Tog til Ella og mat...!

Namal kom å hentet meg halv åtte om morgen, og var tydelig snurt fordi jeg ikke ville i alle fall prøve å være kjæresten hans. Det var ikke noe lykkelig farvel på togstasjonen for han, men det er nok fort glemt. For meg var det lykke, jeg fikk første klasses billetter med tog til Ella. 

I følge flere jeg har snakket med hørtes det umulig å få billetter uten å ha reservert en uke forut for reisen. Men de hadde to billetter igjen. Stasjonsmesteren sørget for at jeg fikk et sete ved vinduet langt bak i toget. Første klasse er hakket mer komfortabelt enn andre, og betrakelig mer komfortabelt enn 3 klasse. Jeg tok først et relativt shabby tog, men det var kun de første 5 kilometerne. I løpet av den tiden kom det bort ei dame til meg og spurte om jeg var fra Norge og om jeg skulle på samme tog. Det viste seg at hun hadde fått billett ved siden av meg. Hun var tydelig nervøs, jeg er nok skummel gitt. Men hun snakket veldig bra engelsk, nervøsiteten blåste bort og vi kom fort i prat og småsnakket om alt og ingenting. Hun var supertrivelig, men jeg var glad når hun gikk av, for jeg var helt skakk i nakken etter å ha snakket ustanselig i over 6 timer. Togreisen i seg selv var en helt fantastisk opplevelse. I den bakerste vogna er det panoramavinduer og man sitter baklengs og ser ut over landskapet. Høye fjelltopper, jungel, teplantasjer, vinkende barn, mennesker som går i togskinnene, regn og tåke, sol og klakkende lyder og risting fra toget er noe av det som turen inneholdt. Ekstra morro var det å lene seg ut av de åpne dørene og ta bilder av tog og mennesker som passerte. Intet mindre enn imponerende utsikt enkelte steder. Tog er reise! Fly er transport...

Jeg må si litt om menneskene også her på Sri Lanka.. På større turistplasser som Kandy kan det være litt hektisk med alle som gjerne vil kjøpe og selge også, og det er det forsåvidt på litt mindre plasser også. Det som er verdt å merke seg er at menneskene er veldig hyggelige og om du smiler, smiler de med hele kroppen og sier hei. Alle er hjelpsomme om du spør om noe, men det er også viktig å ta ting med en klype salt. Togturen feks. sa den godeste stasjonsmesteren skulle ta fem timer.. Den tok sju. Og når jeg kom til Ella, sa tuk-tuk sjåføren at det bare tok 2,5 til tre timer med tuk-tuk til nesten plass jeg skulle (vestkysten) og det tar følgelig minimum 4 timer med normal bil.

Jeg sitter nå i Ella, dag nummer to med utsikt over dalføre med to topper på begge sider. Det er en sval bris og trærne gir fra seg beroligende sus. De jeg bor hos har ikke vært annet enn veldig koselige og imøtekommende. Med en gang jeg kom hit, etter 7 timers togtur og lite mat, tok det ikke mer en ti minutter før middagen var på bordet og kart over Ella var servert. Det er god service det. Dagen starten i rolig temp etter en god natt søvn med gresshoppe-sang i bakgrunnen og et og annet bjeff. Litt frokost og litt lesing før jeg tok fram et av tre par sko medbrakt, nemlig joggesko! Etter å ha gått en smule feil og havnet på politistasjonen, gikk jeg ned igjen og fant riktig vei opp mot Little Adams Peak. En fjelltopp som jeg har utsikt til fra verandaen her jeg bor. På vei mellom superhøye trær, og teplanter fant jeg veien mot toppen. Ikke uten litt hjelp fra lokale jeg møtte på veien. 314 trappetrinn etter en helt grei sti og jeg nådde toppen. Og for en utsikt. Det er dalstrøka sine det. Fantastisk vær, varmt (minimum 30 varme), godt over 1100 moh og med en frisk bris var det nesten rart jeg ikke ble solbrent.

Og jeg kan ikke la være. Jeg må skrive enda mer om mat... Det er jo en viktig bestandel av min reise... Fra å spise pannekaker med kokos (høres ikke veldig godt ut, men jeg kan love deg.. Det er helt fantastisk) til å spise karryretter mer rotibrød, mangochutney og papadums. 

Toppen av kransekaka var mandagen som jeg fikk en liten leksjon matlaging på Sri Lanka i et av nabo-gjestehusene. Hadde hørt mye ros fra et par engelske jenter dagen før, (og man trengte ikke betale noe, men gi en donasjon til veldedig prosjekt om man ville.) kokken lager og du spiser etterpå. 12 retter pluss et par sauser.... Og om oppskriftene trengs etterpå kan du bare sende kokken en mail, så får du oppskriftene sendt over til deg. Snakk om luksus. Og for ikke å snakke om det viktigste: FANTASTISK mat... Altså jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Fritert aubergin kokt i sursøst saus, jackfrukt, hvitløk som er surret/kokt og som man kan knuse uten å bruke ei tann, bananblomstplantegreier, spinat med diverse krydder, chutney... ja, og jeg kan fortsette. Jeg må forresten også nevne lunsjen min i dag. Curd... noe youghurtlignende greiersom er laget av bøffelmelk. Med palmehonning over smakte det helt fortreffelig!

Kokken Nanal som lager mat...

Ps: jeg har hatt en liten frosk boende i toalettet mitt her.. Har ufrivillig prøvd å spyle han ned flere ganger.. uten at jeg har sett at jeg har greid det.. (bor gjemt under kanten). Håper han har funnet et mer egnet sted å oppholde seg! 

Kandy!

Det var den nette sum av 12 kroner og 30 øre som fikk meg på to busser til Kandy. En gammel kongehovedstad nesten midt på Sri Lanka. Byen er spesielt berømt for å huse Buddahs tann, også annen fin arkitektur. Det er også laget en innsjø her som er 3 kilometer lang, som også er veldig flott. Jeg bor og har nesten utsikt over denne sjøen, hadde det ikke vært for alle buskene i veien.

Rett etter at jeg hadde hoppet av bussen ble jeg «kidnappet» av en hyggelig tuk-tuk sjåfør. Han fikk lov å kjøre meg dit jeg hadde booket, men først sa jeg ja til å stikke innom en plass der han anbefalte. Og der var det jammen meg finere, og nesten halv pris i forhold til der jeg bor nå.. men men. Jeg tenke jeg skulle være her i to dager, og her er det som sagt rent og pent.. Rett etter ankomst dro jeg ut en tur, og etter snaue 20 minutter fant den samme tuk-tuk sjåføren meg igjen.. Etter å ha forklart at jeg gjerne ville gå, og politiet kom fordi mannen forstyrret trafikken, gikk jeg. Og det gikk vel et par timer igjen, og så møtte jeg han atter en gang. Skulle nesten tro han hadde et spion-nettverk som overvåker hvit dame (meg... HAHA.). Til tross for dette lot jeg han overtale meg til å bli med en tur til Elefant «barnehagen» i Pinnalawa, og til Temple of the Tooth, med han som sjåfør!

Dagen etter startet kl 0430 med ei relativt trøtt frøken, og vi var ved tann-templet, der Buddahs ene tann oppbevares, litt over kl 0500. Vi stod i kø i nærmere en halv time foran første sikkerhetskontrollen, mens nummer to gikk relativt mye raskere. Inne i selve templet var det på ny massiv kø, og en ting er sikkert, køkulturen her er relativt annerledes enn det man forventer i vesten. Unge som gamle nøler ikke med å presse seg forbi dersom de ser et snitt til det. Dog ble jeg invitert av flere søte damer til å snike i køa. Hyggelig, men ikke nødvendig. Tuk-Tuk sjåføren Namal hadde forberedt ofringsgave i form av en skål med ris. Og jeg måtte tenke nøye ut hva jeg ville ønske meg, for det ville gå i oppfyllelse i følge han.

Som siste person som slapp igjennom porten før en ny times ventetid, ga jeg raskt ofringsgaven, uten forøvrig å se hverken tanna eller der det ble oppbevart. Og sånn er det visst bare. Namal som har gått der i mange år (3 ganger i uken), har bare sett den faktiske tanna 3 ganger.

Uansett var det et flott tempel, og en atmosfære med fugleskrik, hvitkledde mennesker og sild i tønneopplevelse tidlig på morgenen.

Neste post på programmet var tur til Pinnawala Elephant Orphanage.

En god times kjøretur på svingete veier, med som vanlig alt for mange i bredden, kom vi 10 minutter før åpningstiden. Nærmere 100 elefanter «bor» her. Noen er delvis ville, mens andre har vært i fangenskap lenge. Den opprinnelige tanken bak stedet var å redde elefanter fra «slemme» folk, og foreldreløse elefantunger. Jeg så bare to stykker som var foreldreløse og det var også faktisk en nyfødt en der. Så at de faktisk driver med «bedekking» gjør vel at barnehjem knappest kan sies å være et riktig ord på denne statlige virksomheten. Uansett var det veldig artig å være såpass nære disse massive dyrene, og ikke minst se på foring med flaske, for det tar ca 5 sekunder å fordøye 2 liter melk. Til slutt ble de også fulgt ned til elven for et bedre bad. Utrolig moro å se 3 måneder gamle elefantunger som blir helt borte under vann. Tydelig at de storkoser seg.

På hjemturen stakk vi innom (!) et smykkeverksted som spesialiserte seg på edle stener funnet her på Sri Lanka. Selvsagt ble det omvisning i «fabrikken» og videre ble jeg satt ned på en stol, og forklart alt fra rubiner til Sri Lankas stolthet blå Safir. Vanskelig å ikke kjøpe noe, og det ble kjøpt noe etter mange runder med forhandlinger, og forklaringer om at jeg både var student og alt mulig annet. Ble helt sikkert lurt, men halv pris av opprinnelig pris med flere edle stener er jeg forøvrig fornøyd med. Namal som var med fikk 10 % provisjon og ga dette tilbake til meg når vi kom i bilen. For de pengene fikk jeg en bedre massasje og urte-damp badstu. Ikke så dårlig på en lørdag det!

Forøvrig ønsker Namal å gifte seg med meg, om ikke nå, så i sitt neste liv. Jeg har takket pent nei, flere ganger. Men sa ja til å møte familien hans. Det var utrolig hyggelig, og selv om middagen var kald, var frukten og atmosfæren som den 7 år gamle niesen og hans søster uvurderlig. De bodde temmelig kummerlig, men jeg ble foret etter alle kunstens regler, men japansk såpeopera jallet i bakgrunnen. Alt har sin sjarm!

Namal med sin kusine Vishmi

Colombo og fine dager i Negombo!

Planen var å dra å fullføre turen i Colombo, men onsdag ble brukt til dagsutflukt nettopp dit. Det er mer fristende å være her i stedet for i en forurenset by. Verten Hilary, en annen engelsk gjest, Indika (vår privatsjåfør) og jeg la i vei i nitida om morgenen. Turen innover mot byen gikk relativt smertefritt, og det på grunn av vår sjåfør.. I bredden kan den nemlig kjøre buss, et par tuk-tuk'er og et par biler, selv om det egentlig bare er tofelts vei.. Her brukes veiskulder og alt som kan oppdrives av plass til å kjøre på. Heldigvis er det noen steder der det er midtdeler, ellers skulle man forvente å måtte vike for motgående trafikk også. Bussene er de farligste, og det er et kjent problem at de som er private, kjører om kapp, for å komme først til neste stopp for å kapre mest mulig passasjerer.
Blir det buss blir det første klasse med aircon, og blir det bil så blir det taxi, selv på lange avstander. Uansett om jeg hadde kunne leie et pansret kjøretøy her, kjører de også på feil side av veien.. (Gæringer hele gjengen!)

Shoppingen gikk kjapt unna, både vestligaktige kjøpesenter og mer asiatiskinspirert kjøpesenter med riktig så fine merkeklær ble besøkt. Vi hadde lunsj på et koselig lite sted og skulle egentlig ta en kopp te på Sri Lankas mest berømte Hotel: Galle Face. Tiden strakk ikke til, men en runde rundt det nedslitte hotellet med utpreget sjarm og pågående bryllup var verdt stoppet. Arkitekturen er fra kolonitiden, og som så mye av annet her, ikke like godt tatt vare på. Det er ofte billigere og rive ned alt, for så å bygge det opp igjen grunnet skatter og avgifter. Og det kommer til å ødelegge mye historie i dette vakre landet.

Hotel Galle Face Colombo

Var ikke mye som ble handlet inn, for i likhet med mange andre land i asia så er de pygmeer i forhold til nordmenn. Det vil si ingen kleshandling. Til gjengjeld fikk jeg kjøpt meg noen kirurgiske instrumenter, et blodtrykksapparat og et par skjerf. Jeg har også sett meg ut en überkul stol som jeg skal ha med hjem, men må bremse litt på handlegalskapen foreløpig. Har ikke veldig store planer om å dra med meg alt rundt omkring!

Samme kveld var vi som bodde invitert av vertskapet til middag, i ekte Sri Lanka stil. Det minner litt om tapas, med masse forskjellige skåler av diverse grønnsaker, kjøtt i minst tre varianter, linsestuing, kokos med smak, reker i karry og alt annet som smaker aldeles fortreffelig. Noe er relativt sterkt, og er man ikke svett fra før, blir man det i alle fall da.

Hilary med noe av den lekre Srilanka maten vi fikk!

Har utsatt planleggingen av turen videre i det lengste, men sent i går kveld hjalp Buddika (verten) meg litt videre. Problemet er at jeg har kost meg så, og gjør det fortsatt, at jeg ikke har lyst til å dra videre.

Her er "hjemmet" mitt på Sri Lanka

Buddika med hunden Fergus...

Men i dag måtte jeg dra videre.. Et par humpete bussturer, og en tuk-tuk tur fra sentrum er jeg på plass i Kandy. Her jeg bor er det langt fra så trivelig som der jeg kom fra. Rent og pent, men ikke så mye mer enn ei seng å sove i! Ikke så mye negativt i det. Det er nok å gjøre utenfor disse fire veggene jeg befinner meg nå!

Sri Lanka!!! (Negombo)

Etter i overkant av 24 timers reising var jeg endelig framme i Sri Lanka. Intens og «tett» varme slo i mot meg som en opplysende velkomst, jeg var visst ikke lenger i Norge! Foruten varme så er det ekstremt frodig her nede, og palmer suser om kapp med hverandre, mens blomster kjemper om plassen i midtdelene på veien.

Litt luksus hadde jeg også bestilt, nemlig at noen hentet meg på flyplassen (fra der jeg skulle bo) Det er ikke vanlig kost for ryggsekkturist-som-skal-klare-alt-selv (som er typisk for meg!). Utrolig deilig å bli fraktet rett til døra. Etter en halvtimes kjøretur kom jeg til Serendib Guesthouse. En liten oase midt i det man kan kalle turiststrøket i Negombo (som er et stykke utenfor hovedstaden). Det første som møter meg en to store hunder, et badebasseng, et gedigent hus og en smilende skotsk vert ved navn Hilary. I hennes "kompani" finner man også Buddika, hennes veldig trivelige mann. Litt kokosbrennevin (Arak) som velkomstdrink og en dypp i bassenget, og så er man en del familien.

Kveldingen kom med mørke skyer og håp om en god middag. Et engelsk par på gjennomreise inviterte meg til å spise middag med dem, og så sagt så gjort. Hummer, reker, krabbe og kalamari, alt til under hundrelappen (det var det dyreste de hadde på menyen!) smakte fortreffelig og mettet godt i en ubalansert nyankommet turist. Lite spennende å fortelle om resten av kvelden, bortsett fra tilbud om å kjøpe en gedigen gul pytonslange på gata. Tilbudet ble ikke vurdert for å si det sånn!

En varm natt senere, med takviftesusing i ørene våknet jeg opp til en ny og flott dag. Noen skyer innimellom la hverken særlig demping på varmen og heller ikke mine forventninger til å dra til stranda. Jeg hadde store planer om å dyppe meg i saltvannet og ignorerte et eldre engelsk ektepar som sa det var for mye bølger. Vel nede på den mennesketomme stranda blåste det ikke bare friskt, men bølgene var alt for mye til at jeg alene turte å hoppe uti (jada, begynner å bli pinglete!)

Like fullt vandret jeg et godt stykke langs vannkanten, og fikk både kompani av strandselgere og taxisjåfører. Generelt sett virker alle veldig snille, og i motsetning til andre land jeg har vært i respekteres et nei for et nei (i alle fall når du stirrer på dem).

Dag nummer to starter også med en varm morgen, uten elektrisitet... Vifta på soverommet sluttet å funke rundt 0530.. og jeg badet i svette en halv time senere og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd.. En dusj uten tørking ordnet litt mer søvn til før frokost.

Det er late dager her nede og i dag har jeg gjort minimalt. Ligget ved bassenget, lest, kost med bikkjene, og ikke minst spist ekte lokal frokost. Masse brød (roti) som man dypper i sauser, og kokos, chilli og gudene veit ikke hva. Veldig godt var det i alle fall.. Nok mat for tre personer den frokosten, så det er ingen fare med at jeg går ned i vekt her nede i alle fall!

Tidlig ettermiddag ble brukt til shopping sammen med verten min... En lokal mobil, en paraply i tilfelle dårlig vær, mygg-greier til å ha på soverommet, sko og annet dill. Ute på kjøretur så vi plutselig en bil som lignet på ambulanse, og vi spurte sjåføren om det var det. Men nei da.. Det var begravelses-bil med blålys forklarte han. Og Hilary ga en kjapp kommentar; «Hvorfor blålys, mannen er jo død uansett.. Jaja, dette er jo Sri Lanka» Holdt på å le meg skakk i bilen....

Uansett.. internett er enten dårlig eller ikke eksisterende. Så mye internettid blir det ikke, men blogge skal jeg prøve å få til uansett...

Dette har vært en perfekt oppladning til resten av ferien. Skulle egentlig ha reist i dag, men jeg har hverken greid å planlegge noe videre (hvor jeg skal) eller rive meg løs (2 dager ekstra her!) fra denne rolige oasen.. Livet er bare flotters akkurat nå (og litt varmt også!)

ps: dårlig med bilder grunnet dårlig internett!