Little Corn Island!

Før jeg begynner å beskrive paradiset som jeg er i nå, så må jeg fortelle om postkontoret i Nicaragua. De som har lest bloggen har sikkert fått med seg at jeg måtte hente pakka mi, med undervannshuset i hovedstaden Managua. Og det var ikke bare bare! Postkontoret er en stor bygning med den grelleste samtidig også den knalleste rosafargen jeg har sett på noe postkontor. Først måtte jeg til kundesentret for å vise fram pass og korrekt adresse. Det tok vel 20 minutter eller no. Så ble jeg tatt med til et kontor for kopi av pass og så til selve fortollingskontoret. (Jeg måtte forsikre meg flere ganger om at pakken faktisk var i hus). Der måtte jeg vente på et papir, som trengte underskrift, og det tok vel også en god 20 minutter til en halvtime. Med dette papiret i hånda bar det til luke nummer 17 for innlevering og etter 20 minutter her, så jeg endelig ei pakke som kunne være min! Men da fikk jeg beskjed om å gå til luke nummer 6 for betaling av 5 cordoba (ca 1,25 kroner), og skjønner fortsatt ikke hvorfor... Så bar det tilbake til luka med pakka i og endelig var den meg i hende. Skjønte ikke spesielt mye da funskjonæren gav meg en stor kniv. Tror faktisk jeg sa «hæ» til han (noe som jeg egentlig har skjønt er ganske så universalt sammen med en spørrende ansikt), for at man ikke skjønner bæret. Å jo da, jeg måtte jo selvfølgelig sjekket at alt innhold var riktig. Og med kniv i hånda, sprettet jeg i vei, og skjønte for at her hadde det vært folk før meg, men alt var på plass, så jeg hadde ingen klager!

Overlykkelig over endelig å ha fått min nye kjæledegge ringte jeg flyselskapet som flyr fra hovedstaden og ut til Corn Island, min siste destinasjon i Nicaragua. Og det ble en kort samtale på spansk, for dama sa at alt var fullt fram til lørdag. Det var nesten så det klikka for meg!

Heldigvis hadde jeg spart på et kort fra et reisebyrå i Granada og ringte sporenstreks dit. Å jo da, det var billetter ledig, om jeg bare kunne ta meg til kontoret deres i hovedstaden og betale, så skulle det ordne seg. Det tok litt tid, og jeg fikk ingen billetter, men oppga mobilnummer etc. Og etter mye att og fram, kom det til slutt en kar på moped til hotellet mit, med flybilletter i hånda og en liten visa-kvittering som jeg måtte skrive under på. Flyet var booka til kl 14 neste dag! Det ordner seg for snille jenter!

Ei øde strand med min favorittbusk!

Så til Little Corn Island, eller den minste av Mais-øyene, med omtrent 1200 fastboende og avstandsmessig en knapp times flytur fra Managuas hovedstadsjag. En ekte karibisk øy, men «enslige» strender, palmetrær så langt øye kan se, og en «vibe» som gjør at selv en uke føles som et par dager. Øya får forsyninger hver uke, og det er ingen veger eller biler! Bare stier, og hvordan transporterer man ting? Enten trillebår eller å bære det på hode! Det er ikke spesielt mye å gjøre her, bortsett fra soling, bading, dykking og lesing.

Helt grei solnedgang.. :-)

Kort lenke på denne primaten...

Men et kapittel om mat hører selvsagt hjemme her. I løpet av en fem dagers periode spiste jeg hummer 4 ganger. Og det er liksom greit nå det koster mindre en 10 dollar eller 50-60 kroner. Det bugner av fest fisk, god pizza (også med hummer på), reker og ei og annen kokosnøtt som drikke. 

Hvitløkshummer.. Snæks!

Når det gjelder det jeg kom hit for å gjøre så har det gått litt opp og ned. Rakk ett dykk før alt gikk «ått skogen»... Vel, så gæli var det ikke, men jeg blei forkjøla, og greide ikke komme med ned på dypt vann. Derfor ble det 5 dager med sol og bad og lesing i stedet. Og akkurat når man var kommet igang med dykkingen ble været dårlige og mange dager med regn. Selv om været har vært litt lunefult har jeg skaffet meg et solid nummer med dykk, og har greid å tatt i overkant av 2000 bilder på disse dykkene. Høydepunkter kan sees på bildene, men hai, eagle-ray og skilpadder er definitift på topplisten så langt!

Dykking

Selvportrett under vann!

Social feather duster

Nurse-shark

Min favoritt under vann: flamingotunge

Angelfish, Rock beauty

Loggerhead skilpadde

Drumfish

Baby smooth trunkfish

Livet har gått sin vante gang, og det føles både som jeg har vært her en evighet og også bare en kort stund. Har også kommet til en konklusjon om at jeg ønsker å bosette meg i nærheten av kokospalmer og dykkemuligheter..