Granada Nicaragua

Etter en propellflytur fra Roatan kom jeg fram til Managua som er hovedstaden i Nicaragua. En snau halvannen time etter landing og noen dollar fattigere var jeg på plass Granada. Denne byen er en gammel koloniby i likehet med Antigua i Guatemala. Det er hakket varmere her dog, og at jeg fortsatt har dunjakke i sekken, er nesten litt flaut. Så jeg blir nok å sponse det nicaraguanske postvesenet med noen kroner for sending av en overraskelsespakke til modern!

Katedralen i Granada, sett fra tårnet i La Merced kirken

Men tilbake til været, for det er jo det vi nordmenn er veldig opptatt av. Rundt 32 varme og stort sett blå himmel, og ikke en gang tegn til en regnsky! Luftfuktigheten er påtrengende og uten den friske brisen fra Lago de Nicaragua (latin-amerikas største innsjø) tror jeg at jeg hadde krepert for lenge sia! På ettermiddagen, kjenner man sterk varme fra asfalten og det lukter nesten som nylagt asfalt. Burde egentlig gjort et eksperiment mens jeg er her. Om det faktisk går an å steke egg på asfalt.. Vi får se!

Bor i et vakkert «hus» som består av to atrium med rom rundt «hagen». Et svømmebasseng finnes også, og det er ikke så gærnt på en varm og fuktig dag. Kunst på veggene, gammeldagse fliser,  designermøbler og palmetrær som suser rundt fontena i midten. 

Mitt fasjonable hostel

I sentrum av Granada, og spesielt i parken skjer det noe hele tida, alt fra sjampo/balsam-stasjon, mobilselskaper med boomblastere, gateselgere, musikanter, skopussere og hestedrosjer. De fleste prøver å tjene til livets opphold.

Det er mye fattigdom her, og spesielt mange unger som tigger. Det ber om penger og om de ser du har mat til overs spør de om det også. I de aller fleste tilfellene gjør det bare vondt værre å gi noe som helst til barna, de har som regel et hjem, men har kanskje mer lyst på hamburgere enn tortillas og bønner til middag. Jeg tror også at på grunn av mye turisme, så er foreldrene også bakmenn for dette. 

På kirketrappen. Bestemor med noen unger, tror ikke
ståa er så sprek med tanke på mat og husrom

Og gateselgere er et kapittel for seg selv, mange er barn men de aller fleste er godt voksne om ikke relativt gamle. Alt fra hengekøyer til solbriller, sukkerspinn, lodd, mat, juggel, keramikk og klokker blir solgt. Mitt høydepunkt når det gjelder gatesalg består av to episoder. En som solgte en drill, og den var heltsikkert stjælt, mens en velstelt eldre herreman tok seg en knært baileys mens han solgte sigarer fra inn og utland.

Han herre her tok seg en knært bailiyes gitt, tar hardt på

å være gateselger.

Dagens beste kupp på
 La Calzada, en drill!

Så tok jeg mot til meg på fredagen. Etter å ha gått over tre måneder uten å se snurten av ei saks, tok jeg saken i egne hender og spurte serveringsdama på kafeen om det var en brukbar frisør i nærheten. Å jada, det kunne hun fortelle at det var. Så jeg tok beina fatt og endte opp i Lettys skjønnhetssalong. For den nette sum av 70 cordoba skulle jeg ble klipt, men måtte punge ut med 50 ekstra da jeg ville ha hårvask. Total pris blir cirka 30 norske daler. Og kanskje ble resultatet deretter. For å si det sånn, så tok hårvasken lengre tid enn sjølve klippen, og det i og for seg er et dårlig tegn. Dama var relativt uengasjert og jeg tør hardnakket påstå at man ikke trenger svennebrev for å klippe hår rett «av». Etter å ha spurt om hun også kunne ta litt på luggen (er liksom en del av håret det også!) sveipa hun over med ei saks, og den er nå kortere enn jeg har hatt på lenge! Det er forsåvidt også resten av håret. Godt det bare er hår!

Banan-chips! Har ikke spist dette 

siden Cuba,  mange gode

 minner dukker opp!

Maten er også god her i Granada og et kapittel om mat er tvingende nødvendig når jeg opplever gleder som fritert bananchips (hakke smakt siden Cuba) og nyoppdaget fritert yucca! Sa jeg at snart burde begynne å trimme?

Pilgrimsfarende, uten hest, men med kjerre og okser!

Lørdag dro jeg med chickenbus til Pueblos Blancos, såkalt hvite byer et stykke utenfor Granada. Besøkte først keramikk-landsbyen og var vitne til både et band som gikk rundt å spilte og pilgrimsreisende i forbindelse med påsken som er rett rundt hjørnet.Krysset gaten og gikk videre opp til Catarina, som er berømt for utsikt over en innsjø og man ser også rett til Granada. 

Lagua de Apoyo, utsikt fra 

Catarina,  en av pueblos blancos

Pilgrimsklare barn i vogna 

  

Bestemor sjøl som selger frukt i Catarina

Knust is med smak,
teksten på tralla sier:
en gave fra gud, med
snurre sprett på. Jada!

Marching band i San Juan de Oriente

Søndag dro jeg til Masaya, som er hovedsetet for håndverk i Nicaragua. Etter en god halvannen times tur stående, var vi framme. Dagens spesielle hendelse var festivalen kalt Dia de San Lazaro (San Lazaro dagen). Den skal hedre hunder. Ideen er at hundene blir vasket og kledd opp og de går i parade. Jeg kom nok alt for seint for paraden, men møtte noen eksemplarer av den firbente rasen på tur hjemover.

I anledning hundedagen!

Barberer i masaya, her er det gamlemåten som gjelder!

I sentrum for begivenhetene var nok ikke hundene denne dagen, men snarer et tivoli med karuseller av forhistorisk karakter og nokså skremmende forfatning.

"Tekopper", fra gamle dager. Det så heller farlig ut må jeg berette!

Gutta boys koste seg veldig, og hadde nok '
fått i seg et par drammer for mye. 

Noen var ikke fult så oppkledd
og heller på jakt etter mat

Nok en forhistorisk karusell og pariserjul. Hadde ikke fått
meg inn i noe av det, selv mot betaling.

Har bestilt pakke med spennende innhold fra junaiten, så jeg må vente på den, men jeg tar meg en tur til ei øy i mellomtida!

Roatan under vann!

                     

Skjønner egentlig ikke helt hvor mye jeg har vært med på, men har altså hatt 13 dykk i løpet av ei litt lang uke. Halvparten av disse har vært med kamera. Det har resultert i noen få videoer og i overkant av 1300 bilder. 95 % av disse igjen er dårlige, men noen bra bilder har det blitt. Noen få er her på bloggen, mens resten er lagt ut på nettalbum med følgende link: 

https://picasaweb.google.com/116930281211340316871/RoatanUnderVann?authuser=0&authkey=Gv1sRgCPvgm_H4qozqQQ&feat=directlink  

Det var kanskje ikke så mange store og fargerike fisker, men makrolivet og korallene var helt fantastiske!

 

Fra Guatemala til Roatan

. 

Med diplom i hånda for min «skole»-innsats og planene klare for neste steg, reiste jeg til Antigua for å få kortere veg til flyplassen dagen etter. Nok en busstur i type trollstigen-landskap. Folk langs veikanten bærer macheter, og hakker, og man ser det bratte landskap dekket av jordflekker i forskjellige farger. Minibuss-turen var med en gjeng som tydeligvis hadde hatt en festlig start på uka. Det lukta både gammal fyll, eller uavsluttet fyll om du vil, og heller ikke spesielt parfymerte sokker.

Antigua

Framme i Antigua spaserte jeg rundt i byen. Her er det gamle skilt, ujevne brosteinsgater, fravær av neon og andre blinkende fakter, og rett og slett en nydelig (sånn-passe velholdt) by i ekte koloni-stil. For cirka hver femte meter skifter husene farge, og det er alt fra søte pasteller til påtrengende sterke grunnfarger. Kirker finnes det mange av i byen, og noen er i god stand, mens andre er på randen av å falle sammen.

Etter å ha mellomlandet i El Salvador fortsatte ferden videre med et propellfly. En propell på hver side, og 50 plasser om bord, og det er fly som går under kategorien fly som jeg ikke tar spesielt ofte.

Veslejentene til resepsjons-dama

Meget god mat, og spesielt kaker!

Men hva gjør man ikke for å komme til sol og varme, og glemme alt som er av ullsokker og tjukke jeans! Min destinasjonen var Roatan, og det er ei øy utenfor Honduras. Når det er sagt er det vel den mest amerikaniserte plassen jeg har vært på til nå, men veldig hyggelig. Karibisk stemning, ekstremt god mat og godt drikke, og ikke mist fantastisk vær! 

Kolibri

I løpet av tida her har jeg møtt en flokk trivelige folk. Vi har hatt kvelder med fersk guacamole på benkene bak huset vi bor i, festligheter på stranda, karaoke synging (ikke av undertegnede), og jeg tror jaggu meg at jeg både har fått tilbud både fra både herre og dameavdelingen! Bostedet frister med en hage der det bugner  av forskjellige tropiske planter i de knalleste farger, rett utenfor soverommet sitter en kolibri på 2 små egg, og i nattens mulm og mørke kan man se løv-kutter-maurenes sti opp igjennom hagen. Infrastrukturen derimot er det hakke verre med.

Løvkutter-maurenes sti..

Jeg kom hit for å finpusse på min «tan-plan»,og hadde egentlig ikke planer om noe annet enn avslapning og gjenvinning av kroppsvarme etter kalde Xela. Men strand til side, så er dette en plass der ALLE dykker og er berømt for å være en av de billigste destinasjoner når det gjelder nettopp dette. Det var nesten så jeg følte meg litt utafor. Jeg har jo dykkelappen, men ødela øret mitt for to år siden og har ikke turt å dykke siden.

Ikke mye sjarm over disse sølete veiene!

Jeg fant ut at det var et dykke/medisinsk-senter i nærheten, med doktorer spesialisert i dykkemedisin, så jeg tok taxi for 8 kroner for å få en mening om jeg kunne dykke eller ikke. Han kunne ikke gi meg noe fullgodt svar, men mente at jeg måtte prøve. Jaja, det var jo et bedre svar enn jeg fryktet, i verste fall kunne han ha sagt at jeg aldri kunne dykke igjen (det er vel derfor jeg aldri har turt å spørre). Jeg var nå det man nærmest kan kalle «klarert» for dykking, og meldte meg på en oppfriskningskurs og et dykk på ettermiddagen. FANTASTISK!! Ingen problemer med ørene (dog er jeg er sikker på at min far vil mene det motsatte når det gjelder min hørsel!)

Tida flyr, og det ble et «problem» at jeg bare hadde tre dager å dykke før jeg skulle ta fly videre. For med et så kraftig basille-bitt av dykking, undersøkte jeg muligheten for å utsette flyreisen min. En en hel ettermiddag ble brukt på dette, hvorav siste telefonsamtala varte i 71,5 minutter for å forandre avreisedato herifra. For den nette sum av 84 dollar fikk jeg 6 ekstra dager med dykking, og jeg kan ikke annet si enn at livet leker!

 

Neste blogg kommer straks og vil ha mange kule bilder, jeg lover!