Semuc Champey og El Retiro

En sju timers busstur sammen med gale israelere og polakker førte meg til et paradis. Jeg er nå i Lanquin, en bitte liten by i hjerte av Guatemala. Vi er nærheten av et naturreservat som har utrolig mye å by på. For det første så er plassen, El Retiro, som vi bor på ganske spesiell. Naturen er fantastisk, bambushytter, elv rett utenfor døren, og det er rene dyrehagen med ville høner med kyllinger som tripper rundt. Det er også naturvennlig, med biologiske toaletter, vegetarmat osv... Mange hyggelige mennesker gjør det og til at det aldri er kjedelig her..

Bilde av israelerne, polakkene og meg! Bra gjeng!

Dagen i dag skulle brukes i Semuc Champey, et naturreservat. Vi ble henta i en pickup-truck der samtlige ble stuet bak på lasteplanet og kjørt av gårde. Når vi kom fram fikk vi beskjed om bare å ta på bikini og gode sko. Etter bare to minutter stod vi utenfor en grotte.
Med stearinlys (hodelykt for noen) vandret vi innover i nærmere en og en halv time. Helt fantastisk. Måtte svømme enkelte steder, klatre i stiger, og balansere på glatte steiner. Vi hoppet også fra en liten høyde på 2-3 meter. Knall.
Videre gikk turen til elva. Vi fløt nedover på ringer, og fikk se mange fugler og dyr. . Etter en stund, kom vi til en bro, som jeg i utgangspunktet trodde vi skulle over.. Men neida. Vår gale guide skulle ha oss til å hoppe fra 12 meters høyde og ned i vannet. Vel vel.. ikke alle gjorde det, men jeg kunne jo ikke feige ut. Jeg er jo norsk viking. Skulle kanskje tenkt meg litt nøyere om, for jeg landet litt feil i vannet, og slo pusten ut av meg, og ryggen min er ikke særlig bra(landet litt feil). Slutt på selvmordsforsøk for meg nå. Ikke mer leke-tøff-i-tryne-Marthe. Hehe.. vel vel..
Etter en rask lunsje gikk vi over broa (ingen som hoppet!) og over til champagne-bassengene.. Vannet er så klart at man ser til bunnen i alt.. Må viser bilder, for jeg klarer ikke beskrive. Naturen er nesten urørt og ur-skog aktig..

Har det helt knall og må nok være her en stund nå.

Guatemala og Tikal

Det første som møtte oss fra grensen (Belize) var grusveier, skogbrann og jungel. Landet er hakket fattigere enn de landene jeg har vært i, og det vil også si billigere. Forøvrig er det ganske frodig her, og jeg gleder meg til å se mer...
Kom til en trivelig by, kalt Flores, som ligger på ei øy midt ute i en innsjø. Det er rimelig idyllisk her for å si det sånn.. Smale trange gater, hyggelige mennesker som sier hei til deg uansett om du er sur eller ser ned i bakken. De kan forøvrig veldig lite engelsk, men jeg stottrer meg fram på den lille spansken jeg kan. (Neste gang jeg skal hit, skal jeg ta spanskkurs, og dermed basta!!)
Den egentlige grunnet til at vi kom akkurat hit, var Tikal. Tikal kjennetegnes som den viktigste byen i Maya-indianer-riket. Og til nå de eneste pyramidene jeg har brydd meg med å besøke. (det finnes så innmari mange her borte, ama!!)


Uansett.. Tikal var målet, og da bestemte vi oss for å ta den anbefalte turen! Det innebærte at vi ble hentet 0320 (vi snakker midt på natta her altså!!) for å rekke soloppgangen. Den var forøvrig helt fantastisk, spesielt fra toppen av en pyramide. Alle som var der (over 100) var helt stille, og man kunne høre jungelens lydere. Virkelig helt spesielt. For vi var virkelig i jungelen. Du kunne knapt se pyramidene på det enorme området på grunn av det, og man måtte klatre opp på en pyramide for å se en de andre. Historien om mayaene er veldig interessant og vi hadde heldigvis guide som forklarte litt. Man føler seg litt punktert på enn sånn dag; lite søvn (les: zombie), lite mat og alt for lite vann. Og så skal jeg hilse og si at temperatur på over 40 varme midt inni jungelen ikke akkurat kvikker deg opp!! Det er bare helt forjæv.... varmt her. Skal bli godt å bare slappe av og henge i hengelkøya resten av kvelden!!

Reiser videre sørover i morgen for det siste stoppestedet i Guatemala, før jeg reiser tilbake til Mexico. Trives veldig godt på reisefot, og har vel nesten vært på nippet til å sende mail til sjefen og spørre jeg ikke bare kunne fått et par månders permisjon.. Men jeg tror ikke på julenissen, så jeg får vente til neste reise i stedet.

Belize og Caye Caulker

Og helt riktig så hoppet vi på en buss. Fra Playa del Carmen tok vi buss i seneste laget og kom fram i Chetumal alt for sent til at det var vits i å reise til noe hostel for å sove. Bussen videre til Belize gikk klokka fem (vi snakker morgen altså) , så da ble det en bråkete bussterminal og betonggulv som skikkelig billig hotellrom den natta. Ble ikke mye soving gitt.

Vi ankommer Belize City på formiddagen. Belize, er for de som ikke vet det, et lite land som grenser til Mexico og Guatemala. Det er et av de frodigste landene i caribien og har tidligere vært en engelsk koloni. Møte med kulturen er ganske så annerledes enn resten av sentralamerika. De snakker kreolsk her, noe som får dem til å høres ut som helt "stein" hele tida. Mye "rastaman" prating, om du skjønner hva jeg mener.
Belize city er en havneby, og etter fem timer på bussen (skulle vært fire!) tok vi båt ut til øya Caye Culker. Det er en av mange hundre øyer utenfor Belize, og er berømt, blant annet for dykking. Så det var jo egentlig planen da, at jeg skulle dykke.
Startet vel forsåvidt nesten med det også, men det som er med denne øya, er at det skjer absolutt ingenting!!!! Det er "go slow" skilter over hele øya, noe som i og for seg er morsomt til å begynne med, men fem dager for dykkekurs, blir litt for mye for meg! (Noe som egentlig er en perfekt unnskylding for feks å dra til Honduras el. senere, (knall dykking der) sorry modarn, blir nok ikke noe bad!!)

Fredag fant vi (Tina henger fortsatt med) det for godt å ta en seilbåt ut for å snorkle. Det var tre stoppesteder hvorav et var et marina-reservat, som har vært beskytta i over 22 år. Vi hadde guide, som fortalte oss hvilke fisker vi så og som til og med lot oss klappe en stingray (sånn diger flat farlig fisk). Vi så haier også, primært "nurse-sharks" som ikke er farlige, men flere av oss så også "Bullshark" som ikke er helt vennlige på nært hold. Vi har svømt blant de mest fargerike fisker og korall, og sett mye helt ubeskrivelige koraller. Til og med en gammel skilpadde kom vi borti.
Etter en nydelig seiltur hjemover, ventet dusjen (salt over alt!!) og litt mat. Ikke så mye mer å berette om fra denne "go slow-øya". Og visste du forresten at den tradisjonelle "cocktailen" her består av kokosnøtt rom og ananas jucie. Er det mulig???

Det er forøvrig hyggelig med selskap altså, men min tid som barnepasser er snart over.. Det vil si etter vi har vært i Guatemala!

Ps: har ikke fått brukt for peppersprayen, for den tok de på flyplassen i Mexico.. haha, men hadde nok uansett ikke kommet til å trengt den!!

Merida til Playa del Carmen

Det ble en solfylt og meget varm formiddag i Merida, før jeg og Tina (en tysk sykepleier på 27 år som også reiser alene i Mexico) fant bussen til Playa del Carmen. Fem og en halv time etter vi reiste fra en nydelig mexicansk by, ankom vi det man kan kalle lettere amerikanisert sydenby med lite preg av lokal kultur. Masse barer og ei handlegate uten sidestykke. Vi, eller jeg kom vel hit, egentlig for å se om det var noe sted jeg kunne dykke, men jeg tror jeg dropper det akkkurat her, og reiser videre nedover kysten (kanskje til Belize, vi får se...)
Kvelden i går, gikk med til å feste litt (noe det faktisk har blitt alt for lite av!!) og dagen i dag skal brukes på stranda. Det skal bli godt å få litt farge på en nesten gjennomsiktig norsk hud.
Regner med å hoppe på en ny buss i dag, da dette ikke noe blivende sted for en rastløs turist.
Håper alle der hjemme har det bra, hasta luego!

Merida

Etter å ha sovet som et lite barn, stod jeg opp forholdsvis tidlig, ene og alene for å komme meg ut av hovedstaden. Vurerte lenge buss, men kastet meg på et fly, da dette er omtrent like billig og jeg kom lengre. (Fly måtte jeg nok ha tatt uansett i løpet av turen)
Endte opp i Merida, etter en flytur som jeg vil karakteriseres som den verste noensinne. Selvsagt var det så bråkete at man ikke kunne høre seg selv tenke, men med all turbulensen, så er det første gang i historien at jeg har gått ut av et fly og vært tett ved å kaste opp!!

Fra en temperatur som en nordmann kan kalle en god norsk sommer (i Mexico City), det vil si kaldt!, fikk jeg omtrent karasjokk da jeg ankom Merida. Her er det varmt og fuktig, og angivelig 37 grader i skyggen. Snakk om å komme til tropene. Sammen med ei snål dame fra Canada, fant vi en buss fra flyplassen og inn til sentrum av byen. Greit å være ved sine fulle fem på en slik ferd, da bussjåføren knapt har tid til å stanse for å slippe av og ta på passasjerer.
Etter å ha travet gatelangs vel og lenge, fant jeg endelig vandrerhjemmet som jeg var ute etter. Bor nå i et typisk dorm (det blir vel sovesal på norsk?) sammen med flere andre jenter. Virker stille og rolig. Miljøet rundt er upåklagelig, masse hyggelig folk, hengekøyer over alt, og til og med salsatimer på kvelden! Rakk nå aldri den dansetime, da det ble mat og shopping i stedet. Har blitt kjent med ei hyggelig argentinsk dame, som var såpass kulturellt interessert, at hun forbarmet seg over meg, og viste meg rundt i denne vakre byen.
Merida er en travel, men hyggelig plass. Gatene er trange og folkene myldrer. Her som i resten av Mexico, er det mye å se. Arkitekturen er nok en gang imponerende, og det er den første byen som ble grunnlagt av indianerene og betegnes som selve hovedsete for maya-kulturen i landet

Kvelden er i ferd med å ta slutt, og det er også internett-kapasiteten min. Ved min side sitter det en kar som spiller gitar og synger på spansk (og jeg skjønner ikke noen ting, hehe..) Perfekt!
Så nå er det bare å nyte ferien....

Centro Historico

Bilde: Katedralen i gamlebyen

Etter en urolig natts søvn, blir det frokost på taket med utsikt over den gamle sentrums-bydelen (centro historico) Været er sånn passe fra morgenen av, men det viser seg at skuldrene får merke sola i løpet av dagen.



Bilde: Politi på hest!


Byen ligger 2300 moh, huser i overkant av 20 millioner innbyggere, og synet fra oven når vi kom med fly, bekrefter at det er gedigent her!! Har stort sett vandret gatelangs i dag, og her i den gamle delen av byen er det nok å se. Arkitekturen er helt spesiell (minner litt om Roma og Praha faktisk), og miljøet likedan. Museer er det på hvert gatehjørne, uten at det har pirret min kulturelle nyskjerrighet videre. Har tross alt tre uker igjen, så jeg trenger ikke se alt de første dagene.

Bilde: Marked!!


Trafikken er jo en sak for seg selv da, men tar man vekk det, så er jeg positivt overrasket over hvor trygt og rolig det føles å være her. Mexicanerene er utrolig vennlige og imøtekommende. Og de gliser nok litt ekstra, når jeg på gebrokken spansk prøver å lete fram ord. Noe negativt er det jo selvsagt. Blant annet er det tiggere overalt, og søppelet flyter i gatene etter en travel markedsdag. Her må man være forsiktig hvor man går!
Regner med jeg skal komme meg videre i morgen. På hvilken måte er ikke avgjort enda, det finner vi ut i morgen..

Hola Meehicoo City!

Det var helt umenneskelig å se klokka stå på 0400 i dag tidlig. Paris var første stopp, og man skjønner at man er sliten når en bitte liten vinflaske til en varm lunsj, får deg til å nærmest å bikke (ramle) over i det man skal ha på seg et par flysokker (også kalt støttestrømper, noe vi ordentlige sykepleier har lært at er fint å bruke forebyggende)
Til mitt forsvar er disse flysokkene ekstremt vanskelige å få på også da.

Nå, 24 timer senere og over 10000 km hjemmenifra er jeg framme på Hostel Moneda i Mexico City. Helt grei plass!
Så har jeg faktisk blitt kjent med ei allerede, vi reiste sammen fra Norge og endte opp på samme plass (snålt!). Hun skal videre til Guatemala allerde i morgen, og har som mål å overtale meg til å komme meg dit.
Jeg har det i alle fall bra, og gleder meg helt sjukt til å få meg ei natt søvn!!

Adios Amigos!!