og det gikk også bra. Kan trygt si at jeg sjelden har gledet meg mer til en dusj, og at jeg knappest har vært mer møkkete. Skrudde på krana, og det bare pipla ut bitte litt vann. Trodde jeg skulle frike ut! Heldigvis funka dusjen i underetasjen, og jeg ble ren og pen i en feil. 

Jeg kom ikke bare for sent til utsjekk på hotellet, men også til ferja som jeg hadde tenkt å rekke. Heldigvis går det ferjer flere ganger om dagen, og jeg kom tilbake til Granada seint utpå eftan. Her er det to dager med avslapping og fiksing, før jeg må finne på noe annet!

Granada Nicaragua

Etter en propellflytur fra Roatan kom jeg fram til Managua som er hovedstaden i Nicaragua. En snau halvannen time etter landing og noen dollar fattigere var jeg på plass Granada. Denne byen er en gammel koloniby i likehet med Antigua i Guatemala. Det er hakket varmere her dog, og at jeg fortsatt har dunjakke i sekken, er nesten litt flaut. Så jeg blir nok å sponse det nicaraguanske postvesenet med noen kroner for sending av en overraskelsespakke til modern!

Katedralen i Granada, sett fra tårnet i La Merced kirken

Men tilbake til været, for det er jo det vi nordmenn er veldig opptatt av. Rundt 32 varme og stort sett blå himmel, og ikke en gang tegn til en regnsky! Luftfuktigheten er påtrengende og uten den friske brisen fra Lago de Nicaragua (latin-amerikas største innsjø) tror jeg at jeg hadde krepert for lenge sia! På ettermiddagen, kjenner man sterk varme fra asfalten og det lukter nesten som nylagt asfalt. Burde egentlig gjort et eksperiment mens jeg er her. Om det faktisk går an å steke egg på asfalt.. Vi får se!

Bor i et vakkert «hus» som består av to atrium med rom rundt «hagen». Et svømmebasseng finnes også, og det er ikke så gærnt på en varm og fuktig dag. Kunst på veggene, gammeldagse fliser,  designermøbler og palmetrær som suser rundt fontena i midten. 

Mitt fasjonable hostel

I sentrum av Granada, og spesielt i parken skjer det noe hele tida, alt fra sjampo/balsam-stasjon, mobilselskaper med boomblastere, gateselgere, musikanter, skopussere og hestedrosjer. De fleste prøver å tjene til livets opphold.

Det er mye fattigdom her, og spesielt mange unger som tigger. Det ber om penger og om de ser du har mat til overs spør de om det også. I de aller fleste tilfellene gjør det bare vondt værre å gi noe som helst til barna, de har som regel et hjem, men har kanskje mer lyst på hamburgere enn tortillas og bønner til middag. Jeg tror også at på grunn av mye turisme, så er foreldrene også bakmenn for dette. 

På kirketrappen. Bestemor med noen unger, tror ikke
ståa er så sprek med tanke på mat og husrom

Og gateselgere er et kapittel for seg selv, mange er barn men de aller fleste er godt voksne om ikke relativt gamle. Alt fra hengekøyer til solbriller, sukkerspinn, lodd, mat, juggel, keramikk og klokker blir solgt. Mitt høydepunkt når det gjelder gatesalg består av to episoder. En som solgte en drill, og den var heltsikkert stjælt, mens en velstelt eldre herreman tok seg en knært baileys mens han solgte sigarer fra inn og utland.

Han herre her tok seg en knært bailiyes gitt, tar hardt på

å være gateselger.

Dagens beste kupp på
 La Calzada, en drill!

Så tok jeg mot til meg på fredagen. Etter å ha gått over tre måneder uten å se snurten av ei saks, tok jeg saken i egne hender og spurte serveringsdama på kafeen om det var en brukbar frisør i nærheten. Å jada, det kunne hun fortelle at det var. Så jeg tok beina fatt og endte opp i Lettys skjønnhetssalong. For den nette sum av 70 cordoba skulle jeg ble klipt, men måtte punge ut med 50 ekstra da jeg ville ha hårvask. Total pris blir cirka 30 norske daler. Og kanskje ble resultatet deretter. For å si det sånn, så tok hårvasken lengre tid enn sjølve klippen, og det i og for seg er et dårlig tegn. Dama var relativt uengasjert og jeg tør hardnakket påstå at man ikke trenger svennebrev for å klippe hår rett «av». Etter å ha spurt om hun også kunne ta litt på luggen (er liksom en del av håret det også!) sveipa hun over med ei saks, og den er nå kortere enn jeg har hatt på lenge! Det er forsåvidt også resten av håret. Godt det bare er hår!

Banan-chips! Har ikke spist dette 

siden Cuba,  mange gode

 minner dukker opp!

Maten er også god her i Granada og et kapittel om mat er tvingende nødvendig når jeg opplever gleder som fritert bananchips (hakke smakt siden Cuba) og nyoppdaget fritert yucca! Sa jeg at snart burde begynne å trimme?

Pilgrimsfarende, uten hest, men med kjerre og okser!

Lørdag dro jeg med chickenbus til Pueblos Blancos, såkalt hvite byer et stykke utenfor Granada. Besøkte først keramikk-landsbyen og var vitne til både et band som gikk rundt å spilte og pilgrimsreisende i forbindelse med påsken som er rett rundt hjørnet.Krysset gaten og gikk videre opp til Catarina, som er berømt for utsikt over en innsjø og man ser også rett til Granada. 

Lagua de Apoyo, utsikt fra 

Catarina,  en av pueblos blancos

Pilgrimsklare barn i vogna 

  

Bestemor sjøl som selger frukt i Catarina

Knust is med smak,
teksten på tralla sier:
en gave fra gud, med
snurre sprett på. Jada!

Marching band i San Juan de Oriente

Søndag dro jeg til Masaya, som er hovedsetet for håndverk i Nicaragua. Etter en god halvannen times tur stående, var vi framme. Dagens spesielle hendelse var festivalen kalt Dia de San Lazaro (San Lazaro dagen). Den skal hedre hunder. Ideen er at hundene blir vasket og kledd opp og de går i parade. Jeg kom nok alt for seint for paraden, men møtte noen eksemplarer av den firbente rasen på tur hjemover.

I anledning hundedagen!

Barberer i masaya, her er det gamlemåten som gjelder!

I sentrum for begivenhetene var nok ikke hundene denne dagen, men snarer et tivoli med karuseller av forhistorisk karakter og nokså skremmende forfatning.

"Tekopper", fra gamle dager. Det så heller farlig ut må jeg berette!

Gutta boys koste seg veldig, og hadde nok '
fått i seg et par drammer for mye. 

Noen var ikke fult så oppkledd
og heller på jakt etter mat

Nok en forhistorisk karusell og pariserjul. Hadde ikke fått
meg inn i noe av det, selv mot betaling.

Har bestilt pakke med spennende innhold fra junaiten, så jeg må vente på den, men jeg tar meg en tur til ei øy i mellomtida!

Roatan under vann!

                     

Skjønner egentlig ikke helt hvor mye jeg har vært med på, men har altså hatt 13 dykk i løpet av ei litt lang uke. Halvparten av disse har vært med kamera. Det har resultert i noen få videoer og i overkant av 1300 bilder. 95 % av disse igjen er dårlige, men noen bra bilder har det blitt. Noen få er her på bloggen, mens resten er lagt ut på nettalbum med følgende link: 

https://picasaweb.google.com/116930281211340316871/RoatanUnderVann?authuser=0&authkey=Gv1sRgCPvgm_H4qozqQQ&feat=directlink  

Det var kanskje ikke så mange store og fargerike fisker, men makrolivet og korallene var helt fantastiske!

 

Fra Guatemala til Roatan

. 

Med diplom i hånda for min «skole»-innsats og planene klare for neste steg, reiste jeg til Antigua for å få kortere veg til flyplassen dagen etter. Nok en busstur i type trollstigen-landskap. Folk langs veikanten bærer macheter, og hakker, og man ser det bratte landskap dekket av jordflekker i forskjellige farger. Minibuss-turen var med en gjeng som tydeligvis hadde hatt en festlig start på uka. Det lukta både gammal fyll, eller uavsluttet fyll om du vil, og heller ikke spesielt parfymerte sokker.

Antigua

Framme i Antigua spaserte jeg rundt i byen. Her er det gamle skilt, ujevne brosteinsgater, fravær av neon og andre blinkende fakter, og rett og slett en nydelig (sånn-passe velholdt) by i ekte koloni-stil. For cirka hver femte meter skifter husene farge, og det er alt fra søte pasteller til påtrengende sterke grunnfarger. Kirker finnes det mange av i byen, og noen er i god stand, mens andre er på randen av å falle sammen.

Etter å ha mellomlandet i El Salvador fortsatte ferden videre med et propellfly. En propell på hver side, og 50 plasser om bord, og det er fly som går under kategorien fly som jeg ikke tar spesielt ofte.

Veslejentene til resepsjons-dama

Meget god mat, og spesielt kaker!

Men hva gjør man ikke for å komme til sol og varme, og glemme alt som er av ullsokker og tjukke jeans! Min destinasjonen var Roatan, og det er ei øy utenfor Honduras. Når det er sagt er det vel den mest amerikaniserte plassen jeg har vært på til nå, men veldig hyggelig. Karibisk stemning, ekstremt god mat og godt drikke, og ikke mist fantastisk vær! 

Kolibri

I løpet av tida her har jeg møtt en flokk trivelige folk. Vi har hatt kvelder med fersk guacamole på benkene bak huset vi bor i, festligheter på stranda, karaoke synging (ikke av undertegnede), og jeg tror jaggu meg at jeg både har fått tilbud både fra både herre og dameavdelingen! Bostedet frister med en hage der det bugner  av forskjellige tropiske planter i de knalleste farger, rett utenfor soverommet sitter en kolibri på 2 små egg, og i nattens mulm og mørke kan man se løv-kutter-maurenes sti opp igjennom hagen. Infrastrukturen derimot er det hakke verre med.

Løvkutter-maurenes sti..

Jeg kom hit for å finpusse på min «tan-plan»,og hadde egentlig ikke planer om noe annet enn avslapning og gjenvinning av kroppsvarme etter kalde Xela. Men strand til side, så er dette en plass der ALLE dykker og er berømt for å være en av de billigste destinasjoner når det gjelder nettopp dette. Det var nesten så jeg følte meg litt utafor. Jeg har jo dykkelappen, men ødela øret mitt for to år siden og har ikke turt å dykke siden.

Ikke mye sjarm over disse sølete veiene!

Jeg fant ut at det var et dykke/medisinsk-senter i nærheten, med doktorer spesialisert i dykkemedisin, så jeg tok taxi for 8 kroner for å få en mening om jeg kunne dykke eller ikke. Han kunne ikke gi meg noe fullgodt svar, men mente at jeg måtte prøve. Jaja, det var jo et bedre svar enn jeg fryktet, i verste fall kunne han ha sagt at jeg aldri kunne dykke igjen (det er vel derfor jeg aldri har turt å spørre). Jeg var nå det man nærmest kan kalle «klarert» for dykking, og meldte meg på en oppfriskningskurs og et dykk på ettermiddagen. FANTASTISK!! Ingen problemer med ørene (dog er jeg er sikker på at min far vil mene det motsatte når det gjelder min hørsel!)

Tida flyr, og det ble et «problem» at jeg bare hadde tre dager å dykke før jeg skulle ta fly videre. For med et så kraftig basille-bitt av dykking, undersøkte jeg muligheten for å utsette flyreisen min. En en hel ettermiddag ble brukt på dette, hvorav siste telefonsamtala varte i 71,5 minutter for å forandre avreisedato herifra. For den nette sum av 84 dollar fikk jeg 6 ekstra dager med dykking, og jeg kan ikke annet si enn at livet leker!

 

Neste blogg kommer straks og vil ha mange kule bilder, jeg lover!