Magiske og kaotiske Marrakech!

Flybilletten kosta flere skjorter, men det hjalp at "herberget" kostet 400 spenn for 5 netter. Førsteinntrykket er en by med masse lyd, eim av krydder, hestemøkk og urin, shopping uten sidestykke, mat og farger i alle varianter. 

Leila, verden for Riaden jeg bodde i!

Badet i Riaden

 

Tedrikking er obligatorisk!

Jeg bor inni Medinaen, gamlebyen, og et virvar av gater finnes utallige tradisjonelle flotte lave inngangsdører, som skjuler fargerike oaser midt i kaoset. Riad´er lik den jeg bor i nå. Riad er et tradisjonelt hus, med åpent tak, alle vinduer som er vendt inn mot "hagen" og en deilig takterrasse på toppen. 






















Første kvelden var ikke lang før jeg mått køye, men en eple-shisha og et måltid med couscous ble det!

Souken, et virvar av gater

Dag nummer to hadde jeg bestilt en guide. Ville gjerne se litt mer av byen, og det er kun offisielle guider kontrollert av politiet. En bekjent har ikke lov å vise deg rundt. Det skjønner jeg, men det kunne liksesågodt vært det, for vi var i flere butikker enn jeg kunne tenkt meg, og ikke gikk vi dit jeg kunne tenke meg heller. Spurte blant annet etter marrokanske fliser, og det virka som han skulle vise meg det, men plutselig var turen slutt. Han hadde forøvrig trakeakanyle og hosta som om han var døden nær, og engelsken hans var så som så. 300 dhiram (225 kroner) for det var i overkant dyrt synes jeg, for knappe tre timer, men men.

Guiden min i Marrakech

På Jemaa El Fna finner man alt, også slangetemmere

Etter turen var slutt og etter å ha traska rundt i møkk og kjent på den søtlige stanken av urin på hvert gatahjørne bestemte jeg meg for å ta hammam. Hammam er et tradisjonelt bad, og finnes over alt, hovedsakelig i to kategorier, tradisjonelt og turistifisert. Bevæpnet med rene klær og hårprodukter ble jeg eksortert til det lokale hammamet. Ikke noe glorifisert turistfisefint her nei. Inngangspenger 7 kroner og  40 kroner for skrubb. I tillegg måtte jeg kjøpe skrubb for det samme som inngangspegene var, og så svart såpe for 70 øre.  Hammamet har 2 innganger, en for menn og en for damer. Dette besto av fire forskjellige rom, og dama som var så heldig å få skrubbe møkka og den skallete tørre huden, min kledde seg naken og førte meg inn i innerste og varmeste rommet. Kun ei lyspære midt i taket, og dampende varme, nesten som i ei badstu. Utstyrt med to bøtter, en varm og en litt kaldere ble jeg såpet inn og skrubbet nesten over alt. Bikinitrusa ble dratt rett ned og det hviteste rumpa min ble eksponert behøvelig før den barmfagre dama dro den opp igjen og lagde skikkelig stringtruse på meg. Skikkelig wegdie. Nå skulle beina skrubbes. Jeg må si det var en litt merkelig følelse, og selv om det ikke var særlig rent å sitte på gulvet der, må jeg si jeg følte meg renere enn på lenge. 
Neste skritt var videre til et rom som var litt svalere, der jeg stående fikk kupe etter kupe over meg med vann, også her ble trusa dratt ut og skylt rikelig! Og vips ferdig skrubbet, om ikke ren, så var jeg vel renere enn da jeg kom! 

Man kan få kjøpt alt! også Viagra turbo i krydderform

Marrakech er delt i to, en ny og en gammel bydel. Og jeg måtte selvfølgelig se den nye bydelen også, men det ble kortvarig. McDonalds, Zara og alle andre kjeder som man finner hjemme, ispedd noen lokale kafeer var ikke særlige interesant. Det mest interessante på denne turen var i krysset der jeg skulle over til min "hjemgate". Her utspilte det seg drama jeg ikke har sett maken til på lenge. To damer angrep en annen dame. Slo til henne og dro henne i håret, og tok fra henne vesken. Hun ble slått flere ganger, og prøvde å ta igjen, men til slutt lå hun bare på bakken. Jeg tenkte at jeg burde hjelpe for jeg så hun var blodig i ansiktet, men det samlet seg en stor "mobb" rundt henne, og det var masse skrik og skrål.. Når jeg kom tilbake til riaden, sa jeg litt flaut hva som hadde skjedd og at jeg ikke hadde gjort noe, men jeg fikk en behørlig bekreftelse på at jeg slettes ikke hadde gjort noe galt, og i sånne situasjoner skulle jeg bare holde meg langt unna. 

Etter en lang kveld med franskmenn, som selvsagt nesten bare snakket fransk hoppa jeg i loppekassa med ørepropper og bind for øynene. Våkna uthvilt neste morgen, leste ferdig en bok (for det er jo det man gjør på ferie), fikk henna på foten og så bar det ut på lønsj. Lite spennende skjedde den kvelden. 

Jemaa El Fna by night... flere titles provisoriske resturanter

Middagservitøren på Jemaa El Fna

Essouria, en vakker portugisisk by

Grillen som sørget for lønsj i Essouira

Men dagen etter, fredag, var det turdag, Og etter å ha bestemt meg for byen Essouira, prøvde jammen meg han turguiden å få meg til å dra til et eller annet vannfall. Jeg skjønte at vi ikke var mange som skulle dit. Og etter litt klar tale ble vi satt i en av de mange beige/gule tidlig 80-talls Mercedesene som er taxi her i Marokko. Gjennom nesten 20 mil strake veier og goldt landskap, og vinglede speedometrnål rundt 80 (sikker på at vi rista oss godt over 100 km/t, føltes i alle fall sånn!) kom vi fram til kystbyen som er berømt for surfing, kiteing og naturligvis fisk.

Geiter i argantreet

 

Arganolje blir til!

Sjåføren satte oss av på kaia og vi vandra gjennom medinaen. Jeg og en indisk fyr med et navn jeg ikke en gang kan uttale eller huske, vindushoppet litt før vi dro til fiskemarkedet og spiste der. Alt fra morene til rokke og hai var mulig å kjøpe! Men vi endte opp med reker, blekksprut og fisk. Og betalte 7 kroner for å grille alt sammen! 

Fiskehandleren

En opplevelse. Vandret tilbake og så mer av den vakre portugisiske byen, med kanoner og blå båter og så småguttene stupe fra et skur ved havna. Så var det taxi hjem i 3 timer. Kunne ønske jeg hadde overnattet en natt, da det var betraktelig roligere og mindre aggressiv "markedsføring" og vare-pushing enn i Marrakech. 

De to siste dagene gikk med til litt shopping, sightseeing og konsert på hostellet. Kan trygt oppsummere at Marokko er et spennede eventyrland med mye og se og hyggelige mennesker (dog slitsomme selgere). Marrakech anbefales virkelig, men å ha enkelte tips innabords iforhold til pruting og generell oppførsel når det gjelder arabere er høyst tilrådelig!!

Fant til slutt en marrokans flisfabrikk. Moro å se!

Hvordan jeg fikk med med fire par sko, ei lita lampe, ei marrokansk flis, 4 kjoler, 5 småflasker arganolje og en hel masse andre ting er jeg ikke riktig så sikker på. Hadde full koffert når jeg dro fra Norge...

Safranis!

Grønnsakshandler inne i souken

Krydderoppstilling!

Dykking og atter dykking!

Etter å ha vært "isolert" på båt i nesten ei uke hadde jeg 150 mail og dobbelt så mange meldinger når jeg endelig kom på nett igjen. Etter en dugelig hangover på søndag, var det pån igjen på den landbaserte dykkesjappa på mandag. En dykkedag er jo som en bortkasta dag ikke sant? Dog er Fish ´n fins landbasert, men slipper ikke unna båt likevel. Det tar i alle fall en time å komme til de fleste dykkeplassene, men det er jo så utrolig fint her, så båttur er bare bonus!

German Channel.. en fantastic dykkeplass 

Nydelig dykkevær er det også, og jeg er solbrent på nesen, blant annet!

Sjøen er ubeskrivelig fin, med kalksteinsøyer som stikker opp fra dypet over alt. Havet er farget med hele blå og grønnskalaen.!

German Channel har bydd på Mantarays, store rokker, som er bortimot fem meter fra vinge til vinge. De flyr over som UFO´er og blender for sola. Man kan nesten bli religiøs av disse majestetiske dyrene

Mantaray

en slags nudie

Julius tygger betlenut, en slags
frukt som de blander med lime
og peppermynteblader og gjerne en
sneip tobakk. 90% av alle fra
Palau har rødfargede tenner
 grunnet denne nøtta!

Mandarinfisk

En snorkelhorde av kinesere på lunsj... 

Whitetip reefshark

Hellloooo!

Jeg var hadde nok litt store forventninger i starten, men jeg kan definitivt si at Palau levde opp til forventingene mine. Elsker plassen, men om jeg drar tilbake det er en annen sak. 36 dykk ble gjort på 15 dager, svindyrt var det, så lommeboka er tom men gurimalla så mange gode minner jeg har.

Og en ting er sikkert; jeg har fått smaken på filming. Neste investering blir en GoPro!

Lenke til min første video finner du her: Video Palau 2014

Agressor Liveaboard Palau

Agressor II Palau

Søndag kveld, etter to fantastisk dykk, var det på tide å komme seg ombord på en riktig så fin båt. For første gang i livet har jeg nemlig kjøpt meg plass ombord på et slags cruiseskip for dykkere. Her er det kun tre ting som gjelder: dykking, mat og sove.

Vi ble tatt ombord i øsende regnvær. Fikk losset fra oss utstyret, og jeg trodde jeg hadde singel lugar, men den gang ei. Jeg er blitt mer eller mindre frivillig romkamerat til ei dame på rundt 60 fra USA. Det er reine pensjonistcruiset dette her, med stort sett ektepar på 50 og 60 + og det fikser vel en gjennomsnittsalder midt i femtiåra! Det finnes ei som er 24 her da, men hun er her sammen med faren sin... på dykkekurs.. Vi er totalt 18 gjester. 

Jeg tenkte at kanskje dette ble litt kjipt, men det har faktisk vært veldig hyggelig. Det er som dere kan lese nedefor, særlig lite tid til å sosialiseres andre steder enn rundt matbordet, og når kvelden kommer, er selv ikke ihuga amerikanere på ferie har ork til å være våken enn lenger enn til ti!

Her følger båtens rutiner:

Vekking og frokost fra kl 0600. Bacon og egg serveres fra 0630.

Første båt til dykking reiser ut 0715. Tilbake på båten serveres gjerne litt snacks, feks hjemmebakt kake , før vi igjen litt over 10 er ute igjen og dykker. Så er det lunsj rundt klokken 12, før dykk nummer tre gjøres unna kl 13.30, og med litt snacks i mellom er dykk nummer 4 også unnagjort i god tid før middag halv sju. Tre av dagene er det også nattdykk rundt åttetida, og tro meg, da er det rett i seng kl 10, trenger ikke bli bedt to ganger!

Som dere sikkert skjønner har det vært ganske så intenst, men jeg har hatt litt mindre dykking enn resten av folka. Jeg har selvsagt hatt trøbbel med ørene, og har vært litt forkjøla. Det kommer seg stadig, men ørene er fortsatt vondt, men jeg har ikke betalt så mange tusenlapper, for å sitte på dekk å sole meg!

Tilbake til folka jeg har reist på tur med ei uke.

De er selvsagt over middels interesert i dykking med, 90 % er amerikanere og av disse igjen er 90 % fra Upstate New York. Høres veldig fancy ut, men hun som er jevngammel med meg, sa det var skikkelig på landsbygda (du veit, med slitt snert i stemmen).

Napoleon wrasse. Meget hyggelig og nærgående fisk!

Foruten dykking og undervannsfoto, finnes det mye prat om barnebarn, hus i Cayman Island og alle fancye ting de gjør. Damene i hvertfall er alltid korrekt antrukket i sin stramme kropp og med litt ekstra sprett i «tatti» skulle man kanskje ikke tro at de nærmet seg 60! Diamanter så store at man kan speile seg i de fantes også, men jeg lurer på hvem som dykker med sånt. Jaja, var sikkert ikke ekte, som mye annet ombord.

Artig er det uansett å høre på hvordan en av damene med en gigantisk fotorigg forelese om at hun har liksom kjøpt det beste, men at hun ikke er fornøyd. Jeg holdt klokelig munnen men sa stille inni meg: «Hjelper ikke med all verdens dyrt utstyr om du ikke kan ta bilder veit du bestemor!»

Idioti når også nye høyder når typiske «rednecks» er til stede! Et par eksempler er veddemål om å putte tåa i et skjell og se hva som klapper sammen, og å stå på koralrevet når man har en krok man kan henge i, og ikke skade revet..

Etter å ha hekta oss på kanten av "stupet" kunne vi se
disse suse forbi!

Et sinnsykt mangfolk og dyreliv!

Clown triggerfish

Tror den heter Sign-Blenny

Hallo i luken!

Maten har kanskje ikke vært hauset nok opp enda, men det har vært bare helt fantastisk. 3-5 retters middag. Gjerne med suppe, salat, forrett, hovedrett og hjemmelaget dessert, som i de fleste tilfeller var peanøtt-smør-kake-iskrem-pai, eller chunky-sjokolade-brownie-pai. Uansett var det både amerikanske størrelser og vanvittig god smak på det aller meste av servering på denne turen.

Jaja.. plutselig har uka gått, det er fredag, og man sitter med bomull mellom øra, og sier HÆ???? for annenhvert ord. Øra er sånn passe tette, rødvinslepper og halvfeite amerikanere som vagger rundt, indikererer at å bo på denna båten ikke akkurat er en slankekur!

Etter et mini-cocktailparty på lørdag, dro alle utenom meg til flyplassen tidilig (utsjekk søndag morgen), og etter å ha sagt hade til alle sammen ble jeg med en av de lokale ombord på fest.

Han som alle andre Palauanere har egen bil (jeg er sikker på at det er minst en bil per person her, hvis ikke to). Og jeg ble så smått klar over en råne-kultur her. Det er altså ganske vanlig å kjøre opp og ned hovedgata, og spille litt kul musikk. Nesten som å være heme på Lena detta!

Uansett... Joe og jeg, henta søskenbarnet hans i byen før vi kjørte en liten runde (HAHA!) og så endte vi opp på en bar. Selv om det var lørdag, var det dårlig med folk, og en mulig forklaring var feil uke, altså ikke lønnsutbetalingsuke! Dro etterhvert videre til neste plass, og det var vel et par mennesker mer der, men vi hadde det moro for det! Etter å ha kjørt søskebarnet hjem, som ikke var søskenbarn likevel (må være et vanlig kallenavn!), dro vi tilbake til båten, og fant fram både vin og glass og koste oss med vin i hengekøyene på øverste dekk til morgenen kom.

Jeg kan bare berette om at søndagen var meget slitsom! kke hundre prosent sikker på at liveaboard er tingen for meg.. Reprise blir det neppe her i område i alle fall! Men kjempeopplevelse var det! Absolut!

Palau!!

Etter å ha jobbet i over 16 timer dagen før, og med fire timer søvn påfølgende natt, var jeg ganske så mørbanka etter godt og vel 30 timer på reisefot. Men når reisemålet er ranket som helt top notch når det gjelder dykking, så hva betyr vel litt søvnmangel! Litt surrete blir man alltids i hodet, og jeg greide ikke å pakke alt. Godt over halvveis, i Taipei fant jeg ut at jeg ikke hadde med meg lader til mac´en. KRISE! Ingen redigering av bilder, eller bloggskriving. I en saumfarende fart, var jeg i alle elektronikkbutikker på jakt etter en lader, men enten var den ikke sterk nok, ellers så var koblingen feil. Jaja, tenkte jeg.. de har sikkert noe dit jeg kommer også. Og dag nummer tre, med god lokalhjelp, ihuga telefonering rundt om til butikker, fikk jeg endelig tak i en. Ikke helt riktig styrke, men mac´en lader. Det er det viktigste! Så her kommer bloggen!

Palau er destinasjonen og her bor det 21000 innbyggere hvorav en tredjedel er innvandrerer (hovedsaklig fra Filippinene). Av 500 øyer (jeg tror det er mange flere!!) er kun 9 bebodde, og miljømessig minner det litt om en karibisk øy. Det er cirka 4 timer flytid fra Taiwan, og republikken ligger øst for Filippinene og nord for Papua New Ginea, og er en del av Mikronesia.

Jeg bor per nå i hovedstaden Koror, på ett hotel med utsikt over en slags lagune. Akkurat det høres finere ut enn det er, for ved lavvann, ser det ikke bra ut. Men det er betratelig bedre og friskere enn å bo midt i gryta. Koror er ikke akkurat en pen by, men når vi er ute i båt, på tur til dykkeplasser, må jeg si at jeg mangler beskrivende adjektiver på hvor vakkert det er her. Små, grønndekte øyer, men kalkstein som stiger opp av vannet. Kongeblått, grønt og turkist hav, og kritthvite strender, mangler sidestykke til alt annet jeg har sett før.

Været var regntungt den dagen jeg kom, og påfølgende dag fikk vi ei ordentlig skur rett før vi skulle ut i båt. Siden har det vært fint, men tropisk vær og 100 % luftfuktighet gjør at det er rimelig varmt her. Det har ikke vært så mye som et vindpust de siste dagene, og sola biter godt fra seg. Jeg ser nå ut som en rosa flamingo på tross av intensiv smørning. Dog har jeg veldig kledelige skille der jeg har brukt dykkedrakt.. Rett over knærne og litt opp på armene. Kan se ut som jeg får en fin «truckdriver» look etterhvert!

Vi har to til tre dykk om dagen og selv med 450 hester fortdelt på to motorer, bruker vi ofte en time før vi kommer til et egna dykkested. Og det er jo dykkinga jeg her for, og den er i verdensklasse. Sikten er ulidelig god sammenlignet med Filippinene. Dog er det mindre makro (smått) liv her, men fiskene er kjempestore, og mange!

Sorry muttern, det er hai her, massevis, og det er skikkelig kult. Ingen farlige haier dog, om det kan berolige familie og venner noe.

Whitetip reefshark

Torsdag dro vi først til Jellyfish lake, en av Palaus største attraksjoner En av tre innsjøer i verden som har maneter. Millioner av dem! Sjøen er omtrent 400 meter lang, og 75 meter bred.

Manetene har vært her sikkert før mennesket kom hit, og er isolerte her, uten mulighet til å unnslippe. De tiltrekkes av sollyset, og er på forskjellige steder i sjøen avhengig av dette. Kun snorkelmuligheter her, men veldig moro å ha vært med på. 

Jellyfis

Kul krabbe!

Øreproblemer har jeg av og til vært plaget med, og denne gangen har jeg heller ikke unnsluppet. Men med litt remedier, miks av olje med noe attåt, og medisiner greier jeg i alle fall å dykke.

Internett er «satelitt-drevet». 10 dollar for 5 timer, og med 3G hastighet og væravhengig forbindelse, kan du selv tenke deg hvor tregt det går!

Gratis wifi, som jeg ellers er så bortskjemt med, finnes knap. TV´en har en kanal (i alle fall som funker, ikke det at jeg ser så mye på TV akkurat). Telefonsignaler har jeg ikke, sannsynligvis på grunn av at det ikke er noe samarbeidsavtale med Palau og «Norge».

I morgen går jeg ombord på Agressor, en liveaboard båt, et cruiseship for dykkere om du vil. Har allerede møtt tre som skal være ombord så det blir veldig hyggelig. Mer intensiv dykking blir det også!

Sulang (takk på palau) og hei så lenge!

Tyfon og avslutning!

 Vi fikk tyfonvarsel noen dager før ankomst, og jeg valgte å ikke kringkaste det før det var like før det smalt. Det var ikke noe hyggelig melding vi fikk, supertyfon med vind opp til 250 km/t (som økte til godt over 300 km/t nær sentrum). I etterkant antas det at tyfonen Haiyan er den største noen sinne.

To dager i forkant var det å tenke på hva som trengtes, det vil si mat, batterier, vann og annet nødvendige greier. Elektrisiteten kutta de lenge før tyfonen kom.. og lurt er nok det. De første som ble drept her på Filipinine ble faktisk drept av ledninger som hang og slang! På dagen da tyfonen skulle komme var vi samlet på dykkesenteret. Et tomt skall av en restaurant hadde noen få stoler og sandsekker for å beskytte mot vann. Alt av løse gjenstander og skilt var tatt ned. Noen få folk var ute å gikk, og strandselgerne aventerte tyfonpriser!

Resturanten og dykkesjappa er bare et tomt skall,
i påvente av Yolanda

Begynner å ta seg opp fredag morgen.. Uværet ble
værst utpå natta, sånn i ett tida.

Vinden økte på utover kvelden og ble så sterk at jeg ikke turte annet enn å gå hjem. Jeg bor i et digert murhus og anså det som en sikker base! I tillegg bød naboen på tyfon-party, med rom og chips, og det kunne jeg ikke si nei til.. Ikke så mye annet å gjøre på en dag med så dårlig vær!

Jeg var egentlig veldig nervøs i forkant. Vi sier vi er vikinger vi nordmenn, men tyfoner det har vi lite greie på gitt. Tror at når jeg var midt oppe i det, og faktisk fikk føle hvordan det var å stå der på stranda alene, så var det ganske mektig også! (Det gikk ann å være ute, dog med horisontal gange!)

Gjengen samlet for litt cocktails før en vindfull natt!

Dagen derpå var det skikkelig regnvær, men vinden hadde stilnet. Jeg våknet tidlig, etter å ha sovet overraskende godtmed tanke på situasjonen. Ut for å inspisere og se på eventuelle skader, og det viste seg å være overraskende lite. I umiddelbar nærhet her jeg bor er de eneste synlige noen «loslitte» planter og mer sand og søppel enn vanlig.

Vi har vært utrolig heldige. Vi har vært i utkanten, men på signal 3. Men takket være «bor» inne i et slags triangel, med fjell rundt oss og korte avstand mellom øyer/fastland, rakk aldri bølgene og bli kjempestore. Tror vi var oppe i 90-120 km/t vind... I Boracay, turistparadis nummer en, kjent for de kritthvite strendene, gikk det rykter om bølger opp mot 7-8 meter. Øya jeg var på i januar og dykka, Malapascua er totaltsmadret og det er virkelig trist å se bilder derifra. Ekstreme tidevannsforkjeller gjorde ikke saken bedre eller.

Det har vært litt surrealistisk her nede i etterkant av tyfonen. Vi er ikke berørt i særlig grad, og bortsett fra fravær av strøm, er det ikke mye å merke. Men skrekkbilder fra andre steder begynte etterhvert å dukke opp. Telefonlinjene er delvis i ustand, og det tok over en uke før vi så bilder på tv. Så folk i utlandet visste stort sett mer om hva som har skjedd her enn oss.

Både FN og filippinske Røde Kors kom igang relativ kjapt, men fortsatt er det flere områder der ikke noe nødhjelp enda har kommet fram til. Redningsarbeidet er nok relativt vanskelig, med så mange øyer og enkelte steder er hele infrastrukturen ødelagt. Det er helikopter eller skip som er eneste mulige nødhjelpsvei til visse områder akkurat nå. Jeg har en fantastisk sjef som har sagt att at om jeg kan bidra med noe her nede, så kan jeg utsette hjemreisen. Jeg har prøvd å kontakte forskjellige aktører som driver med nødhjelp, men det har ikke vært enkelt. Norske aktører er ønsker kursede deltakere, som i og for seg er forståelig nok. Filippinske Røde Kors har så langt ikke besvart noen telefoner eller mail. Norske Streetlight (vært i nyhetene, han med barnehjemmet) skal være i sikkerhet med barna og trenger ikke bistand fra meg. Oppi all elendighetene er det verdensomspennende engasjement for Filipinene, og det er flott å se.

Forøvrig veit du at du er fra en liten plass når Totens blad ringer opp og spør hvordan du har det. Gudene veit åkken hu hadde fått tips fra, men hu hadde prata med fadern først! (Og heme var det veldig lite stemning for å få journalist på besøk). Så nå er jeg avbildet i lokalavisa :-S

Vel nok om uvær og slikt! Tilbake til hverdagslivet...

Surrealtistisk og meget spesielt frierie fra the Cookie-
monster. Hongkong folka var virkelig gærne den kvelden.
Utrolig morsomt og sprøtt!

De siste dagene i Puerto Galera har vært travle og lite preget av tyfonen, bortsett fra lokale innsamlinger av penger og klær. Jeg har hatt en del å gjøre for å fullføre divemasterkurset, og fikk levert søknaden på torsdag.

Torsdag kveld ble jeg feiret på dykkeplassen, med gode ord, og den obligatoriske snorkeltesten. Jägermeister og øl var på menyen og det var bare å svelge unna!

Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv for å ha gjennomført dette. Har vært mange opp og nedturer og en del frustrasjoner underveis. Men også veldig mye morro! Jeg har 92 dykk på en og en halv måned, noen tusen bilder under vann, venner for livet og et «hjem» på Filipinene. Spørs nok om jeg ikke må tilbake en tur gitt!

Snorkeltesten... i startfasten

Going down!

Hjemreisen gikk forøvrig ikke akkurat smertefritt. Forsov meg med en time og når jeg kom til flyplassen (med grei margin) fikk jeg beskjed om at jeg måtte betale for 22 kilo overvekt a 60 dollar kiloen: 1200 dollar og over 7200 norske kroner. Det var mer enn flybiletten for å komme hit kostet!!! Fikk «pruta» det ned til 8 kilo og «slapp unna» med nesten 3000 kroner.. Jaja, godt jeg skal hjem å tjene litt penger! 24 timer på reisefot via 4 flyplasser, 14 episoder BigBangTheory og 2 filmer, så er jeg endelig hjemme.

Gave fra Blue Ribbon.. Ny tskjorte!
Its official!

Takk for oppmerksomheten for denne gang! Nyt livet folkens!

Ferie fra ferien, og halloweenbilder!

Tiden går og den har gått litt fra meg når det gjelder blogginga. Er lange og innholdsrike dager her nede og jeg har hatt lite overskudd til å gjøre mye annet en spising, dykking og soving. Jeg trengte derfor en liten ferie midt oppi dette og fikk muligheten til å dra på en weekendtur, som sagt så gjort!

Karim, DJ og Sarah. Mitt fantastiske
reisefølge på turen til Anilao

Jeg hang meg på tre sveitsere som jeg hadde dykket sammen med et par ukers tid, som også trengte et sceneskifte (for å dykke selvsagt). Ferden startet lørdag morgen kl 0800 da vi tok en båt over kjølen fra Puerto Galera til Anilao (fastlandet). Det tok litt tid å finne plassen, men med gps på nettbrett og lokal mobiltelefon var vi på fast grunn etter to timer.

Portulano Resort

Portulano heter stedet, og kan beskrives som relativt rustikt, men med veldig spesielle detaljer og utrolig god mat. Litt dyrere å bo her, men prisen inkluderer også 3 måltider per dag + snacks. Og maten har vært helt fantastisk fra ende til annen! Utsikten var også upåklagelig, og solnedgangen på lørdag var intent mindre enn enestående, også fra «evighets-bassenget».

Vakker solnedgang

Det ble 8 dykk totalt på 2,5 dager og fangsten var nærmere 700 bilder under og noen få over vann!

Grilling på portulano

Dykkebilder hører med: 

Toby

Gjeng med jacks!

Morene

Lita reke! (Tror den heter squat lobster)

Frogfish

Må jo ha med en nudie!

Peacock Mantis Shrimp

Baufil og ståltråd fikser det meste

En weekend går fort, og det var på tide å vende nesa hjem, jeg skal jo fullføre et kurs må vite! Og turen hjem var også et kapittel for seg. Jeg tok jeepney (en slags minibuss) i en og en halv time før jeg ventet på båten som skulle gå over tilbake til Sabang.

Det tok sånn cirka en time det også, og båtturen over kjølen var ikke problemfri den heller. Hele to ganger stoppet vi opp midt på «fjorden» og ene gangen var til og med baufila framme.

Så var det tilbake til hverdagslivet igjen da. Ikke særlig glamorøst men veldig moro!

Avslutningsvis får dere se bilder fra Halloween.. Vi hadde stor fest og jeg er fortsatt ødelagt, så da må det ha vært en fantastisk kveld!

Ungene hadde fått på seg ansiktsmaling og var
i storform hele kvelden

Skummel type!

Mine to mentorer og lærere.. Litt av en gjeng!

Mumie fra India med to flotte
ansatte der jeg jobber!

Kveldens kostyme: Selvlagt med hår-gele
og tomme frokostblandings-bokser.
"Cereal-killer" 

"Fire-dancer" på Halloween