Siste dager på Sri Lanka

Da bar det tilbake til Arugam Bay enda en gang. Om ikke for annet så fikk jeg åndssvak god mat og fantastiske strender og ikke så rent lite bading. Planen før jeg kom til Sri Lanka var å reise sammen med ei som jeg møtte på kanariøyene noen måneder forut, og etter noen misforståelser møttes vi endelig i Arugam. Hun og hennes søster kom dit og hadde gjort nesten samme reise som meg i noen dager, og Arugam ble som vanlig et møte over mat. Vi spiste, drakk og koste oss. Selv om møte ble kort, så var det veldig hyggelig. Kunne ønske vi hadde mer tid, men å gjøre Sri Lanka på ei uke, som disse damene gjør, det er litt for hardcore for meg. 
Tre netter i paradis og så videre til neste paradis. 9 timers transport i en ekstremt bråkete van for 200 kronasjer, endte jeg opp med å komme tilbake til utgangspunktet, Negombo, og Serendib Guesthouse. Og som sagt tidligere trenger man ingen safari i dette landet her.. Se bare her hva som befant seg ved landeveien:

Jeg forer elefanten med gresskar, et jafs.. Han var veldig nære, derav mitt skrekkblandet-fryd-blikk!

Etter å ha blitt fillerista på små snarveier både her og der, var det en lettelse å se Hilary, Buddika og de to fantastiske hundene igjen. Velkommen hjem var første replikken fra begge to! 

Cleo og Fergus ønsker meg velkommen hjem!

Dagene tusler og går. Det er lite å berette om, og min ferie begynner å lakke og li mot slutten. Jeg kommer til å få problemer på flyplassen med overvekt og «over-sized» baggasje, men det ordner seg nok. 

Til slutt kan jeg ikke gjøre annet enn å anbefale Sri Lanka på det varmeste. Det er et fantastisk land, lett å reise i og folkene her er ikke annet enn utrolig hyggelig og vennlige. Så godt som alle kan litt engelsk, selv om man blir lei av å svare på hvor man er i fra, om man er i Sri Lanka for første gang og om man synes landet er fint,. Jeg kunne til og med tatt med modern hit, uten problemer (hadde det ikke vært for at hun ikke er spesielt glad i varmen!)
Søndag kveld vil jeg være tilbake i moderlandet! Takk for oppmerksomheten. 

Unawatuna

Dagene her har stort sett vært late, og avslappende. Stranda og som vanlig god mat har vært hovedinnholdet, og det er ikke så mye å skrive hemmat om. Dog har jeg vært en tur i nærmeste by Galle. En vakker, dog noe nedslitt «fort», med mange smale gater og litt unike butikker. For å komme meg dit tok jeg buss for en gangs skyld, og måtte betale hele 80 øre for billetten. 

Gamlebyen (fortet) i Galle

Litt for mye av shopping-gen har jeg nok, for det har blitt flere smykker. I tillegg har jeg kjøpt meg malerier, en sari, et sengeteppe og ikke minst en Sri Lankisk kokebok.. Å som jeg gleder meg. Det var jo bare et must å kjøpe det, så mye godt mat som det finnes her. 

Marthe prøver sari... ikke helt ferdig enda..

Dama som laget et fantastisk sengeteppe til meg... (av gamle sarier..)

Reiser videre i morra med taxi igjen. Nå er det faktisk umulig å ta buss med all den bagasjen jeg har, og litt luksus må man unne seg. Jeg skal tilbake til vakre Arugam Bay før jeg returnerer til Negombo tidlig neste uke.

Mirissa

Etter en ny «taxitur» trodde jeg og jeg havna jo forsåvidt i paradis. Men etter at det har blitt så hausa opp her i Mirissa, både av Lonely Planet og av lokale, ble jeg lettere skuffa. Det er riktignok utenfor sesongen her, og da kan man forvente seg at det ikke er like bra som i høysesongen, men så grov sjø har jeg ikke vært borti så langt. Bading var lite aktuelt og å ligge på stranda resulterte i hyppige dusjer med sandkorn.! 

Susa litt rundt, spiste en bananroti (pannekake med banan inni) og leste litt bøker. Er ikke så mye annet enn å lese bøker og spise akkurat her. Det passer meg utmerket..
Rastløsheten tok overhånd etter maten gitt.. Var jo lenge siden jeg hadde fått meg litt massasje. 
Og jeg hadde ikke før tenkt tanken før jeg var over veien, med lommelykt, på jakt etter Ayurveda terapi. Etter å ha forstyrret dem i middagen ble jeg etter et kvarters venting geledet ned til en innhegning med tente fakler og stearinlys. Har ikke peiling på hvordan det egentlig så ut der, men fantastisk stemning i stupmørket var det i alle fall. Eieren forsikret meg om at dette var en profesjonell massør, og jeg skulle få god massasje. Og han hadde rett gitt. Men når sant skal sies, så er det litt spesielt å få sirkulære bevegelser på frontpartiet av en mann.. Bortsett fra dette var massasjen bra!

Etter ei natt med «høylytte» bølger og frokost ispedd regn alà åpen himmel fant jeg ut at her orket jeg ikke være. Alt for lite strand og alt for mye sjø (og sand). En tuk tuk ble bestilt, og jeg var på vei mot nye høyder og ei ny strand. Unawatuna het plassen og jeg hadde booket meg inn dagen før hos Helge og Anoma på Hotel Norlanka. Det var nesten som å komme hemmat, for her snakkes det norsk over en lav sko! Tæl og mæ a mor kunne je sendt hit!
Og så : Stranda var fantastisk, havet var azurblått ispedd grønt, ingen sandstormer, og i løpet av dagen var rumpa delvis rosa. Ahh.. Hvordan kan man kose seg mer?

Og ps: turen dit innebar at jeg fikk se fiskere på stylte i havet.. Motivmessig er det veldig berømt her på Sri Lanka. Stilig eller hva??

Kataragama-festival (og Tissa)

Jeg tok landeveien fatt etter fire fantastiske døgn i Arugam Bay.. Spørs om jeg ikke må tilbake dit. Savner folka, maten og alt utenom menn som glaner på stranda.
Cirka tre timers kjøretur fra kysten og innover i landet ligger Tissamaharama (eller Tissa som forkortelse). Jeg ankom midt på dagen, og bortsett fra et raskt bassengbad, så jeg bestemte meg for å utforske byen litt. Langs veien gikk jeg nedover og forbi horder av folk som badet i elva. De fleste med klær, i form av sarong. Alle vinket og lurte på hvordan jeg hadde det, hvor jeg var fra, og ikke minst hvor jeg skulle! Alltid med «madam» først eller sist. Hyggelig med oppmerksomhet men når det blir om å gjøre å vise mest muskler, ala gå som en ape foran meg, er det liksom nok! Men jeg får mye å smile av! Ikke så mye å se på her i Tissa, men en mektig stor dagoba:

 I min ferd innover i byen og etter en god karry-rett på Royal resturant, havnet jeg i en slags bokhandel med diverse innslag av skjønnhetsprodukter. Jeg kom i og alt stoppet opp. Plutselig hadde jeg 7 par øyne som satt i meg. Litt fnising og omstendig hjelp fra ei ung jente fikk jeg kjøpt både sjampo, negleklipper og penner. Det ble også innhentet språkhjelp utenifra i tilfelle rottefelle, og jeg tror ingen av de fire ekspeditøren fikk gjort noe som helst før jeg var ferdig der. Til og med utenfor stopper folk opp, og de kommer gjerne inn for å se, selv om de ikke skal ha noe.  

Som alltid er det pågående selgere som gjerne vil ha det med på safari eller rundreise for å se både det ene og det andre. Og nå har jeg slutta å tro på tilfeldigheter altså. For å finne hotellet plukka sjåføren opp en «kjekkas» nedover mot byen. Det tok ikke lang tid før han spurte om safari etc (dette skal liksom være safari-mekka!) men jeg takket pent nei. Så var jeg så heldig å få følge helt ned til byen, og da var det ikke måte på hva annet han hadde å tilby av utflukter, og det tror jeg han fikk fortalt alle de tre gangene jeg møtte på han i min mot byen. 

Grunnen til at jeg er her da, er en festival i Kataragama, en by to mil nordover herifra. I lengre tid nå, har jeg sett pilgrimer kledd i orange på vei til denne festivalen. De er stort sett hinduer/tamiler, men Kataragama er en av det helligste plassene, både for muslimer, hinduer og buddister her i landet. Etter å ha snakket med de hyggelige hotelfolka ble jeg invitert med de på festival. Eller rettere sagt hotel-gutten (til mitt forsvar sa han oss når han presenterte ideen). HAHA.. Hva er det med meg og mannfolk i detta landet her?? Uansett var det et mye bedre alternativ enn den pågående «kjekkasen» som jeg møtte dagen før. 

Så bar det av sted på bakpå en hundrekubikker (moped) i to mil på relativ fine veier. Det er jo sinnsykt varmt her, så det var ingen fare med å fryse, og vi hadde til og med hjelm på oss. Vel framme ble det litt tempebeskuelse og elefantbading, før vi stilte oss i rett posisjon i forhold til paraden. Plutselig med lynskarpe og høylytte piskeslag fulgt av visuell ild i sirkler startet herligheten. Flere typer opptredener med trommer, band, dans, rituelle greier (som jeg ikke skjønte bæra av) en elefant innimellom, utkledd selvsagt, og den store finalen til slutt. Den største elefanten, med en trone øverst, og som fikk kastet blomster etter seg mens folk bad. 
Smilene, barbeint politi, nyskgjerrige barnefjes som helst skulle tatt på deg, de som ikke har sett en hvit person før, lydene... Og ikke minst den «kroniske» bensinlukta av fakkelbærere. Vanskelig å beskrive kvelden med ord, for det var virkelig spesiell stemning. Og absolutt verdt et stopp på veien! Beklager litt dårlige bilder, men vanskelig med blitz og mørke gitt.. Noe uskarpe bilder følger altså: 

Piskeslag etterfulgt av ild-sjonglører

Dansere med påfuglfjær

En av seks-sju elefanter i praden(legg merke til politi til ve. i bilde: barføttes!)

Grand finale: alle kastet blomster, foldet hender og bøyde seg i repekt for elefanten

Har vært lite matprat nå, men skal ta med en godbit fra resturanten rett over gata. Jeg fikk servert «devilled» fisk som var fra innsjøen rett i nærheten, gulaktig saus med hvitløk og chilli smakte det helt fortreffelig. Bonusglimtet fikk jeg fra fryseren, og nå har jeg sett verdens største reke, som i tillegg var blå! 

Reka!

Arugam Bay

For 350 norske daler leide jeg taxi 140 kilometer og ankom Arugam Bay i overkant av tre timer etter avreise. En flott tur med innslag av elefanter (egentlig bare en), ørn, aper (hvem trenger vel dra på safari???) og flere andre eksotiske dyr. 
Tråkket tilfeldigvis inn på helt feil gjestehus, og bestemte meg for å sjekke ut de andre som jeg hadde forhørt meg om dagen før. Men etter en god runde med min tannløse sjåfør, og det eneste tilbudet var en shabby hytte, endte jeg opp tilbake til min «feiltakelse». Gekko er virkelig et vakkert sted, rett ved stranden og flere fiskebåter. Rommet er passe stort med en dusj som jeg ikke annet en forguder. Ikke noe sparedusj her, men nærmere et slags fossefall! Stranda er gyllen med passe store bølger, en ikke akkurat kjølig bris, men nok til at man ikke trenger å bo i vannet konstant!

Arugam Bay... nydelig avslappet sted..

Sånn passe solbrent roet jeg ned til beach-modus med en hjemmelaget sjokoladeiskrem og veide opp med litt sunn grønn iste. Senere på ettermiddagen måtte jeg også prøve kokosiskrem med vanilje.. OG herregud. Bedre is tror jeg neppet at jeg har smakt noen gang... Krevde umiddelbart å få oppskriften og sa at jeg ikke kom til å betale noe for mitt opphold her før jeg fikk den. 

Tre-fire dager med strand, bading og rødlig hud, og jeg kjenner at det nesten kan bli kjedelig. Det er ingen store overraskelsesmomenter bortsett fra muslimer som tilfeldigvis går forbi deg på stranda... Det kan være befriende deilig faktisk, å kjede seg litt. Og da er det ikke så mye å skrive hemmat om heller! Og hvis noen er i tvil, så har jeg det ganske så bra!