Kota Kinabalu

Det begynner ubønnhørlig å nærme seg hjemreise, og den siste uka bærer preg av det. Jeg er fortsatt på Borneo, men nå i den Malaysiske delen og i byen Kota Kinabalu (kalles KK). Havnebyen har yrende liv, nok turister som vil enten dykke eller klatre på fjellet, og nok shopping til å tilfredsstille jenter flest.

Jeg hadde initialt tenkt meg opp på den 4095 meter høye fjelltoppen (høyest i sør-øst asia), men med venteliste-problem og enten/eller valg i forhold til dykking, så ble det sist nevnte. Begynte kurset på mandag etter å ha drevet dank (les shopping) i noen dager.
Første dagen møtte jeg faktisk på to nordmenn nede her, de er riktig nok fra gærne sia (les: mjøsa), men vi har hatt det utrolig trivelig sammen, både dykkekurs, strand-dager, zoo-besøk og middager. Blir nesten trist å reise fra dem.

Måtte bare ta med bilde av denne apen fra Zoo'en.
Proboscis Monkey heter den. Raring!

"Dykkedagene" har vært tidlig oppe og sent i seng, litt sliten, men kjempefornøyd. Litt jobb å bli “dykker“, og mye mental trening (jeg har droppa ut av kurs før!).
Seks dykk som har vist meg utrolig mange fisk, anemoner, rev og koraller. Får nok ikke med meg halvparten jeg ser, for det er så utrolig rikt dyreliv(flere arter her enn på Great Barrier Reef i Australia!) Og det er ikke for ingenting at det kalles en annen verden. 18 meter og 50 minutter under vann er min personlige rekord.

Et av dykkestedene..
Mellom Sapi og Gaya i nasjonalparken utenfor KK. Fantastisk

Nesa vender mot Singapore i morra, og jeg har to dager “avslapping der før et “reisedøgn” og norsk jord befinner seg under mine ben!
Tvilsomt at jeg har mye mer å si i bloggen for denne gang. Tusen takk for hyggelig kommentarer og mailer jeg har fått. Setter stor pris på det! Nå venter hverdagen, arbeid og sortering av minner, og nærmere 4000 bilder!

Brunei Darussalam

Nå er jeg i hovedstaden , Bandar Seri Begawan, i et av verdens minste og rikeste land. I løpet av kort tid, har jeg rukket over mer en jeg hadde planlagt, lest alt som står om landet i Lonely Planet x 3 og blitt enda mer positivt overrasket en jeg trodde jeg skulle bli. Oljenasjonen har 375.000 innbyggere, gratis skole og helsevesen og ingen skatt på inntekt. Sultan Haji Hassanal Bolikah Mu’izzaddin Waddaulah styrer “butikken“, og er både statsminister, finansminister og forsvarsminister. Kun 1/3 del av regjeringen er folkevalgte, og resten er håndplukket av sultanen selv. Tror han har tre stykk koner også, denne mannen (lokalt snakk..)

Byen er gullende ren, plen og fortau blir kostet. Alkohol er totalt forbudt, natteliv er ikke-eksisterende (faktisk ikke noe liv ute etter kl ni om kvelden) og kjøpesenter har arabiske bønnerop i stedet for norske popsanger. Kontrasten fra plystrene og nysgjerrige menn i Indonesia er stor, men et og annet tut fra en bil er det jo. Men er man blond så er man blond! Stemningen her er rolig, folkene er blide og hyggelige og så nær som alle snakker godt engelsk. Høfligheten som man møter kan sammenlignes med den man finner i Singapore. (Yes mam, no mam, sorry mam, sånn ca 15 ganger i løpet av en kort samtale, hehe)

I nattes mørke lyses moskeene opp, og spesielt Omar Ali Saifuddien moskeen er vakker med sine forgylte kupler, nattlige lyskaster og en kunstig lagune:

Landsbyene på stylter, Kampung Ayer, som omringer hovedstaden, er bare et minutt unna havna med båt. Fikk nok av tilbud om båt-taxi, og til slutt takket jeg ja. Ut på “havet” med 60 hestekrefter, en flott trebåt og en hyggelig fyr fra Brunei.

Etter å ha kjørt forbi Sultanpalasset og mye jungel (i håp om å se apekatter) tok vi til slutt turen innom vannlandsbyen. Har sett flere landsbyer på stylter i asia før dette, men er fortsatt imponert. Over 30000 mennesker bor her ute, noen i mer forfalne hus enn andre, de fleste med aircon, alle med egen brygge, et utall med skoler, moskeer og politistasjon, og drager som flyr over hodene på oss.

Moskè på stylter

Sumatra- Bukit Lawang

Transporthistoriene her nede trenger nesten sin egen blogg, og etter et par opp og nedturer med fly var jeg i Medan på Sumatra, Indonesia. På flyplassen ble vi desinfisert og før jeg var tørr av det, og hadde rukket å fylle ut tolldeklarasjon, var det en som spurte meg om jeg var Marthe. Jo.. Etter litt tenking, så var jeg jo meg, (indonesisk-skepis gjør meg litt treg!) og han tilbød meg taxi. Prisen var 20 ganger mer en vanlig buss, så jeg takket høflig nei, og etter flere “nei takk” til diverse pengevekslingsmenn, hjelp til bæring av sekk og flere drosjer, møtte jeg Thomas. Han ville gjerne følge meg til bussholdeplassen. Jeg ante lunta relativt fort, for det gjør man etter å ha vært i Indonesia en måned. Så jeg sa bestemt til han at han ikke fikk noen penger for å følge meg dit, og det skulle han heller ikke ha. Men det var jo veldig passende at han var guide i Bukit Lawang, plassen jeg skulle til (les: jeg kan ikke annet enn flire)

Bukit Lawang er en liten landsby nord på Sumatra. Elva deler stedet i to, og regnskog omkranser det hele. Området er særlig berømt for Orang utan (som betyr skogsmennesker), de røde pelskledde dyrene som har 96,4 % like gener som oss. Bukit er en av de beste plassene å se orang utan’ene i sitt rette element, og det var nettopp derfor jeg var det. Det finnes forøvrig bare 7000 igjen på Sumatra og de er meget utrydningstruet.

I og med at det er rundt 200 guider i jungellandsbyen Bukit, så er det noen som gjør litt “ekstra” for å få kunder. Sånn som Thomas. Det viste seg at han var en veldig dyktig fyr, og tror faktisk ikke vi ble lurt (standard betaling for guide), og han var både morsom og kunnskapsrik.
To-dagers jungel”safari” med Thomas og fem andre reisende startet onsdag. Vi vandret oppover og nedover bratte jungelskrenter. Det er knappest noen ordentlig sti, og i og med at det hadde regnet dagen før, var det glatt og sølete i den bratte “leire”-stien. Vi klatet og holdt oss fast i greiner og røtter. Thomas påpekte at nå var vi i regnskogen, og ikke solskogen, bare sånn at forutsetningene og forventningen var klare. Og det er så til de grader regnskog. Ikke for at vi hadde noe regn (men regner det her, er det bøttevis og ikke dråpevis som kommer!), men økosystemet her er helt unikt, og jungelen her er så tett at man knapt ser sola. Vi gikk vel ikke veldig lenge før vi ble stoppet og bedt om å se opp. Og der var jammen de rødhårede dyrene. Fantastisk! De svingte seg blant greier og leander, og vi følte oss som tilskuere på første rad.

Swinging in the rainforrest!

En time før vi skal slå “camp” hører vi rykter om at Mina er i nærheten. Mina er ikke bare berømt i Bukit men angivelig i hele Sumatra. Hun var en gang i fangenskap, og er nå ute i jungelen igjen. Men helt “vill” er hun ikke, og hun kalles aggressiv av guidene. En gang skal hun ha tatt en turist’s sekk, og Thomas måtte gjøre en byttehandel med frukt og sin egen sekk. Hun er forøvrig den eneste av "apene" som guiden vår ga frukt. I prinsippet skal mennesker ikke ha kontakt med dyrene fordi vi smitter dem med sykdommer. Vi er faktisk den største årsaken til at de er utrydningstruet!

Mina med liten baby orang utan

Vi holdt god avstand, og det gikk bra så lenge vi hadde frukt-bestikkelser, da det var slutt, måtte vi rasket komme oss av sted. Mina fulgte etter…

Totalt sett gikk vi vel seks eller sju timer den dagen, avbrutt av kjempegod lunsj og fruktmåltider. Vi så mellom 10 og 13 orangutanger, gigantmaur, stor øgle/varan, catepillar (stikkende tusenbein), gibbon (apekatt), skorpion og skilpadde.
Da kvelden kom kampet vi under plastikkpresenning på tynne liggeunderlag. Nesten som gapahuk. I rekke og rad lå vi tett sammen, og det er utrolig hvor godt man kan sove etter hjemmelaget middag og litt fysisk aktivitet.
Dagen etter var det enda mer jungel før vi fòr nedover elva på store bildekk (rafting)

"Fridagen" brukte jeg til å besøke besøks/rehabiliterings-sentret for Orang utanger. Jeg fikk ikke se noen dyr på fòrings-stasjonen (noe som betyr suksess: de klarer seg selv ute i jungelen), men sentrets største kjendis; Sasa møtte oss smilende når vi kom ned igjen. Hun har vært "rehabilitert" i mange år, og kommer nok aldri til å bli helt vill igjen. Bildene nedenefor illustrerer kanskje det..

Sasa blir matet med Banan og melkeblanding

Sasa villle gjerne bli med over elven igjen,
men ble forsiktig leid ut igjen av kanoen...

Fantastisk uke og fantastisk plass dette lille stedet Bukit Lawang!

Turen tilbake til Medan (flyplass-sted) kan beskrives som meget interessant. Kan ikke si at jeg noen gang har opplevd maken. Det er vanlig med kjederøyking, KONSTANT tuting og naboer som faktisk sover på tross av hompetittenvei, som noen ganger kan klassifiseres som ei steinrøys. Vanlige minibusser av samme type har plass til max ni stykker ( i norge vel og merke) Her tar vi så mange vi får plass til, på det meste var det 4 i forsetet, fem bak, fem bak der igjen, en ute; bak på skjermen (som på søplebilen veit du!)og bare to helt bakerst og hvorfor det? Jo fordi der var det tre stykk kjempeplastikkposer med levende fisk. Har sett høner, og de fleste andre dyr på buss altså, men fisk?!?! De kom seg nå til fiskehandleren (to poser med gullfisk og en sort/sølv), om de var levende har jeg ingen formening om. Etter en mopedtur var jeg på plass i et gammelt hollandsk hus som er hjemmet mitt til i morgen. Og noe annet en shopping står ikke på tapetet (du skjønner at du har vært en stund i asia, når du ikke reagerer særlig på Barbie-konseptbutikk eller Lene Marlin-musikk i matbutikken) før jeg flyr videre i morgen.

Fra Kuta til Singapore

Etter å ha hatt total avslapning i Ubud var det bare å manne seg opp til travle Kuta. Partyplass nummer en, men også med et par muligheter for shopping. Kuta har ei berømt strandlinje, som er spesielt populært hos surferne, men stranda så overbefolka, at jeg valgte å “lækse ved poolen” et par dager i stedet. Sikkert mye fint å hvile øye på på stranda (hint: australske surfekropper), men det er alt for mye “Transport?”, “Miss, do you want manicure?” og “hello honey” til at det er avslappende.

Siv kom til Kuta på fredag, sammen med Thomas (en kompis av Siv som var på lynvisitt i sydligere strøk) og vi spiste middag. Dagen etter tok vi alle tre fly til Singapore og fortsatte det sosiale samværet der. Hadde nok en gang en fantastisk middag, og denne gangen på japansk restaurant. Kan se for meg at jeg snart begynner å digge sushi gitt.
Vi prøvde å teste ut nattelivet også, men vi var ganske så skutt. Det ble (enstemmig vedtatt) ingen Singapore sling og peanøtter på den berømte baren, men vi greide fint å spasere inn i en annen turistfelle. New Asia i 71. etasje i Swiss Hotel (tror jeg) Fantastisk utsikt. Fikk dotter i øra når vi tok heisen opp, og det var for så vidt greit å ha også, for musikken de spilte var øredøvende. Hehe.
Det ble med en drink, før vi gikk videre etter obligatorisk å ha fotografert utsikten. Havnet på en takterrasse bar og drakk en drink til før det var natta for trøtte nordmenn.

Utsikt fra New Asia

Søndagen tilbrakte jeg med Thomas som ikke hadde retur til Norge før sent på kvelden. Vi møttes i hovedhandlegaten her i Singapore og hadde noen besøk i diverse kjøpesentre. Og det er ikke bare et lite utvalg med sentre her nede, sånn ca. 250 stykker. Flere under konstruksjon. Rett ved siden av der jeg bor, er det et som har åpent 24 timer i døgnet. Ja, du leste riktig. Så jeg var og handlet meg joggesko og regnponcho til jungelturen min kl 2330 i går kveld. De som bor på samme rom som meg kom hjem kl 0330 etter å ha vært på shopping. Haha..
Det må tas i betraktning at disse 24 timers kjøpesentrene er for de med svart belte, for det finnes knapt en ekspeditør eller noen som kan hjelpe deg, så du må være god på orientering og ha tålmodighet for rot, og gjerne et ordforråd som inkluderer flere synonymer på det du skal ha.

Må bare ha med bevis på at det er åpent 24 timer i døgnet!!

Singapore er en stor smeltedingel. Det finnes Chinatown og Little India (der bor jeg, men det er nå flere kinesere her) og folkene er like fargerike som fargene i regnbuen. Heldigvis er det forholdsvis enkelt her nede. De fleste snakker engelsk og det er gullende reint og pent over alt. Folk er superhøflige, og “Sir” eller “Mam” sier alle, uansett. Må være det mest serviceminded landet jeg har vært i noen gang.

Og det føles nesten som hjemme når man kan gå på supermarkedet, kjøpe seg en av-art av kneippbrødet (brød som ikke er hvitt i alle fall!) og ha på ost og skinke og til og med lese aftenposten til frokost . Snakk om luksus.

Det blir nok ingen Filipinene tur på meg, og det meste av grunnen er været. Angivelig er det i følge “læreboka” fare for tyfon og monsun mange steder. Men jeg fortviler ikke, for jeg tror jeg har funnet et helt fantastisk alternativ, og reiseplanen videre er sånn noenlunde klar, med første stopp Sumatra, Indonesia. Skal ut i jungelen, forhåpentligvis sammen med orangutangene (får bare håpe de slipper meg ut igjen!)

Ubud

Det er vel ikke så mye annet enn avslappning som er stikkordet for mitt opphold i Ubud. Stedet ligger nesten midt inne i landet, opp i høyden, mellom fjell og lavland, noe som gjør at det ikke er nødvendig med aircon her, og været er betraktelig mer lunefult enn ved kysten. Likevel kan det være bra varmt midt på dagen. Ubud er en samling med landsbyer, og har en egen stemning ved seg. Det innehar også en større tetthet med reiki, healing, yoga og alt alternativt du måtte ønske, enn noe annet sted enn jeg har vært. Du ser like mange turister i gatene som du ser lokale, men likevel greier “vi” ikke å knekke den balinesiske ånden over det hele.
Bali er 95% hinduistisk og tegn på det finner man enten man ser ned på fortauet eller opp i lufta. Offeringer til guden, både de slemme og de gode blir satt ut hver dag, alt handler om å skape balanse.

Jeg har vært typisk turist i et par dager og vært på rundtur helt øst på Bali. Sett det største templet og den største vulkanen, så det var det. Dessuten har jeg surret litt rundt her i Ubud, blant annet i Apekattskogen og på noen museer og gallerier. For ca hver 10 meter finner du et “galleri” eller sted de selger malerier. Alt er det samme, akkurat som alle sarongene er like. Har kun vært på et par steder, og hos en kunstner som het Blanco, som virkelig var noe annet ,og som faktisk gav inspirasjon.

Yogaapekatt?

Har møtt to hyggelige damer, som jeg omtrent har hatt annenhver kveld sammen med (greit å dele på datene…) Har opplevd noen turer med hun ene, og spist fantastisk god mat med begge. En kveld ble det fire retters, til den nette sum av 17 kroner og femti øre, inkludert ei flaske vann. Slå den!
Jeg bor for øvrig veldig bra til, relativt i sentrum, og utsikten til rismarkene nyter jeg desto mer, ettersom jeg har kjøpt meg en hengekøye… Og livet kryddres til slutt med akkurat passe mye shopping ispedd en dæsj massasje her og der.