 |
Travelbuddys! Fresh of the plane
|
Etter min fantastiske liveaboard-tur var det tilbake til tre uker på Arborek. Fra luksus til skrætsj. Ikke overveldende mye som skjedde disse tre ukene. Det beste var siste uka da det plutselig kom noen søte små valper. Jeg prøvde å ikke involvere meg da jeg stod på tampen til å dra, men den gang ei! Onsdag i midten av april dro jeg fra camp med tungt hjerte og med visshet om at jeg vil savne plassen og folka (vel.. de fleste i alle fall!) og ikke minst dyrelivet under vann.
 |
| Pagoda in Sorng |
Men showet må fortsette og ferden videre startet jeg med Masha, ei russisk dame som også har vært på Arborek i 6 uker. Vi dro rett til "metropolen" Sorong og var der i over ei uke. Luksus var det ja, men deilig å få vasket alt, og kvittet seg med kilovis med sand.
 |
| Market in Sorong,Boswesen |
 |
| Look who we found in the hotel! The Arborek survivors! |
Sorong er ikke en spesielt sjarmerende by, men har noen kuriositeter som et buddhistisk tempel, eksotiske suvenirer butikker, artige markeder og et nattmarked med veldig god mat. Et mål for oppholdet var også å få skaffet seg såkalt «Surat Jalan», som betyr «brev for vegen» og er et brev som vi må ha med oss når vi drar til de indre trakter av Papua (lang historie om hvorfor).
Vel framme på politistasjonen ble vi guidet rundt i sirkel til vi ble skjøvet inn på et kontoret med to personer som angivelig var ansvarlig for dette. Etter å ha blitt fotografert (selfie), litt skravling og et par gjester innom, fikk vi tillatelses-brevet halvannen time seinere. Avslutningsvis selvfølgelig med nok en fotoseanse med høytidelig overlevering.
Vi var klare for ferden videre, og dro til Jayapura. Det ligger nord-øst i Papua, helt på grensa til Papua Ny-Guinea. Ny-Guinea, er den andre største øya i verden. Her er det tykk regnskog som er hakk i hel Amazonas med tanke på størrelse, og det tøffe varierte opp og ned landskapet har gjort at folkene har vært relativt isolert opp til forrige århundre. Selve øya har over 1000 språk, 1/5 del av alle verdens språk. Papua er mer eller mindre en ufrivillig provins i Indonesia, og selv om det er opprørs- og løsrivelsesgrupper, er det lite trolig at de noen gang blir egen stat. Papua har omtrent 20% av den totale landmassen i Indonesia og har de mest verdifulle naturresurser i form av gull, sølv og kobber, men er også en av de fattigste folkene. Selve folket er melanesians, og er ganske så forskjellige fra indonesiere og utseendemessig mer lik afrikanere.
Ei natt i Jayapura, og så bar det videre til de indre dalene i Papua. Destinasjon var Wamena, som er byen som ble utgangspunktet for vår neste utflukt. Vi fløy midt på dagen, og etter å ha lest flere advarsler om lokale «guider» som venter på turist-ofre de kan lure på flyplassen, hadde vi planen klar. Etter å ha lagt igjen 40 kilo med baggasje hadde vi bare håndbagasje i Wamena og marsjerte først ut fra flyet, rett gjennom avgangshallen og forbi alle «haukene» som ventet på turistene. Tror det tok oss 30 sekunder, og «haukene» rakk ikke engang å presentere en åpningslinje.
Du kødder ikke med russern og en morsk norsk dame som er høyere enn samtlige i ankomsthallen.
 |
| View from Jayapura to Wamena |
Vi var nok begge litt overrasket over å se sivilisasjon midt inne i jungelen. En eneste stor markedsplass er et beskrivende ord for byen. Modige, uten hotellreservasjon tok vi en 2,5 timer rundtur for å finne ei seng. Det var nokså underholdene, vi startet på topp med tanke på standard og gikk sakte med sikkert nedover. Siste rommet var fryktelig stank, skittent og med en halvdød kakerlakk mellom sengene. Ble tilslutt tilbake til hotellet vi først så på!Det manglet sjarm men det var i alle fall reint!
 |
| Teeth for sale! |
Wamena ligger 1600 meter over havet, midt inne i hjertet av Papua, og det er lite som minner om tropisk klima her (les kaldt). Stort sett har vestlige klær gjort inntog, men det mest spesielle herre bekledningen, eller mangel på den. Menn har penis-forkle, og det er det. Det er en uthulet frukt som er i slekt med gresskar, som de binder rundt ballene og toppen har ei snor som er festet rundt livet. Rumpa er til alles beskuelse. Damene på sin side har skjørt i bast eller bark, men vi så ikke det «live» bortsett fra når vi virkelig var turister i en liten landsby oppe i nord. Er kanskje 10 % som fortsetter kles-tradisjonen, i byen er det stort sett avkledd for turister!
 |
| Sales/koteka-man in our hotel.. funny situation |
De fire neste dagene gikk med til å oppdage verden rundt Wamena, og intervjue lokale guider for vår ønskede fjelltur. Vi dro til markedsplassen der alt fra grønnsaker, frukt, fisk, kjøtt, hodepryd, lokale væsker, pinang (betelnøtt), levende dyr som gris og haner og mobiltelefoner ble solgt. Vi tok også lokal transport opp i dalen og snuste inn frisk luft med grønne fjell, blå himmel og hvite skyer. Vi haiket ned igjen med privat bil og koste oss i vinden bak på lasteplanet.
 |
| Market |
 |
| Market |
 |
| Pinang/betelnut |
 |
Marked, with men and
tobacco |
Vi har en egen evne til å møte folk, og Masha ble venn med en mann som het Mr. Endema. Vi inviterte oss selv til å bli med på en åpningsseremoni av et eller annet, i hans landsby, Pass Valley, 3200 meter over havet. Selv om seremonien var avlyst (og ikke gitt beskjed om), var ikke turen opp dit forgjeves. Fantastiske fjell og landskap, skyer og landsby. Også her har misjonærene gjort en grundig jobb. Fire kirker i umiddelbart øyesyn, hver av dem med jødiske navn: Hebron, Jerusalem, Shalom og en annen jeg ikke husker navnet på!
 |
| Dinner at Mr Endema |
Senere ble vi også invitert på middag hjemme hos han. Harsk fisk og gris på boks, med kake som forrett og pudding til dessert, kan man trygt si at det var en opplevelse. Også her har misjonærene gjort en grundig jobb.
 |
| Churches and amazing landscape |
 |
Ice-cream on sandwich with chocolate..
why did not I think of that! |
Vi måtte vi bytte hotell et par ganger grunnet dårlig planlegging, og det nest siste hotellet før turen, var det absolutte bunnpunktet for hva jeg har bodd i så langt. Innrøkt, uten håndvask og med lanker så tynnslitte at modern ikke ville brukt dem som filler en gang. Godt vi hadde flat-tv i alle fall! Det er jo det viktigste på et hotellrom :-S!
 |
| Maharani hotel.. a classical shithole! |
 |
Fresh legs.. for now.. Traditional lady going
the opposite direction |
Etter fem dager i Wamena var det ut på tur. En regnfull natt gav oss en duggfrisk morgen med blå himmel og noen få skyer. Litt etter åtte var vi klare, og første hinder var Kali Yetni. En stor elv som var litt av en utfordring å krysse.
 |
| The start of the trip! |
 |
| Kali yetni |
 |
| A small village |
Turen var oppover i nydelig terreng med elva nedenunder, fjell på hver side, trivelige folk, små hytter og knall sol med en tilpasset bris til! Beina mine er ganske bra, men jeg stod over ettermiddagsturen da vi hadde to fulle dager igjen å gå. Jeg ble alene i camp men fikk raskt selskap av bestefar Judas som var 54 år, glad i røyk og og prate. Så røyna det på med folk gitt.. Opp i 20 stykker, mange som ville selge litt suvernier, se på hvit turist, prate og røyke.
 |
A traditional papuan
gathering wood |
 |
| Indonesian flag in Kilise |
 |
| Our camp for the first night |
Selskapet mitt kom tilbake fra en panorama utsikt tur og Onesius, guiden vår, dro rett til løa der kjøkkenet er. Middagen som lunsjen blir laget over bål med vedfyring.. To kjeler og ei panne. Kokt ris, grønnsaker og egg, høres kanskje kjedelig ut, men det var et riktig så smakelig måltid. Kvelden kom og bar med seg bekmørket. Ikke et levende lys i sikte.
 |
| Breathtaking |
 |
| They really are enthusiastic smokers |
 |
| Cooking in the dark |
Dag to ble en dag med opp og ned turer.. Ikke mentalt altså. Vi gitt langs søtpotetåkre, i gjørma, over elva og innimellom høyt gress. Det ble delt ut sigaretter i fleng, selv om dette er litt utenfor min komfortsone. Du kan se øyne lyser opp når pakka med røyk tas fram. Grensa gikk da to gravide spurte om røyk.. Da var det plutselig ingen igjen gitt!
 |
| Marked in Syokosimo. |
Vel framme i camp på dag to, tok det ikke lenge før vi hadde selskap av noen som ville selge artefakter. Og det kom også en liten gutt som spurte om jeg hadde medisin for et sår. Med førstehjelpsskrin, antibiotiske øredråper (man tager det man haver!) plaster og brokete instrukser på grunnleggende indonesisk tror jeg kanskje det hjalp litt.
 |
| Cleaning wounds.. |
 |
| Masha is testing out hiking in rivers! |
Området har mange tradisjoner og fortsatt animismer iblandet religion. Stråhytter og «vanlige hus» er frekvent å se i kombinasjon. Dog er kirkene utpreget fancy og passer ikke inn i omgivelsene, i likhet med stort sett tomme skolebygninger.
 |
| Our neighbours |
 |
| Wamena is coooooold! |
En annen del av kulturen er håndhilsing, og de er av det langvarige slaget. Man hilser gjerne på alle man møter på veien. De eldre damene bærer preg av en annen tradisjon som ikke er like hyggelig, nemlig avkuttede fingre. De har vært vanlig i denne regionen at når de mister en nær slektning, mister de også ett eller to ledd av en finger. For å utføre dette, skal det selvsagt brukes en «tradisjonell» øks (de er mer uskarpe enn moderne), og som gjerne krever 4-5 «høgg» før leddet er av, og selvsagt uten bedøvelse. Vi hadde i løpet av turen en tilfeldig lunsj med noen av disse damene.. De satt å sydde bære-vesker med det de hadde igjen av fingre, og når jeg gav dem sukkertøy, måtte jeg åpne det for en av dem. Hun hadde bare fire av ti fingre igjen.
 |
| Not a lot of fingers left |
 |
| Same here.. |
Neste dag var vi tidlig igang for å rekke hjem i nogenlunde tid. Første krysning av elva innebar ei fantastisk bru laget kun av tre. Fra elva gitt vi oppover i høydemeter, og etter halvannen time hadde en slakk fin vei helt ned til hengebrua ved utgangspunktet vårt. Beina gikk, men stølheten var påtakende sammen med gelefølelse i beina.
 |
| A brigde made out of nothing but wood! |
Veldig fornøyd med å se bilen som hentet oss på andre siden av «dommedagselva» Kali Yetni.
 |
| Done, happy! |
En dag med fullstendig hvile i Wamena var nødvendig, før vi hadde en siste krampeaktige turistifisert dag. Vi dro opp til Jiwika, og så på en mumie som er rundt 3-400 år gammel. Han var en gang en leder av klanen Dani, og ble røkt i stedet for gravlagt.
 |
| Off to be tourists.. mummy and naked people. |
 |
This guy.. Charming, but
a too little clothes |
Her må man også betale for bilder, og etter knallhard forhandlinger kan man ta bilder.. Det ble ett, for rundt 6 kroner:
Det er med bismak man er i sånne turistfeller. At damene kler av seg når du kommer innenfor porten gjør at det blir lite genuint. Men det visste vi før vi kom. Etter mumie og nakne folk, tok det tid før vi fant transport ned igjen, og til slutt var vi 18 stykker inne i den lille bussen. Sikker på at vi kunne fått skvist inn et par til og, om nødvendig.
 |
Met this guy too.. he wanted a chat.
And he had nice feathers
 |
| Another koteka |
|
 |
| Pig loaded into Bemo (local transport) |
Etter 10 dager i Wamena og området var det på tide å komme seg til mer bystrøk. Da det var tid for avgang var det fortsatt ikke noe fly i siktet. Jaja, godt man ikke har dårlig tid. Det kan man ikke ha i Indonesia.
 |
| Taxfree whole grilled fish in Jayapura! |
 |
River/Kali Baliem
View from airplane! |
 |
| At the airport.. taking photos |
 |
| At the airstrip, chilin in the gras! |
