Lily Beach Maldivene

Reiste hjemmefra lørdag ettermiddag og var på plass søndag formiddag på Lily Beach Resort på sør Ari Atoll. George hadde reist vesentlig lenger, men hadde tjuvstartet og var framme før meg. Min trofaste dykkebuddy møtte meg i resepsjonen på ei heller gigantisk resort øy som egentlig heter Huvahendhoo. Her er det plass til 300 gjester, og øya har flere barer og resturanter, tennisbane, gym, 3 basseng (eksludert de som er på vann-bungalowene), dykkesenter, barnepark, gym og naturlig nok et stort spa!

Blue waters.. blue sky!

Manta

For å ta det viktigste først. Dykkinga har vært supert. Det tok fem minutter uti det første dykket før vi så en manta.. Det ble ikke noen standard, men gjennomsnittlig var dykkinga veldig bra.  Ingen flere mantaer for min del, men kan trygt si at det var et høgdepunkt på nest siste dykket: blåklart vann og sikt på nærmere 40 meter og tatataaaa: en flokk på 18 eaglerays. Når du tror du har sett det meste, har du ikke det likevel...! Som en bonus fikk vi også selskap av en gjeng delfiner hele tre ganger. De gjorde saltoer og hoppet for å vise hvor glade de var for å se oss!

Vi ble introdusert for dykking med scootere også.. og det må sies å være en ny dimensjon innen dykking. Man kan dykke motstrøms uten å tømme tanken (lufttanken altså) og dekke et større område enn man har mulighet uten. Etter et testdykk hadde vi flere dykk med disse, og det gav virkelig mersmak. Huff og huff.. at man skal leke hele tiden!

Meditasjon før bruk av scooter!

Scooter

Jutta.. med scootern på slep

Scootertime!

Vi har nok vært utrolig heldige mtp at det er lavsesong, og over halvparten av dykkene har vi vært alene sammen med instrutørene Jutta og/eller Steve. Totalt samlet jeg 18 dykk, tatt tusenvis av bilder, hundrevis med videoer og mistet nok et kamera til moder-sjø.. Det ble ingen havets bunn denne gangen, men en drukningsulykke. Godt det var siste dykket og ikke første, som skjedde på sist tur!

Looking for whaleshark!

George med nytt kamera

 

Kinafolk med brudekjoler...

Jeg må si at uka har vært preget av luksus fra ende til ende. Et gigantisk mattilbud: sushi-bar, ferskpressa juicer, italiensk pastastasjon (visper sammen pasta ila 5 minutter), pizzabaker, stir-fry-stasjon, BBQ-stasjon, ostedisk, iskremdisk, salatbar, brødbord og alskens forskjellige matretter. Vi hadde stort sett en kelner, og når vi kom til middag stod det alltid drikkevarer (eksempelvis et glass passe temperet Chianti) klart, uten at vi hadde bedt om det.

Ostedisken

Det har vært så til fingerspissene gjennomført at jeg tipper jeg aldri kommer til å oppleve lignende igjen. Kritthvite strender og turkist vann minner ikke rent lite om paradis, sånn generelt sett...

 Og det finnes ikke mange bedre måter å reise på enn en «scenic» flytur tilbake til hovedflyplassen i Male enn med sjøfly. En lavflygende tur på 25 minutter sammen med 15 kinesere i et lite Cessnafly. Vi landet trygt på vann-flyplassen 10 minutter unna hovedflyplassen.

Flyplass

      Og snipp snapp snute så var den turen ute...

Maldivene

Rastløshet har ikke vært min største styrke, i alle fall når det gjelder reising. Så jeg hadde ikke vært lenge hjemme, før plutselig en ny båttur var booka. Turen har dog vært litt oppe i det blå grunnet ørene mine, men etter å ha vært hos lege og hospitert i trykktank, ble jeg gitt, og gav meg selv grønt lys, og pinsaften satt jeg på flyet til Male (via Istanbul). Etter å ha forsert en kø på gardermoen som ikke ligna grisen, kom jeg meg ombord i et fly fullt av skrikerunger og et titals gamle tyrkiske koner i rullestol. Det ble en lang flytur på over tre timer...

Istanbul var et realtivt kaos også, men nattflygningen til Male gikk som smurt! 

 

Frokost på fly, med utsikt kan man si!

Jeg ble møtt på flyplassen av folka fra båten, og frakta derifra til flyplassens egen parkeringsplass som forøvrig er havna. Og en halvtime senere var jeg losa trygt ombort på skuta som het MV Leo som er en del av Constellation Flåten.

Flyplassen-havna i Male

Maldivene er en muslimsk republikk med nesten 400000, og av disse bor 1/3 i hovedstaden. Det er 1192 øyer, rundt 200 bebodde øyer, hvorav halvparten er private med resort/hotel. Det er 26 atoller, og det høyeste punktet er 2,3 meter over havet.

Er ikke veldig vondt for øynene!

MV Leo, moderskipet

Lillebåten vi dykka fra..

Snackmat

Crew

Ankomstdagen var det ingen dykking, og ikke før veldig sent på kvelden var vi fulltallige. Jeg var førstemann i kahytten og fikk velge seng, men det spilte forsåvidt ingen roll. 

Til avveksling fra de andre liveaboard båtene jeg har vært på, var det ikke køyesenger denne gangen og det er veldig deilig!
Gjestene ombord er hovedsaklig to grupper, koreanere (som viste seg å være overraskende gode dykkere) og europere fra seks forskjellige nasjoner! 

Boblebad på baugen!

Første dykkedagen begynte fra «dokk» rett utenfor Male, og etter vi hadde gjennomført to dykk, så la vi ut på en nesten 5 timer lang ferd til Ari Atoll. Dette er angivelig den mest berømte atollen for å dykke på. Siste dykket ble relativt sent, og etter å ha missa drop-stedet, og ikke skrudd fast ting ordentlig, ble det donert ett stykk GoPro til havbunnen i Maldivene. Trolig på 45 meters dyp. Livet var litt kjipt i et par minutter! Men det er ikke noe vits i å gråte over spilt melk. Spesielt ikke når nattdykket består av store stingrays (marble), giant trevallies og frisvømmende morener.. Ikke hverdagskost! 

Marble ray

Livet går videre uten gopro, og fram det hadde vi mange flotte opplevelser under vann. Men det var først på dag fire, helt i sydspissen av Ari Atoll vi så dyret som er så myteomspunnet at jeg trodde den ikke fantes. På sikkerhetsstoppet etter endt dykk, dukket nemlig hvalhaien opp. De skal være verdens største fisk og kan bli opp til 18 meter. Vi så en «liten tass» på fire-fem meter som sannsynligvis er 7-8 år. Han er en del av 241 registrerte hvalhaier som er registrert i området.

Spektakulært er ordet. Intet mindre!

Common octopus

  

Puffer is getting cleaned!

Denna karen kræsjer med selfie-koreaneren!

Vi har også hatt et skikkelig sirkusdykk med haier. Haier på rundt 3 meter, som heter nurseshark, sirkler oss inn på jakt etter mat (og byttet er fisk og ikke oss!). De er over alt, og kommer gjerne rett over hodet eller mellom beina og skubber inntil uten å gjøre skade. Er du riktig uheldig kan du få en halefinne feienede pent over nesen, men de er utrolig «fintfølende» og vet akkurat hvor vi her. Jeg pleier aldri å ta på dyr i havet, men med disse kara her var det faktisk umulig. Og det var en merkelig følelse. De fleste fisker er glatte og «slimete», mens disse haiene var som å ta på sandpapir. 

Nurseshark @ night

Whaleshark on the beach
in Rhadihigga

Batfis

Eagleray

Foruten en fantastisk rundreise med båt stoppet vi også på ei ubebodd øy (Rhadihigga) for en grillaften. Der møtte vi også et sjøfly som naturlig nok måtte bli avbildet. Det er jo relativt lite veier rundt omkring her, så båt og fly er transportmuligheten.  

Yellow blue striped snapper

Siste dagen med dykking var på lørdag og etter det dro vi tilbake til havna i Male. På ettermiddagen hadde vi en rundttur i hovedstaden, men det tok ikke lange tida før guiden gikk fra oss (meg og en liten annnen gruppe) men vi fikk besøkt fiskemarkedet og det mest spennende var vel moskeen som var bygget i korall og var 350 år gammel.

"Kollektivtransport!

Et kapittel som fortjener en liten notis er koreanerene. De har stort sett holdt seg for seg selv, men er dog hjertelig tilstede i flere situasjoner. De er blant annet eksperter på selfies, foto under vann og å foto-bombe hva som helst. 

Bob!

 

Bob fotobomber kartet som jeg
tar bildet av.. viser ruta vår ila turen!

I kjent stil.. selfie er mer viktig en haisshowet!

Gjengen!

Bob og kompisen i farta!

Siste breifing på båten bestod av oppsummering og regningsbetaling. Oppsummeringmessig for meg kan jeg bare si at turen har vært helt fantatisk. Mange flotte personer har jeg møtt og livet under vann slutter aldri å overraske og fryde meg. Dessuten er det under to uker til neste tur, som er tatatatata: Maldivene!

Siste dag: poolen ved flyplassen!

LIVET er herlig!

COCOs Island

 Im so happy I can dance!!! (Boxfish)

Ah.. beautiful Cocos!

Etter et par hyggelige dager i Miami, bar det til San Jose, en flytur på rundt 2,5 timer. Endelig har jeg kommet meg til Costa Rica, og med rødvin og crepes til frokost på fly, så dette ut til å bli en bra start!

The flag of Costa Rica

Jeg er her av en enkel grunn; dykketur til Cocos Island.

Kom til Indigo hotel midt på dagen og spiste en bedre middag på kvelden. Ble så hentet tidlig neste morgen og kjørte buss et par timer vestover. Ved havna i Puntarenas stod båten og venta på oss. En 34 meter lang, 8 meter bred båt, med to motorer hver på 425 hestekrefter. Skuta veier 300 tonn og vil bruke rundt 35 timer på å forsere 300 neutiske mil (nesten 500 kilometer). Det vil si en fart på 7,5 knop (blitt meg fortalt) Båten vil bruke 10000 liter drivstoff i løpet av turen og har vannresserve på over 10000 liter og en maskin som gjør om saltvann til ferskvann.

Coocs Wind dancer

Vi fikk en hyggelig velkomst drink og fikk møte selveste eieren som også skulle være med. Av den grunn var det en stor gruppe med hans familie og venner fra Costa Rica ombord. Tipper vi var i overkant av 30 stykker jeg, med besetning og alt.

Første dagen var det ikke mye som skjedde. Strålende sol og hett under sola. God mat og mye dykkeprat. Andre dagen gikk i samme tralten, og med både sol og ikke så mye som en krusning på vannet, kan man ikke si noe annet enn at vi hadde en god start! Prøvde meg til og med på en liten tan-plan, og faktisk fungerte det uten hummerfarge. Ettermiddagen ble brukt til å preppe og gjøre i stand kameratustyr og lading av batterier. I tillegg hadde vi en dykke-briefing, og det viktigste utdraget av den er følgende: EVERY DIVE IS A SHARK DIVE!

Snakk om å væra i himmelen!

on the top of the world!

Hadde også besøk fra Park-vokter, som forklarte litt om hvordan dykkingen foregår, regler og turmuligheter på øya. Sjefen av båten, forklarte at alle turmuligheter var slitsomme og at vi gikk glipp av dykking, så da er vel det avklart (dykking it is!).

Cocos er opprinnelig en vulkansk øy, og det største dyret som lever her, er rådyr og gris, som uheldigvis er importert. Fisking er ulovlig i flere kilometers sone.

One of many waterfalls on the Island

Mandag morgen klokken to om natten var vi framme, og dette var den første dykkedagen. Vi gjennomførte tre dykk totalt, og jammen var det ikke hai gitt. Dykk nummer to var velding bra med et par flokker men hammerhai og en fjern eagle-ray. Etter å ha vært parkert i Chatam Bay, fulgte vi solen over til Wafer bay og hadde en foto-session over vann denne gangen.  

After a dive.. fruit and cameras in lovely gathering

Tirsdag var det tid for den vanlige dags-dykkene pluss et nattdykk, og skal hilse og si at det var hai-fiesta de luxe... Uheldigvis får vi bare ha to nattdykk per tur. Dette er fordi haier, som ser dårlig i mørket, forventer at det skal komme lys så de kan jakte. Så de er rett og slett blitt late, dog uten lys. Men selv om vi bare fikk to svarte disse til forventningen. Haiene var over alt, og centimeter fra oss på havbunnen. Ganske så spektakulært. Dykkingen ellers har dessverre ikke vært helt spektakulær, mest på grunn av dårlig sikt.

Panga2 /rib, that took us out from
the main boat out to the reefs

Onsdag startet med regnvær og stormbygeri det fjerne. Fire dykk denne dagen og det viste seg at nattdykket denne dagen var enda mer spekulært enn forrige. Jeg både brukte opp det jeg hadde av kapasitet på minnekortet, og tok nesten en time video.

Two monkeys.. one

from Germay in the back! 

Torsdag startet med strålende sol fra klar himmel og lovnader om både Galapagos hai og Hammerhai! Og det ble det også. I en billedramme har jeg talt til over 20 stykker, det kom flokker av dem. Dette var det jeg kom hit for!! Man oh Man! Snakk om naturopplevelse. MAKAN! Det eneste jeg ikke var fornøyd med er fotografiske ferdigheter og grums i vannet!!!

Siste og femte dag av dykkinga, var også innbringende i form av naturopplevese. Første dykk var vi i særs nærkontakt med Galapagos hai.. to store feite haier.. helt rått. Neste dykk var ganske bra også, med manta, hai og eagle- ray og den største morenen jeg noen gang har sett. Kroppen til denne ål-lignene skapningen var mye størret en låret mitt..

School of hammers!! What a joy!

Foruten dykking må nok maten nevnes, den har vært veldig bra. Ikke ofte man har treretters til både lunsj og middag. Fisk, skalldyr, biff (stekt til perfeksjon), kylling, grønnsaker, overveldende fruktfat, bacon og egg, smoothier, drinker, supper i alle variantergresskarsuppe med reker og sjokoladefonant, ostekake, pai, snacks mellom dykka og lista kan bare fortsette. Ingen fare for å bli mager på denna turen her. Men så bruker vi en del energi også.

Og akk så fort dagen går.. Etter tre dykk siste dagen, heiste vi anker og satte kursen mot land. Ribbene som var på siden av båten, løftes opp på taket, dykkedraktene tørkes, og annet ustyr er vasket. Det føltes trist å dra. Men tilbake til en stor aktivitet: redigere og sortere bilder. (Video har jeg ikke en gang begynt på!) Minner, mange gode minner har det blitt.

Har tilbudt eieren at jeg gjerne kan være med en gang til, men han sa han måtte sparke kapteinen. Og siden jeg ikke er særs god til å styre slike fartøy, er nok dette en fjern drøm.

Often seen like this: editing pictures and movies!

Seiledagen ble brukt i bikini og morgenkåpe, i variable varianter, og selvsagt uten sko. Utveksling av bilder og kontaktinfo var også på tapetet. De siste rødvinsflaskene og rom-flaskene ble også tømt... og jeg vi kom litt nærmere å tømme spisskammerset!

Resten av tida på tur var følgende: utsjekk, buss, hotel, shopping, middag, tv, flyreise, taxi, pakking, soving, taxi flytur x2 og vips så var jeg hjemme.

English version 

(in cooperation with google translate, complaints may be directed to google, not me!)

After Mexico, I had a brief stop in Miami, and couple of days later I was off to San Jose. Finally I have gotten myself to Costa Rica, and with red wine and crepes for breakfast on the plane, is a promessing beginning! I'm here for one simple reason; diving Cocos Island.

I came to the hotel at midday and the next morning I got picked up by a bus, and we drove a couple of hours west. At the port of the city of Puntarenas, was the liveaboard-boat waiting for us. A 34 meters long, 8 meters wide, with two engines of 425 horsepower. It weighs 300 tons and will most likely use 10000 litres or gallons (cant remember what...) to cross 300 nautical miles (one way) to cocos Island. At the speed of 7,5 knots one way will take us around 35 hours to get there. The boat also have a machine that turns salt water into fresh water, and a few big tanks to hold it.

We got a nice welcome drink and even got to meet the owner himself, who were joining us with some familiy and friends for the week. I guess all in all, with staff and crew, that we were about 30 ish people.

First day there was not much happened. Brilliant sunshine and hot under the sun. Good food and lots of dive-chat. Second day wasn't much different. Not so much as a ripple/waves in the seaso one can't say anything other than that we had a good start! I even had a small tan-plan, and it actually work without lobster-color. Afternoons were used to prep and charge camera-equipment. In addition we had a thorough dive briefing, and the most important thing they said can be summerized by: EVERY DIVE IS A SHARK DIVE!

White-tip reef shark

Talk about being in heaven!

Also had visits from Nationalpark ranger, who explained about the diving, general rules and hiking on the island. The chief of the boat explained right away, that all walks was arduous and that we would miss diving, so that clarified it for me. (If anyone were in doubt: Diving it is!).

Cocos is originally a volcanic island, and the largest animal that lives here is deer and pig, which unfortunately is imported. Fishing is illegal in several kilometers zone off the coast.

A tiny little blennie (?) friend

Monday was the big day and we completed three dives, and shockingly enough: SHARKS! Dive number two was very good with a couple of minor schools of hammerheads and a distant eagle ray. Having been parked in Chatam Bay, we followed the sunset across to the other side of the Island. Wafer bay and had a photo session over water this time.

Jen and me.. buddies! Photo by: Albert!

Tuesday it was time for the regular day-dives plus a night dive, and will have to say that it was shark-fiesta de luxe ... Unfortunately we only have two night dives per trip. This is because sharks, has bad eyesight in the dark, and coz they've been having light, they've become lazy, and expecting light so they can hunt. The Sharks were everywhere and centimeters from us on the seabed. Quite spectacular. Diving otherwise have been absolutely wonderful, but not spectacular, mostly because of poor visibility.

Nightdivers and sharks

Night

Wednesday started with rain and thunderstorms in the distance. Four dives this day too, and it turned out that night dive this day was even more specular than the last. I used up the memorycard and took almost an hour video.

I was wondering why this cute puffers
weren't eaten.. they are poisonous..

Sharkfiesta!!!

Thursday started with brilliant sunshine from clear skies and promises of both the galapagos sharks and hammerhead! And this day proved the reason to come here. In one single pictureframe I could count over 20 galapagos, and I know there were a big school of them. Man oh Man! Talk about nature experience. The only thing I was not happy about is my photographic skills and turbidity in the water !!!

Hello fellow!

Hammer-mecca at dirty rock

Fifth and last day of the diving was also lucrative, in terms of nature experience. First dive we were in special close encounters with Galapagos sharks .. two big fat sharks .. totally awesome. Next dive was pretty good too, with manta, shark and ray eagle- and the largest moray I've ever seen. The body of this eel-like creature was probably much larger one thigh ..

Albert is getting hassled by a fish...

Galapagos-shark.. pretty big

Besides diving, I need to mention the food (as my norwegian readers really know) and it has been very good. Not often you have a three-course meal for both lunch and dinner. Fish, shellfish, beef (cooked to perfection), chicken, vegetables, overwhelming fruit platters, bacon and eggs, smoothies, coctails, soups of all varieties, fondants, cheesecake, pie, snacks between dives and list can only continue. No danger of becoming lean on this trip.

Sadly the days go by so incredible fast, so after three dives last day, we hoisted anchor and headed for the mailland. The divepangas which were on the side of the boat, was lifted up on the roof, diving suits dried, and other equipment washed. It was not fun leaving, but I was also busy editing and sorting of photos. (Video I have not even begun!)

Cocos @eveing (photo by Albert)

I have offered the owner that I would come another time, and he should give me a job, but he said he had to fire the captian. And since I'm not particularly good at controlling such vessels, this is just a distant dream.

The last sailing day was spent in bikini and bathrobe, in variable varieties, and obviously without shoes. Exchanging pictures and contact info was a popular activity. The last wine bottles and room bottles were also emptied ... and I think we got a little closer to empty whatever food that was left. 

Last day on the boat.. amazing sunset!

Albert, Angelo and Joose
 (friend, adopted child, and husband)

Nice moon too..

The rest of the time on tour were the following: checkout, bus, hotel, shopping, dinner, tv, flying to Miami, taxi, packing, sleeping taxi flight x 2 and voila, I was home. I do have memories, good memories! And a lot of work as far as editing goes!

Circeling a pray!

Trumpetfish

Zebra moray

small angelfish 

Helloooo!

Boxfish.. one of my favorites!!

Good morning!

The arc/ Big Dos Amigos. wonderful dive

Heeelllo!