Malapascua

Nudiebranch! En av favorittene gitt!

Kelly og jeg tar en skål i hengekøya!

Ube (søtpotet) og sjokolade is på stranden!

 Ja endelig har første ordentlige dykkedagen kommet, og jammen meg smalt jeg ikke til med tre dykk første dag.. JA dette blir nok billig: FAR:: jeg trenger forskudd på arv, NUH!!

haha. Neida, det er ikke så ille priser, og når det meste av maten blir under 100 lappen om dagen, kan man vel ikke klage.

Min tid på Malapascua ble 9 dykk totalt inkludert en prøverunde med Rebreather…. For de som ikke vet hva det er så er det et lukket system som man har på ryggen og som man hele tiden puster inn i… Med vanlig dykkeflaske, kommer boblene ut, men det gjør de ikke her, så det var en stille opplevelse. (til mine kollegaer: nesten som en liten respirator, med kalk og greier!)

Og ja, jeg ser passe døft ut, men dette er altså et
bevis på rebreather testingen min!

Filipinsk bord-grilling! Biff, kylling, blekksprut,
sticky lady fingers og ris! Digg

Det jeg kaller blekksprut, men som egentlig heter cuttlefish!

Nærbilde cuttlefish

Frogfish

 Foruten dårlig vær som preget de siste dagene, ble jeg kjent med en veldig kul dame fra Hawaii! Vi endte opp som sviresøstre en dag etter å ha vandret litt rundt i byen. Perfekt gråværs dag-turist-gjøremål. Prisene er fortsatt ikke sammenlignbare med Norge: ei halvflaske med 5 års Rom koster 40 peso, som er i underkant av 5 og ei halv krone, mens Cola-boksen koster 5 peso mer!! Det ble med EN Cola boks for å si det sånn!

Kelly på Rom-shopping... ble bare en cola-boks gitt!
Vi satt forøvrig utafor der Kelly står, og koste oss med pappkopper, rom og litt cola!

Reiste et par dager tidligere enn planlagt fra Malapascua.. Dårlig vær og 5 meter sikt i vannet gjorde at jeg hadde lyst på litt bedre dykkemuligheter…

Og forlot dermed øya nordøst i Visayas i en meter høye bølger, og var godt dusja i saltvann resten av den dagen! Panglao next!

ps: eget dykkealbum kommer etterhvert!

Filipinene og Cebu

24 timer etter avgang, 4 flyavganger og uten svettelukt men med pels på tenna, var jeg endelig på plass ved første destinasjon: Cebu

Dette er forsåvidt bare et sted jeg trenger å være for "transfer", og kunne forsåvidt ha dratt videre med en gang. En by som er Filipinenes eldste, men ikke nødvendigvis veldig sjarmerende, og med en befolkning på nærmere en million, tonnevis med eksos og slumområder, er dette ikke et blivende sted for annet et litt praktis innkjøp. 

Jeepney.. Filipinenes svar på Chickenbus!

Ankomt Tr3ats Hostel som ligger i en av de lengeste gatene i Cebu (med andre ord lett å rote seg bort!) nærmere 15.00 lokal tid, etter en liten pitstop hos Imigrasjonsmyndighetene. Hadde store planer om å forlenge visumet mitt, da jeg overstiger dette med EN dag! Jeg burde vært forberedt, men makan til kø i et innstengt og svett lokale har jeg ikke sett på lenge. Og dermed snudde jeg praktisk talt i døra. Drosjen min, som hadde den store sekken min hadde plutselig bare forsvunnet og jeg fikk et snev, eller skal man si at jeg fikk panikk da… Tror nesten det, men det tok ikke mange minuttene før han var på plass, luringen! Han hadde kjørt rundt kvartalet, da han regnet med det tok litt tid, og da det ikke var noen parkering! Det vil helst gå godt, spesielt for snille jenter.. Men jeg så for meg et par minutter et scenarioet med svartebørshandel på mine meget "elegante" truser og et par nesten ubrukte svømmeføtter!

Filipinenes form for tuk-tuk

Prismessig kan jeg si at det er ganske så rimelig her.. Knappe 6 norske kronasjer for en liter diesel og en tannbørste koster 4 kroner, og da valgte jeg den som var litt dyr!  Taxi fra flyplassen kostet en femtilapp og vi cruisa vel rundt i nesten tre kvarter! Ellers må jeg bare fortelle om det som sikkert er Filipinenes beste kjøp: en mobiltelefon! Er jo så greit å ha veit dere, for når man skal ringe lokalt, så blir det så mye billigere! En kinesisk utgave av noe som kanskje ligner på en Iphone ble det til slutt, og det kuleste med denne lille tassen er at den har en stor innebygd antenne og man kan se TV på den.. HAHA. TV folkens, snakk om utvikling!

Tv på telefon

Forøvrig er det en festival som pågår her nå, og jeg spurte flere mens jeg var der, men først noen dager seinere skjønte jeg hva det var. Festivalen heter Sinulog, og de feirer Jesus fødsel! Det feires heftig, med fyrverkeri, parader og meter på meter med høytaler som spiller trommehinnesprengende musikk er hjertelig tilstedet!

Etter fire timers busstur fra Cebu, og ankomst øya Malapascua kan jeg med selvtilfreds mine konstatere at jeg har gått i "sole seg på en side" fella… Hele venstre arm er rød, mens den andre er hvit!!…

Buss, med flatskjerm! Sjelden kost!

Men det gjør ingen ting. Endelig er det Island-life-time! Ikke noe annet å gjøre enn å sole seg, dykke, spise og sove!!! Thats it!

Avslutning i NYC og Island

Min tur er for lengst over, og litt vemodig skriver jeg siste kapittel i bloggen! Siste tida ble tilbrakt i fantastiske New York, nesten ei uke til ende, før jeg møtte mine foreldre på Island. 

En stor takk til Øyvind som både fikset en fantastisk 17 mai, og tok med 27,4 kilo av mitt pikkpakk hjem til Norge!

Takk for oppmerksomheten!

Stort for en skarve totning!

Du får kjøpt det meste i NY,
men noe er også gratis!

Noen tenker utenfor boksen, og vil gjerne ha
oppmerksomhet for det også!

Parkering i NYC

Gjengen fra SAS var utrolig hyggelige og inkluderende!
Manhattan i bakgrunnen!

Nattens mulm og mørke er et vakkert syn

En ferjetur var det nærmeste jeg kom frihetsgudinnen,
det holdt!

Flat iron -building

Rødt, hvitt og blått, på amerikans vis!

Feiret 17 mai tre dager forsinket i Brooklyn

Hva fa... hva gjør Sverige i vårt tog!!!?????

ISLAND

Island og Tingvellir

Varmt i den blå Lagune

Mine spreke og herlige foreldre, tar seg en dukkert!

Stokkur, en av de mest aktive geysirene
på island

  

Sjøkanten

Islandshester

Gullfoss

San Andres

Denne øya i karibien tilhørte en gang Nicaragua, den ble gitt i gave for omtrent 200 år siden til Colombia, og har vel siden det, og ikke minst den siste tiden vært et ømt punkt spesielt for Nicaragua. De vil ha øya si tilbake og de to landene snakker ikke særlig mye sammen!

San Andres er tax-free paradis og det finnes parfymerier og spritbutikker over hele øya. Noe er litt rart dog, for flestepartene av bilene blir importert fra USA da dette er mye billigere enn å kjøpe fra fastlandet. Men; her finnes det ikke «biltilsynet» så biler som er importert, har ikke skilter. Det er heller ikke mulig å få utstedt førerkort her, så de fleste innfødte har nettopp ikke dette!

Bil uten skilt, vanlig!

Golfbiler er også et vanlig syn

Første dagen bodde jeg midt i smørøyet av «hovedstaden», og det tok meg nøyaktig et par timer å finne ut at dette ikke var noe blivende sted. Dagen etter var jeg innlosjert på et lite hostel med tre rom, og bare meg.. stille og rolig, deilig!

Stranda i byen, ikke så verst den akkurat.
Sanda var som hvit pudder!

Etter 17 dykk iCorn Island, hadde jeg vel definitivt høye forventninger til denne plassen. Hadde to dager med et selskap, men hadde bare såkalte shore-dive, altså fra land (ikke spesielt fornøyd med det) men byttet til Blue Life, og da var vi i gang. Første dykket var ned til 33 meter, hvor det var 3 blacktips reefsharks, en hammerhead, gigangtisk skilpadde. For en start!

De påfølgende dykkene var nok ikke så spektakulære, men i overkant av 2700 bilder knipset og 18 dykk totalt, pluss en solbrun kropp, kan jeg ikke annet enn å si meg meget fornøyd!

Aquarius.. snakker idyll her eller hva?
En av flere små øyer utenfor øya

Link til onlinealbum for et knippe bilder fra verden under vann: 

https://picasaweb.google.com/116930281211340316871/UnderVannISanAndres?authuser=0&authkey=Gv1sRgCKnLkabajN-A-gE&feat=directlink

Cartagena

Jeg ankom Colombia etter noen dager på reisefot, først måtte jeg forlate mitt øyparadis Corn Island, og vende tilbake til svette Managua (som forøvrig er den eneste hovedstaden jeg har vært hvor hest og kjerre er et vanlig syn i gatene!). Ei natt der, så videre til Guatemala med ei overnatting der også. (Og heldige meg, som fikk ei pakke! Gina sendte nemlig ei pakke tidlig i mars, som aldri kom frem i tide, men som har blitt oppbevart diverse steder og endelig overbrakt til meg i Guatemala City. To bokser snus og to sekspakkning med Kinder. Jeg var intet mindre enn i himmelen!!!). Etter en normaltemperert natt var det tidlig opp å ta fly med mellomlanding i Costa Rica, til Bogota og så videre til Cartagena!

Endelig Colombia får jeg si. Dette er et land jeg har drømt om å besøke lenge! Og noen, inkludert min mor tror det er farlig å være her. Det var det, for fem år siden. Mye har forandret seg den siste tiden og om du ikke er amerikansk diplomat med en tykk bunke dollar stikkende ut av baklomma, er sannsynligheten for at noe skal skje like stor som hjemme.

Det tok meg bare noen timer å bli "forelsket" i denne vakre byen. Her er det mye kultur og historie, flotte mennesker, og en arkitektur som er godt bevart og unik. De smale gatene rommer alt fra kafeer som har flyttet bordene sine ut til fruktselgere og en og annen skopusser.

Klokketårnet i gamlebyen

Nærmeste park, men uteservering i gata!

Jeg inkvarterte meg i et vandrerhjem i gamlebyen og tilbrakte to flotte dager med å vandre rundt omkring i byen.Gamlebyen er omringet av en bymur og selvsagt er en tur oppå denne obligatorisk. Flott utsikt både over gamle del og havet rett utenfor.

Tradisjonelle fruktselgere i parken

Gullmuseets sikre dør..

Gullmuseet, med tradisjonelle smykker

Ei kirke som jeg ikke husker navnet på..
er noen av dem i byen for å si det sånn!

Et normalt hus... tenke seg du.. å bo sånn, i en by!

Bymuren, med det colombianske flagget!

Dessverre ble det alt for kort tid. Jeg trodde jeg hadde en dag til, og hadde egentlig masse planer for den, men når alt kom til alt så var det dykkeinstinktet mitt som tok overhånd ved billettbestillinga. Etter to korte dager og tre svale netter bar det videre til ei øy utafor Nicaragua (tilhører Colombia). Noe sa meg at jeg ikke har fått tatt nok bilder under vann eller dykket nok... Merkelig!

Corn Island under vann!

I løpet av 17 dykk under havoverflaten har jeg knipset i overkant av 2500 bilder. En knippe av disse er samlet på dette web-albumet:

https://picasaweb.google.com/116930281211340316871/LittleCornUnderVann?authuser=0&authkey=Gv1sRgCJzw0PH43LzZZQ&feat=directlink

ps: jeg har det forøvrig meget bra i Cartagena Colombia!

Little Corn Island!

Før jeg begynner å beskrive paradiset som jeg er i nå, så må jeg fortelle om postkontoret i Nicaragua. De som har lest bloggen har sikkert fått med seg at jeg måtte hente pakka mi, med undervannshuset i hovedstaden Managua. Og det var ikke bare bare! Postkontoret er en stor bygning med den grelleste samtidig også den knalleste rosafargen jeg har sett på noe postkontor. Først måtte jeg til kundesentret for å vise fram pass og korrekt adresse. Det tok vel 20 minutter eller no. Så ble jeg tatt med til et kontor for kopi av pass og så til selve fortollingskontoret. (Jeg måtte forsikre meg flere ganger om at pakken faktisk var i hus). Der måtte jeg vente på et papir, som trengte underskrift, og det tok vel også en god 20 minutter til en halvtime. Med dette papiret i hånda bar det til luke nummer 17 for innlevering og etter 20 minutter her, så jeg endelig ei pakke som kunne være min! Men da fikk jeg beskjed om å gå til luke nummer 6 for betaling av 5 cordoba (ca 1,25 kroner), og skjønner fortsatt ikke hvorfor... Så bar det tilbake til luka med pakka i og endelig var den meg i hende. Skjønte ikke spesielt mye da funskjonæren gav meg en stor kniv. Tror faktisk jeg sa «hæ» til han (noe som jeg egentlig har skjønt er ganske så universalt sammen med en spørrende ansikt), for at man ikke skjønner bæret. Å jo da, jeg måtte jo selvfølgelig sjekket at alt innhold var riktig. Og med kniv i hånda, sprettet jeg i vei, og skjønte for at her hadde det vært folk før meg, men alt var på plass, så jeg hadde ingen klager!

Overlykkelig over endelig å ha fått min nye kjæledegge ringte jeg flyselskapet som flyr fra hovedstaden og ut til Corn Island, min siste destinasjon i Nicaragua. Og det ble en kort samtale på spansk, for dama sa at alt var fullt fram til lørdag. Det var nesten så det klikka for meg!

Heldigvis hadde jeg spart på et kort fra et reisebyrå i Granada og ringte sporenstreks dit. Å jo da, det var billetter ledig, om jeg bare kunne ta meg til kontoret deres i hovedstaden og betale, så skulle det ordne seg. Det tok litt tid, og jeg fikk ingen billetter, men oppga mobilnummer etc. Og etter mye att og fram, kom det til slutt en kar på moped til hotellet mit, med flybilletter i hånda og en liten visa-kvittering som jeg måtte skrive under på. Flyet var booka til kl 14 neste dag! Det ordner seg for snille jenter!

Ei øde strand med min favorittbusk!

Så til Little Corn Island, eller den minste av Mais-øyene, med omtrent 1200 fastboende og avstandsmessig en knapp times flytur fra Managuas hovedstadsjag. En ekte karibisk øy, men «enslige» strender, palmetrær så langt øye kan se, og en «vibe» som gjør at selv en uke føles som et par dager. Øya får forsyninger hver uke, og det er ingen veger eller biler! Bare stier, og hvordan transporterer man ting? Enten trillebår eller å bære det på hode! Det er ikke spesielt mye å gjøre her, bortsett fra soling, bading, dykking og lesing.

Helt grei solnedgang.. :-)

Kort lenke på denne primaten...

Men et kapittel om mat hører selvsagt hjemme her. I løpet av en fem dagers periode spiste jeg hummer 4 ganger. Og det er liksom greit nå det koster mindre en 10 dollar eller 50-60 kroner. Det bugner av fest fisk, god pizza (også med hummer på), reker og ei og annen kokosnøtt som drikke. 

Hvitløkshummer.. Snæks!

Når det gjelder det jeg kom hit for å gjøre så har det gått litt opp og ned. Rakk ett dykk før alt gikk «ått skogen»... Vel, så gæli var det ikke, men jeg blei forkjøla, og greide ikke komme med ned på dypt vann. Derfor ble det 5 dager med sol og bad og lesing i stedet. Og akkurat når man var kommet igang med dykkingen ble været dårlige og mange dager med regn. Selv om været har vært litt lunefult har jeg skaffet meg et solid nummer med dykk, og har greid å tatt i overkant av 2000 bilder på disse dykkene. Høydepunkter kan sees på bildene, men hai, eagle-ray og skilpadder er definitift på topplisten så langt!

Dykking

Selvportrett under vann!

Social feather duster

Nurse-shark

Min favoritt under vann: flamingotunge

Angelfish, Rock beauty

Loggerhead skilpadde

Drumfish

Baby smooth trunkfish

Livet har gått sin vante gang, og det føles både som jeg har vært her en evighet og også bare en kort stund. Har også kommet til en konklusjon om at jeg ønsker å bosette meg i nærheten av kokospalmer og dykkemuligheter..