Etter nærmere 36 timer fra dør til dør, 3 fly og 4 flyplasser, tog, bil, båt og buss, er jeg her! Bunaken er stedet, og det er en kort kjøre- og båttur fra Manadao som ligger helt nord på Sulawesi. Og her i Indonesia har turen begynt veldig bra. Ankomstdagen var det ikke så mye annet enn middag som er å skrive hjem om. Familiemiddag rundt et langbord, med fem andre dykkegjester, og selv så hyggelig det var, bar det rett i seng for en stuptrøtt normann på tur.
 |
| Manado havn |
 |
| Bunaken, med vulkan i bakgrunnen |
Dag nummer to startet med frokost, litt kameraordning og så bar det rett i dykkebåten. Det er så langgrunt her, og spesielt disse morgenen har det vært lavvan så vi har måttet vasse lang og lengre enn langt for å nå båten. Det er da man lærer seg å ta med seg ingenting annet enn det som kan bli vått, og det som ikke kan bli det, får bli igjen i hytta. Og tross det jeg trodde var gode forberedelser og dobbeltsjekking, er det alltid noe man glemmer. Så 1 minutt inn i første dykk, med DELFINER!!!!! oppdaget jeg at batteriet manglet i videokameraet mitt. Og da er det greit å ha to kameraer… Så det ble et bilde om ikke annet. Tatt fra en heller uskarp video:
 |
| Delfiner!!!!! |
Foruten dykking, spising, redigere bilder og sove har det blitt en massasje. Og det er vel det mest spennende å skrive hjem om. Men det må sies at det er helt fantastisk å ha dager der man ikke gjør noen annet enn dykking. Bare slumre et par tre ganger i hengekøya, eller ta seg en mindre velfortjent, men akk så deilig høneblund under myggnettingen i senga. Temperaturen er fin også, litt overskyet noen ganger, men klimaet er ikke så klamt som jeg er vant med, så man trenger ikke vifte på om natta en gang, og da kan man vel si at livet er ganske så greit egentlig.
 |
| Hårete hummer... en liten en |
 |
Nok en hummervariant
|
 |
| Coscos |
Siste kvelden ble det en liten tur til landsbyen. Heldigvis med lokal kjentmann, som viste fram kjæledyret sitte. En coscos. Så ut som blanding mellom ape og pungrotte, men som egentlig er i slekt med bjørner. Den tissa straks den kom ut av buret, stakkaren, og var ganske så redd bølingen som stod rundt og ville titte på. Med lommelyk og halveis følge hjem, kom vi til dekket bord, og en god middag stod for tur.
Siste kveld i Bunaken ble tilbrakt rundt langbordet igjen, med prat om inn og utland, reiser og dykking. Turen videre går til Lembeh, som er på andre siden av Manado, og der er det suprise suprise: dykking, som står for tur!
Regner med at det kommer video av dykking etterhvert, men tusenvis av bilder og videoer tar tid :)
