Dykkelivet!

Jeg begynner å komme litt inn i rutinene i forhold til dykkelederjobben. Det går fortsatt litt i rykk og napp med folk, så noen dager er det litt stillere enn andre. Dykking blir det uansett, til og med på fridagene. (Da kan jeg surre rundt med kameraet og være totalt «ansvarsløs»). Jeg har også diverse oppgaver jeg må igjennom har har så langt utført følgende: svømt 800 meter med snorkel på tid, trått vann i 15 minutter, deltatt på diverse kurs, og vært skuespiller i redningsøyemed. Det er mye som gjenstår, men mesteparten er moro.

5 meter under vann!

Ellers er livet ved strandkanten ganske avslappende, og bortsett fra livet under vann går tiden med til å spise, skravle og sove. Litt sjauing med med dykkeutstyr er det, og dykkinga i seg selv gjør at man blir sliten. Det blir stort sett alltid tidlige kvelder, og derav også tidligere morgener. Har gått fra å være C-mennekse til å være morgenful. Og det har sin pris skal jeg si. Er lite ute på livet, så har få spennende historier. Noen skrøner i sofakroken og en og annen nyrik dykker fra Kina som virkelig kan underholde.

Mor og datter med fotoshoot i
strandkanten.. Veldig god
pauseunderholdning i lunsjen!

Nyfødt kattepus rett utenfor døra mi en dag.. 

trygt plassert i en sigarettboks

Gutta boys hadde fanget en elefantbille, surret tråd rundt,
og brukt som leke for en kveld!

Frogfish

Blue dragon nudie

Wonderpus (bitteliten
blekksprutslektning)

Akkurat nå har jeg fått «man-flue» og er indisponert for dykking i en periode. En god unnskyldning for å få gjort unna litt bøker og oppgaver. 

Me love you longtime!

Livet er ikke så komplisert her nede. Jeg har ett par sko (flip-flop) og noen t-skjorter å velge i. Kjøpte meg en ekstra shorts her, så nå har jeg fire.. det er nesten for mye! Enkelte dager vurderer jeg å og ha på meg solkrem, men så kommer jeg på at jeg er store deler av dagen under eller i vannet, og så det er jo bortkastet. Valgets kvaler kommer når det gjelder mat også, om man skal få den servert ved et vanlig spisebord eller i «sofaen». 

Chillin out

Det lokale supermarkedet, har alt fra tannkrem i en liten pose, til ris i løsvekt, og billigere sprit enn det en rom-elskende totning noen gang har sett.. (feks, ei flaske 12 år gammel rom koster 26 kroner! Slå den!) Et utvalg barer med lettkledde damer finnes også (og det kommer jeg tilbake til snart), i tilegg til standard brune pøbber og til og med en kneip eller to som er åpen 24 timer i døgnet. Her er mulighetene mange..

Underveis har jeg møtt mange forskjellge folk, og karakterer som Terrible Terry gjør inntrykk. Han er en 70+ gammel mann som har servert de utroligste historiene, og som ikke akkurat spytta i glasset. Han tok oss med ut til en filipinsk bar , eller «girlie» bar som de sier her nede. Han ble hilset som kongelig når han kom inn, hvor nærmeste alle ropte på han, så han har nok «dyppet pinnen» sin i litt av hvert av det som gikk rundt der. Cocolips heter baren og bestod av et utall lettkledde damer i undertøy, som en etter en danser på podiet. Lite mannfolk var det å se, men det var tidlig på kvelden, og jeg var i seng før moroa startet, tror jeg!

Noen dager senere bar det ut igjen med gutta, med meg på slep. Nok en gang skulle vi innom disse dame-barene, og jeg fikk nesten hele rundtturen, og talte fem sånne barer til slutt. Hver med sin «sjarm» eller spesialitet. Det rare er, at det er her folk møtes. Jentene også! De er venner med de lokale servitrisene (dansere/strippere kommer utenbys fra) og det er helt naturlig å møtes over en øl, en hvilken som helst kveld. Men tilbake til min kveld med gutta. En etter en falt de fra, og i den siste baren vi var på, var det bare dykkeinsturktøren og meg igjen. Ei jente med et antrekk som knapt «dekker» en vanlig bikini, kom bort til meg og ville snakke. Tok ikke lange tida før hun lagde trutmunn og nikket mot flaska mi! Jeg sa pent og høflig at jeg er ikke et mannfolk, og det lot til at hun forstod poenget ganske kjapt.

Det er kanskje ikke innlysende, men disse damene er til salgs, og det er i overkant mange vestlige mannfolk her, og også koreanere/kinesere for den del, som ikke har som hovedintesjon å bedrive dykking!

En mye hyggeligere tradisjon jeg har måttet lære er å drikke med filipinerene. Kokken Christian hadde bursdag og jeg ble så elskverdig invitert til å sitte rundt bordet sammen med gutta. De hadde ett glass som ble sendt rundt, ei bøtte med is, og ølflasker med Red Horse (6,9 %) på bordet. En og en tar seg ett glass, med øl og is og så er det neste manns tur. Skjønner ikke helt poenget med denne tradisjonen, men jeg tror forklaringen er at de ikke skal bli for full for fort. Jeg fikk også tilbud denne kvelden, dog fra det mannlige kjønn. De ville gjerne gifte seg, ellers så var det lenge siden de hadde hatt kjæreste! Så greit med valgmuligheter!

Klinikken, der jeg fikk stempel på at jeg var klar for dykking

Så over til det jeg er her for: Nå har jeg blitt godkjent av doktoren, som i praksis spurte meg om jeg hadde lyst til å dykke, så var det i orden! Og nå har jeg begynt som DMT, Divemaster in training eller som de fleste kaller det, slavearbeider :). Det er mye forberedelser til dykk og kurs. Henting av flasker, diverse smøring av insturktørene, og det hører også med en bratt læringskurve. Jeg tok første dykkekurset for fire år siden, og kan ikke si jeg husker nevneverdig mye fra den tida. Men nå skal det visst børstes støv av! Det kommer nok også å ta litt tid å finne seg til rette og finne ut diverse arbeidsoppgaver. Svært lite er rutinearbeid, så noen ganger vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Heldigvis blir det noen «frie» dykk innimellom!

Dykkebåten vår!

Første uka var regn, men etter regn kommer sol som dere sikkert vet, og nå har det vært knallvær i over ei uke! Monsuntiden nærmer seg slutten og det er bare å pakke baggen for de som har lyst. 29-30 grader i vannet og knall sol.  

Sjøslange, relativt giftig!

JunJun spiser Balout, halveis egg halveis kylling,
spesialitet her på Filipinene

Small Lalaguna Beach, sett fra båten!