Dykkelivet!

Jeg begynner å komme litt inn i rutinene i forhold til dykkelederjobben. Det går fortsatt litt i rykk og napp med folk, så noen dager er det litt stillere enn andre. Dykking blir det uansett, til og med på fridagene. (Da kan jeg surre rundt med kameraet og være totalt «ansvarsløs»). Jeg har også diverse oppgaver jeg må igjennom har har så langt utført følgende: svømt 800 meter med snorkel på tid, trått vann i 15 minutter, deltatt på diverse kurs, og vært skuespiller i redningsøyemed. Det er mye som gjenstår, men mesteparten er moro.

5 meter under vann!

Ellers er livet ved strandkanten ganske avslappende, og bortsett fra livet under vann går tiden med til å spise, skravle og sove. Litt sjauing med med dykkeutstyr er det, og dykkinga i seg selv gjør at man blir sliten. Det blir stort sett alltid tidlige kvelder, og derav også tidligere morgener. Har gått fra å være C-mennekse til å være morgenful. Og det har sin pris skal jeg si. Er lite ute på livet, så har få spennende historier. Noen skrøner i sofakroken og en og annen nyrik dykker fra Kina som virkelig kan underholde.

Mor og datter med fotoshoot i
strandkanten.. Veldig god
pauseunderholdning i lunsjen!

Nyfødt kattepus rett utenfor døra mi en dag.. 

trygt plassert i en sigarettboks

Gutta boys hadde fanget en elefantbille, surret tråd rundt,
og brukt som leke for en kveld!

Frogfish

Blue dragon nudie

Wonderpus (bitteliten
blekksprutslektning)

Akkurat nå har jeg fått «man-flue» og er indisponert for dykking i en periode. En god unnskyldning for å få gjort unna litt bøker og oppgaver. 

Me love you longtime!

Livet er ikke så komplisert her nede. Jeg har ett par sko (flip-flop) og noen t-skjorter å velge i. Kjøpte meg en ekstra shorts her, så nå har jeg fire.. det er nesten for mye! Enkelte dager vurderer jeg å og ha på meg solkrem, men så kommer jeg på at jeg er store deler av dagen under eller i vannet, og så det er jo bortkastet. Valgets kvaler kommer når det gjelder mat også, om man skal få den servert ved et vanlig spisebord eller i «sofaen». 

Chillin out

Det lokale supermarkedet, har alt fra tannkrem i en liten pose, til ris i løsvekt, og billigere sprit enn det en rom-elskende totning noen gang har sett.. (feks, ei flaske 12 år gammel rom koster 26 kroner! Slå den!) Et utvalg barer med lettkledde damer finnes også (og det kommer jeg tilbake til snart), i tilegg til standard brune pøbber og til og med en kneip eller to som er åpen 24 timer i døgnet. Her er mulighetene mange..

Underveis har jeg møtt mange forskjellge folk, og karakterer som Terrible Terry gjør inntrykk. Han er en 70+ gammel mann som har servert de utroligste historiene, og som ikke akkurat spytta i glasset. Han tok oss med ut til en filipinsk bar , eller «girlie» bar som de sier her nede. Han ble hilset som kongelig når han kom inn, hvor nærmeste alle ropte på han, så han har nok «dyppet pinnen» sin i litt av hvert av det som gikk rundt der. Cocolips heter baren og bestod av et utall lettkledde damer i undertøy, som en etter en danser på podiet. Lite mannfolk var det å se, men det var tidlig på kvelden, og jeg var i seng før moroa startet, tror jeg!

Noen dager senere bar det ut igjen med gutta, med meg på slep. Nok en gang skulle vi innom disse dame-barene, og jeg fikk nesten hele rundtturen, og talte fem sånne barer til slutt. Hver med sin «sjarm» eller spesialitet. Det rare er, at det er her folk møtes. Jentene også! De er venner med de lokale servitrisene (dansere/strippere kommer utenbys fra) og det er helt naturlig å møtes over en øl, en hvilken som helst kveld. Men tilbake til min kveld med gutta. En etter en falt de fra, og i den siste baren vi var på, var det bare dykkeinsturktøren og meg igjen. Ei jente med et antrekk som knapt «dekker» en vanlig bikini, kom bort til meg og ville snakke. Tok ikke lange tida før hun lagde trutmunn og nikket mot flaska mi! Jeg sa pent og høflig at jeg er ikke et mannfolk, og det lot til at hun forstod poenget ganske kjapt.

Det er kanskje ikke innlysende, men disse damene er til salgs, og det er i overkant mange vestlige mannfolk her, og også koreanere/kinesere for den del, som ikke har som hovedintesjon å bedrive dykking!

En mye hyggeligere tradisjon jeg har måttet lære er å drikke med filipinerene. Kokken Christian hadde bursdag og jeg ble så elskverdig invitert til å sitte rundt bordet sammen med gutta. De hadde ett glass som ble sendt rundt, ei bøtte med is, og ølflasker med Red Horse (6,9 %) på bordet. En og en tar seg ett glass, med øl og is og så er det neste manns tur. Skjønner ikke helt poenget med denne tradisjonen, men jeg tror forklaringen er at de ikke skal bli for full for fort. Jeg fikk også tilbud denne kvelden, dog fra det mannlige kjønn. De ville gjerne gifte seg, ellers så var det lenge siden de hadde hatt kjæreste! Så greit med valgmuligheter!

Klinikken, der jeg fikk stempel på at jeg var klar for dykking

Så over til det jeg er her for: Nå har jeg blitt godkjent av doktoren, som i praksis spurte meg om jeg hadde lyst til å dykke, så var det i orden! Og nå har jeg begynt som DMT, Divemaster in training eller som de fleste kaller det, slavearbeider :). Det er mye forberedelser til dykk og kurs. Henting av flasker, diverse smøring av insturktørene, og det hører også med en bratt læringskurve. Jeg tok første dykkekurset for fire år siden, og kan ikke si jeg husker nevneverdig mye fra den tida. Men nå skal det visst børstes støv av! Det kommer nok også å ta litt tid å finne seg til rette og finne ut diverse arbeidsoppgaver. Svært lite er rutinearbeid, så noen ganger vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Heldigvis blir det noen «frie» dykk innimellom!

Dykkebåten vår!

Første uka var regn, men etter regn kommer sol som dere sikkert vet, og nå har det vært knallvær i over ei uke! Monsuntiden nærmer seg slutten og det er bare å pakke baggen for de som har lyst. 29-30 grader i vannet og knall sol.  

Sjøslange, relativt giftig!

JunJun spiser Balout, halveis egg halveis kylling,
spesialitet her på Filipinene

Small Lalaguna Beach, sett fra båten!

Endelig sommerferie!

Det er en god uke siden jeg nå tok ferie/permisjon og satte meg på flyet og fløy via London og Hong Kong, til Filippinene. Landet som har 7107 øyer skal være mitt hjem til midten av november.

Denne turen er nok litt annereldes en de vanlige turen jeg har tatt der jeg reiser rundt og er litt mer turist. Jeg skal nemlig være hele perioden i en liten by som heter Sabang tre timer sør for Manila.

Det går med et nødskrik å kjøre bil i disse gatene

«Eventyret» startet allerede i Hong Kong da vi fikk varsel fra piloten på flyet om at hvis vi ikke hadde fly videre i dag, så burde vi vente noen dager, da det var varslet tyfon neste dag. Heldigvis var det bare knappe to timer til min flytur videre og jeg kom meg i sikkerhet til Manila før uværet satte inn. Var egentlig forberedet på verre vær, men det ble bare regn og ikke noe særlig vind. Dog regnet det nok til å oversvømme deler av byen, og lamme store deler av trafikken. Enkelte gater var direkte blokkerte av flere desimeter vann. Jeg sjekket statusrapporter på tyfonen og utvidet mitt opphold i hovedstaden med en dag, da jeg visste at jeg skulle være en time på sjøen for å komme hit jeg er nå. Og godt er det, for det var skikkelig ruskevær her nede. 

I fravær av blå himmel og uten solbriller brukte jeg lørdagen på shopping. Dette er jammen meg et paradis for de som er glad i kjøpesentre! Så når alt kom til alt var det ikke særlig trøblete å være en ekstra dag i Manila, dog er jeg ikke sikker på om lommeboka mi synes det samme!

Både tilskuere og arbeidere på båt-reparasjonen

Søndag kommer og fortsatt er været regntungt, men jeg ville gjerne komme meg videre og ut av millionbyen. Tar derfor buss, som selvsagt er et par timer forsinket, men den gikk nå i alle fall. To timer fra Manila kommer vi til havnebyen Batangas, og herifra skulle vi ta båt videre. Hoppet ombord i en relativt stor båt, og jeg ble faktisk overrasket over været; rolig sjø og bare litt yr fra værgudene. Lite ante jeg om hva som skjedde et kvarter senere. Da blei det fart på båtmannskapet! De flyttet baggasje for å komme til i lasterommet, og fant fram maling, sponplate, hammer, spiker og sag. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde når de begynte å sage ei plate, men det viste seg at båten hadde en lekkasje, og etter cirka 20 minutter var «lappen» på plass ved hjelp av dykkemaske, snorkel, hammer og spiker. Turen videre gikk helt smertefritt, endelig var jeg framme på øya Negros Mindoro, Puerto Galera og Sabang.

Målet for denne turen har vært å utvide dykke-erfaringen min og da videre kurs, og etter å ha sendt noe jeg vil tro nærmer seg 50 eposter rundt omkring i hele asia, landet jeg på nettopp denne plassen. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men et meget godt svar fra han som driver dykkesentret, i kombinasjon med gode anmeldelser på Tripadvisor gjorde utslaget. Virkeligheten kan dog være en annen enn både mail og anmeldelser sier. Men en liten skepsis ble gjort til skamme, og jeg ble møtt med åpne armer og budskapet: velkommen til vår familie. De fleste som jobbet der hadde hørt om meg, og maken til velkomst skal man lete lenge etter. Generelt vil jeg også si (som jeg sikkert også har sagt før) at filipinerene er noen av de hyggeligste menneskene jeg har vært borti. Alltid sir/mam og alltid et smil!

Jeg var også i utgangspunktet litt skeptisk etter å ha lest litt om været og med tanke på at det var monsun-sesong, vaklet jeg litt på om jeg kanskje skulle ta en kjapp flytur litt sørover. Dette har også gått over, og selv om jeg sikkert kommer til å ha mindre brunfarge når jeg kommer hjem, enn når jeg kom, er dette virkelig en plass jeg kan føle meg hjemme i.

Okey, så over til det viktigste, dykking! Det var egentlig rett ut på dykking, noe som føltes helt herlig. Og dagen etter jeg kom startet jeg rescue-diver-kurs, som fokuserer på førstehjelp og redning av dykkere som trenger det. Og vips så hadde jeg gjort unna tre/fire dager kurs og en eksamen med 98% riktige svar og innehar nå tittelen som «Rescue-diver»! Til slutt noen dykkebilder for spesielt interesserte!

Sjøfane

Shortfin lionfish

 

Napoleon snake eal

Ikke alt går som planlagt og Manila

Fikk med meg dykking siste dagen også, og dro videre fra Dauin og Liquid utpå ettermiddagen. Målet var å ta båt videre til Oslob for å se på hvalhaiene.  Endte opp med å dele taxi med et veldig hyggelig filipinsk par som jeg har dykket et par ganger sammen med. De skulle til flyplasse og jeg skulle til kaia litt lengere borte. Været denne dagen var ikke spesielt bra, men jeg tenkte ikke noe spesielt på det.. ikke før vi kom til flyplassen. Der viste det seg at alle flyvninger på ettermiddagen var kansellert, og det var ikke noe mer optimisme å spore på kaia eller! Alle fergene var innstilt. 

Så da ble det tilbake til byen da, og ikke til Liquid dessverre, for der er de helt fullbooka. Tok in på et hotel midt i Dumaguete.. Og om ikke annet fikk jeg shoppa litt den ettermiddagen. Planen var at været skulle bli bra (!) og at jeg skulle reise grytidlig for å rekke disse gigantiske planktoneterne i Oslob…… Men ferja var ikke operativ grunnet sterk strøm (?), så, at jeg stod opp kl 0445 var ikke særlig vits i…

Etter å ha skjønt at jeg også hadde gått glipp av ei ferje som gikk kl 0700 til Cebu (etter å ha sovet litt for lenge), hvorfra min opprinnelige flyreise tilbake til Manila var, kunne jeg selvfølgelig kjøre buss i 6 timer, men da ikke rekker flyet på ettermiddagen… Det enkle er ofte det beste, så da bestilte jeg meg likesågodt en flybillett fra Dumaguete direkte til Manila, og det var det. Problem løst. 

Limo´n til flyplassen i Dumaguete

Jeg har dog et par eller fire flybilletter til gode på denne turen, så mitt råd er.. go with the flow.. og book etterhvert!

Siste lunsj i Dumaguete med Trixie og Ariel

Kom til Manila i sen rushtid på kveldingen sammen med Trixie og Ariel (det filipinske paret!). De sørget for at jeg fikk en taxi til rette plass og en middagsinvitasjon til dagen etter! Sloknet momentant etter å ha kommet til hostelet.. tar på å være på reisefot. Fredagen var jeg oppe tidligere enn sola, og hadde god tid på morgenen. Hadde fått "låne" Trixie og Ariels sjåfør til å kjøre meg rundt. 

Manila

Franco, min "lånte" sjåfør..

Veldig lettvindt og utrolig snilt gjort, og det ble en god del farting rundt omkring i noen av de 17 forskjellige bydelene som utgjør hovedstaden på filipinene. Heldigvis etter rushtid, for 10 millioner innbyggere og et veinett som "kræsjer" helt i rushtida. Som Ariel sa: det er ikke rushtid, for da står det helt bom stille.. Fikk shoppa kvota mi i Greenhills etter å ha vært innom diverse dykkebutikker på tur dit. Kan vel si at Greenhills er Manilas svar på Silkemarkedet i Beijing. Et par væsker ble det naturlig nok, og litt lokal mat. Så ble jeg hentet, fraktet tilbake til mitt bosted for en oppfriskning før jeg en times tid senere ble hentet av Trixie og Ariel for å spise middag. 

 

Middag i Manila med Trixie og Ariel

Gikk glipp av hvalhaiene i Oslob, men fikk veldig hyggelig selskap av det filipinske paret, og heldigvis hadde jeg ikke fått nok av filipinsk mat, så her ble det mye nytt å smake på. (Har unngått det mest berømte filipinske matretten, Balut, som er kylling/andefoster.. kokt.. Gjerne med fjær og  greier)

De har ikke bare vist meg rundt, men også gikk meg mye lokal info om filipinske tradisjoner, folkesjel, fattigdom og ikke minst dykking. Hvem vet, kanskje vi møtes igjen...

Dykking, Dumaguete/Dauin og diverse dølt!

Har den siste uke vært på ei øy som heter Negros som ligger syd for Manila. Kom hit etter en kjapp båttur fra Tagbilaran til en by på som heter Dumaguete. Der ble jeg plukket opp av Barry som fraktet meg til Dauin og Liquid Dive resort. Fikk denne plassen anbefalt av gutta på Malapascua, og ligger nesten ei og ei halv mil unna nærmeste by. Det er ganske deilig faktisk, og være på et rolig sted. Ikke se snurten av noen strandselgere, men bare slappe av og kose seg!

Flott plass ikke sant?

Bortsett fra dykkinga, som selvfølgelig er helt prima, er dette også en veldig sosial plass. Med ni hytter og et stort fellesareale, er det mye dykkeprat, skrøner og alkohyler. På kvelden er det felles middag familiy-style, der alle sitter rundt samme bord. Og maten er det virkelig helt fantastisk!

Og takk og lov for at dette er en sosial plass, for da jeg kom hit var jeg sylta som bare det og kunne ikke dykke på tre dager (og det er dølt!) Nesten desperat etter å ha gått glipp av dykking, tok jeg sjansen på et av de lokale revene langs kysten, og endte opp med to fantastiske dykk her. Etter et par dager til, tok vi også turen til den berømte Apo Island, der koraller og fiskestimer dominerer. Jeg hadde også en av mine mest hefitige strømdykk her. 

Fantastisk dykking på Apo Island

Forkjøla pleier jeg å bli av og til, og spesielt på sånne turer med mye vann og ikke nødvendigvis alt for mye sol (så nei, jeg er ikke brun!). Men at jeg skulle få det jeg først trodde var matforgiftning, som etterhvert viste seg å være type "noro-virus", hadde jeg ikke forventent. Hengende over doen ei natt, og temmelig skrøplig dagen derpå ble turen til Siquior, ei annen øy, med dykking kansellert…  (dobbeldølt!)

Bittebitteliten frogfish..

Apo Island

Dog må jeg til syvende og slutt innrømme at "muck"-dykking eller mudderdykk, med makro-motiver (altså mudderbunn med masse små kryp i stedet for store flotte fisker) interesserer meg ganske så mye mer enn gigantiske koraller og klart vann!

Kansellerete tom en Apo-tur og tok et "makro-dykk" i stedet.. Små frogfish, reker og andre godsaker var belønninga for det..

Ghostpipe fish

Men med omtrent 2500 bilder under vann fordelt på 26 dykk, bør jeg vel kanskje si meg fornøyd, og er jo også, men skulle gjerne dykket mer for å si det sånn!

  

Flamboyant cuttlefish, skiftet farge hele tiden..
Flott å se på!

Nok en gang: nudiebranch

Ganske god kamo på denne krabba her eller?

En "kjælen" trumpetfish som prøvde seg på en
som var litt mindre enn seg selv

Sea-snake

Panglao- Bohol

12 timers reise-slit, først med 5 timer på buss, hvorav de to siste i kø i Cebu, gjerne i nærheten av stinkende lastebiler med griser på lasteplanet. Sånn passe eksosforgifta fikk jeg kapra en taxi utenfor busstasjonen, som skyssa meg direkte til kaia hvor det går ferjer over til Bohol. Jeg kom litt sent, og måtte vente to timer på neste og den siste båten over til den nye øya. Etter ferjeturen tok jeg og en gjeng dansker turen fra Tagbilaran over til Panglao, mitt nye hjem for tja.. 5 dager tid kanskje. 40 minutters taxitur og jeg stod på en sølevei med hotelskilt i neonfarger, og klar til å ta opp jakten på det så sårt ønskede bosted for i alle fall en natt!

De sier alle god ting er tre, og det stemmer ofte, for første og andre plassen hadde dårlig med bosted eller var overpriset, men kl. 2230 på kvelden og tredje forsøk, og mer om det straks!

Panglao, som charter-syden i Filipinene.. alt for mange svensker, ødelagte strender og pågående gate/strand-selgere som tilbyr fantastiske plastikksko og billige kopier av rayban... Jeg må si det er litt bismak i dette... Og det ødelegger for det som en gang var en flott strand. Men nå skal jeg slutte å klage, jeg har i to dager hatt gleden av å bo i president-suiten i et lite hotel borte alt kjas og mas!  Penthouse-"leiligheten" har flat-tv, to vasker, to giga-senger og ikke minst en varm dusj (det er ikke selvsagt i asia!). Måtte så bytte rom etter to dager, og nå har jeg "bare" superior-rom. Her er det også to senger, men rommet er vel en tredjedel av min "herskapelige" fortid i øverste etasje. Jaja.. nok hotel. 

Utsikt fra presidentsuiten

Det er jo dykkinga jeg er her for, og MÆN!! Den er bra! Hadde abstinens når jeg først kom hit, og da jeg endelig bestemte meg for ei dykkesjappe, fikk jeg heldigvis tatt en tur på på ettermiddagen. Det hadde jo tross alt gått hele to dager fra forrige gang! 

Tropical securety agency officer!!!
hahahaha... (Panglao Beach!)

Dag nummer to ble en heldagsopplevelse med båttur til Balicasag øya, og båtturen hjem... gikk bra i 20 minutter, og så var det veldig lite moro... Meterhøye bølger og jeg, går visst ikke veldig bra sammen, og dette var betraktelig verre en min ganske så våte retur fra Malapascua. De påfølgende dagene gikk også turen til Balicasag, men da i betrakelig mindre bølger og finere vær..

Orangutan crab

Yellow juvenile boxfish

Kaptein i midten og Hiroshi i kjent japansk stil til høyre

Så fryktelig mye mer å skrive hemmat om der det ikke. Det går stort sett i dykking, og min eminente japanske dykkeguide er ekstremt morsom og sørger for å underholde meg. Sjelden kjedelig. 

Har blitt kjent med noen dykkere her og der, og fått litt tips og råd. Dagene er rolige, og jeg er ofte i seng før ti på kvelden. Sånn passe utkjørt etter all dykking. 

Kompisen til nemo...

Green sea turtle

Forøvrig har jeg fundert lenge på hva som er neste sted, og hadde planene nesten klare. Men når ikke noe er spikra, kansellerte jeg et par flybiletter og bestemte meg for å dra til Domaguete. Det blir det mer dykking (bombe) men jeg må bli frisk fra manne-influensa først! (slikt passer så innmari dårlig sammen med dykking!)

Malapascua

Nudiebranch! En av favorittene gitt!

Kelly og jeg tar en skål i hengekøya!

Ube (søtpotet) og sjokolade is på stranden!

 Ja endelig har første ordentlige dykkedagen kommet, og jammen meg smalt jeg ikke til med tre dykk første dag.. JA dette blir nok billig: FAR:: jeg trenger forskudd på arv, NUH!!

haha. Neida, det er ikke så ille priser, og når det meste av maten blir under 100 lappen om dagen, kan man vel ikke klage.

Min tid på Malapascua ble 9 dykk totalt inkludert en prøverunde med Rebreather…. For de som ikke vet hva det er så er det et lukket system som man har på ryggen og som man hele tiden puster inn i… Med vanlig dykkeflaske, kommer boblene ut, men det gjør de ikke her, så det var en stille opplevelse. (til mine kollegaer: nesten som en liten respirator, med kalk og greier!)

Og ja, jeg ser passe døft ut, men dette er altså et
bevis på rebreather testingen min!

Filipinsk bord-grilling! Biff, kylling, blekksprut,
sticky lady fingers og ris! Digg

Det jeg kaller blekksprut, men som egentlig heter cuttlefish!

Nærbilde cuttlefish

Frogfish

 Foruten dårlig vær som preget de siste dagene, ble jeg kjent med en veldig kul dame fra Hawaii! Vi endte opp som sviresøstre en dag etter å ha vandret litt rundt i byen. Perfekt gråværs dag-turist-gjøremål. Prisene er fortsatt ikke sammenlignbare med Norge: ei halvflaske med 5 års Rom koster 40 peso, som er i underkant av 5 og ei halv krone, mens Cola-boksen koster 5 peso mer!! Det ble med EN Cola boks for å si det sånn!

Kelly på Rom-shopping... ble bare en cola-boks gitt!
Vi satt forøvrig utafor der Kelly står, og koste oss med pappkopper, rom og litt cola!

Reiste et par dager tidligere enn planlagt fra Malapascua.. Dårlig vær og 5 meter sikt i vannet gjorde at jeg hadde lyst på litt bedre dykkemuligheter…

Og forlot dermed øya nordøst i Visayas i en meter høye bølger, og var godt dusja i saltvann resten av den dagen! Panglao next!

ps: eget dykkealbum kommer etterhvert!

Filipinene og Cebu

24 timer etter avgang, 4 flyavganger og uten svettelukt men med pels på tenna, var jeg endelig på plass ved første destinasjon: Cebu

Dette er forsåvidt bare et sted jeg trenger å være for "transfer", og kunne forsåvidt ha dratt videre med en gang. En by som er Filipinenes eldste, men ikke nødvendigvis veldig sjarmerende, og med en befolkning på nærmere en million, tonnevis med eksos og slumområder, er dette ikke et blivende sted for annet et litt praktis innkjøp. 

Jeepney.. Filipinenes svar på Chickenbus!

Ankomt Tr3ats Hostel som ligger i en av de lengeste gatene i Cebu (med andre ord lett å rote seg bort!) nærmere 15.00 lokal tid, etter en liten pitstop hos Imigrasjonsmyndighetene. Hadde store planer om å forlenge visumet mitt, da jeg overstiger dette med EN dag! Jeg burde vært forberedt, men makan til kø i et innstengt og svett lokale har jeg ikke sett på lenge. Og dermed snudde jeg praktisk talt i døra. Drosjen min, som hadde den store sekken min hadde plutselig bare forsvunnet og jeg fikk et snev, eller skal man si at jeg fikk panikk da… Tror nesten det, men det tok ikke mange minuttene før han var på plass, luringen! Han hadde kjørt rundt kvartalet, da han regnet med det tok litt tid, og da det ikke var noen parkering! Det vil helst gå godt, spesielt for snille jenter.. Men jeg så for meg et par minutter et scenarioet med svartebørshandel på mine meget "elegante" truser og et par nesten ubrukte svømmeføtter!

Filipinenes form for tuk-tuk

Prismessig kan jeg si at det er ganske så rimelig her.. Knappe 6 norske kronasjer for en liter diesel og en tannbørste koster 4 kroner, og da valgte jeg den som var litt dyr!  Taxi fra flyplassen kostet en femtilapp og vi cruisa vel rundt i nesten tre kvarter! Ellers må jeg bare fortelle om det som sikkert er Filipinenes beste kjøp: en mobiltelefon! Er jo så greit å ha veit dere, for når man skal ringe lokalt, så blir det så mye billigere! En kinesisk utgave av noe som kanskje ligner på en Iphone ble det til slutt, og det kuleste med denne lille tassen er at den har en stor innebygd antenne og man kan se TV på den.. HAHA. TV folkens, snakk om utvikling!

Tv på telefon

Forøvrig er det en festival som pågår her nå, og jeg spurte flere mens jeg var der, men først noen dager seinere skjønte jeg hva det var. Festivalen heter Sinulog, og de feirer Jesus fødsel! Det feires heftig, med fyrverkeri, parader og meter på meter med høytaler som spiller trommehinnesprengende musikk er hjertelig tilstedet!

Etter fire timers busstur fra Cebu, og ankomst øya Malapascua kan jeg med selvtilfreds mine konstatere at jeg har gått i "sole seg på en side" fella… Hele venstre arm er rød, mens den andre er hvit!!…

Buss, med flatskjerm! Sjelden kost!

Men det gjør ingen ting. Endelig er det Island-life-time! Ikke noe annet å gjøre enn å sole seg, dykke, spise og sove!!! Thats it!