Tyfon og avslutning!

 Vi fikk tyfonvarsel noen dager før ankomst, og jeg valgte å ikke kringkaste det før det var like før det smalt. Det var ikke noe hyggelig melding vi fikk, supertyfon med vind opp til 250 km/t (som økte til godt over 300 km/t nær sentrum). I etterkant antas det at tyfonen Haiyan er den største noen sinne.

To dager i forkant var det å tenke på hva som trengtes, det vil si mat, batterier, vann og annet nødvendige greier. Elektrisiteten kutta de lenge før tyfonen kom.. og lurt er nok det. De første som ble drept her på Filipinine ble faktisk drept av ledninger som hang og slang! På dagen da tyfonen skulle komme var vi samlet på dykkesenteret. Et tomt skall av en restaurant hadde noen få stoler og sandsekker for å beskytte mot vann. Alt av løse gjenstander og skilt var tatt ned. Noen få folk var ute å gikk, og strandselgerne aventerte tyfonpriser!

Resturanten og dykkesjappa er bare et tomt skall,
i påvente av Yolanda

Begynner å ta seg opp fredag morgen.. Uværet ble
værst utpå natta, sånn i ett tida.

Vinden økte på utover kvelden og ble så sterk at jeg ikke turte annet enn å gå hjem. Jeg bor i et digert murhus og anså det som en sikker base! I tillegg bød naboen på tyfon-party, med rom og chips, og det kunne jeg ikke si nei til.. Ikke så mye annet å gjøre på en dag med så dårlig vær!

Jeg var egentlig veldig nervøs i forkant. Vi sier vi er vikinger vi nordmenn, men tyfoner det har vi lite greie på gitt. Tror at når jeg var midt oppe i det, og faktisk fikk føle hvordan det var å stå der på stranda alene, så var det ganske mektig også! (Det gikk ann å være ute, dog med horisontal gange!)

Gjengen samlet for litt cocktails før en vindfull natt!

Dagen derpå var det skikkelig regnvær, men vinden hadde stilnet. Jeg våknet tidlig, etter å ha sovet overraskende godtmed tanke på situasjonen. Ut for å inspisere og se på eventuelle skader, og det viste seg å være overraskende lite. I umiddelbar nærhet her jeg bor er de eneste synlige noen «loslitte» planter og mer sand og søppel enn vanlig.

Vi har vært utrolig heldige. Vi har vært i utkanten, men på signal 3. Men takket være «bor» inne i et slags triangel, med fjell rundt oss og korte avstand mellom øyer/fastland, rakk aldri bølgene og bli kjempestore. Tror vi var oppe i 90-120 km/t vind... I Boracay, turistparadis nummer en, kjent for de kritthvite strendene, gikk det rykter om bølger opp mot 7-8 meter. Øya jeg var på i januar og dykka, Malapascua er totaltsmadret og det er virkelig trist å se bilder derifra. Ekstreme tidevannsforkjeller gjorde ikke saken bedre eller.

Det har vært litt surrealistisk her nede i etterkant av tyfonen. Vi er ikke berørt i særlig grad, og bortsett fra fravær av strøm, er det ikke mye å merke. Men skrekkbilder fra andre steder begynte etterhvert å dukke opp. Telefonlinjene er delvis i ustand, og det tok over en uke før vi så bilder på tv. Så folk i utlandet visste stort sett mer om hva som har skjedd her enn oss.

Både FN og filippinske Røde Kors kom igang relativ kjapt, men fortsatt er det flere områder der ikke noe nødhjelp enda har kommet fram til. Redningsarbeidet er nok relativt vanskelig, med så mange øyer og enkelte steder er hele infrastrukturen ødelagt. Det er helikopter eller skip som er eneste mulige nødhjelpsvei til visse områder akkurat nå. Jeg har en fantastisk sjef som har sagt att at om jeg kan bidra med noe her nede, så kan jeg utsette hjemreisen. Jeg har prøvd å kontakte forskjellige aktører som driver med nødhjelp, men det har ikke vært enkelt. Norske aktører er ønsker kursede deltakere, som i og for seg er forståelig nok. Filippinske Røde Kors har så langt ikke besvart noen telefoner eller mail. Norske Streetlight (vært i nyhetene, han med barnehjemmet) skal være i sikkerhet med barna og trenger ikke bistand fra meg. Oppi all elendighetene er det verdensomspennende engasjement for Filipinene, og det er flott å se.

Forøvrig veit du at du er fra en liten plass når Totens blad ringer opp og spør hvordan du har det. Gudene veit åkken hu hadde fått tips fra, men hu hadde prata med fadern først! (Og heme var det veldig lite stemning for å få journalist på besøk). Så nå er jeg avbildet i lokalavisa :-S

Vel nok om uvær og slikt! Tilbake til hverdagslivet...

Surrealtistisk og meget spesielt frierie fra the Cookie-
monster. Hongkong folka var virkelig gærne den kvelden.
Utrolig morsomt og sprøtt!

De siste dagene i Puerto Galera har vært travle og lite preget av tyfonen, bortsett fra lokale innsamlinger av penger og klær. Jeg har hatt en del å gjøre for å fullføre divemasterkurset, og fikk levert søknaden på torsdag.

Torsdag kveld ble jeg feiret på dykkeplassen, med gode ord, og den obligatoriske snorkeltesten. Jägermeister og øl var på menyen og det var bare å svelge unna!

Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv for å ha gjennomført dette. Har vært mange opp og nedturer og en del frustrasjoner underveis. Men også veldig mye morro! Jeg har 92 dykk på en og en halv måned, noen tusen bilder under vann, venner for livet og et «hjem» på Filipinene. Spørs nok om jeg ikke må tilbake en tur gitt!

Snorkeltesten... i startfasten

Going down!

Hjemreisen gikk forøvrig ikke akkurat smertefritt. Forsov meg med en time og når jeg kom til flyplassen (med grei margin) fikk jeg beskjed om at jeg måtte betale for 22 kilo overvekt a 60 dollar kiloen: 1200 dollar og over 7200 norske kroner. Det var mer enn flybiletten for å komme hit kostet!!! Fikk «pruta» det ned til 8 kilo og «slapp unna» med nesten 3000 kroner.. Jaja, godt jeg skal hjem å tjene litt penger! 24 timer på reisefot via 4 flyplasser, 14 episoder BigBangTheory og 2 filmer, så er jeg endelig hjemme.

Gave fra Blue Ribbon.. Ny tskjorte!
Its official!

Takk for oppmerksomheten for denne gang! Nyt livet folkens!

Ferie fra ferien, og halloweenbilder!

Tiden går og den har gått litt fra meg når det gjelder blogginga. Er lange og innholdsrike dager her nede og jeg har hatt lite overskudd til å gjøre mye annet en spising, dykking og soving. Jeg trengte derfor en liten ferie midt oppi dette og fikk muligheten til å dra på en weekendtur, som sagt så gjort!

Karim, DJ og Sarah. Mitt fantastiske
reisefølge på turen til Anilao

Jeg hang meg på tre sveitsere som jeg hadde dykket sammen med et par ukers tid, som også trengte et sceneskifte (for å dykke selvsagt). Ferden startet lørdag morgen kl 0800 da vi tok en båt over kjølen fra Puerto Galera til Anilao (fastlandet). Det tok litt tid å finne plassen, men med gps på nettbrett og lokal mobiltelefon var vi på fast grunn etter to timer.

Portulano Resort

Portulano heter stedet, og kan beskrives som relativt rustikt, men med veldig spesielle detaljer og utrolig god mat. Litt dyrere å bo her, men prisen inkluderer også 3 måltider per dag + snacks. Og maten har vært helt fantastisk fra ende til annen! Utsikten var også upåklagelig, og solnedgangen på lørdag var intent mindre enn enestående, også fra «evighets-bassenget».

Vakker solnedgang

Det ble 8 dykk totalt på 2,5 dager og fangsten var nærmere 700 bilder under og noen få over vann!

Grilling på portulano

Dykkebilder hører med: 

Toby

Gjeng med jacks!

Morene

Lita reke! (Tror den heter squat lobster)

Frogfish

Må jo ha med en nudie!

Peacock Mantis Shrimp

Baufil og ståltråd fikser det meste

En weekend går fort, og det var på tide å vende nesa hjem, jeg skal jo fullføre et kurs må vite! Og turen hjem var også et kapittel for seg. Jeg tok jeepney (en slags minibuss) i en og en halv time før jeg ventet på båten som skulle gå over tilbake til Sabang.

Det tok sånn cirka en time det også, og båtturen over kjølen var ikke problemfri den heller. Hele to ganger stoppet vi opp midt på «fjorden» og ene gangen var til og med baufila framme.

Så var det tilbake til hverdagslivet igjen da. Ikke særlig glamorøst men veldig moro!

Avslutningsvis får dere se bilder fra Halloween.. Vi hadde stor fest og jeg er fortsatt ødelagt, så da må det ha vært en fantastisk kveld!

Ungene hadde fått på seg ansiktsmaling og var
i storform hele kvelden

Skummel type!

Mine to mentorer og lærere.. Litt av en gjeng!

Mumie fra India med to flotte
ansatte der jeg jobber!

Kveldens kostyme: Selvlagt med hår-gele
og tomme frokostblandings-bokser.
"Cereal-killer" 

"Fire-dancer" på Halloween

Dykkelivet!

Jeg begynner å komme litt inn i rutinene i forhold til dykkelederjobben. Det går fortsatt litt i rykk og napp med folk, så noen dager er det litt stillere enn andre. Dykking blir det uansett, til og med på fridagene. (Da kan jeg surre rundt med kameraet og være totalt «ansvarsløs»). Jeg har også diverse oppgaver jeg må igjennom har har så langt utført følgende: svømt 800 meter med snorkel på tid, trått vann i 15 minutter, deltatt på diverse kurs, og vært skuespiller i redningsøyemed. Det er mye som gjenstår, men mesteparten er moro.

5 meter under vann!

Ellers er livet ved strandkanten ganske avslappende, og bortsett fra livet under vann går tiden med til å spise, skravle og sove. Litt sjauing med med dykkeutstyr er det, og dykkinga i seg selv gjør at man blir sliten. Det blir stort sett alltid tidlige kvelder, og derav også tidligere morgener. Har gått fra å være C-mennekse til å være morgenful. Og det har sin pris skal jeg si. Er lite ute på livet, så har få spennende historier. Noen skrøner i sofakroken og en og annen nyrik dykker fra Kina som virkelig kan underholde.

Mor og datter med fotoshoot i
strandkanten.. Veldig god
pauseunderholdning i lunsjen!

Nyfødt kattepus rett utenfor døra mi en dag.. 

trygt plassert i en sigarettboks

Gutta boys hadde fanget en elefantbille, surret tråd rundt,
og brukt som leke for en kveld!

Frogfish

Blue dragon nudie

Wonderpus (bitteliten
blekksprutslektning)

Akkurat nå har jeg fått «man-flue» og er indisponert for dykking i en periode. En god unnskyldning for å få gjort unna litt bøker og oppgaver. 

Me love you longtime!

Livet er ikke så komplisert her nede. Jeg har ett par sko (flip-flop) og noen t-skjorter å velge i. Kjøpte meg en ekstra shorts her, så nå har jeg fire.. det er nesten for mye! Enkelte dager vurderer jeg å og ha på meg solkrem, men så kommer jeg på at jeg er store deler av dagen under eller i vannet, og så det er jo bortkastet. Valgets kvaler kommer når det gjelder mat også, om man skal få den servert ved et vanlig spisebord eller i «sofaen». 

Chillin out

Det lokale supermarkedet, har alt fra tannkrem i en liten pose, til ris i løsvekt, og billigere sprit enn det en rom-elskende totning noen gang har sett.. (feks, ei flaske 12 år gammel rom koster 26 kroner! Slå den!) Et utvalg barer med lettkledde damer finnes også (og det kommer jeg tilbake til snart), i tilegg til standard brune pøbber og til og med en kneip eller to som er åpen 24 timer i døgnet. Her er mulighetene mange..

Underveis har jeg møtt mange forskjellge folk, og karakterer som Terrible Terry gjør inntrykk. Han er en 70+ gammel mann som har servert de utroligste historiene, og som ikke akkurat spytta i glasset. Han tok oss med ut til en filipinsk bar , eller «girlie» bar som de sier her nede. Han ble hilset som kongelig når han kom inn, hvor nærmeste alle ropte på han, så han har nok «dyppet pinnen» sin i litt av hvert av det som gikk rundt der. Cocolips heter baren og bestod av et utall lettkledde damer i undertøy, som en etter en danser på podiet. Lite mannfolk var det å se, men det var tidlig på kvelden, og jeg var i seng før moroa startet, tror jeg!

Noen dager senere bar det ut igjen med gutta, med meg på slep. Nok en gang skulle vi innom disse dame-barene, og jeg fikk nesten hele rundtturen, og talte fem sånne barer til slutt. Hver med sin «sjarm» eller spesialitet. Det rare er, at det er her folk møtes. Jentene også! De er venner med de lokale servitrisene (dansere/strippere kommer utenbys fra) og det er helt naturlig å møtes over en øl, en hvilken som helst kveld. Men tilbake til min kveld med gutta. En etter en falt de fra, og i den siste baren vi var på, var det bare dykkeinsturktøren og meg igjen. Ei jente med et antrekk som knapt «dekker» en vanlig bikini, kom bort til meg og ville snakke. Tok ikke lange tida før hun lagde trutmunn og nikket mot flaska mi! Jeg sa pent og høflig at jeg er ikke et mannfolk, og det lot til at hun forstod poenget ganske kjapt.

Det er kanskje ikke innlysende, men disse damene er til salgs, og det er i overkant mange vestlige mannfolk her, og også koreanere/kinesere for den del, som ikke har som hovedintesjon å bedrive dykking!

En mye hyggeligere tradisjon jeg har måttet lære er å drikke med filipinerene. Kokken Christian hadde bursdag og jeg ble så elskverdig invitert til å sitte rundt bordet sammen med gutta. De hadde ett glass som ble sendt rundt, ei bøtte med is, og ølflasker med Red Horse (6,9 %) på bordet. En og en tar seg ett glass, med øl og is og så er det neste manns tur. Skjønner ikke helt poenget med denne tradisjonen, men jeg tror forklaringen er at de ikke skal bli for full for fort. Jeg fikk også tilbud denne kvelden, dog fra det mannlige kjønn. De ville gjerne gifte seg, ellers så var det lenge siden de hadde hatt kjæreste! Så greit med valgmuligheter!

Klinikken, der jeg fikk stempel på at jeg var klar for dykking

Så over til det jeg er her for: Nå har jeg blitt godkjent av doktoren, som i praksis spurte meg om jeg hadde lyst til å dykke, så var det i orden! Og nå har jeg begynt som DMT, Divemaster in training eller som de fleste kaller det, slavearbeider :). Det er mye forberedelser til dykk og kurs. Henting av flasker, diverse smøring av insturktørene, og det hører også med en bratt læringskurve. Jeg tok første dykkekurset for fire år siden, og kan ikke si jeg husker nevneverdig mye fra den tida. Men nå skal det visst børstes støv av! Det kommer nok også å ta litt tid å finne seg til rette og finne ut diverse arbeidsoppgaver. Svært lite er rutinearbeid, så noen ganger vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Heldigvis blir det noen «frie» dykk innimellom!

Dykkebåten vår!

Første uka var regn, men etter regn kommer sol som dere sikkert vet, og nå har det vært knallvær i over ei uke! Monsuntiden nærmer seg slutten og det er bare å pakke baggen for de som har lyst. 29-30 grader i vannet og knall sol.  

Sjøslange, relativt giftig!

JunJun spiser Balout, halveis egg halveis kylling,
spesialitet her på Filipinene

Small Lalaguna Beach, sett fra båten!

Endelig sommerferie!

Det er en god uke siden jeg nå tok ferie/permisjon og satte meg på flyet og fløy via London og Hong Kong, til Filippinene. Landet som har 7107 øyer skal være mitt hjem til midten av november.

Denne turen er nok litt annereldes en de vanlige turen jeg har tatt der jeg reiser rundt og er litt mer turist. Jeg skal nemlig være hele perioden i en liten by som heter Sabang tre timer sør for Manila.

Det går med et nødskrik å kjøre bil i disse gatene

«Eventyret» startet allerede i Hong Kong da vi fikk varsel fra piloten på flyet om at hvis vi ikke hadde fly videre i dag, så burde vi vente noen dager, da det var varslet tyfon neste dag. Heldigvis var det bare knappe to timer til min flytur videre og jeg kom meg i sikkerhet til Manila før uværet satte inn. Var egentlig forberedet på verre vær, men det ble bare regn og ikke noe særlig vind. Dog regnet det nok til å oversvømme deler av byen, og lamme store deler av trafikken. Enkelte gater var direkte blokkerte av flere desimeter vann. Jeg sjekket statusrapporter på tyfonen og utvidet mitt opphold i hovedstaden med en dag, da jeg visste at jeg skulle være en time på sjøen for å komme hit jeg er nå. Og godt er det, for det var skikkelig ruskevær her nede. 

I fravær av blå himmel og uten solbriller brukte jeg lørdagen på shopping. Dette er jammen meg et paradis for de som er glad i kjøpesentre! Så når alt kom til alt var det ikke særlig trøblete å være en ekstra dag i Manila, dog er jeg ikke sikker på om lommeboka mi synes det samme!

Både tilskuere og arbeidere på båt-reparasjonen

Søndag kommer og fortsatt er været regntungt, men jeg ville gjerne komme meg videre og ut av millionbyen. Tar derfor buss, som selvsagt er et par timer forsinket, men den gikk nå i alle fall. To timer fra Manila kommer vi til havnebyen Batangas, og herifra skulle vi ta båt videre. Hoppet ombord i en relativt stor båt, og jeg ble faktisk overrasket over været; rolig sjø og bare litt yr fra værgudene. Lite ante jeg om hva som skjedde et kvarter senere. Da blei det fart på båtmannskapet! De flyttet baggasje for å komme til i lasterommet, og fant fram maling, sponplate, hammer, spiker og sag. Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde når de begynte å sage ei plate, men det viste seg at båten hadde en lekkasje, og etter cirka 20 minutter var «lappen» på plass ved hjelp av dykkemaske, snorkel, hammer og spiker. Turen videre gikk helt smertefritt, endelig var jeg framme på øya Negros Mindoro, Puerto Galera og Sabang.

Målet for denne turen har vært å utvide dykke-erfaringen min og da videre kurs, og etter å ha sendt noe jeg vil tro nærmer seg 50 eposter rundt omkring i hele asia, landet jeg på nettopp denne plassen. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men et meget godt svar fra han som driver dykkesentret, i kombinasjon med gode anmeldelser på Tripadvisor gjorde utslaget. Virkeligheten kan dog være en annen enn både mail og anmeldelser sier. Men en liten skepsis ble gjort til skamme, og jeg ble møtt med åpne armer og budskapet: velkommen til vår familie. De fleste som jobbet der hadde hørt om meg, og maken til velkomst skal man lete lenge etter. Generelt vil jeg også si (som jeg sikkert også har sagt før) at filipinerene er noen av de hyggeligste menneskene jeg har vært borti. Alltid sir/mam og alltid et smil!

Jeg var også i utgangspunktet litt skeptisk etter å ha lest litt om været og med tanke på at det var monsun-sesong, vaklet jeg litt på om jeg kanskje skulle ta en kjapp flytur litt sørover. Dette har også gått over, og selv om jeg sikkert kommer til å ha mindre brunfarge når jeg kommer hjem, enn når jeg kom, er dette virkelig en plass jeg kan føle meg hjemme i.

Okey, så over til det viktigste, dykking! Det var egentlig rett ut på dykking, noe som føltes helt herlig. Og dagen etter jeg kom startet jeg rescue-diver-kurs, som fokuserer på førstehjelp og redning av dykkere som trenger det. Og vips så hadde jeg gjort unna tre/fire dager kurs og en eksamen med 98% riktige svar og innehar nå tittelen som «Rescue-diver»! Til slutt noen dykkebilder for spesielt interesserte!

Sjøfane

Shortfin lionfish

 

Napoleon snake eal

Ikke alt går som planlagt og Manila

Fikk med meg dykking siste dagen også, og dro videre fra Dauin og Liquid utpå ettermiddagen. Målet var å ta båt videre til Oslob for å se på hvalhaiene.  Endte opp med å dele taxi med et veldig hyggelig filipinsk par som jeg har dykket et par ganger sammen med. De skulle til flyplasse og jeg skulle til kaia litt lengere borte. Været denne dagen var ikke spesielt bra, men jeg tenkte ikke noe spesielt på det.. ikke før vi kom til flyplassen. Der viste det seg at alle flyvninger på ettermiddagen var kansellert, og det var ikke noe mer optimisme å spore på kaia eller! Alle fergene var innstilt. 

Så da ble det tilbake til byen da, og ikke til Liquid dessverre, for der er de helt fullbooka. Tok in på et hotel midt i Dumaguete.. Og om ikke annet fikk jeg shoppa litt den ettermiddagen. Planen var at været skulle bli bra (!) og at jeg skulle reise grytidlig for å rekke disse gigantiske planktoneterne i Oslob…… Men ferja var ikke operativ grunnet sterk strøm (?), så, at jeg stod opp kl 0445 var ikke særlig vits i…

Etter å ha skjønt at jeg også hadde gått glipp av ei ferje som gikk kl 0700 til Cebu (etter å ha sovet litt for lenge), hvorfra min opprinnelige flyreise tilbake til Manila var, kunne jeg selvfølgelig kjøre buss i 6 timer, men da ikke rekker flyet på ettermiddagen… Det enkle er ofte det beste, så da bestilte jeg meg likesågodt en flybillett fra Dumaguete direkte til Manila, og det var det. Problem løst. 

Limo´n til flyplassen i Dumaguete

Jeg har dog et par eller fire flybilletter til gode på denne turen, så mitt råd er.. go with the flow.. og book etterhvert!

Siste lunsj i Dumaguete med Trixie og Ariel

Kom til Manila i sen rushtid på kveldingen sammen med Trixie og Ariel (det filipinske paret!). De sørget for at jeg fikk en taxi til rette plass og en middagsinvitasjon til dagen etter! Sloknet momentant etter å ha kommet til hostelet.. tar på å være på reisefot. Fredagen var jeg oppe tidligere enn sola, og hadde god tid på morgenen. Hadde fått "låne" Trixie og Ariels sjåfør til å kjøre meg rundt. 

Manila

Franco, min "lånte" sjåfør..

Veldig lettvindt og utrolig snilt gjort, og det ble en god del farting rundt omkring i noen av de 17 forskjellige bydelene som utgjør hovedstaden på filipinene. Heldigvis etter rushtid, for 10 millioner innbyggere og et veinett som "kræsjer" helt i rushtida. Som Ariel sa: det er ikke rushtid, for da står det helt bom stille.. Fikk shoppa kvota mi i Greenhills etter å ha vært innom diverse dykkebutikker på tur dit. Kan vel si at Greenhills er Manilas svar på Silkemarkedet i Beijing. Et par væsker ble det naturlig nok, og litt lokal mat. Så ble jeg hentet, fraktet tilbake til mitt bosted for en oppfriskning før jeg en times tid senere ble hentet av Trixie og Ariel for å spise middag. 

 

Middag i Manila med Trixie og Ariel

Gikk glipp av hvalhaiene i Oslob, men fikk veldig hyggelig selskap av det filipinske paret, og heldigvis hadde jeg ikke fått nok av filipinsk mat, så her ble det mye nytt å smake på. (Har unngått det mest berømte filipinske matretten, Balut, som er kylling/andefoster.. kokt.. Gjerne med fjær og  greier)

De har ikke bare vist meg rundt, men også gikk meg mye lokal info om filipinske tradisjoner, folkesjel, fattigdom og ikke minst dykking. Hvem vet, kanskje vi møtes igjen...

Dykking, Dumaguete/Dauin og diverse dølt!

Har den siste uke vært på ei øy som heter Negros som ligger syd for Manila. Kom hit etter en kjapp båttur fra Tagbilaran til en by på som heter Dumaguete. Der ble jeg plukket opp av Barry som fraktet meg til Dauin og Liquid Dive resort. Fikk denne plassen anbefalt av gutta på Malapascua, og ligger nesten ei og ei halv mil unna nærmeste by. Det er ganske deilig faktisk, og være på et rolig sted. Ikke se snurten av noen strandselgere, men bare slappe av og kose seg!

Flott plass ikke sant?

Bortsett fra dykkinga, som selvfølgelig er helt prima, er dette også en veldig sosial plass. Med ni hytter og et stort fellesareale, er det mye dykkeprat, skrøner og alkohyler. På kvelden er det felles middag familiy-style, der alle sitter rundt samme bord. Og maten er det virkelig helt fantastisk!

Og takk og lov for at dette er en sosial plass, for da jeg kom hit var jeg sylta som bare det og kunne ikke dykke på tre dager (og det er dølt!) Nesten desperat etter å ha gått glipp av dykking, tok jeg sjansen på et av de lokale revene langs kysten, og endte opp med to fantastiske dykk her. Etter et par dager til, tok vi også turen til den berømte Apo Island, der koraller og fiskestimer dominerer. Jeg hadde også en av mine mest hefitige strømdykk her. 

Fantastisk dykking på Apo Island

Forkjøla pleier jeg å bli av og til, og spesielt på sånne turer med mye vann og ikke nødvendigvis alt for mye sol (så nei, jeg er ikke brun!). Men at jeg skulle få det jeg først trodde var matforgiftning, som etterhvert viste seg å være type "noro-virus", hadde jeg ikke forventent. Hengende over doen ei natt, og temmelig skrøplig dagen derpå ble turen til Siquior, ei annen øy, med dykking kansellert…  (dobbeldølt!)

Bittebitteliten frogfish..

Apo Island

Dog må jeg til syvende og slutt innrømme at "muck"-dykking eller mudderdykk, med makro-motiver (altså mudderbunn med masse små kryp i stedet for store flotte fisker) interesserer meg ganske så mye mer enn gigantiske koraller og klart vann!

Kansellerete tom en Apo-tur og tok et "makro-dykk" i stedet.. Små frogfish, reker og andre godsaker var belønninga for det..

Ghostpipe fish

Men med omtrent 2500 bilder under vann fordelt på 26 dykk, bør jeg vel kanskje si meg fornøyd, og er jo også, men skulle gjerne dykket mer for å si det sånn!

  

Flamboyant cuttlefish, skiftet farge hele tiden..
Flott å se på!

Nok en gang: nudiebranch

Ganske god kamo på denne krabba her eller?

En "kjælen" trumpetfish som prøvde seg på en
som var litt mindre enn seg selv

Sea-snake