Paradis!

Ja, jeg har nok også tidligere skrevet at jeg har vært i paradis, men denne plassen jeg er på nå kan ikke sammenlignes med noe annet jeg har vært på. Kanskje ikke så rart da det er all-inclusive og en service og luksus en garvet backpacker ikke er vant til på reise.
Etter buss fra flyplassen og båttur ut til øya Mabul sørøst på Borneo. Mabul Water Bungalows er et stort kompleks på stylter ute i sjøen. Personalet var ikke annet en superhyggelig. De stod «linet» opp i rekke og sa «velkommen Marthe!» og jeg måpte. De kunne jo navnet mitt!! Det har ikke skjedd før, hehe. (Men så har jeg aldri betalt så mye penger for å bo en plass heller da!) Kaldt håndkle, ferskpresset juice og lunsj var en kjærkommen start på oppholdet. «Resortet» er et stort kompleks på stylter ute i sjøen.

Mabul Water Bungalows

Programmet første dagen var relativt slag i slag. Jeg måtte finne meg dykkeutstyr, prøvedykke utenfor komplekset, møte Kristin, som var supersuper tivelig, drikke champis for å feire og spise middag. Da kvelden kom var jeg ganske så kjørt, og etter 3 timer søvn natta før, var det godt å lande på puta.

Dag to i paradis begynte med den viktigste grunnen til at vi er her. Sipadan!! Sipadan er ei øy ikke så langt unna, som er en av de mest berømte i Asia på grunn av spektakulær dykking. Og ord blir fattige i denne sammenheng. Noe av grunnen til at det er så spesielt er de store revene og at det er «vegger» som går rett ned og som er flere hundre meter i høyden, derfor kommer det store fisker, uttallige skillpadder og andre rarieteter i nærheten av der vi dykker. Har ei liste over ting jeg har sett som er lang og skal ikke kjede dere med det, men noe av det mest spesielle er vel hai, gigantiske skilpadder, steinfisk (giftig!) og et mylder av fargerike fisker i alle former og fasonger. Det er så rikt på liv at det er ufattelig. Kristin og jeg var så heldige å få fire dykk denne dagen. Men på andre dykket fikk jeg ikke til å utligne og måtte avbryte. Relativt fortvilet kan man si. Slappet av og prøvde igjen på neste dykk, men hadde fortsatt problemer, og gikk ikke ned til mer en 5-6 meter. Det gikk forsåvidt greit, men ikke akkurat optimalt nå man er på verdens fineste plass for dykking.
Samme leksa ble det igjen på dag 3, var nede på nesten 10 meter, men det er fortsatt vondt i øret, og det «bobler» når jeg kommer til overflaten. Usikkert på hva som skjer, men jeg hopper over dykking i morra. Får bli strandliv og «front»soling, da ryggen fikk nok sol da vi lå på baugen på båten hjem fra Samil øya i dag.

Monsterskjell

I et siste forsøk på å utnytte et leid undervannskamera tok jeg svømmeføtter og maske fatt, og la ut fra brygga på ettermiddagen. Jeg hadde meg en runde litt rundt om kring, og fikk tatt noen bra bilder. Til og med av en slange. Det hele fikk riktignok en brå slutt da jeg ble jaget av to Trigger-fisker, i det ene øyeblikket var jeg sikker på at de kom til å bite meg kraftig. Og jeg la på svøm og skrek til alles underholdning, som jeg aldri har gjort før. De jaget meg frenetisk helt inn til brygga, og det ble ikke flere bilder denne dagen gitt. Litt flirfull og en smule flau over å ha jaget av to fisker (men de var mye større og annerledes enn Kristin beskriver nedenfor!) var jeg jo, men makan til aggressive jævler skal du lete lenger etter.

Snill kjempe

Det er utrolig deilig å være her. Maten er supergod, og litt må man jo nevne for moro skyld. Kongereker, sushi, blekksprut, kaker i alle former og fasonger (mye gelelignende!) og for ikke å snakke om all deilig frukt.
Vi blir så godt tatt vare på, alle står på pinne, bærer, styrer ordner og gjør alt for at livet vårt skal bli enda enklere enn det det allerede er. Snakk om å nyte livet.

Skal hilse så mye fra Kristin til alle kjente:

Jepp.. livet her er deilig. For de som er så heldig å ha ører som fungerer så er det dykking fra morgen til kveld her. Vannet er deilige 31 C varmt og lufta ennå varmere, så er det bare å nyte fra ende til annen. For meg som ikke har gjort så mye tropisk dykking tidligere er det fantastisk morsomt å se white-tip-sharks svømmende rett forbi deg og sirkle rundt i små stimer, se bump-headed parrotfish i store stimer (digre, rare fisker med store kanintenner, men spiser visstnok bare koraller.... flaks for meg som havnet midt innimellom dem), enorme stimer av barracudas, stingreys, stonefish (gifige som nevnt over), frogfish, nemo-fisker, lionfish, riboneel, mureens, scorpionfish, trumphetfish og et hav av koraller i alle mulige farger og fasonger. Det er som en eventyrverden der nede. Et par trigger-fisker av størrelsen 20 cm var komisk tøffe i trynet da de forsøkte å true meg bort. Ganske morsomt å se to blå fisker på størrelse med underarmen min prøve å jage meg vekk:-)

Hvit-tiphai

Og appropo meg som ikke helt kjente undervannslivet her før jeg kom... jeg dykket sammen med en lokal divemaster her første kvelden. Han pekte på en svær, lang krokodille under et rev og skrev «croccodile» på tavla. Jeg trodde i to dager at jeg hadde sett en ekte krokodille.. før jeg forsto at det var en crocodile-fish! :-)

Ja, ja.. vi nyter paradiset til det fulle. Et par timer i hengekøya under palmene i dag gjorde godt etter å ha gjort unna 13 dykk til nå:-)

Eventyret starter!

Ja, da er det vel på tide med en liten oppdatering. Det er nemlig uvisst om det blir noe skriverier på en uke....

Jeg ankom metropolen etter 13 timer effektiv flytid, og på slaget 24 timer etter utreise fra Norge (inkludert tidsforskjellen, så det er jo ikke så ille som det ser ut).

Kan ikke akkurat si at jeg har veldig mye spennende å berette. Dagene har flydd med til shopping og diverse ærender før jeg nå virkelig skal begynne på eventyret. Kuala Lumpur har vært skyet og delvis regntungt. Det er forsåvidt en grei start for en nordmann, for det har ikke vært så infernalskt varmt. 100% luftfuktighet gjør at det er likvel er en litt kveldende følelse til å begynne med. Men jeg klager ikke. Det er superdeilig å tusle rundt i shorts og flip-flops.

Snorkel og dykkeutstyret er på plass i sekken, solkremen er klar og jeg er klar som et egg til å oppleve Malaysias paradis. Jeg satte meg på bussen fra sentrum til flyplassen, og smilende viste jeg billetten til buss-selskapet, kjøpt inkludert i flybiletten. Det jeg forskrekket innså etter at «konduktøren» påpekte at jeg måtte betale for bussturen, var at den reisen jeg hadde bestilt var til 26 juli neste måned!! Da er jeg hjemme i Norgen. /&#»%&»¤/%. Akkurat ja! Helsikke altså. Så jeg tok meg en busstur da, som jeg allerede hadde betalt for en gang, og gjorde det igjen. Og det var verdt forsøket å dra til flyplassen. Jeg fikk flybillett etter 25 uutholdelige minutter i kø og noen lapper fattigere!! Det ordner seg alltid for snille jenter har jeg hørt, i alle fall de med kreditt på kortet!!.

Turen går i alle fall til Sipadan, som er helt på østkysten av Borneo. Der venter koraller, fisker, haier, skilpadder og ikke minst Kristin på meg. Det blir dykking og all-inclusive i seks dager, og det skal ikke bli dumt det. Sannsynligvis er det ikke nettilgang der, så jeg kommer tilbake med en fyldig rapport i etterkant.