Øya med i overkant av tre millioner,
er hakket større enn Akershus fylke.
Her bor det 90% hinduister, og dette
preger både bygninger, kunst, mat og folk. En kan trygt si at det er
mer gris her enn i noen andre deler av det muslimske Indonesia.
Helgrilla gris er en delikatesse (kommer tilbake til det!)
De har fått prøvd seg de modige
foreldrene mine da. Komme ned hit til over 30 varme fra kalde Norge
var ikke uten «fartsdumper». Overoppheting og klimatilpasning var
temaet de to første dagene, og vi var relativt i ro.
Etter oppladning ved basseng og sjøen
i byen Amed vest på Bali hadde vi noen daglige utflukter. Vi dro til
vannpalasset Tirtagangga og øyas største tempel Besakhi. Og det er
ikke fritt for at foreldrene mine fikk smake på litt mas og kjas fra
selgere og «velmenende» guider først som sist. Fadern sin
kommentar var ganske fin: je blir litt allgerisk je! (full støtte
herifra, jeg er bare mer vandt med det!)
Avsluttet dagen med buffet-middag i
nærheten av templet, dog men helt sinnssyk utsikt over rismarkene.
 |
| Tirtagangga vannpalass |
 |
| Besakhi tempel |
 |
| Buffetmat hadde fin utsikt! |
Mer kjøring ble det også da vi skulle
opp og se på vulkanen Kintamani. Vegen dit og tilbake var mer eller
mindre dårlig og jeg greide visst å kurere dem for mer ønske om
bilkjøring. Her var det også en god slump selgere og masete folk.
 |
| Mange av disse gossine bensinstasjonene. |
 |
| Gatekjøkken på hjul, med sneipen i hånda! |
Men det var et skikkelig høydepunkt på
tur hjem, og det var middag hjemme hos min dykkevenn Jink. Han har
nettopp blitt pappa også, så det var stas å få hilse på vesle
frøkna
Vi ble plassert på et teppe på gulvet
ved inngangsdøra og foret med søt kaffe og te, før middagen var
klar. Vi fikk langtidskokt kylling, fisk (barrakuda) i bananblad,
marinert svin. Omvisning i kåken ble det, og de bor ganske
forskjellig fra oss. Lite møbler og interiør generelt. Men veldig
fint, med utskjæringer på dører, og eget tempel i hagen.
 |
| Jink og Elina |
 |
| Nasse, naboen til Jink |
 |
| Hjemmelaget måltid hos Jink. Vi sitter på kjøkkenet, ute! |
 |
| To-beinte naboer til Jink. De var nyskjerrige også! |
 |
| Her drives jordbruk på gamlemåten |
Etter fire dager ved sjøen dro vi til
midten av landet og byen Ubud. På tur dit rakk vi innom en kafe-farm
med spesialitet i Luwak kaffe. Verdens dyreste og mest sjeldne kaffe.
Det er et kattedyr som spiser denne, og når kaffebønnen komme ut,
blir de renset og brent, og skal visst gi en helt særegen smak. Nå
er ikke jeg noe feinsmecker på detta området, men det smakte nå
kaffe. Selve området og hagen rundt kaffefarmen var veldig spesiell
og morsom å ha vært på.
 |
| Risting/brenning av kaffe |
 |
| "Friendly monkey".. Denne var på kaffefarmen. |
Det bøtta ned når vi kom til Ubud, og
litt skepsis var det for meg da vi hadde kjørt sikkert mer en ti
minutter unna byen. Tenkte at de to uvitende i baksetet ville kjede
seg hakk i hæl oppi rismarkene. Men en tur nedi Ubud, og forøvrig
også flere til, styrket Modern og Faderns fornøydhet med plassen.
Ubud har nemlig blitt bare med og mer turistifisert, og med steikende
sol, er det som å være i en mikrobølgeovn.
Litt mat må vi snakke om. Lokale
spesialiteter begynte vi med allerede første dag, med skikkelig
lokal indonesisk mat fra Sanur. Og det ble fulgt opp de påfølgende
dagene. And er også tradisjon her nede, og Bebek som det heter ble
inntatt på en heller skitten restaurant med dårlig service. Vi
spiste med fingrene slik de lokale gjør, og ble heller ikke sjuke.
Smakte faktisk godt også. Det er noen lokale «høl» i veggen et
steinkast i hver retning. Har prøvd disse med hell og relativt
rolige magar. Thairestauranten to steinkast unna var det litt verre
med.
Jeg må jo berømme de og si at de er
sporty da. De har spist allverdens balinesisk og indonesisk mat, mye
av det ikke akkurat rett fra kjelene, men fra et flueinnfestet
kjøkken eller kald gatemat, uten å mokke veldig mye. Vi har hatt
durian (meget illeluktende frukt) i bilen i over to timer, og ble
jaga ut av hotellet for å spise den (forbudt på fly og de fleste
hoteller i Asia). Og de har blitt såpass lokale at til og med stekt
ris er fortært til frokost!
 |
| Durian, lukter jævlig og smaker også deretter (iflg meg) |
Juleaften ble med helstekt purke (Babi
guling) uten sprøstekt svor (utsolgt, men spiser det ikke likavæl!),
akevitt og rødvin, marsipan og kvikklunsj. Rødvina fra Italia var
sjølimportert via Kuala Lumpur og smakte nesten like ille som den
plastikk-luktende bali-vinen som tilbys her, men det gikk da ned.
Spesielt etter å ha hjulpet fadern godt neri flaska på akevitten!
Det ble også kortspill til sent på kvelden, som så mange andre
kvelder.
Det har blitt mange morgenturer for
modern og fadern, med mange artige opplevelser. Alt fra klesvask i
bekken, vakre rismarker, marked med fugler i alle farger yrende
naturliv. Og til forskjell fra hane og hundebråk i Amed, har de vært
vidløftig kvekking og kvakking fra rismarkene om kvelden og natta.
 |
| Planting av ris |
 |
| Det meste gjøres i grøfta, inkludert bad, oppvask klesvask og dobesøk |
Gekko, salamander, ildfluer og edderkopper er lokale innbyggere på
tomta. Og vi har også våget oss nedi jungelen nedenfor Ubud
sentrum, Monkey forrest (ape-skogen). Her ligger det flere
hinduistiske templer og har en firbeint befolkning på 200 Macaque
aper.
 |
| Monkey forrest innbygger! |
Vi var på Kecak dans en kveld, som er
tradisjonell balinesisk dans. Det var en lokal oppsetning der en fra
hver familie (150 familier totalt) «må» delta. Pengene går til
templet og deres arbeid. Og det startet som vanlig etter indonesisk
standard. Lite var gjort i stand når vi kom, så det måtte til å
fylle på parafin på lampene, og puljevis sette fram mer og mer
stoler. Forestillingen begynte heller ikke på tiden. Men veldig moro
var det! Ingen instrumenter ble brukt, bare stemmen, og spesielt
cek-cek lyden er den mest karakteristiske. Dette er også historien
om Ramasita, og det gode og det onde.
En skikkelig opplevelse (selv om det
sikkert er turistifisert).
 |
| Kecak dans! |
 |
| Finalenummeret. Her vinner det gode! |
Siste dagene har vært rolige, da det
har vært litt i overkant varmt for frostsikre nordmenn. Vi har spilt
noen kuler med kort og kult´n ved bassenget.
Nyttår feires på flyet for de to
eldste familiemedlemmene, mens avkommet har kommet seg «hjem» til
Tulamben.
Takk for 2015! Riktig godt nytt år fra
oss alle tre!
Happy new year. Be safe, have fun,
travel, laugh and love and all that shit! Besos!
