Little Corn Island!

Før jeg begynner å beskrive paradiset som jeg er i nå, så må jeg fortelle om postkontoret i Nicaragua. De som har lest bloggen har sikkert fått med seg at jeg måtte hente pakka mi, med undervannshuset i hovedstaden Managua. Og det var ikke bare bare! Postkontoret er en stor bygning med den grelleste samtidig også den knalleste rosafargen jeg har sett på noe postkontor. Først måtte jeg til kundesentret for å vise fram pass og korrekt adresse. Det tok vel 20 minutter eller no. Så ble jeg tatt med til et kontor for kopi av pass og så til selve fortollingskontoret. (Jeg måtte forsikre meg flere ganger om at pakken faktisk var i hus). Der måtte jeg vente på et papir, som trengte underskrift, og det tok vel også en god 20 minutter til en halvtime. Med dette papiret i hånda bar det til luke nummer 17 for innlevering og etter 20 minutter her, så jeg endelig ei pakke som kunne være min! Men da fikk jeg beskjed om å gå til luke nummer 6 for betaling av 5 cordoba (ca 1,25 kroner), og skjønner fortsatt ikke hvorfor... Så bar det tilbake til luka med pakka i og endelig var den meg i hende. Skjønte ikke spesielt mye da funskjonæren gav meg en stor kniv. Tror faktisk jeg sa «hæ» til han (noe som jeg egentlig har skjønt er ganske så universalt sammen med en spørrende ansikt), for at man ikke skjønner bæret. Å jo da, jeg måtte jo selvfølgelig sjekket at alt innhold var riktig. Og med kniv i hånda, sprettet jeg i vei, og skjønte for at her hadde det vært folk før meg, men alt var på plass, så jeg hadde ingen klager!

Overlykkelig over endelig å ha fått min nye kjæledegge ringte jeg flyselskapet som flyr fra hovedstaden og ut til Corn Island, min siste destinasjon i Nicaragua. Og det ble en kort samtale på spansk, for dama sa at alt var fullt fram til lørdag. Det var nesten så det klikka for meg!

Heldigvis hadde jeg spart på et kort fra et reisebyrå i Granada og ringte sporenstreks dit. Å jo da, det var billetter ledig, om jeg bare kunne ta meg til kontoret deres i hovedstaden og betale, så skulle det ordne seg. Det tok litt tid, og jeg fikk ingen billetter, men oppga mobilnummer etc. Og etter mye att og fram, kom det til slutt en kar på moped til hotellet mit, med flybilletter i hånda og en liten visa-kvittering som jeg måtte skrive under på. Flyet var booka til kl 14 neste dag! Det ordner seg for snille jenter!

Ei øde strand med min favorittbusk!

Så til Little Corn Island, eller den minste av Mais-øyene, med omtrent 1200 fastboende og avstandsmessig en knapp times flytur fra Managuas hovedstadsjag. En ekte karibisk øy, men «enslige» strender, palmetrær så langt øye kan se, og en «vibe» som gjør at selv en uke føles som et par dager. Øya får forsyninger hver uke, og det er ingen veger eller biler! Bare stier, og hvordan transporterer man ting? Enten trillebår eller å bære det på hode! Det er ikke spesielt mye å gjøre her, bortsett fra soling, bading, dykking og lesing.

Helt grei solnedgang.. :-)

Kort lenke på denne primaten...

Men et kapittel om mat hører selvsagt hjemme her. I løpet av en fem dagers periode spiste jeg hummer 4 ganger. Og det er liksom greit nå det koster mindre en 10 dollar eller 50-60 kroner. Det bugner av fest fisk, god pizza (også med hummer på), reker og ei og annen kokosnøtt som drikke. 

Hvitløkshummer.. Snæks!

Når det gjelder det jeg kom hit for å gjøre så har det gått litt opp og ned. Rakk ett dykk før alt gikk «ått skogen»... Vel, så gæli var det ikke, men jeg blei forkjøla, og greide ikke komme med ned på dypt vann. Derfor ble det 5 dager med sol og bad og lesing i stedet. Og akkurat når man var kommet igang med dykkingen ble været dårlige og mange dager med regn. Selv om været har vært litt lunefult har jeg skaffet meg et solid nummer med dykk, og har greid å tatt i overkant av 2000 bilder på disse dykkene. Høydepunkter kan sees på bildene, men hai, eagle-ray og skilpadder er definitift på topplisten så langt!

Dykking

Selvportrett under vann!

Social feather duster

Nurse-shark

Min favoritt under vann: flamingotunge

Angelfish, Rock beauty

Loggerhead skilpadde

Drumfish

Baby smooth trunkfish

Livet har gått sin vante gang, og det føles både som jeg har vært her en evighet og også bare en kort stund. Har også kommet til en konklusjon om at jeg ønsker å bosette meg i nærheten av kokospalmer og dykkemuligheter..

San Juan del Sur og Semana Santa!

Hane på kyllingbuss!

UT på tur igjen! I påvente av pakka mi, som har latt vente på seg. Bestemte jeg med for å dra helt sør i Nicaragua. For å komme dit tar man et par busser, og jeg må si noe om transport her også. Det er et gjennomgangstema i bloggen min tror jeg. For det er også sånn her, som i resten av Latin-Amerika at når man tror det ikke går ann å dytte flere folk inn i bussen, går det likevel ann! Og om ikke så har man jo tak på bussen! Det som er mer positivt her er dog at selve kjøringa er betraktelig bedre enn noen av nabolandene. Stilen er mer ansvarsfull og roligere. De hjelper til og med eldre damer av bussen (i motsetning til Guatemala der man nesten må gå av i fart). Noen likheter er det dog. Kyllingbussene har alt, og ukens bilde er til høyre! 

 

Enden av stranda i SJDS, jesus på toppen!

Jesus i solnedgang

Så etter noen timer på bussen kom jeg fram til San Juan del Sur. En stille fiske og surfelandsby, som stort sett er uten helt de store happeningene. Men, jeg visste, at det kom til å være mye folk kommende uke. Semana Santa, eller påske som vi nordmenn kaller det, innbyr til horder av mennesker i nærheten av strender! San Juan forandret seg fra en søvnig plass som huser 20.000 folk til vanlig, men som mangedobles til et inferno av høy musikk, oppbygde scener, gateselgere og fest til langt utpå morrakvisten.   

Gutter som smugrøyker
under brua

Lastebiler i fleng, å vandrende skilt. Her blir det fest!

Reklame for energidrikk

Folk kommer fra øst og vest, gjerne i pickkup'er, med lasteplanet fullt (både av mennesker og utstyr). Syn som ikke er uvanlig er folk som tar en dupp, eller slapper av under (!) bilen sin eller eventuelt på lasteplanet. Det henges opp tepper som skygger for solen over en lav sko, og har man hverken tepper eller lasteplan sover man under et øltelt på stranda!   

 

Tivoli og karuseller, totalt kaos

Innimellom har vi hatt eventer som både er artige og veldig triste. Andre dagen var det en gutt som druknet i elva. Han ble fraktet på lasteplanet på en pickup med pågående hjerte-lungeredning, uten at det gikk særlig bra. Og kontrastene er store, noen dager etterpå hadde vi besøk av en «popstjerne». Om han virkelig var det eller det er fortsatt et mysterium. Trolig var han mer kjent enn meg i alle fall, for jeg tror han hadde med seg et par groupies! Og så har vi tivoli i byen, som er i betrakelig bedre tilstand enn sett andre steder i sentral-amerika! 

 

Berg og dalbanen måtte prøves. Det er så vidt vi kommer
oss oppi disse vognene, slettes ikke laget for voksne!

Popstjerna!! Tar en akapella spontant!

Dåp i elva

Så ble jeg frastjålet telefonen også, og måtte besøke onkel politi. Det var en selsom opplevelse, med et veldig lite proft turistpoliti. Jeg fikk forklart meg sånn relativt greit, men de var mer opptatt av å sjekke facebook, chatte og sitte i telefonen enn å hjelpe en dum turist.

Poolparty!

Gromgutta, også kalt two & a half black men!

Påsken ble feiret med et
kinderegg! 

Støyen i sentrum av den lille landsbyen er helt forferdelig, og det er da utrolig deilig å bo litt på utsiden av byen. Selv om diskoteket ved elva er plagsom til fire om morran enkelte dager, så føles det befriende rolig. Dessuten er det mange artige folk å henge med. Har blitt mye kortspilling og domino, og så mye mer er det ikke å skrive hjem om egentlig. Tid med bok og hengekøye og litt rom-drikking på kvelden!   

Tirsdag, etter nesten ei og ei halv uke måtte jeg bare vekk derfra. Alle skulle reise og jeg var lei alt maset. Trodde jeg skulle tilbake området rundt Granada, men tok tilfeldigvis en telefon til postkontoret, og dama sa at pakka mi var i hovedstaden. ENDELIG! Så da endret planen seg, og jeg tok taxi fra San Juan del Sur til Managua, med et lite stopp for å hente pikk-pakket mitt i Granada.

Ei natt i Managua og planen er fly til Corn Island. Nå skal det dykkes!

Isla de Ometepe

En times ferge fra en by litt sør for Granada tar deg til Isla Ometepe. Ei øy, hvor navnet betyr «mellom to bakker», midt i Lago de Nicaragua, som er den største ferskvannsinnsjøen i sentral-amerika. Øya består av to vulkaner, Concepcion og Maderas. Concepcion hadde sist utbrudd i 1957, men for bare 7 år siden ble øya evakuert, uten at det skjedde noe annet enn litt buldring og røyk i 2 ukers tid. Bortsett fra vulkanene er øya berømt for å huse dyr som aper og papegøyer, og ha helleristninger. Turistindustrien har tatt seg kraftig opp her de siste åra, dog lever flesteparten som fattige bønder.

Ferja til Ometepe

Ved ankomst på kaia i Moyogalpa, en av to «byer», står det mengder av hustlers venter på deg. Og går du i gata første dagen, så er de som kan selge eller leie eller guide deg til, virkelig pån, og man kan nesten se at de sikler profitt. Det er bare å gå på med bestemte fakter, uten å nøle, selv om du ikke vet hvor du skal, så slipper du mye trøbbel.

Damer utafor supermarkedet, med ris-poser i bakgrunnen

Uten å ha booka noen ting, og litt sightseeing rundt om i byen , fant jeg et hyggelig lite Bed & Breakfast, men superhvite lakner og ei komfortabel dobbeltseng. Det ble for ei natt, før jeg tok lokaltransport videre til Santo Domingo. En liten landsby på en «sandbanke» mellom de to vulkanene. Plassen er et perfekt sted for å sykle så jeg leide meg en sykkel og syklet opp til Ojo de Aqua, en vannkilde i nærheten. 

Ojo de aqua

Vannet er kjørlig og perfekt for en dukkert etter en trimtur. Ikke veldig mye å se, men det er nesten så man reiser tilbake i tid. Folk med hest og kjerre, og damer som vasker klær og seg selv i elva.

Gatelangs i Santo Domingo

Utsikt fra Santo Domingo stranda
til vulkan Maderas

Mørk sand!

Charco Verde

Utsikt fra Charco Verde til Concepcion

Etter bare ei natt dro jeg tilbake til Moyogalpa der jeg var første natta. Mye av grunnen var et ønske om å «lea på liket» og komme bort fra millioner av fluer i Santo Domingo. På turen hjem stoppet jeg i Charco Verde, en plass med en grønn innsjø og en fin natursti.  Ikke så mye spennende å se akkurat. 

Husker ikke hva denne krabaaten heter,
men han er jo en artig skrue!

Buss-sentene på transporten
mot vulkanen

Senere tilbake i "byen" ordnet guidet tur med hotellet jeg bodde på, og pakket snippsekken for å stå opp 0630. Jeg skulle bare gå halv-veis opp vulkanen Conception, for jeg ser tross alt mine begrensinger og hadde ikke tid til en 12 timers tur eller! Denne turen «skulle» ta et par timer opp og cirka 1,5 timer ned, og skulle ta meg til et utsiktspunkt over øya. Jeg ante urå lenge før halvgått løp, og over to timer hadde gått. Spesielt med en møkkete bratt sti, og at det kom til å ta minst like lang tid ned som opp.  

Møtte disse på tur opp!

  

Utsikt fra utsiktspunktet litt over midtveis

Lettere frustrert og seks timer etter oppstart, kom jeg tilbake til hotellet en time etter utsjekk skulle ha vært! Det gikk heldigvis bra, og jeg spurte om jeg kunne ta en rask dusj før jeg måtte sjekke ut, og det gikk også bra. Kan trygt si at jeg sjelden har gledet meg mer til en dusj, og at jeg knappest har vært mer møkkete. Skrudde på krana, og det bare pipla ut bitte litt vann. Trodde jeg skulle frike ut! Heldigvis funka dusjen i underetasjen, og jeg ble ren og pen i en feil. 

Jeg kom ikke bare for sent til utsjekk på hotellet, men også til ferja som jeg hadde tenkt å rekke. Heldigvis går det ferjer flere ganger om dagen, og jeg kom tilbake til Granada seint utpå eftan. Her er det to dager med avslapping og fiksing, før jeg må finne på noe annet!