Bali over vann! Og godt Nytt år!

Øya med i overkant av tre millioner, er hakket større enn Akershus fylke.

Her bor det 90% hinduister, og dette preger både bygninger, kunst, mat og folk. En kan trygt si at det er mer gris her enn i noen andre deler av det muslimske Indonesia. Helgrilla gris er en delikatesse (kommer tilbake til det!)

De har fått prøvd seg de modige foreldrene mine da. Komme ned hit til over 30 varme fra kalde Norge var ikke uten «fartsdumper». Overoppheting og klimatilpasning var temaet de to første dagene, og vi var relativt i ro.

Etter oppladning ved basseng og sjøen i byen Amed vest på Bali hadde vi noen daglige utflukter. Vi dro til vannpalasset Tirtagangga og øyas største tempel Besakhi. Og det er ikke fritt for at foreldrene mine fikk smake på litt mas og kjas fra selgere og «velmenende» guider først som sist. Fadern sin kommentar var ganske fin: je blir litt allgerisk je! (full støtte herifra, jeg er bare mer vandt med det!)

Avsluttet dagen med buffet-middag i nærheten av templet, dog men helt sinnssyk utsikt over rismarkene.

Tirtagangga vannpalass

Besakhi tempel

Buffetmat hadde fin utsikt!

Mer kjøring ble det også da vi skulle opp og se på vulkanen Kintamani. Vegen dit og tilbake var mer eller mindre dårlig og jeg greide visst å kurere dem for mer ønske om bilkjøring. Her var det også en god slump selgere og masete folk.

Mange av disse gossine
bensinstasjonene.

Gatekjøkken på hjul, med sneipen i hånda!

Men det var et skikkelig høydepunkt på tur hjem, og det var middag hjemme hos min dykkevenn Jink. Han har nettopp blitt pappa også, så det var stas å få hilse på vesle frøkna

Vi ble plassert på et teppe på gulvet ved inngangsdøra og foret med søt kaffe og te, før middagen var klar. Vi fikk langtidskokt kylling, fisk (barrakuda) i bananblad, marinert svin. Omvisning i kåken ble det, og de bor ganske forskjellig fra oss. Lite møbler og interiør generelt. Men veldig fint, med utskjæringer på dører, og eget tempel i hagen.  

Jink og Elina

Nasse, naboen til Jink

Hjemmelaget måltid hos Jink. Vi sitter på kjøkkenet, ute!

To-beinte naboer til Jink.
De var nyskjerrige også!

Her drives jordbruk på gamlemåten

Etter fire dager ved sjøen dro vi til midten av landet og byen Ubud. På tur dit rakk vi innom en kafe-farm med spesialitet i Luwak kaffe. Verdens dyreste og mest sjeldne kaffe. Det er et kattedyr som spiser denne, og når kaffebønnen komme ut, blir de renset og brent, og skal visst gi en helt særegen smak. Nå er ikke jeg noe feinsmecker på detta området, men det smakte nå kaffe. Selve området og hagen rundt kaffefarmen var veldig spesiell og morsom å ha vært på. 

Risting/brenning av kaffe

"Friendly monkey"..
Denne var på kaffefarmen.

Det bøtta ned når vi kom til Ubud, og litt skepsis var det for meg da vi hadde kjørt sikkert mer en ti minutter unna byen. Tenkte at de to uvitende i baksetet ville kjede seg hakk i hæl oppi rismarkene. Men en tur nedi Ubud, og forøvrig også flere til, styrket Modern og Faderns fornøydhet med plassen. Ubud har nemlig blitt bare med og mer turistifisert, og med steikende sol, er det som å være i en mikrobølgeovn.

Litt mat må vi snakke om. Lokale spesialiteter begynte vi med allerede første dag, med skikkelig lokal indonesisk mat fra Sanur. Og det ble fulgt opp de påfølgende dagene. And er også tradisjon her nede, og Bebek som det heter ble inntatt på en heller skitten restaurant med dårlig service. Vi spiste med fingrene slik de lokale gjør, og ble heller ikke sjuke. Smakte faktisk godt også. Det er noen lokale «høl» i veggen et steinkast i hver retning. Har prøvd disse med hell og relativt rolige magar. Thairestauranten to steinkast unna var det litt verre med.

Jeg må jo berømme de og si at de er sporty da. De har spist allverdens balinesisk og indonesisk mat, mye av det ikke akkurat rett fra kjelene, men fra et flueinnfestet kjøkken eller kald gatemat, uten å mokke veldig mye. Vi har hatt durian (meget illeluktende frukt) i bilen i over to timer, og ble jaga ut av hotellet for å spise den (forbudt på fly og de fleste hoteller i Asia). Og de har blitt såpass lokale at til og med stekt ris er fortært til frokost! 

Durian, lukter jævlig og smaker også deretter (iflg meg)

Juleaften ble med helstekt purke (Babi guling) uten sprøstekt svor (utsolgt, men spiser det ikke likavæl!), akevitt og rødvin, marsipan og kvikklunsj. Rødvina fra Italia var sjølimportert via Kuala Lumpur og smakte nesten like ille som den plastikk-luktende bali-vinen som tilbys her, men det gikk da ned. Spesielt etter å ha hjulpet fadern godt neri flaska på akevitten! Det ble også kortspill til sent på kvelden, som så mange andre kvelder.

Det har blitt mange morgenturer for modern og fadern, med mange artige opplevelser. Alt fra klesvask i bekken, vakre rismarker, marked med fugler i alle farger yrende naturliv. Og til forskjell fra hane og hundebråk i Amed, har de vært vidløftig kvekking og kvakking fra rismarkene om kvelden og natta. 

Planting av ris

Det meste gjøres i grøfta, inkludert bad, oppvask
klesvask og dobesøk

Gekko, salamander, ildfluer og edderkopper er lokale innbyggere på tomta. Og vi har også våget oss nedi jungelen nedenfor Ubud sentrum, Monkey forrest (ape-skogen). Her ligger det flere hinduistiske templer og har en firbeint befolkning på 200 Macaque aper.

Monkey forrest innbygger!

Vi var på Kecak dans en kveld, som er tradisjonell balinesisk dans. Det var en lokal oppsetning der en fra hver familie (150 familier totalt) «må» delta. Pengene går til templet og deres arbeid. Og det startet som vanlig etter indonesisk standard. Lite var gjort i stand når vi kom, så det måtte til å fylle på parafin på lampene, og puljevis sette fram mer og mer stoler. Forestillingen begynte heller ikke på tiden. Men veldig moro var det! Ingen instrumenter ble brukt, bare stemmen, og spesielt cek-cek lyden er den mest karakteristiske. Dette er også historien om Ramasita, og det gode og det onde.

En skikkelig opplevelse (selv om det sikkert er turistifisert). 

Kecak dans!

Finalenummeret. Her vinner det gode!

Siste dagene har vært rolige, da det har vært litt i overkant varmt for frostsikre nordmenn. Vi har spilt noen kuler med kort og kult´n ved bassenget.

Nyttår feires på flyet for de to eldste familiemedlemmene, mens avkommet har kommet seg «hjem» til Tulamben. 

Takk for 2015! Riktig godt nytt år fra oss alle tre!

Happy new year. Be safe, have fun, travel, laugh and love and all that shit! Besos!