Den kinesiske mur og litt mer mat!

Mandag ble det gjort ekstremt lite for min del. Det er har gått i hundre til nå, og det er så mye severdigheter at jeg har prøvd å fått gjort to ting hver dag, en liten og en stor. Det har gått bra, men mandagen altså, da gjorde jeg ingenting. Fikk til og med take-away bragt til her jeg bor. Forøvrig så bor jeg meget tradisjonelt her i byen, i en såkalt hutong. Det er lav-bebyggelse, og et typisk hus består av et gårdsrom som er stort, og som omkranses av mange rom. Gårsrommet er hjertet, og man må ut i det hver gang man skal til et annet rom. Det er også en slags vinterhage her, og huset i ytterkant er av murstein, men inne er det kun tynne vegger. Med tanke på at Beijing også har en meget kald vinter, er det ikke rart at det er store varmeovner i hvert eneste rom.

Gårsds-rommet, med kjøkkenet til venstre

Kvelden på mandag ble det arrangeret dumpling-fest her, og vi fikk være med å lage den tradisjonelle maten. Dumpling er deig som man kjevler ut til små rundinger, putter kjøtt etc inni. Deretter er det mest vanlig å dampe dem, men man kan også steke eller fritere dem.

Først lage, så spise!

Tirsdag var tid for den siste store, kanskje den største Kina attraksjonen. Jeg skulle på den kinesiske mur!! Først ble jeg hentet kl 0600 for å bli kjørt litt på kryss og tvers for å hente andre turister, før vi kom oss ut på motorveien (vel...) og kjørte i gode 3 timer! Vel framme i Jingshaling, som denne delen av muren heter, tok jeg taubane opp for å spare tid. Og for et syn. Muren strekker seg over grønnkledde topper, går over i evigheten føles det som. Lenger enn øyet kan se.

Marthe på muren!

Muren her er mer autentisk og orinal enn den som er nærmere Beijing, og den er også en klatreutfordring, for det går mye opp og ned, og er bratt og ulent mange steder. Vi kunne forørig ikke hatt et mer perfekt vært, med blå himmel (som man aldri ser inni byen grunnet smog) og knallsterk sol, var dette en drømmedag ute i det fri.

Så langt øyet kan se

Vi hadde også selgere med oss over alt, brus, øl, t-shirts eller spisepinner, her var utvalget stort!

Siste kvelden i Beijing ble «feiriet» med et resturantbesøk a meg og et norsk par som akkurat har kommet (med den transsibirske jernbanen). Vi spiste som seg hør og bør, peking and, og et halvt dusin andre retter.

Turen min nå er snart ved veis ende. Jeg reiser fra Beijing på ettermiddagen og skal ha tre dager i Kuala Lumpur før siste transportetappe hjem. Mandag er det striskjorta og havrelæfsa att!

Beijing

Fra Xi'an til Beijing ble det nattog, ikke fordi jeg er blakk eller noe annet, men fordi tog må også prøves. Det er i hovedsak fire klasser på toget, to sitteklasser, en hard og en myk, og to «ligge»-klasser, en hard og en myk. Jeg gikk for det billigste sovealternativet som tross mye paranoide bekymringer, ble veldig bra til slutt. Selv om togturen to over 14 timer, og doene ikke helt kan klassifiseres som annet enn veldig kjipe, var jeg fornøyd når jeg kom fra til hovedstaden. Jeg hadde jo til og med sovet!

Det er sommerferie her nå, og det er rimelig mye folk over alt, så når jeg skulle til den Forbudte by, følte jeg at halve byen også var der. Var også en annen kø som var enda verre, og den var til Mao's mausoleum. Jeg har personlig ikke sett en lengre kø, og kan ikke en gang prøve å bedømme hvor lang den var. Vel uansett, den forbudte by hadde nok av folk, og det ble kø gåing hele dagen. Jeg ble relativt frustrert etterhvert, for kineserne er noe for seg selv. De er ikke spesielt hyggelige i kø, og har gjerne med seg paraplyer i all mass, så briller er påkrevd. Jeg synes også det ikke har spesielt god kø-kultur, og er i tillegg litt lite sofistikerete når deg raper, hoster, peller seg i nesa etc helt offentlig. Men det er nå bare min mening. Selvsagt finnes det supersøte, høflige og dannede, men jeg tror at kø-ing bringer frem det verste i folk, også i meg..

Før inngangen til den forbudte by! Paraplyhelvete!

Ikke alene innenfor murene heller...

Den forbudte by var imponerende nok, men når man går og står i kø hele tiden, blir også mye av gleden borte. Beijing har mye å se, og derfor prøver jeg å være effektiv også, og samme dag som den forbudte by, rakk jeg også Himmel-tempelte. Med betraktelig mindre folk. Riktignok ikke så storslagent, men parken rundt er enorm, og jeg tror jeg opplevde det som skjedde her som det morsomste hittentil i Beijing. Det har seg sånn at kineserne gjerne går ut for å gjøre ting, spesielt til parker, om det er å synge karaoke, danse eller gjøre morgengymnastikk. I alle fall i denne parken danset folk som bare det, sannsynligvis til Kina-pop-musikk, og dette var meget underholdene.

Unge og gamle, par og enslige, med rekvisiter og uten,moro og underholdene var det i alle fall!

Ting som jeg kan krysse av på lista i tillegg til tidligere omtalte: perlemarkedet, slikemarkedet, lama-tempelet, den himmelske fredsplass (som er alt annet en himmelen!), sommerpalasset og sikkert noe annet også, som jeg ikke vet at jeg har sett.

Sommerpalasset, sett fra båt

Mat er nødvendig og en tur til mat-nattmarked gav ikke nødvendigvis den helt store apetitten. Riktignok er det meste som er fritert godt (!), men her var det litt utenom ordinær husmannskost (skorpioner, edderkopper, sjøhester, biller, marker, sjøstjerner for å nevne noe). Det verste var de sprellende skorpionene, som stod på utstilling, og ventet på å bli stappet ned i frityroljen. Nå spiste jeg også helt fantatstisk god mat her, bland annet fritert iskrem, melk og bananan, som var som dessert fra himmelen. Måtte ha to runder på denne mat-stasjonen.

Skal det være en liten smakebit??

Xi'an

Xi'an er en helt annerledes by enn det jeg har sett tidligere i Kina, og var i sin tid endestasjon for den berømte silkeveiene. Under dynastiene var dette også hovedstaden i landet. Mye forskjellig kultur er samlet her, blant annet er det flere mulimske deler her, og de står også for mye av gourmet-maten. Det var kinesisk-prøve-smake-på-alt der jeg bodde den dagen jeg kom, og vi fikk prøvesmake alt fra nyrer, grisehaler, lunger til det litt mer vanlige. Store deler av det var smakfult og en av rettene hadde jeg faktisk smakt en av rettene før på dagen. Aner ikke hva det heter, for her må man bruke pekemetoden, men godt var det. Minner litt om kumle noe av det som var i suppa.

Muslimske delene, mye gatekjøkken og folk i gatene.
Spennende lukter og nyskjerrige blikk fra kinesere.

Maten er forøvrig en stor del av reiseopplevelsen. Det muslimske kvarteret byr på mye forskjellig gatemat, som jeg regner som mer trygt å spise enn hotelmat. Du ser hva du får, og det går såpass mye unna, at man kan gå ut i fra at det meste er fersk! Det går mye i supper her, og det er litt slitsomt å spise med pinner, men alt går, det bare tar litt lengre tid.

Her blir det laget "dumplings", under 50 øre stykk

Onsdagen ble brukt til å være ordentlig turist, og turen gitt til det som det fleste reiser til Xian for å se, nemlig terracotta-krigerne. Over 200 år før kristi fødsel var Qin Shi Huang konge, og ble den mektigste hersker av alle dynastiene i Kina. Han samlet 6 land til det som i dag er kina. Han støpte hester og krigere i leire for at han som død (i himmelen) skulle ha like mye makt som han hadde på jorda. Etter hans død ble store deler plyndret, brendt og «forsvunnet under jorden» I 1976 ble det gjennomdaget av en bonde som gravde etter vann. Det er resturert flere tusen krigere, og fortsatt er det uante skatter under overflaten heromkring. Vi fikk flere imponerende syn.

Terracottakrigerne.. Oppstilt i rekke. Dette er bare en brøkdel.

Torsdagen ble gjennomført uten alt for mye kultur, men en tur på markedet måtte vi. Fuglemarkedet er en ukentlig affære, der man selvsagt får kjøpt fugler, gresshopper (som er vanlig å ha som husdyr!), skilpadder og diverse utgaver av slanger og hunder. Markedet inneholder også mye annet, som frukt, tannlege!!!! (vi så en som fikk ordnet tennene sine på gata!), antiviteter, klær og det meste av mat. Spennende kan man si.

Gate-tannlege-kontoret!

Bilder fra Yanshou og fisketur

Her kommer endelig bilder fra Yangshou. Fant ut at jeg hadde en vpn tilkobling og da kommer man unna kina-sensuren. Så bare nyt! Her var det fantastisk!

Utsikt over Li-elva og klippestenene

Utsikt fra Moonhill. Var definitivt verdt
halvtimen det tok å gå trapper opp dit!


Selve Moonhill fjellet.

Siste kvelden før ferden gikk til neste by, var jeg med på skarvefiske. Her bruker de lokale skarver til å fiske med. De har et stramt tau rundt halsen, som gjør at de kun kan spise små fisker. Resten må de rett og slett «kaste opp igjen» med god hjelp av fuglebestyreren på båten. Dette ganske så spesielt, og det morsomste var gamlefar sjøl som hadde styr på disse fuglene. Han så ut som en av de urgamle kinerserne med flipp sjegg fra gremlings eller tilbake til fremtiden filmene. Altså prikk lik!!

Bambusflåten med skarvene og tilskuere

Oppgulping av for stor fisk


Den største karakteren av dem alle sammen;
viser fram den største fisken forresten!

On the road again og Yangshou

Livet går sin gang her i varmen, og for å komme fram til enkelte destinasjoner må jeg ta drosje. Det kan i selg selv være en veldig spennende opplevelse, og kan ikkeholde alt fra et radioteater om trådløst internett, kinesisk opera, til reklameshow på en skjerm bak sjåføren. Av og til kan også en sportsBH være nyttig, og det hører med til en drosjetur at sjåføren banner litt på «ekte» engelske, tuter i passe mengde og blinker frenetisk med lysene på mørke veier (som beskjed: her kommer vi!). Så sent på torsdagskvelden kom jeg fram til Guilin, med drosje, og de 14 tilbakelagte milene innehold et knippe av de forgående begivelenhetene. Yangshou var plassen, og er en stor naturperle.

Byen er også livat, og det visste jeg på forhånd, men at det skulle være så mye ferierende kinesere her hadde jeg aldri trodd. Visstnok skal dette stedet være feriested nummer en for kineserne.
Det er nok delt opp litt her, for i hovedgata er det stort sett «kinesiske» barer med «pole-stenger», karaoke og intens musikk. Innkasterne her hyler og klapper, og er lite på utkikk etter vestlige turister.

Massasje er populært og ekstremt billig. 35 kroner for en time fotmassasje er ikke gærnt. Særlig beroligende var det riktignok ikke, men underholdene var det. Først blir jeg plassert i et rom med fire kinesere som snakker i munnen på hverandre, men som også er veldig hyggelige. Så skrur det på Tven og setter på noe som sikkert måtte være kinas svar på idol eller melodi grand prix. Og det hørtes ut som Kinas svar på Hellbillies og Kaptein Sabeltann ble reprensentert. Oppi alt dette, og selvsagt en veldig god massajse, er lokalet strategisk plassert rett over et utested, så «dunk-dunk-dunk» er nesten i hjerterytme-tempo følger med på kjøpet. For å dempe bassen litt bestemte jeg meg får å kjøpe en te på veien hjem. Jasmin te hørtes fint ut, og det ble det. Og det ble også en fin luftfrisker på badet mitt, for hele teen smakte som parfyme!

En super sykkeltur ble gjennomført i går, og stiv og stølhet kommer vel i morra igjen tenker jeg. Var ute i over 6 timer til sammen og landskapet her er bare helt spektakulært. Det er klippestener over alt, og det virker nesten litt for fantasifullt. Jeg har tatt en del bilder kan man si, og hadde store planer om å legge ut noen, men jeg får feilmeldinger hele tiden.

Guangzhou

Og det ble visum, på to dager!

Jeg tok i går toget fra Hong Kong til Kina og til byen Guangzhou. Turen tok omtrent to timer, men sånn alt i alt brukte jeg vel 6 timer fra a til b.

Førsteinntrykket av Kina skal jeg tygge litt mer på før jeg forteller. Men å være turist i Kina krever nok litt tilpassing. Jeg er i alle fall veldig godt vant med litt normale bokstaver, et par her og der som kan noen gloser med engelsk, og selv om jeg har havnet i en by med over 18 millioner innbyggere og befinner meg i det mest turistifiserte strøket i byen, er engelske menyer noe av det nærmeste jeg kommer komfort språkmessig. Dette er jo litt av opplevelsen også.

Landskapet fra togets viduer var overraskende lite rismaker og overraskende mye blokker og meget høye bygninger. Standardbildet i hodet mitt av Kina må jeg nok lenger ut på bygda med. Det er rart hva man har som standardbilde inne i hodet, men det krever minimal hjernekapasitetet å skjønne at verdens mest folkerike land kanskje må bo og bygge litt i høyden også.

I byen vi bor i nå er det mye oppussingsarbeid, men om man ser litt forbi det, så er det flott arkitektur her, i tillegg til obligatoriske 70-tallsbygninger og neonskilt. Overraskende lite kinesisk-preg akkurat her jeg bor nå, men så var jeg da vel i turistgettoen.

Har forøvrig glemt å nevne temperaturen, for det er nemlig et poeng å si noe om det som opptar en mye av dagen. Det er helt sinnsykt her. Ikke bare 100% luftfuktighet, men lufta står stille og det har slettes ikke blitt noe bedre siden Hong Kong. Man føler man får et lag utenpå huden, straks man går utenfor døra. Klamt ja, men kan jo ikke klage.

De to dagene jeg har vært her har gått med til shopping og lite annet (det var derfor jeg kom hit!). Et tilfeldig møte med en businessmann på en bar i Hong Kong resulterte i superbilllig shopping her. Det er nemlig sånn at Guangzhou er størst på «wholesale» i Kina. Det vil si at de er engros eller noe sånt. Som igjen betyr superbillige ting. Jeg har aldri vært borti noe så billig. Så detta blir dyrt å få med hjem. HAHA.

Jeg ble temmelig overrasket når jeg skulle koble meg opp for å sjekkes statuser på fjæsarn, neida, det gikk ikke. Her i Kina er både bloggen min og facebook sensurert for massene. Men selvsagt finnes det veier å omgå dette på, og med en liten installering som gir meg utenlandsk ip-adresse er jeg good to go.

Sushi, kopping (ja, nå har jeg blåmerker på ryggen), massasje og selvsagt shopping har vært stikkordet for det siste døgnet. Neste post på programmet er en liten by litt nordafor. Flybilletten er i boks, bare littebitt shopping til nå først.

Hong Kong

Fra flyet kunne jeg se grønne åser og blanke glinsende skyskrapere i hopetall. Forventningene var nok litt høye etter som de jeg møtte i KK skrøt uhemmet av Hong Kong. Dog hadde jeg fått mine advarsler både gjennom reservering av hostel og ved å lese på internett.

Etter endelig å ha kommet fram til der jeg skulle bo, ble jeg møtt av et dusintalls indiske og kinesiske «hawkere»/selgere som gjerne vil selge deg enten klokker, overnatting eller falske vesker. De prøver gjerne å forvirre deg, og du bør inneha en god porsjon sunn skepsis. Etter å ha trøtt avfeid 10 stykker på 10 meter fant jeg endelig noe som lignet på en heis. Dette var en annen realtitet enn både Kuala Lumpur og Kota Kinabalu, der det mest slitsomme på gata var en og annen taxisjåfør. Nå bor jeg riktignok utenfor det mest beryktede stedet i metropoloen når det gjelder sånt da. Hostelet var selvsagt fullt i «dormen» jeg skulle bo på, så jeg fikk et eget rom. Så var det Hong Kong og standard da. Selv om byen og skiltene er store er alt annet ganske så lite. Møkkete og lite hjemmekoselig, men man får vel det man betaler for. Til min store overraskelse er fire-sengsrommene betrakelig koseligere og renere, så da var det greit å bytte til det.

Hong Kong ja, en skikkelig storby, som ikke ligner på noe annet jeg har vært i. Det overgår nok Kuala Lumpur i farger, neonskilter, antall mennensker (7 millioner på 1100 kvadratkilometer) og kaosfølelsen. Kinesiske skilt dominerer stort, også på neonfronten, og den velkjente fiskeduften (tørka fisk) finner man i sånn ca hver 3. butikk i vanlige gater. Fra lufta så byen relativt blankpolert ut, noe som faller fort i grus etter å ha tatt noen bakgater i nærmere øyesyn. Sågar er det fancye strøk der de store gutta opererer (gucci, fendi, dolce, prada, armani og resten av gjengen). Men dette er jo ikke veldig spennende, og heller ei økonomisk, så ei frøken med ryggsekk får vente på Chinatown i Kuala Lumpur is stedet.

Vel jeg glemte jo å si hvor jeg var hen da. Jeg er i Hong Kong, men er i bydelen Kowloon, Tsim Sha Tusi, for de som er lokalkjente her. Før i dag tok jeg «Star Ferry»-ferjen til Hong Kong øya og dro med trikken til Victoria Peak som har den beste utsikten byen har å by på over seg selv. Angivelig er det helt fantastisk på kvelden, men nå har jeg vært der en gang, og det får holde med dagsutsikten.

Ferja til Hong Kong og Victoria Peak

Ellers har jeg vandret rundt omkring i to dager nå, og føler jeg har størrelse 45 i sko. Litt småshopping er det blitt, men ikke så mye spennende. Kina-kjole nummer-gudene-vet er på plass, og det blir nok flere i løpet av turen.

Kvelden i går ble avslutta med en ei flaske med rødvin (happyhour!) på en irsk pub i kjellern der jeg bor. I kveld håper jeg at jeg møter noen fra den irske puben igjen, så får vi se om det blir noen skyskraper-bar-turne!? Livet er herlig, og med passe store utfordringer. I morgen får jeg vite om visumet mitt er i orden..

Sipadan og Kota Kinabalu

Livet er fortsatt herlig, og det finnes knapt noen ting å surmule over. Jeg har bestemt meg for ikke å dykke mer på grunn av øret, og det er nok den mest fornuftige avgjørelse. Har fortsatt litt følelse av å ha væske i øret, og en enda litt mer «døvhørt» enn vanlig.

Sol fra nesten skyfri himmel (skyer er kjærkomment!), 95 % luftfuktighet og gradestokken som peker opp mot 40 varme midt på dagen gjør at humøret er på topp. Deilig med bademulighet i nærheten selv om 30 grader i vannet ikke er særlig avkjølende.

Kristin fikk min «Sipadan-plass» på tirsdag og hadde det helt supert. Godt den kom til nytte. Grunnen til at det er litt spesielt med Sipadan er at det er meget begrensede plasser, og hvert resort får utdelt et visst antall tilatelser til å dra dit. Man er visstnok veldig redder for at økosystemet skal ødelegge. Når man er der skjønner man at nærmere himmelen kommer man sjelden, og at dette må bevares.

Onsdagen tok vi det begge med ro, ingen dykking eller ting vi skule rekke bortsett fra måltidene. Vi surra litt rundt i landsbyen på øya og kjøpte litt småting, og lå ved bassenget resten av dagen. I morgen reiser vi, så litt pakking ble det også. For ikke å snakke om det jeg hadde medbrakt. Nemlig en god en og en halv liter med vin som ble konsumert til vi ble passe knisete begge to.

Duoen etter middag, relativt fornøyde!!

Jeg har hatt det så vanvittig fantastisk her på øya, og kosa meg så mye sammen med Kristin, så det blir nesten litt trist at jeg drar videre på eventyr på egenhånd. Jeg har dog noen ess i ermet som er overraskelse selv for meg.

Torsdag til lørdag oppholder jeg meg i KotaKinabalu, som jeg også var i fjor. Ingenting spesielt jeg skal gjøre der bortsett fra litt shopping og soling. Bortsett fra litt japser i flytevest på stranda, som ikke kan svømme eller snakke lavt, og middag med noen engelskmenn er det ingenting spesielt å skrive hjem om.

Utenfor øya Sapi, i KK; nemo underholder fotografen!!

Ferden for min de er bestilt videre, men røpes ikke fordi da blir det jo ikke noe spennende!!! Hehe