Magiske og kaotiske Marrakech!

Flybilletten kosta flere skjorter, men det hjalp at "herberget" kostet 400 spenn for 5 netter. Førsteinntrykket er en by med masse lyd, eim av krydder, hestemøkk og urin, shopping uten sidestykke, mat og farger i alle varianter. 

Leila, verden for Riaden jeg bodde i!

Badet i Riaden

 

Tedrikking er obligatorisk!

Jeg bor inni Medinaen, gamlebyen, og et virvar av gater finnes utallige tradisjonelle flotte lave inngangsdører, som skjuler fargerike oaser midt i kaoset. Riad´er lik den jeg bor i nå. Riad er et tradisjonelt hus, med åpent tak, alle vinduer som er vendt inn mot "hagen" og en deilig takterrasse på toppen. 






















Første kvelden var ikke lang før jeg mått køye, men en eple-shisha og et måltid med couscous ble det!

Souken, et virvar av gater

Dag nummer to hadde jeg bestilt en guide. Ville gjerne se litt mer av byen, og det er kun offisielle guider kontrollert av politiet. En bekjent har ikke lov å vise deg rundt. Det skjønner jeg, men det kunne liksesågodt vært det, for vi var i flere butikker enn jeg kunne tenkt meg, og ikke gikk vi dit jeg kunne tenke meg heller. Spurte blant annet etter marrokanske fliser, og det virka som han skulle vise meg det, men plutselig var turen slutt. Han hadde forøvrig trakeakanyle og hosta som om han var døden nær, og engelsken hans var så som så. 300 dhiram (225 kroner) for det var i overkant dyrt synes jeg, for knappe tre timer, men men.

Guiden min i Marrakech

På Jemaa El Fna finner man alt, også slangetemmere

Etter turen var slutt og etter å ha traska rundt i møkk og kjent på den søtlige stanken av urin på hvert gatahjørne bestemte jeg meg for å ta hammam. Hammam er et tradisjonelt bad, og finnes over alt, hovedsakelig i to kategorier, tradisjonelt og turistifisert. Bevæpnet med rene klær og hårprodukter ble jeg eksortert til det lokale hammamet. Ikke noe glorifisert turistfisefint her nei. Inngangspenger 7 kroner og  40 kroner for skrubb. I tillegg måtte jeg kjøpe skrubb for det samme som inngangspegene var, og så svart såpe for 70 øre.  Hammamet har 2 innganger, en for menn og en for damer. Dette besto av fire forskjellige rom, og dama som var så heldig å få skrubbe møkka og den skallete tørre huden, min kledde seg naken og førte meg inn i innerste og varmeste rommet. Kun ei lyspære midt i taket, og dampende varme, nesten som i ei badstu. Utstyrt med to bøtter, en varm og en litt kaldere ble jeg såpet inn og skrubbet nesten over alt. Bikinitrusa ble dratt rett ned og det hviteste rumpa min ble eksponert behøvelig før den barmfagre dama dro den opp igjen og lagde skikkelig stringtruse på meg. Skikkelig wegdie. Nå skulle beina skrubbes. Jeg må si det var en litt merkelig følelse, og selv om det ikke var særlig rent å sitte på gulvet der, må jeg si jeg følte meg renere enn på lenge. 
Neste skritt var videre til et rom som var litt svalere, der jeg stående fikk kupe etter kupe over meg med vann, også her ble trusa dratt ut og skylt rikelig! Og vips ferdig skrubbet, om ikke ren, så var jeg vel renere enn da jeg kom! 

Man kan få kjøpt alt! også Viagra turbo i krydderform

Marrakech er delt i to, en ny og en gammel bydel. Og jeg måtte selvfølgelig se den nye bydelen også, men det ble kortvarig. McDonalds, Zara og alle andre kjeder som man finner hjemme, ispedd noen lokale kafeer var ikke særlige interesant. Det mest interessante på denne turen var i krysset der jeg skulle over til min "hjemgate". Her utspilte det seg drama jeg ikke har sett maken til på lenge. To damer angrep en annen dame. Slo til henne og dro henne i håret, og tok fra henne vesken. Hun ble slått flere ganger, og prøvde å ta igjen, men til slutt lå hun bare på bakken. Jeg tenkte at jeg burde hjelpe for jeg så hun var blodig i ansiktet, men det samlet seg en stor "mobb" rundt henne, og det var masse skrik og skrål.. Når jeg kom tilbake til riaden, sa jeg litt flaut hva som hadde skjedd og at jeg ikke hadde gjort noe, men jeg fikk en behørlig bekreftelse på at jeg slettes ikke hadde gjort noe galt, og i sånne situasjoner skulle jeg bare holde meg langt unna. 

Etter en lang kveld med franskmenn, som selvsagt nesten bare snakket fransk hoppa jeg i loppekassa med ørepropper og bind for øynene. Våkna uthvilt neste morgen, leste ferdig en bok (for det er jo det man gjør på ferie), fikk henna på foten og så bar det ut på lønsj. Lite spennende skjedde den kvelden. 

Jemaa El Fna by night... flere titles provisoriske resturanter

Middagservitøren på Jemaa El Fna

Essouria, en vakker portugisisk by

Grillen som sørget for lønsj i Essouira

Men dagen etter, fredag, var det turdag, Og etter å ha bestemt meg for byen Essouira, prøvde jammen meg han turguiden å få meg til å dra til et eller annet vannfall. Jeg skjønte at vi ikke var mange som skulle dit. Og etter litt klar tale ble vi satt i en av de mange beige/gule tidlig 80-talls Mercedesene som er taxi her i Marokko. Gjennom nesten 20 mil strake veier og goldt landskap, og vinglede speedometrnål rundt 80 (sikker på at vi rista oss godt over 100 km/t, føltes i alle fall sånn!) kom vi fram til kystbyen som er berømt for surfing, kiteing og naturligvis fisk.

Geiter i argantreet

 

Arganolje blir til!

Sjåføren satte oss av på kaia og vi vandra gjennom medinaen. Jeg og en indisk fyr med et navn jeg ikke en gang kan uttale eller huske, vindushoppet litt før vi dro til fiskemarkedet og spiste der. Alt fra morene til rokke og hai var mulig å kjøpe! Men vi endte opp med reker, blekksprut og fisk. Og betalte 7 kroner for å grille alt sammen! 

Fiskehandleren

En opplevelse. Vandret tilbake og så mer av den vakre portugisiske byen, med kanoner og blå båter og så småguttene stupe fra et skur ved havna. Så var det taxi hjem i 3 timer. Kunne ønske jeg hadde overnattet en natt, da det var betraktelig roligere og mindre aggressiv "markedsføring" og vare-pushing enn i Marrakech. 

De to siste dagene gikk med til litt shopping, sightseeing og konsert på hostellet. Kan trygt oppsummere at Marokko er et spennede eventyrland med mye og se og hyggelige mennesker (dog slitsomme selgere). Marrakech anbefales virkelig, men å ha enkelte tips innabords iforhold til pruting og generell oppførsel når det gjelder arabere er høyst tilrådelig!!

Fant til slutt en marrokans flisfabrikk. Moro å se!

Hvordan jeg fikk med med fire par sko, ei lita lampe, ei marrokansk flis, 4 kjoler, 5 småflasker arganolje og en hel masse andre ting er jeg ikke riktig så sikker på. Hadde full koffert når jeg dro fra Norge...

Safranis!

Grønnsakshandler inne i souken

Krydderoppstilling!

Dykking og atter dykking!

Etter å ha vært "isolert" på båt i nesten ei uke hadde jeg 150 mail og dobbelt så mange meldinger når jeg endelig kom på nett igjen. Etter en dugelig hangover på søndag, var det pån igjen på den landbaserte dykkesjappa på mandag. En dykkedag er jo som en bortkasta dag ikke sant? Dog er Fish ´n fins landbasert, men slipper ikke unna båt likevel. Det tar i alle fall en time å komme til de fleste dykkeplassene, men det er jo så utrolig fint her, så båttur er bare bonus!

German Channel.. en fantastic dykkeplass 

Nydelig dykkevær er det også, og jeg er solbrent på nesen, blant annet!

Sjøen er ubeskrivelig fin, med kalksteinsøyer som stikker opp fra dypet over alt. Havet er farget med hele blå og grønnskalaen.!

German Channel har bydd på Mantarays, store rokker, som er bortimot fem meter fra vinge til vinge. De flyr over som UFO´er og blender for sola. Man kan nesten bli religiøs av disse majestetiske dyrene

Mantaray

en slags nudie

Julius tygger betlenut, en slags
frukt som de blander med lime
og peppermynteblader og gjerne en
sneip tobakk. 90% av alle fra
Palau har rødfargede tenner
 grunnet denne nøtta!

Mandarinfisk

En snorkelhorde av kinesere på lunsj... 

Whitetip reefshark

Hellloooo!

Jeg var hadde nok litt store forventninger i starten, men jeg kan definitivt si at Palau levde opp til forventingene mine. Elsker plassen, men om jeg drar tilbake det er en annen sak. 36 dykk ble gjort på 15 dager, svindyrt var det, så lommeboka er tom men gurimalla så mange gode minner jeg har.

Og en ting er sikkert; jeg har fått smaken på filming. Neste investering blir en GoPro!

Lenke til min første video finner du her: Video Palau 2014

Agressor Liveaboard Palau

Agressor II Palau

Søndag kveld, etter to fantastisk dykk, var det på tide å komme seg ombord på en riktig så fin båt. For første gang i livet har jeg nemlig kjøpt meg plass ombord på et slags cruiseskip for dykkere. Her er det kun tre ting som gjelder: dykking, mat og sove.

Vi ble tatt ombord i øsende regnvær. Fikk losset fra oss utstyret, og jeg trodde jeg hadde singel lugar, men den gang ei. Jeg er blitt mer eller mindre frivillig romkamerat til ei dame på rundt 60 fra USA. Det er reine pensjonistcruiset dette her, med stort sett ektepar på 50 og 60 + og det fikser vel en gjennomsnittsalder midt i femtiåra! Det finnes ei som er 24 her da, men hun er her sammen med faren sin... på dykkekurs.. Vi er totalt 18 gjester. 

Jeg tenkte at kanskje dette ble litt kjipt, men det har faktisk vært veldig hyggelig. Det er som dere kan lese nedefor, særlig lite tid til å sosialiseres andre steder enn rundt matbordet, og når kvelden kommer, er selv ikke ihuga amerikanere på ferie har ork til å være våken enn lenger enn til ti!

Her følger båtens rutiner:

Vekking og frokost fra kl 0600. Bacon og egg serveres fra 0630.

Første båt til dykking reiser ut 0715. Tilbake på båten serveres gjerne litt snacks, feks hjemmebakt kake , før vi igjen litt over 10 er ute igjen og dykker. Så er det lunsj rundt klokken 12, før dykk nummer tre gjøres unna kl 13.30, og med litt snacks i mellom er dykk nummer 4 også unnagjort i god tid før middag halv sju. Tre av dagene er det også nattdykk rundt åttetida, og tro meg, da er det rett i seng kl 10, trenger ikke bli bedt to ganger!

Som dere sikkert skjønner har det vært ganske så intenst, men jeg har hatt litt mindre dykking enn resten av folka. Jeg har selvsagt hatt trøbbel med ørene, og har vært litt forkjøla. Det kommer seg stadig, men ørene er fortsatt vondt, men jeg har ikke betalt så mange tusenlapper, for å sitte på dekk å sole meg!

Tilbake til folka jeg har reist på tur med ei uke.

De er selvsagt over middels interesert i dykking med, 90 % er amerikanere og av disse igjen er 90 % fra Upstate New York. Høres veldig fancy ut, men hun som er jevngammel med meg, sa det var skikkelig på landsbygda (du veit, med slitt snert i stemmen).

Napoleon wrasse. Meget hyggelig og nærgående fisk!

Foruten dykking og undervannsfoto, finnes det mye prat om barnebarn, hus i Cayman Island og alle fancye ting de gjør. Damene i hvertfall er alltid korrekt antrukket i sin stramme kropp og med litt ekstra sprett i «tatti» skulle man kanskje ikke tro at de nærmet seg 60! Diamanter så store at man kan speile seg i de fantes også, men jeg lurer på hvem som dykker med sånt. Jaja, var sikkert ikke ekte, som mye annet ombord.

Artig er det uansett å høre på hvordan en av damene med en gigantisk fotorigg forelese om at hun har liksom kjøpt det beste, men at hun ikke er fornøyd. Jeg holdt klokelig munnen men sa stille inni meg: «Hjelper ikke med all verdens dyrt utstyr om du ikke kan ta bilder veit du bestemor!»

Idioti når også nye høyder når typiske «rednecks» er til stede! Et par eksempler er veddemål om å putte tåa i et skjell og se hva som klapper sammen, og å stå på koralrevet når man har en krok man kan henge i, og ikke skade revet..

Etter å ha hekta oss på kanten av "stupet" kunne vi se
disse suse forbi!

Et sinnsykt mangfolk og dyreliv!

Clown triggerfish

Tror den heter Sign-Blenny

Hallo i luken!

Maten har kanskje ikke vært hauset nok opp enda, men det har vært bare helt fantastisk. 3-5 retters middag. Gjerne med suppe, salat, forrett, hovedrett og hjemmelaget dessert, som i de fleste tilfeller var peanøtt-smør-kake-iskrem-pai, eller chunky-sjokolade-brownie-pai. Uansett var det både amerikanske størrelser og vanvittig god smak på det aller meste av servering på denne turen.

Jaja.. plutselig har uka gått, det er fredag, og man sitter med bomull mellom øra, og sier HÆ???? for annenhvert ord. Øra er sånn passe tette, rødvinslepper og halvfeite amerikanere som vagger rundt, indikererer at å bo på denna båten ikke akkurat er en slankekur!

Etter et mini-cocktailparty på lørdag, dro alle utenom meg til flyplassen tidilig (utsjekk søndag morgen), og etter å ha sagt hade til alle sammen ble jeg med en av de lokale ombord på fest.

Han som alle andre Palauanere har egen bil (jeg er sikker på at det er minst en bil per person her, hvis ikke to). Og jeg ble så smått klar over en råne-kultur her. Det er altså ganske vanlig å kjøre opp og ned hovedgata, og spille litt kul musikk. Nesten som å være heme på Lena detta!

Uansett... Joe og jeg, henta søskenbarnet hans i byen før vi kjørte en liten runde (HAHA!) og så endte vi opp på en bar. Selv om det var lørdag, var det dårlig med folk, og en mulig forklaring var feil uke, altså ikke lønnsutbetalingsuke! Dro etterhvert videre til neste plass, og det var vel et par mennesker mer der, men vi hadde det moro for det! Etter å ha kjørt søskebarnet hjem, som ikke var søskenbarn likevel (må være et vanlig kallenavn!), dro vi tilbake til båten, og fant fram både vin og glass og koste oss med vin i hengekøyene på øverste dekk til morgenen kom.

Jeg kan bare berette om at søndagen var meget slitsom! kke hundre prosent sikker på at liveaboard er tingen for meg.. Reprise blir det neppe her i område i alle fall! Men kjempeopplevelse var det! Absolut!