Barcelona-bilder

Bilder som lovet!!!
Bare klikk på overskrifta og du blir kobla til sida med bilder på!!!

La Vida es chula!

Som betyr "livet er kult!" Og det er det fortsatt her i Barcelona. Vi storkoser oss.

Onsdag startet vi med en tur til Akvariumet i Barcelona. Der var vi ikke alene! Mye fint å se på, blant annet en undervannstunnel, med svære haier og andre fisker svømmende uhyggelig nært.
Likevel var det nok pingvinene som facinerte oss mest.
Vi fortsatte på kulturrunden vår, og var innom en av de mest fantastiske parkene, Park Güell i byen, pluss en uferdig kirke, Sagrada Familie, som forventes å være ferdig i 2030. Alt signert den "helgenomtalte" arkitekten og kunstneren Gaudi.

Byen er full av turister, noe som til tider kan være meget underholdene. Et eksempel er tre gutter fra Canada, som hadde standup-underholdning a la Seinfeld. Et annet, er gutter fra Belgia som bare rocket dansegulvet (sammen med oss selvsagt!) Vi må nå heller ikke glemme oss selv, for man har ikke mer moro enn man lager selv. Det vil si at vi gjerne omdirrigerer musikken (livemusikk altså!) på et utested, sånn at vi kan få danset litt swing.

For øvrig har vi oppdaget fenomenet taxi, og har ligget litt mer på latsiden nå enn i begynnelsen av turen. Det har også blitt en litt blå finger ut av det hele (les: klemme fingern i bildør!), og gjett hvem som klarte det?!?!?!?!

Torsdag og fredag kan oppsummeres slik:
Sove lenge, strand, shoppe, spise is, spise mat (gjerne tapas eller kebab) og drikke godt drikke, og se på livet.

I kveld (lørdag) skal vi kose oss med siste rest av sommer her nede, for i morgen skal vi hjem igjen. Og vi følger den gode oppskriften fra torsdag og fredag!
Forøvrig legger vi ut link til bilder her (noen bør sees), men det blir først når vi kommer hjem!
Adios!

Barcelona!!

Ja hvor skal vi begynne! Vi (Trine og meg) har da vært i Barcelona nå i 4 dager og har fått med oss litt av hvert.
Vi ankom sent natt til lørdag, og etter diverse transportmidler som buss, taxi og beina, havnet til slutt på Matador Hostel, sentralt plassert i byen. Fransisco, vår vert tok vennlig i mot oss, men det greide ikke helt å ta fra oss den mildt sagt klaustrofobiske følelsen ved plassen. Vi bor altså i ei trang leilighet i fjerde etasje (ja, og fire etasjer er mange trapper her!!) sammen med 7 italienere. Vi måtte ut for å få snudd oss på rommet, og med et bad og 4 damer i tillegg til oss, så blir det bare kø på badet!!
Men nå blir dette veldig negativt, og det er det faktisk ikke. Det tok bare litt tid før vi fikk varmet oss opp, og etter å ha kikket litt rundt (og sett at ting er ikke så mye grønnere andre plasser) har vi slått oss til ro her. One big happy familiy!

Lørdan vandret vi rundt i byen og gjorde oss kjent. Det er mange fine smågater med rare butikker. Kreative bygninger og gammel arkitektur finnes overalt. Fikk et glimt av katetdralen også, selv om den var under oppussing. Hovedgata, La Rambla, må bare oppleves. Her er det tjukt med folk over alt (les: gå i kø!) og underholding i form av kunstnere, dansere og småkjeltringer som driver med "finn ballen under koppen"-opplegg.
Shoppingmulighetene ville vært eventyrlige her, hadde det ikke vært for at vi er to nordmenn. Det vil si: vi er el grande!!! (størrelse large her, tilsvarer en small i norge!!)
Men slapp av mor og far! Vi får nok handlet fra oss litt!
Kvelden startet vi med spansk vin selvsagt, før husets maskott, Mauricio, tok oss med på en irsk pub nede ved havna. Det ble en fuktig opplevelse, med innslag av live-musikk og litt dansing.

Søndag var vi litt slitne og tilbrakte dagen på Barcelonetta (stranda i barcelona). Her kryr det av folk, men er ei virkelig fin strand, og vi har funnet ut at denne byen har alt!
Tilbake på hostelet slappet vi av litt sammen med gale italienere, og det skal sies at det var meget underholdene. Vi har nemlig blitt kjent med Marco, en italiensk homse. Han er virkelig en god gutt, men det skal sies at vi ble litt perplekse ved første møte. Trine sa: "Har du sett ´n hæll?? Hænn sprader rundt i ei sånn kvit speedo bukse!!" Resten av kvelden ble vi underholdt med diverse abba-låter og britney spears dansing. Ingen annledning til å kjede seg med andre ord.
Nordmenn har som kjent matvett, og vi endte opp med å spise tapas kl 0100 om natta for så å få selskap av flirete franskmenn på enda en irsk pub. To av dem flirte hele kvelden, mens den tredje kun snakkes fransk til oss. "Bla bla bla" sa vi bare da!!

Mandag! Trine har bursdag!!!! Gratulerer!
Vi feirer med å være litt kulurelle og gikk til Gaudi huset. Denne kjente spanske kunstrenen har bygd et vanvittig spesielt hus, der ingen vegger eller tak er rett, og med en utsmykning som lamslår en enkel nordmann. Anbefales!
Resten av dagen handlet vi mat til den "o store fiestaen" på kvelden og endte opp med tjue bæreposer til slutt.
Trine skulle feires, som seg hør og bør. Og menyen besto av tapas, reker og calamaris, med innslag av frisk frukt, asparges og annet tilbehør. Vin, øl og sprit var selvsagt også tilstede. En riktig familiemiddag med åtte stykker, og jeg skal hilse og si at det ble en suksess. Ble til og med invitert til Italia for å lage mat!! Slå den du!
Senere dro vi ut på byen, alle som en, og ingen husker noen ting! Men vi hadde det moro, det er sikkert!

Ok, så tirsdag (i dag!). Det er slakkedagen sin det. Stranda var målet og vi kom oss dit sånn i to tida på dagen. Perfekt for å slikke litt spansk sol. Det er forøvrig 37 varme her og ingenting som minner om norsk sommer!!
Og som alle vet, så er tirsdag kebab-dag, og det har vi da selvfølgelig spist. Fantastisk godt med litt ordenlig god mat dagen derpå.
Kvelden blir nok rolig, og dagene fremover får vi prøve å bruke til litt mer kultur, enn det vi har fått med oss hittentil.

Vi lover at vi skal legge ut bilder senere, men akkurat nå har vi ikke noe tilgang. (speedomannen kommer altså, vi lover!)

Adios Mexico

Da er jeg trygt på norsk jord igjen, men må likevel skrive en siste blogg. Siste dagen, samme dag som jeg skulle reise til Mexico City, ble jeg nemlig vekt klokkken 0730 av Kristin som ville ha oss med på fisketur.
De viste seg at denne dagen skulle bli en av de aller beste dagen jeg hadde i Mexico. Selv om vi ikke fikk fisk (til tross for 3 fiskestenger!) svømte vi med skilpadder, og delfiner hoppet langs båten. Jeg lar bildene si resten.. (helt fantastisk)

Delfiner som svømmer langs båten!

Julio med skillpadde..

Deltakere: Kristin (usa), Naomi (Australia), Ida (Norge) og Julio (Mexico)

Julio med kapteinen (som jeg ikke husker navnet på!)

Turen hjemover ble lang, men med ipod og bok er det utrolig hvor fort timene går (12 timers busstur til Mexico City, 7-8 timers venting, ca 12 timers flyreise til Paris, venting i 5 timer og knappe to timer med fly til Norge)

Viva la Mexico. Jeg SKAL tilbake!!

Virkelig ferie, men snart slutt!!

Planen var at jeg egentlig skulle reise videre til Oaxaca i går! Det skjedde ikke.. Det er alt for godt å være her, og jeg har bestemt at sol og varme er første prioritet nå, og ikke mer kultur.
Reiser med nattbuss direkte til Mexico city på tirsdag, hvor jeg flyr fra, og kommer hjem til Norge på onsdag ettermiddag. Sees hjemme snart!

Puerto Escondido

Så endelig, etter 13 timer på en trang buss fra kalde San Cristobal, er vi framme i paradis. Puerto Escondido ligger på kysten, helt sør i Mexico. Det var egentlig ikke meningen jeg skulle hit, men var veldig glad for at noen greide og overtale meg, og at jeg på rundt 30 minutter bestemte meg for å gi plassen en sjanse. Her er det strender så langt øyet kan se, og et stort antall "snasne" surfe-gutter. Haha... Mye fint å se på med andre ord.
Rimelig godt og varmt er det her også, og det hjelper lite å avkjøle seg i sjøen.
Reiser sammen med ei norsk jente nå, Ida, som jeg møtte i Lanquin først, og så igjen på bussen hit. Vi har stort sett levd et riktig så slaraffen-liv her nede og det kommer til å fortsette sånn en stund til. Selv om det ikke er så mye "kultur" her, (les: ruiner osv.) så er det masse og gjøre likevel. I dag har vi surfet sammen med noen mexicanske og amerikanere, og skal kanskje også på fisketur om tiden strekker til. Skulle gjerne hatt litt mer tid her, for dette er virkelig ferie!!
Bilder og annet snacks kommer senere!!

San Cristobal de La Casa

Nok en vakker kolonistil-by fra tidlig 1500 tall. Brosteinsbelagte gater, barokkpreg på kirker og små søte smug over alt. Byen ligger 2100 m.o.h, så er det jammen meg nesten kaldere enn i Norge. Hørte det var rundt 20 grader i helga, så nå forandres nok planenen nok en gang.. Jeg må ha SOL!! Hjelper ikke hvor fint det er her.
Bilder kommer..

San Pedro og Panajachel

Reiste fra Antigua på formiddagen på fredag, med snuten mot Lago de Atitlan som visstnok skal være verdens vakreste innsjø. Målet var San Pedro La Laguna, en liten by som bare er tilgjengelig via båt, fra vårt ankomststed. En trang minibuss-tur, og en vei som får selveste trollstigen til å blekne, kom vi fram etter cirka 3 timer. Ikke bare ferdig ristet denne gangen, men også fiks ferdig kvalme.. Ikke behov for å spise noe med det første. Panajachel er "havnebyen" som vi tok båt-taxi fra, og etter ca en halvtime med masjfart var vi framme i San Pedro. Og her som alle andre steder, møtte vi en horde av hjelpsomme folk som skulle bære baggasje, finne hotell og gud vet hva. Styrer alltid unna slikt uansett.

Dette er utentvil et paradis, bare så innmari synd at det regner konstant her nå. Har ikke fått tatt noen fine bilder heller, men lyset er fint selv om det er dårlig vær. Innsjøen er omringet av vulkaner og har byer i "hvert" hjørne.
Dere får trøste dere med et bilde fra internett:

Var faktisk fornøyd etter bare en natt.. Helsikkes regn hele tida, og da snakker vi ikke om yr folkens. Her bøtter det virkelig ned. Uansett så er det på tide å komme seg til Mexico, og det skjer i morgen. Reiste derfor til Panajachel i dag, og skal være her en natt fordi bussen min til Mexico går klokken 0600 i morgen tidlig. Puh.. Snart på tide å komme seg i seng da.
Har forøvrig hatt selskap av ei svensk og ei amerikansk jente de siste par dager. De reiser motsatt fra meg nå, men det var hyggelig så lenge det varte.

Ikke så mye annet å berette herfra, bortsett fra at jeg tusler rundt i tykke klær (kaldt ama!) og at forkjølelsen er bedre. Dessuten har jeg spist et suveren biff og fått shoppet litt..
Håper at dere endelig har fått litt sommertemperaturer hjemme!!

Antigua

Etter å ha vært i paradis lenge nok, fant jeg ut at en buss, som så mange ganger før, var en fin måte å komme seg videre på. Og det er fine greier det, hadde det ikke vært for at veiene i Guatemala ikke er så bra, og at det stort sett hele tiden foregår veiarbeid, som ikke akkurat speeder opp prossessen med å komme seg fram. Ferdig ristet, utkjørt og begynnende forkjølet kom jeg til Antigua, cirka fire timer etter planen. Byen er bare en time utenfor hovedstaden Guatemala City, med brostensbelagte gater, fantastisk arkitektur, og en anelse spansk-preget. Er kveld her nå, så jeg får seg med litt mer rundt i morgen. Her er det mye kaldere, og bærer helt klart mer preg av at vi er inne i regntid-perioden (hadde opp i mot 40 grader i Flores og i Lanquin) Trives utrolig godt i Guatemala, men reiser nok tilbake til Mexico snart..

Semuc Champey og El Retiro

En sju timers busstur sammen med gale israelere og polakker førte meg til et paradis. Jeg er nå i Lanquin, en bitte liten by i hjerte av Guatemala. Vi er nærheten av et naturreservat som har utrolig mye å by på. For det første så er plassen, El Retiro, som vi bor på ganske spesiell. Naturen er fantastisk, bambushytter, elv rett utenfor døren, og det er rene dyrehagen med ville høner med kyllinger som tripper rundt. Det er også naturvennlig, med biologiske toaletter, vegetarmat osv... Mange hyggelige mennesker gjør det og til at det aldri er kjedelig her..

Bilde av israelerne, polakkene og meg! Bra gjeng!

Dagen i dag skulle brukes i Semuc Champey, et naturreservat. Vi ble henta i en pickup-truck der samtlige ble stuet bak på lasteplanet og kjørt av gårde. Når vi kom fram fikk vi beskjed om bare å ta på bikini og gode sko. Etter bare to minutter stod vi utenfor en grotte.
Med stearinlys (hodelykt for noen) vandret vi innover i nærmere en og en halv time. Helt fantastisk. Måtte svømme enkelte steder, klatre i stiger, og balansere på glatte steiner. Vi hoppet også fra en liten høyde på 2-3 meter. Knall.
Videre gikk turen til elva. Vi fløt nedover på ringer, og fikk se mange fugler og dyr. . Etter en stund, kom vi til en bro, som jeg i utgangspunktet trodde vi skulle over.. Men neida. Vår gale guide skulle ha oss til å hoppe fra 12 meters høyde og ned i vannet. Vel vel.. ikke alle gjorde det, men jeg kunne jo ikke feige ut. Jeg er jo norsk viking. Skulle kanskje tenkt meg litt nøyere om, for jeg landet litt feil i vannet, og slo pusten ut av meg, og ryggen min er ikke særlig bra(landet litt feil). Slutt på selvmordsforsøk for meg nå. Ikke mer leke-tøff-i-tryne-Marthe. Hehe.. vel vel..
Etter en rask lunsje gikk vi over broa (ingen som hoppet!) og over til champagne-bassengene.. Vannet er så klart at man ser til bunnen i alt.. Må viser bilder, for jeg klarer ikke beskrive. Naturen er nesten urørt og ur-skog aktig..

Har det helt knall og må nok være her en stund nå.

Guatemala og Tikal

Det første som møtte oss fra grensen (Belize) var grusveier, skogbrann og jungel. Landet er hakket fattigere enn de landene jeg har vært i, og det vil også si billigere. Forøvrig er det ganske frodig her, og jeg gleder meg til å se mer...
Kom til en trivelig by, kalt Flores, som ligger på ei øy midt ute i en innsjø. Det er rimelig idyllisk her for å si det sånn.. Smale trange gater, hyggelige mennesker som sier hei til deg uansett om du er sur eller ser ned i bakken. De kan forøvrig veldig lite engelsk, men jeg stottrer meg fram på den lille spansken jeg kan. (Neste gang jeg skal hit, skal jeg ta spanskkurs, og dermed basta!!)
Den egentlige grunnet til at vi kom akkurat hit, var Tikal. Tikal kjennetegnes som den viktigste byen i Maya-indianer-riket. Og til nå de eneste pyramidene jeg har brydd meg med å besøke. (det finnes så innmari mange her borte, ama!!)


Uansett.. Tikal var målet, og da bestemte vi oss for å ta den anbefalte turen! Det innebærte at vi ble hentet 0320 (vi snakker midt på natta her altså!!) for å rekke soloppgangen. Den var forøvrig helt fantastisk, spesielt fra toppen av en pyramide. Alle som var der (over 100) var helt stille, og man kunne høre jungelens lydere. Virkelig helt spesielt. For vi var virkelig i jungelen. Du kunne knapt se pyramidene på det enorme området på grunn av det, og man måtte klatre opp på en pyramide for å se en de andre. Historien om mayaene er veldig interessant og vi hadde heldigvis guide som forklarte litt. Man føler seg litt punktert på enn sånn dag; lite søvn (les: zombie), lite mat og alt for lite vann. Og så skal jeg hilse og si at temperatur på over 40 varme midt inni jungelen ikke akkurat kvikker deg opp!! Det er bare helt forjæv.... varmt her. Skal bli godt å bare slappe av og henge i hengelkøya resten av kvelden!!

Reiser videre sørover i morgen for det siste stoppestedet i Guatemala, før jeg reiser tilbake til Mexico. Trives veldig godt på reisefot, og har vel nesten vært på nippet til å sende mail til sjefen og spørre jeg ikke bare kunne fått et par månders permisjon.. Men jeg tror ikke på julenissen, så jeg får vente til neste reise i stedet.

Belize og Caye Caulker

Og helt riktig så hoppet vi på en buss. Fra Playa del Carmen tok vi buss i seneste laget og kom fram i Chetumal alt for sent til at det var vits i å reise til noe hostel for å sove. Bussen videre til Belize gikk klokka fem (vi snakker morgen altså) , så da ble det en bråkete bussterminal og betonggulv som skikkelig billig hotellrom den natta. Ble ikke mye soving gitt.

Vi ankommer Belize City på formiddagen. Belize, er for de som ikke vet det, et lite land som grenser til Mexico og Guatemala. Det er et av de frodigste landene i caribien og har tidligere vært en engelsk koloni. Møte med kulturen er ganske så annerledes enn resten av sentralamerika. De snakker kreolsk her, noe som får dem til å høres ut som helt "stein" hele tida. Mye "rastaman" prating, om du skjønner hva jeg mener.
Belize city er en havneby, og etter fem timer på bussen (skulle vært fire!) tok vi båt ut til øya Caye Culker. Det er en av mange hundre øyer utenfor Belize, og er berømt, blant annet for dykking. Så det var jo egentlig planen da, at jeg skulle dykke.
Startet vel forsåvidt nesten med det også, men det som er med denne øya, er at det skjer absolutt ingenting!!!! Det er "go slow" skilter over hele øya, noe som i og for seg er morsomt til å begynne med, men fem dager for dykkekurs, blir litt for mye for meg! (Noe som egentlig er en perfekt unnskylding for feks å dra til Honduras el. senere, (knall dykking der) sorry modarn, blir nok ikke noe bad!!)

Fredag fant vi (Tina henger fortsatt med) det for godt å ta en seilbåt ut for å snorkle. Det var tre stoppesteder hvorav et var et marina-reservat, som har vært beskytta i over 22 år. Vi hadde guide, som fortalte oss hvilke fisker vi så og som til og med lot oss klappe en stingray (sånn diger flat farlig fisk). Vi så haier også, primært "nurse-sharks" som ikke er farlige, men flere av oss så også "Bullshark" som ikke er helt vennlige på nært hold. Vi har svømt blant de mest fargerike fisker og korall, og sett mye helt ubeskrivelige koraller. Til og med en gammel skilpadde kom vi borti.
Etter en nydelig seiltur hjemover, ventet dusjen (salt over alt!!) og litt mat. Ikke så mye mer å berette om fra denne "go slow-øya". Og visste du forresten at den tradisjonelle "cocktailen" her består av kokosnøtt rom og ananas jucie. Er det mulig???

Det er forøvrig hyggelig med selskap altså, men min tid som barnepasser er snart over.. Det vil si etter vi har vært i Guatemala!

Ps: har ikke fått brukt for peppersprayen, for den tok de på flyplassen i Mexico.. haha, men hadde nok uansett ikke kommet til å trengt den!!

Merida til Playa del Carmen

Det ble en solfylt og meget varm formiddag i Merida, før jeg og Tina (en tysk sykepleier på 27 år som også reiser alene i Mexico) fant bussen til Playa del Carmen. Fem og en halv time etter vi reiste fra en nydelig mexicansk by, ankom vi det man kan kalle lettere amerikanisert sydenby med lite preg av lokal kultur. Masse barer og ei handlegate uten sidestykke. Vi, eller jeg kom vel hit, egentlig for å se om det var noe sted jeg kunne dykke, men jeg tror jeg dropper det akkkurat her, og reiser videre nedover kysten (kanskje til Belize, vi får se...)
Kvelden i går, gikk med til å feste litt (noe det faktisk har blitt alt for lite av!!) og dagen i dag skal brukes på stranda. Det skal bli godt å få litt farge på en nesten gjennomsiktig norsk hud.
Regner med å hoppe på en ny buss i dag, da dette ikke noe blivende sted for en rastløs turist.
Håper alle der hjemme har det bra, hasta luego!

Merida

Etter å ha sovet som et lite barn, stod jeg opp forholdsvis tidlig, ene og alene for å komme meg ut av hovedstaden. Vurerte lenge buss, men kastet meg på et fly, da dette er omtrent like billig og jeg kom lengre. (Fly måtte jeg nok ha tatt uansett i løpet av turen)
Endte opp i Merida, etter en flytur som jeg vil karakteriseres som den verste noensinne. Selvsagt var det så bråkete at man ikke kunne høre seg selv tenke, men med all turbulensen, så er det første gang i historien at jeg har gått ut av et fly og vært tett ved å kaste opp!!

Fra en temperatur som en nordmann kan kalle en god norsk sommer (i Mexico City), det vil si kaldt!, fikk jeg omtrent karasjokk da jeg ankom Merida. Her er det varmt og fuktig, og angivelig 37 grader i skyggen. Snakk om å komme til tropene. Sammen med ei snål dame fra Canada, fant vi en buss fra flyplassen og inn til sentrum av byen. Greit å være ved sine fulle fem på en slik ferd, da bussjåføren knapt har tid til å stanse for å slippe av og ta på passasjerer.
Etter å ha travet gatelangs vel og lenge, fant jeg endelig vandrerhjemmet som jeg var ute etter. Bor nå i et typisk dorm (det blir vel sovesal på norsk?) sammen med flere andre jenter. Virker stille og rolig. Miljøet rundt er upåklagelig, masse hyggelig folk, hengekøyer over alt, og til og med salsatimer på kvelden! Rakk nå aldri den dansetime, da det ble mat og shopping i stedet. Har blitt kjent med ei hyggelig argentinsk dame, som var såpass kulturellt interessert, at hun forbarmet seg over meg, og viste meg rundt i denne vakre byen.
Merida er en travel, men hyggelig plass. Gatene er trange og folkene myldrer. Her som i resten av Mexico, er det mye å se. Arkitekturen er nok en gang imponerende, og det er den første byen som ble grunnlagt av indianerene og betegnes som selve hovedsete for maya-kulturen i landet

Kvelden er i ferd med å ta slutt, og det er også internett-kapasiteten min. Ved min side sitter det en kar som spiller gitar og synger på spansk (og jeg skjønner ikke noen ting, hehe..) Perfekt!
Så nå er det bare å nyte ferien....

Centro Historico

Bilde: Katedralen i gamlebyen

Etter en urolig natts søvn, blir det frokost på taket med utsikt over den gamle sentrums-bydelen (centro historico) Været er sånn passe fra morgenen av, men det viser seg at skuldrene får merke sola i løpet av dagen.



Bilde: Politi på hest!


Byen ligger 2300 moh, huser i overkant av 20 millioner innbyggere, og synet fra oven når vi kom med fly, bekrefter at det er gedigent her!! Har stort sett vandret gatelangs i dag, og her i den gamle delen av byen er det nok å se. Arkitekturen er helt spesiell (minner litt om Roma og Praha faktisk), og miljøet likedan. Museer er det på hvert gatehjørne, uten at det har pirret min kulturelle nyskjerrighet videre. Har tross alt tre uker igjen, så jeg trenger ikke se alt de første dagene.

Bilde: Marked!!


Trafikken er jo en sak for seg selv da, men tar man vekk det, så er jeg positivt overrasket over hvor trygt og rolig det føles å være her. Mexicanerene er utrolig vennlige og imøtekommende. Og de gliser nok litt ekstra, når jeg på gebrokken spansk prøver å lete fram ord. Noe negativt er det jo selvsagt. Blant annet er det tiggere overalt, og søppelet flyter i gatene etter en travel markedsdag. Her må man være forsiktig hvor man går!
Regner med jeg skal komme meg videre i morgen. På hvilken måte er ikke avgjort enda, det finner vi ut i morgen..

Hola Meehicoo City!

Det var helt umenneskelig å se klokka stå på 0400 i dag tidlig. Paris var første stopp, og man skjønner at man er sliten når en bitte liten vinflaske til en varm lunsj, får deg til å nærmest å bikke (ramle) over i det man skal ha på seg et par flysokker (også kalt støttestrømper, noe vi ordentlige sykepleier har lært at er fint å bruke forebyggende)
Til mitt forsvar er disse flysokkene ekstremt vanskelige å få på også da.

Nå, 24 timer senere og over 10000 km hjemmenifra er jeg framme på Hostel Moneda i Mexico City. Helt grei plass!
Så har jeg faktisk blitt kjent med ei allerede, vi reiste sammen fra Norge og endte opp på samme plass (snålt!). Hun skal videre til Guatemala allerde i morgen, og har som mål å overtale meg til å komme meg dit.
Jeg har det i alle fall bra, og gleder meg helt sjukt til å få meg ei natt søvn!!

Adios Amigos!!