Manta, Mola og kursstart

Etter å ha kommet fra Lembeh har jeg følt meg litt som en sigøyner. Først en natt på hotel i Manado før fly til Lombok (øya ved der jeg bor nå).  Så ble jeg henta med båt fra hovedøya til lille Gili Trawangan. Dumpa bare fra meg litt saker og ting, møtte kursdirektøren for instruktørkurset fant en bolig, før jeg dro videre til Bali etter bare to netter. Padangbai heter landsbyen, som egentlig bare en en sovende liten hub for drøssevis av turister som skal til Gili-øyene. Og det er nesten så jeg tror det er en godt bevart hemmelighet, at dykking her er superbra! 

Husrommet i Padangbai.
Tradisjonelt balinesisk

Her var mitt første møte med Mola Mola, eller oceanic sunfish som den også kalles..To stykker til og med!  Den kan bli opp til tre meter og kan sees i disse områdene noen få måneder i året. De kommer når det er kaldt i vannet, og takk meg til tre våtdrakter oppå hverandre, men sjelven og følesesløse fingre ja, det hadde vi! Bortsett fra det var det også litt muck-dykking, og jeg fikk endelig se Rhinopia (se bilder for «forklaring»).

Så etter tre dager, tok jeg taxi videre i en og en halv time (for jeg måtte jo innom en butikk på veien) til en ny havneby (Sanur) og tok speedbåt over til Lembongan, ei lita øy rett uten for Bali. Og gjett hva de har der?? Dykking!!!!! 

Tre fantastiske netter med husrom inkludert varmvann, og det hører bra sammen med kalde dykk. Det var helt nedi 16 grader på ett dykk, og det var nesten som å dykke i Norge. Lembongan er berømt for Mola også, men ingen ble sett her, dog så vi Manta, opp mot 7 stykker samtidig. Nesten så man blir religiøs!

Evighetsbassenget på Blue Corner, Lembongan

Tilbake på Gili har det vært rolige dager (bortsett fra den den j/"&#% jallinga fra moskeen (selv strømbrudd stopper ikke hylinga) og enda mer kakling fra haner og høner). Preppen av instruktørkurset har startet og før det hadde jeg nesa begravet i teori. Litt dykking har det også blitt, men nå blir det nok en stund til det blir blogg igjen. Har igjen 2 prepdager og 10-14 kursdager, så da er det bare å krysse fingrer og tær folkens! 

Nå: picturetime:

Under Padangbai Jetty

Rhinophia

 

enda en rhinophia

Veiviser i Padangbai

MolaMola, ikke akkurat god kvalitet,
men det beste jeg fikk til!

Mantaheaven

Manta

Manta

Solnedgang Lembongan

Lembeh- den hellige gral!!

Twofish Divers Lembeh

Trekvarters båttur fra Bunaken og knappe to timer i bil har ført meg østover på Sulawesi. Jeg har kommet til Lembeh, endelig! Omringet av vulkanske fjell og klippestener, sort sand og grønt tropisk landskap er det ganske å idyllisk. Bortsett fra Sulawesis største havn i nær horisont. Heldigvis kommer tankbåtene og de store skipene ikke inn i smalsundet der vi dykker. 

Om det fantes paradis på jord, under vann. Så ville det vært denne plassen. Ved første øyekast ser det ikke sånn ut. Noen få gresstuster på sandbunnen og litt søppel her og der. Men å dykke her er virkelig skattejakt, for bak enhver stein eller begravd i sanden kan det skjule seg noen av de mest sjeldne små juvelene som havet har å by på. Første dykket jeg hadde her, så jeg pygmesjøhest, noe som jeg har ønsket å se leeeenge… Og med dykk som «blåser» huet av deg nesten hver gang, og du kommer opp med et smil om munnen og det eneste du har lyst til er å se bildene du har tatt, så er ikke opprinnelig plan på seks dagers-pakke nok!

Så det måtte jo fikses på. Etter å ha sjekket om det var ledig kapasitet på køye-fronten, og en runde eller to med flyselskapet på telefon uten å komme helt igjennom, gav jeg oppdraget til den veldig søte skeive resepsjonisten her. Først skulle jeg bare være et par dager ekstra, men så ble det tre og til slutt fire, og etterå ha utsatt flyvningen eks antall ganger var søte Hanni i resepsjonen lettere betutta, himlende med øya og med litt passende fekting med armer mente han at nå måtte det være nok. Jeg fikk ikke lov å komme i morgen og utsette enda en dag. Det engelske vertskapet prøvde sindig å forklare en lettere enterert Hanni, at dette var jo normalt, for det var jo så fint å være her, og det tødde litt opp på stemninga. Dog måtte jeg jo bare le hele veien, for makan til ubesluttsomhet har jeg ikke hatt på lenge. Men gud så deilig det er å ikke nødvendigvis ha alt planlagt og kunne leve litt i nuet! Og dykke på det jeg vil karakterisere som hellige gral!!!!! Intet mindre! Og så har det jo skapt litt humor også da, dem som har vært her lengst, spør hele tiden om jeg er sikker på at jeg skal dra nå da, helt sikker? eller?

Folka som bor og jobber her er veldig søte. Og dette er virkelig den beste plassen jeg har vært på. Både med tanke på hvordan ting gjøres, og hvordan stedet drives og ikke minst lengden på dykkene. Rekorden til nå er 91 minutter! Til og med internett fungerer ganske så bra.

Jeg har feiret bursdager og drukket lokal palmevin med lokale helter, og til å med fått et frieri! Ikke akkurat planlagt, og jeg kunne gjerne trengt hjelp til å forklare en 21 åring på 150 cm over bakken, at du nok er litt for ung for gamlemor for Norge! Jeg har dog fått beskjed om at alder ikke er noen hindring, og at han elsker meg (det tok knappe uka eller?)!!  Og for ikke å snakke om kameraten hans på 20 år som var sammen med ei på 42! Minn meg på denne situasjonen her om 10 år når jeg er enda mer desperat, men konstante skygglapper og har bestemt meg for å importere en liten mann til Norge!

Vel, nok om gærne mænnfolk! Maten er jo alltid en viktig del av en reise for meg, og her som på forrige plass har den vært super. Det har vært sjokolademousse, kaker, frukt i alle former og fa, og det har blitt mye sambal (chillikompott) og i et bytte mot et bilde sammen med en av gutta her, fikk jeg oppskriften. Så da blir det chillifest når jeg kommer hjem! 

Bortsett fra en dag med litt feber og spraylakkering av porselenet (beklager språket) så har det vært 8 dager med fantastisk dykking som jeg sent kommer til å glemme. Her kommer noen godbiter:

Worty frogfish

Toezuma shrimp

Hairy shrimp (på størrelse med et riskorn!)

Coconut octopus

Squid på nattdykk!

Mimic octopus

Juvenile frogfish

Nudie

Ornate ghostpipefish

Goby i en flaske

Harlequin-shrimp

Painted frogfish

Tory seahorse

Denise pygme seahorse

Bargybanthi pygme seahorse

Flamboyant cuttlefish

Bobtailsquid

Shrimp!

Nudie

Baby pufferfish

Peacock tail-shrimp

Orangutan crab

Baby longhorned cowfish

Emperor shrimp on a seacucumber

Tigershrimp

Blue ring octopus

Blue ribbon eel

Hairy frogfish

Pontohi pygme seahorse

Seastar-shrimp

Bunaken, Sulawesi

Etter nærmere 36 timer fra dør til dør, 3 fly og 4 flyplasser, tog, bil, båt og buss, er jeg her! Bunaken er stedet, og det er en kort kjøre- og båttur fra Manadao som ligger helt nord på Sulawesi. Og her i Indonesia har turen begynt veldig bra. Ankomstdagen var det ikke så mye annet enn middag som er å skrive hjem om. Familiemiddag rundt et langbord, med fem andre dykkegjester, og selv så hyggelig det var, bar det rett i seng for en stuptrøtt normann på tur. 

Manado havn

Bunaken, med vulkan i bakgrunnen

Dag nummer to startet med frokost, litt kameraordning og så bar det rett i dykkebåten. Det er så langgrunt her, og spesielt disse morgenen har det vært lavvan så vi har måttet vasse lang og lengre enn langt for å nå båten. Det er da man lærer seg å ta med seg ingenting annet enn det som kan bli vått, og det som ikke kan bli det, får bli igjen i hytta. Og tross det jeg trodde var gode forberedelser og dobbeltsjekking, er det alltid noe man glemmer. Så 1 minutt inn i første dykk, med DELFINER!!!!! oppdaget jeg at batteriet manglet i videokameraet mitt. Og da er det greit å ha to kameraer… Så det ble et bilde om ikke annet. Tatt fra en heller uskarp video: 

Delfiner!!!!!

Foruten dykking, spising, redigere bilder og sove har det blitt en massasje. Og det er vel det mest spennende å skrive hjem om. Men det må sies at det er helt fantastisk å ha dager der man ikke gjør noen annet enn dykking. Bare slumre et par tre ganger i hengekøya, eller ta seg en mindre velfortjent, men akk så deilig høneblund under myggnettingen i senga. Temperaturen er fin også, litt overskyet noen ganger, men klimaet er ikke så klamt som jeg er vant med, så man trenger ikke vifte på om natta en gang, og da kan man vel si at livet er ganske så greit egentlig. 

Hårete hummer... en liten en

Nok en hummervariant

Coscos

Siste kvelden ble det en liten tur til landsbyen. Heldigvis med lokal kjentmann, som viste fram kjæledyret sitte. En coscos. Så ut som blanding mellom ape og pungrotte, men som egentlig er i slekt med bjørner. Den tissa straks den kom ut av buret, stakkaren, og var ganske så redd bølingen som stod rundt og ville titte på. Med lommelyk og halveis følge hjem, kom vi til dekket bord, og en god middag stod for tur. 

Siste kveld i Bunaken ble tilbrakt rundt langbordet igjen, med prat om inn og utland, reiser og dykking. Turen videre går til Lembeh, som er på andre siden av Manado, og der er det suprise suprise: dykking, som står for tur!

Regner med at det kommer video av dykking etterhvert, men tusenvis av bilder og videoer tar tid :)

Magiske og kaotiske Marrakech!

Flybilletten kosta flere skjorter, men det hjalp at "herberget" kostet 400 spenn for 5 netter. Førsteinntrykket er en by med masse lyd, eim av krydder, hestemøkk og urin, shopping uten sidestykke, mat og farger i alle varianter. 

Leila, verden for Riaden jeg bodde i!

Badet i Riaden

 

Tedrikking er obligatorisk!

Jeg bor inni Medinaen, gamlebyen, og et virvar av gater finnes utallige tradisjonelle flotte lave inngangsdører, som skjuler fargerike oaser midt i kaoset. Riad´er lik den jeg bor i nå. Riad er et tradisjonelt hus, med åpent tak, alle vinduer som er vendt inn mot "hagen" og en deilig takterrasse på toppen. 






















Første kvelden var ikke lang før jeg mått køye, men en eple-shisha og et måltid med couscous ble det!

Souken, et virvar av gater

Dag nummer to hadde jeg bestilt en guide. Ville gjerne se litt mer av byen, og det er kun offisielle guider kontrollert av politiet. En bekjent har ikke lov å vise deg rundt. Det skjønner jeg, men det kunne liksesågodt vært det, for vi var i flere butikker enn jeg kunne tenkt meg, og ikke gikk vi dit jeg kunne tenke meg heller. Spurte blant annet etter marrokanske fliser, og det virka som han skulle vise meg det, men plutselig var turen slutt. Han hadde forøvrig trakeakanyle og hosta som om han var døden nær, og engelsken hans var så som så. 300 dhiram (225 kroner) for det var i overkant dyrt synes jeg, for knappe tre timer, men men.

Guiden min i Marrakech

På Jemaa El Fna finner man alt, også slangetemmere

Etter turen var slutt og etter å ha traska rundt i møkk og kjent på den søtlige stanken av urin på hvert gatahjørne bestemte jeg meg for å ta hammam. Hammam er et tradisjonelt bad, og finnes over alt, hovedsakelig i to kategorier, tradisjonelt og turistifisert. Bevæpnet med rene klær og hårprodukter ble jeg eksortert til det lokale hammamet. Ikke noe glorifisert turistfisefint her nei. Inngangspenger 7 kroner og  40 kroner for skrubb. I tillegg måtte jeg kjøpe skrubb for det samme som inngangspegene var, og så svart såpe for 70 øre.  Hammamet har 2 innganger, en for menn og en for damer. Dette besto av fire forskjellige rom, og dama som var så heldig å få skrubbe møkka og den skallete tørre huden, min kledde seg naken og førte meg inn i innerste og varmeste rommet. Kun ei lyspære midt i taket, og dampende varme, nesten som i ei badstu. Utstyrt med to bøtter, en varm og en litt kaldere ble jeg såpet inn og skrubbet nesten over alt. Bikinitrusa ble dratt rett ned og det hviteste rumpa min ble eksponert behøvelig før den barmfagre dama dro den opp igjen og lagde skikkelig stringtruse på meg. Skikkelig wegdie. Nå skulle beina skrubbes. Jeg må si det var en litt merkelig følelse, og selv om det ikke var særlig rent å sitte på gulvet der, må jeg si jeg følte meg renere enn på lenge. 
Neste skritt var videre til et rom som var litt svalere, der jeg stående fikk kupe etter kupe over meg med vann, også her ble trusa dratt ut og skylt rikelig! Og vips ferdig skrubbet, om ikke ren, så var jeg vel renere enn da jeg kom! 

Man kan få kjøpt alt! også Viagra turbo i krydderform

Marrakech er delt i to, en ny og en gammel bydel. Og jeg måtte selvfølgelig se den nye bydelen også, men det ble kortvarig. McDonalds, Zara og alle andre kjeder som man finner hjemme, ispedd noen lokale kafeer var ikke særlige interesant. Det mest interessante på denne turen var i krysset der jeg skulle over til min "hjemgate". Her utspilte det seg drama jeg ikke har sett maken til på lenge. To damer angrep en annen dame. Slo til henne og dro henne i håret, og tok fra henne vesken. Hun ble slått flere ganger, og prøvde å ta igjen, men til slutt lå hun bare på bakken. Jeg tenkte at jeg burde hjelpe for jeg så hun var blodig i ansiktet, men det samlet seg en stor "mobb" rundt henne, og det var masse skrik og skrål.. Når jeg kom tilbake til riaden, sa jeg litt flaut hva som hadde skjedd og at jeg ikke hadde gjort noe, men jeg fikk en behørlig bekreftelse på at jeg slettes ikke hadde gjort noe galt, og i sånne situasjoner skulle jeg bare holde meg langt unna. 

Etter en lang kveld med franskmenn, som selvsagt nesten bare snakket fransk hoppa jeg i loppekassa med ørepropper og bind for øynene. Våkna uthvilt neste morgen, leste ferdig en bok (for det er jo det man gjør på ferie), fikk henna på foten og så bar det ut på lønsj. Lite spennende skjedde den kvelden. 

Jemaa El Fna by night... flere titles provisoriske resturanter

Middagservitøren på Jemaa El Fna

Essouria, en vakker portugisisk by

Grillen som sørget for lønsj i Essouira

Men dagen etter, fredag, var det turdag, Og etter å ha bestemt meg for byen Essouira, prøvde jammen meg han turguiden å få meg til å dra til et eller annet vannfall. Jeg skjønte at vi ikke var mange som skulle dit. Og etter litt klar tale ble vi satt i en av de mange beige/gule tidlig 80-talls Mercedesene som er taxi her i Marokko. Gjennom nesten 20 mil strake veier og goldt landskap, og vinglede speedometrnål rundt 80 (sikker på at vi rista oss godt over 100 km/t, føltes i alle fall sånn!) kom vi fram til kystbyen som er berømt for surfing, kiteing og naturligvis fisk.

Geiter i argantreet

 

Arganolje blir til!

Sjåføren satte oss av på kaia og vi vandra gjennom medinaen. Jeg og en indisk fyr med et navn jeg ikke en gang kan uttale eller huske, vindushoppet litt før vi dro til fiskemarkedet og spiste der. Alt fra morene til rokke og hai var mulig å kjøpe! Men vi endte opp med reker, blekksprut og fisk. Og betalte 7 kroner for å grille alt sammen! 

Fiskehandleren

En opplevelse. Vandret tilbake og så mer av den vakre portugisiske byen, med kanoner og blå båter og så småguttene stupe fra et skur ved havna. Så var det taxi hjem i 3 timer. Kunne ønske jeg hadde overnattet en natt, da det var betraktelig roligere og mindre aggressiv "markedsføring" og vare-pushing enn i Marrakech. 

De to siste dagene gikk med til litt shopping, sightseeing og konsert på hostellet. Kan trygt oppsummere at Marokko er et spennede eventyrland med mye og se og hyggelige mennesker (dog slitsomme selgere). Marrakech anbefales virkelig, men å ha enkelte tips innabords iforhold til pruting og generell oppførsel når det gjelder arabere er høyst tilrådelig!!

Fant til slutt en marrokans flisfabrikk. Moro å se!

Hvordan jeg fikk med med fire par sko, ei lita lampe, ei marrokansk flis, 4 kjoler, 5 småflasker arganolje og en hel masse andre ting er jeg ikke riktig så sikker på. Hadde full koffert når jeg dro fra Norge...

Safranis!

Grønnsakshandler inne i souken

Krydderoppstilling!