Tulamben, enda en dykkedrøm!

Etter å ha fullført instruktørkurset  fikk jeg besøk av Ian, en dykkekompis fra Filippinene. Han har gått samme ”skolen” som meg, og vi var nesten som gamle skvaldrekjerringer med sladder når vi møttes. Han var først tre dager på Gili, før vi dro over til Bali og Tulamben. Jeg trengte jo tross alt en ferie etter kurset!

View from the room!

Etter ankomst Bali, var vi vannet under en time etter ankomst hotellet, og avslutta reisedagen med et nattdykk. Og morran etter stod vi opp til ukristelig tid, for å dykke på vraket US A T. Liberty. Like tidlig oppe som oss, er en flokk Bumphead Parrotfish som henger rundt vraket, og som drar videre ned i dypet når sola klatrer opp på himmelen.

Sunrise in Tulamben

 Og det var dykk nummer tre i Tulamben, og plassen har overrasket meg veldig.  I positiv forstand. Så bra at jeg vil sammenligne det med Lembeh. Javisst er vraket bra: Liberty er 125 meter langt og ble torpedert av en japansk ubåt i Lombok under andre verdenskrig, og ble taua og parkert på stranda her på nordøst enden av Bali. Dog bare til vulkanen Agung hadde et utbrudd i 1963 og lavaen sørget for å få skipet lengre ut til havs, og dykkbart!

Limo-service 

Så til sammenligninga, bortsett fra vrak-makro, har jeg funnet et veldig tilgjengelig makroparadis bare en time fra Gili øyene! Planen var å være her i tre dager, for så å dra videre til Padangbai, men det ble ikke noe av gitt. Ikke nok med at hotellet er 30 meter fra vraket og 10 meter fra stranda, men i en 10 minutters radius av ”limousin”-sørvisen som det har her, finnes de mest fantatsiske makro/muck dykkene. Til og med etter fem dager gjentar historien seg: Jeg har nok en gang utsatt ”hjemreisen” til Gili! Det har vært helt bonanza for å si det sånn, og jeg får vise fram no bevis nedafor.

Til slutt får jeg vel takke reisekompis Ian, som jeg selvsagt har konvertert fra en ikke makro-dykker, til å bli en ekte entusiast! Han kan nå ta bilder av ting som han ikke en gang vet hva er eller ser, og er meget ivrig til å hvitbalansere! Vi har hatt en super uke sammen!

Donald Duck shrimp

Barracuda getting a cleaning!

Bali diving

Love these guys!

Juvenile frogfish

Moray

Cleaningtime for the angelfish

Shining nudie

Yellow Bargibanti pygme seahorse

Yellow boxfish

Ian is captain on Boga wreck

Tulamben even have Harlequins!

Mantis with eggs (carries it for 3 weeks)

Toby

Funeral-nudie

Bumblebee... underwater one!

Tigershrimp

White goby in softcoral

Colemanshrimp

Boxercrab

Ornate ghostpipe fish

Another frogfish

Doughnut toto (nudie)

Skeletonshrimp

Nudie!

Glasshrimp with eggs

Juvenile frogfish (yes, they are one of my favourites!)

Dykkeinstruktør Marthe

Stranda på Gili T

Jeg har pustet et par dager igjen nå, og det er på tide å se om jeg får skrevet ned noen kloke ord om hva som har skjedd.

Funky huskatt i baren

Jeg kan jo begynne med å presentere meg selv da. Jeg er nå en PADI Open Water Scuba Instructor. Fint skal det vara! Tenke seg til at når jeg en gang begynte med dykking, tok det tre kurs (open water) før jeg i det hele tatt greide å puste under vann. Jeg frika ut på de to første kursene, bare ved å se på dykkevideoen de viste. Haha.. Ingen hadde noen sinne fått meg til å tro at jeg skulle havne her jeg er i dag!

Vel, nok om det. Sist jeg skrev hadde vi prep-dager, og nå, ytterligere 2 prepdager, 11 kursdager, eksamensdager, en fridag (veldig bakfylla-dag) og to førstehjelpsinsturktørkursdager, er endelig kurset ferdig (om man ikke vil ta mer spesialisering da… det er alltid en mulighet!)

Max og Andre, studentene 

Selve kursdagene har vært mye teori, men også en god del praksis. Dagene har vært lange og slitsomme, men vi har vært en veldig fin gjeng, med seks deltakere, fra seks forskjellige land.  Eksamen var over to dager, både teori, standarder (retningslinjer for organisasjonen), presentasjoner i ”klasserom” og selvsagt vurderinger og gjøre mål til vanns, både i basseng og hav. Spesielt de to eksamensdagene var ganske så nervepirrende, men vi var veldig godt forberedt av vår kjære kursdirektør Holly! Snakk om supermenneske a! Hu har stått på for oss, og delt av sin kunnskap, og har også smelt fra seg når ”elevene” sitter på facebook i stedet for å følge med. Feste kan hun også! Skikkelig kul dame.

  

Ikke verste plassen å ha eksamen
Not the worst place for the IE

YES!!! I made it!

Now a little English! It’s time to say thanks to everyone who has been with me in the underwater world. I’ve made some of the most awesome friends and “playmates”. But a few special dive-people are worth mentioning:  Nev who was my first patient dive instructor (third time open water is always a success!), Elvira, who showed me how fun buoyancy and muckdiving are. Chris and Baz, who followed me all the way though my divemaster (they’re both mentors and slavedrivers J). And last and but not least, (though small) lovely Holly, who has more patience than I can understand; knowledgeable and fun to be around. Yet again Holly… you are my star!

Gili Air og Gili Trawangan IDC graduates

As for the people that I met during my stay here. I love you all, and a special thanks go to my other IDC participants. You´re all amazing and lovely people!

Just a couple of pictures from the party.. Having a new nickname as: Legend, not much more was recorded! And BTW: I need a vacation!

Godt i gang med festen!

Supportgjeng, skal bli intstruktør og instruktør

Manta, Mola og kursstart

Etter å ha kommet fra Lembeh har jeg følt meg litt som en sigøyner. Først en natt på hotel i Manado før fly til Lombok (øya ved der jeg bor nå).  Så ble jeg henta med båt fra hovedøya til lille Gili Trawangan. Dumpa bare fra meg litt saker og ting, møtte kursdirektøren for instruktørkurset fant en bolig, før jeg dro videre til Bali etter bare to netter. Padangbai heter landsbyen, som egentlig bare en en sovende liten hub for drøssevis av turister som skal til Gili-øyene. Og det er nesten så jeg tror det er en godt bevart hemmelighet, at dykking her er superbra! 

Husrommet i Padangbai.
Tradisjonelt balinesisk

Her var mitt første møte med Mola Mola, eller oceanic sunfish som den også kalles..To stykker til og med!  Den kan bli opp til tre meter og kan sees i disse områdene noen få måneder i året. De kommer når det er kaldt i vannet, og takk meg til tre våtdrakter oppå hverandre, men sjelven og følesesløse fingre ja, det hadde vi! Bortsett fra det var det også litt muck-dykking, og jeg fikk endelig se Rhinopia (se bilder for «forklaring»).

Så etter tre dager, tok jeg taxi videre i en og en halv time (for jeg måtte jo innom en butikk på veien) til en ny havneby (Sanur) og tok speedbåt over til Lembongan, ei lita øy rett uten for Bali. Og gjett hva de har der?? Dykking!!!!! 

Tre fantastiske netter med husrom inkludert varmvann, og det hører bra sammen med kalde dykk. Det var helt nedi 16 grader på ett dykk, og det var nesten som å dykke i Norge. Lembongan er berømt for Mola også, men ingen ble sett her, dog så vi Manta, opp mot 7 stykker samtidig. Nesten så man blir religiøs!

Evighetsbassenget på Blue Corner, Lembongan

Tilbake på Gili har det vært rolige dager (bortsett fra den den j/"&#% jallinga fra moskeen (selv strømbrudd stopper ikke hylinga) og enda mer kakling fra haner og høner). Preppen av instruktørkurset har startet og før det hadde jeg nesa begravet i teori. Litt dykking har det også blitt, men nå blir det nok en stund til det blir blogg igjen. Har igjen 2 prepdager og 10-14 kursdager, så da er det bare å krysse fingrer og tær folkens! 

Nå: picturetime:

Under Padangbai Jetty

Rhinophia

 

enda en rhinophia

Veiviser i Padangbai

MolaMola, ikke akkurat god kvalitet,
men det beste jeg fikk til!

Mantaheaven

Manta

Manta

Solnedgang Lembongan

Lembeh- den hellige gral!!

Twofish Divers Lembeh

Trekvarters båttur fra Bunaken og knappe to timer i bil har ført meg østover på Sulawesi. Jeg har kommet til Lembeh, endelig! Omringet av vulkanske fjell og klippestener, sort sand og grønt tropisk landskap er det ganske å idyllisk. Bortsett fra Sulawesis største havn i nær horisont. Heldigvis kommer tankbåtene og de store skipene ikke inn i smalsundet der vi dykker. 

Om det fantes paradis på jord, under vann. Så ville det vært denne plassen. Ved første øyekast ser det ikke sånn ut. Noen få gresstuster på sandbunnen og litt søppel her og der. Men å dykke her er virkelig skattejakt, for bak enhver stein eller begravd i sanden kan det skjule seg noen av de mest sjeldne små juvelene som havet har å by på. Første dykket jeg hadde her, så jeg pygmesjøhest, noe som jeg har ønsket å se leeeenge… Og med dykk som «blåser» huet av deg nesten hver gang, og du kommer opp med et smil om munnen og det eneste du har lyst til er å se bildene du har tatt, så er ikke opprinnelig plan på seks dagers-pakke nok!

Så det måtte jo fikses på. Etter å ha sjekket om det var ledig kapasitet på køye-fronten, og en runde eller to med flyselskapet på telefon uten å komme helt igjennom, gav jeg oppdraget til den veldig søte skeive resepsjonisten her. Først skulle jeg bare være et par dager ekstra, men så ble det tre og til slutt fire, og etterå ha utsatt flyvningen eks antall ganger var søte Hanni i resepsjonen lettere betutta, himlende med øya og med litt passende fekting med armer mente han at nå måtte det være nok. Jeg fikk ikke lov å komme i morgen og utsette enda en dag. Det engelske vertskapet prøvde sindig å forklare en lettere enterert Hanni, at dette var jo normalt, for det var jo så fint å være her, og det tødde litt opp på stemninga. Dog måtte jeg jo bare le hele veien, for makan til ubesluttsomhet har jeg ikke hatt på lenge. Men gud så deilig det er å ikke nødvendigvis ha alt planlagt og kunne leve litt i nuet! Og dykke på det jeg vil karakterisere som hellige gral!!!!! Intet mindre! Og så har det jo skapt litt humor også da, dem som har vært her lengst, spør hele tiden om jeg er sikker på at jeg skal dra nå da, helt sikker? eller?

Folka som bor og jobber her er veldig søte. Og dette er virkelig den beste plassen jeg har vært på. Både med tanke på hvordan ting gjøres, og hvordan stedet drives og ikke minst lengden på dykkene. Rekorden til nå er 91 minutter! Til og med internett fungerer ganske så bra.

Jeg har feiret bursdager og drukket lokal palmevin med lokale helter, og til å med fått et frieri! Ikke akkurat planlagt, og jeg kunne gjerne trengt hjelp til å forklare en 21 åring på 150 cm over bakken, at du nok er litt for ung for gamlemor for Norge! Jeg har dog fått beskjed om at alder ikke er noen hindring, og at han elsker meg (det tok knappe uka eller?)!!  Og for ikke å snakke om kameraten hans på 20 år som var sammen med ei på 42! Minn meg på denne situasjonen her om 10 år når jeg er enda mer desperat, men konstante skygglapper og har bestemt meg for å importere en liten mann til Norge!

Vel, nok om gærne mænnfolk! Maten er jo alltid en viktig del av en reise for meg, og her som på forrige plass har den vært super. Det har vært sjokolademousse, kaker, frukt i alle former og fa, og det har blitt mye sambal (chillikompott) og i et bytte mot et bilde sammen med en av gutta her, fikk jeg oppskriften. Så da blir det chillifest når jeg kommer hjem! 

Bortsett fra en dag med litt feber og spraylakkering av porselenet (beklager språket) så har det vært 8 dager med fantastisk dykking som jeg sent kommer til å glemme. Her kommer noen godbiter:

Worty frogfish

Toezuma shrimp

Hairy shrimp (på størrelse med et riskorn!)

Coconut octopus

Squid på nattdykk!

Mimic octopus

Juvenile frogfish

Nudie

Ornate ghostpipefish

Goby i en flaske

Harlequin-shrimp

Painted frogfish

Tory seahorse

Denise pygme seahorse

Bargybanthi pygme seahorse

Flamboyant cuttlefish

Bobtailsquid

Shrimp!

Nudie

Baby pufferfish

Peacock tail-shrimp

Orangutan crab

Baby longhorned cowfish

Emperor shrimp on a seacucumber

Tigershrimp

Blue ring octopus

Blue ribbon eel

Hairy frogfish

Pontohi pygme seahorse

Seastar-shrimp