Etter jul så har det vært litt reising. Først var jeg oppe i Tulamben igjen for litt dykking, før jeg hadde ei natt i Sanur og så fløy til Singapore og var der i to netter.
Manikyr i Tulamben |
Med visum i passet og en
litt roligere mage satte jeg kursen for Makassar med men dipp innom
Jakarta på veien.
Makassar er den største
byen på øya Sulawesi med sine nesten halvannen millioner mennesker.
Her er det en kinesisk bydel og folk fra hele Indonesia. Kirker,
moskeer og templer er spredd rundt i en ganske så kontrastfylt by.
Det er ingen vakker by, bortsett fra det Fortugisiske Fortet (som jeg
egentlig ikke kan si at jeg har sett på mer enn i fra vinduet), men
har et modernistisk preg over et relativt kaotisk ytre. Jeg har dog
vært i den tradisjonelle havna. Der har de skonnertere, som fortsatt
er i bruk i dag.
Tradisjonelle båter i havna |
Det er gode kaffebarer og
fancy hoteller rundt omkring, men fortsatt shoppingsentre med små
boder fullt av typisk asiastisk skrap. Det er nå ganske eksotisk å
være her som turist også da. Jeg får relativt mye oppmerksomhet.
Første dagen så jeg hele 7 utlendinger mens dagen etter ingen. Så
det er liten tvil om at denne byen ikke er spesielt vant til
turister. I alle fall ikke av det lyse slaget.
Alle roper hei, de fleste
smiler og skulle gjerne slått av en prat men er litt beskjedne. De
knisler i krokene og roper gjerne etter at jeg har gått forbi.
Dessverre mye søppel også.. |
Sykkeldrosjer dominerer
bybildet like mye som taxiene, samt små busser i turkis farge som er
så slitne at du lurer på hvor lenge de holder sammen.
Sykkedrosjene var fantasifulle i dekorasjon og slikt |
Har vært lite turist her,
og bare nytt dagene på hotel med kvitt sengetøy, flatskjerm,
internet, kjøleskap, dusj med trykk, morgenkåpe og tøfler.
Når jeg nevner morgenkåpe
må jeg fortelle om en kar jeg så i restauranten til frokost første
dagen.
Har nemlig aldri sett en i
morgenkåpe og engangs-tøfler spise frokost i reasturanten på et
firestjernershotel! Kall meg gjerne fordomsfull, men jeg tror nok at
han mest sannsynlig var leid inn for natten. Søt var han da, og
hilste også.
Gullfisk-utsalg |
Så var det å komme seg
videre da! Før hana´n hadde lagt seg, 0140 var vekkeklokka. Fikk
ikke sove mer enn en halvtime. Ble en kaffe på flyplassen og den
holdt meg våken til jeg kom fram til Sorong (hovedstaden i Papua).
Fikk frokost på flyet også, og det er verdt å nevne at jeg aldri
har fått jordbærgele til frokost!
Jordbærgele til venstre. |
Sorong er en liten by med
litt over hundre tusen innbyggere. Ingenting her å skrive hjem om så
langt. Dagen før utreisedagen ble brukt til å handle inn medisiner
og annet forefallent utstyr. Jeg har stort sett det jeg trenger, men
greit å fylle på apoteket litt.
Så her skal jeg være i
to måneder da. I Raja Ampat (som betyr fire konger) i Papua helt
vest i Indonesia. Jeg skal bo på en øy som heter Arborek og der
skal jeg være med på ett eller flere prosjekt i forhold til
bevaring av Manta (store rokker) og jobbe med innbyggerne landsbyene
i nærheten med blant annet engelskundervisning.
Noe mer vet jeg ikke per
nå. Er tilgjengelig på norsk telefon av og til om jeg har signal (det gjenstår å se!), og har 2 eller 3G
(dvs litt internett!) på en indonesisk telefon med nummer
+6285399590699 (whats app/viber).
Er du interessert i å
lese om prosjektet finnes mer info på: www.barefootconservation.org
Oppdatering kommer
etterhvert, jeg lover. Men først, den siste dusjen med rennende vann
på lenge! Den blir laaang og varm!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar