Etter å ha jobbet i over 16 timer
dagen før, og med fire timer søvn påfølgende natt, var jeg ganske
så mørbanka etter godt og vel 30 timer på reisefot. Men når
reisemålet er ranket som helt top notch når det gjelder dykking, så
hva betyr vel litt søvnmangel! Litt surrete blir man alltids i
hodet, og jeg greide ikke å pakke alt. Godt over halvveis, i Taipei
fant jeg ut at jeg ikke hadde med meg lader til mac´en. KRISE! Ingen
redigering av bilder, eller bloggskriving. I en saumfarende fart, var
jeg i alle elektronikkbutikker på jakt etter en lader, men enten var
den ikke sterk nok, ellers så var koblingen feil. Jaja, tenkte jeg..
de har sikkert noe dit jeg kommer også. Og dag nummer tre, med god
lokalhjelp, ihuga telefonering rundt om til butikker, fikk jeg
endelig tak i en. Ikke helt riktig styrke, men mac´en lader. Det er
det viktigste! Så her kommer bloggen!
Palau er destinasjonen og her bor det
21000 innbyggere hvorav en tredjedel er innvandrerer (hovedsaklig fra
Filippinene). Av 500 øyer (jeg tror det er mange flere!!) er kun 9
bebodde, og miljømessig minner det litt om en karibisk øy. Det er
cirka 4 timer flytid fra Taiwan, og republikken ligger øst for
Filippinene og nord for Papua New Ginea, og er en del av Mikronesia.
Jeg bor per nå i hovedstaden Koror, på
ett hotel med utsikt over en slags lagune. Akkurat det høres finere
ut enn det er, for ved lavvann, ser det ikke bra ut. Men det er
betratelig bedre og friskere enn å bo midt i gryta. Koror er ikke
akkurat en pen by, men når vi er ute i båt, på tur til
dykkeplasser, må jeg si at jeg mangler beskrivende adjektiver på
hvor vakkert det er her. Små, grønndekte øyer, men kalkstein som
stiger opp av vannet. Kongeblått, grønt og turkist hav, og
kritthvite strender, mangler sidestykke til alt annet jeg har sett
før.
Været var regntungt den dagen jeg kom,
og påfølgende dag fikk vi ei ordentlig skur rett før vi skulle ut
i båt. Siden har det vært fint, men tropisk vær og 100 %
luftfuktighet gjør at det er rimelig varmt her. Det har ikke vært
så mye som et vindpust de siste dagene, og sola biter godt fra seg.
Jeg ser nå ut som en rosa flamingo på tross av intensiv smørning.
Dog har jeg veldig kledelige skille der jeg har brukt dykkedrakt..
Rett over knærne og litt opp på armene. Kan se ut som jeg får en
fin «truckdriver» look etterhvert!
Vi har to til tre dykk om dagen og selv
med 450 hester fortdelt på to motorer, bruker vi ofte en time før
vi kommer til et egna dykkested. Og det er jo dykkinga jeg her for,
og den er i verdensklasse. Sikten er ulidelig god sammenlignet med
Filippinene. Dog er det mindre makro (smått) liv her, men fiskene er
kjempestore, og mange!
Sorry muttern, det er hai her,
massevis, og det er skikkelig kult. Ingen farlige haier dog, om det
kan berolige familie og venner noe.
 |
| Whitetip reefshark |
Torsdag dro vi først til Jellyfish
lake, en av Palaus største attraksjoner En av tre innsjøer i verden
som har maneter. Millioner av dem! Sjøen er omtrent 400 meter lang,
og 75 meter bred.
Manetene har vært her sikkert før
mennesket kom hit, og er isolerte her, uten mulighet til å
unnslippe. De tiltrekkes av sollyset, og er på forskjellige steder i
sjøen avhengig av dette. Kun snorkelmuligheter her, men veldig moro
å ha vært med på.
 |
| Jellyfis |
 |
| Kul krabbe! |
Øreproblemer har jeg av og til vært
plaget med, og denne gangen har jeg heller ikke unnsluppet. Men med
litt remedier, miks av olje med noe attåt, og medisiner greier jeg i
alle fall å dykke.
Internett er «satelitt-drevet». 10
dollar for 5 timer, og med 3G hastighet og væravhengig forbindelse,
kan du selv tenke deg hvor tregt det går!
Gratis wifi, som jeg ellers er så
bortskjemt med, finnes knap. TV´en har en kanal (i alle fall som
funker, ikke det at jeg ser så mye på TV akkurat). Telefonsignaler
har jeg ikke, sannsynligvis på grunn av at det ikke er noe
samarbeidsavtale med Palau og «Norge».
I morgen går jeg ombord på Agressor,
en liveaboard båt, et cruiseship for dykkere om du vil. Har allerede
møtt tre som skal være ombord så det blir veldig hyggelig. Mer
intensiv dykking blir det også!
Sulang (takk på palau) og hei så
lenge!
