Qatar

En drøy 6 timers flytur fra moderlandet og jeg er i gulfstaten Qatar. Et lite land som det tar ca 4 timer å kjøre fra nord til sør. Befolkning er i hovedsak utlendinger (over 80 %), som i praksis bygger og «server» landet. Qatar har ekspandert voldsomt sisten tiden grunnet enorme funn av gass. Skatt er 0 % og det bygges over en lav sko. Doha er hovedstaden og delt i 2, en gammel bydel som jeg bor i, og et virkelig posh området med menneskelagde øyer og skyskrapere som glinser i solen. Bortsett fra skyskraperne og hotellene, er husene i hele landet sandfarget som ørkenen. Du skjønner at du er i araberland når det første som «slår» imot deg på tv'en er kamelløp, og når tilfeldige lakner, eller kanskje jeg skal si sjeiker (høres mer raffinert ut), stopper bilen for å tilby en rundtur i byen? Her finnes også kameler ved markedet, og suv'er i fleng. Ikke nødvendigvis på grunn av at de trenger det, men fordi det koster lite.

Bygging i stor stil. Posh bydel av Doha i bakgrunnen!

Kameler ved markedet..

Til min store skuffelse fryser jeg her nede. Vinden er ganske sterk, og temperaturen er ned i 15 grader om kvelden. Jada, det er mye varmere enn i Norge, så jeg skal ikke klage. Men mitt håp om å slappe av ved bassenget, sprakk.. Godt jeg har badekar! Og skal man først snakke fasiliteter, vil jeg kalle mitt hotell for luksushotell. Har aldri betalt så mye for overnatting før, og her er det stor større og størst som gjelder. Hotellrommet mitt, som i Oslo ville blitt kalt en stor leilighet, har badekar og separat dusj, marmorvask og telefon ved toalettet (selvsagt!), gigantisk seng og hvordan skal man overleve uten sofa? I forhold til andre hotell i nærheten, er dette trolig veldig lite fancy, men for en med ryggsekk og køyesenge-vaner, så er dette temmelig greit.

I følge JC som bor og jobber her, og som også har vært en eminent guide og selskap under oppholdet her, er det ikke veldig mye å se. Også min indiske drosjesjåfør var glad på mine veiene, over at jeg ikke skulle være her mer enn 3 dager. «Ekke no mer å se her skjønner du snuppa».

Første kvelden ble tilbrakt med JC som viste meg gamlebyen, og her er det mye tradisjon. Utgangspunktet er et marked som snirkler seg inn i gamle bygninger, på kryss og tvers og vi gikk mer enn en gang rundt i ring. Fuglemarkedet med fargelagte fugler, kaniner og skilpadder. Og et og annet innslag av en apekatt. Et stort senter finnes det også for falker, som jeg tror kanskje er en slags nasjonalsport her nede. Status er det i alle fall! Etter markedstråling gikk vi på en tradisjonell restaurant, der vi ble plassert på lave puter, og med forheng så ingen kunne se inn. Maten var upåklagelig og det var servicen også.

JC.. min kjekke guide i Qatar!

Andre kveld i gulfstaten Qatar ble også tilbrakt med JC. Planen var det samme som kvelden før, nå med alkohol i tillegg! En tur i en såkalt kulturell landsby med spektakulær arkitektur, innebar til slutt et smakelig måltid på libanesisk/armensk restaurant, før litt Shisha-røyking til dessert. Så bar det til hotel Intercontinental og deres belgiske kafe, der øl og rødvin ble inntatt! For en herlig kveld. To glass rødvin på meg og jeg var godt på en snurr! Jeg kunne faktisk tenke meg å vært her et par dager ekstra.. Reist ut i ørkenen, vært mer i gamlebyen og Souqen (markedet) og røykt mer Shisha, men jeg har en flybillett som venter!

Gullbelagt "hus" av ett eller annet slag

Månen i overkant av "seilduker" som dekker for solen

Helt om natten helt om dagen, og morgenen etter, PAKKING! Og sekken var enda tyngre enn da jeg kom hit. Og jeg aner ikke hvorfor, kanskje det har noe med shopping å gjøre??

Uansett jeg sjekket inn som vanlig, men når jeg skulle gå til gate'n, og sjekke inn der også, måtte jeg vente. Stod noe med error på skjermen til hu dama... Og jeg tenkte mitt.. Nå får jeg ikke bli med flyet... I korte trekk hadde jeg blitt oppgradert på grunn av overbooket fly! HAHAHAHAHA... Første klasse for frøken-ryggsekk-på-jorda-rundt-tur er ikke å forakte. Fikk ikke en gang lov til å gå av bussen med økonomi-klassen, for jeg skulle jo bli kjørt 10 ekstra meter for å inn ved riktig inngang. Ombord blir jeg umiddelbart tilbudt drikke, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle ha, så den veldig hyggelige fly-verten sa: ser du etter champagne? Jeg hadde egentlig tenkt å si nei, for det var ikke det jeg så etter, men jeg bare nikket. Så der satt jeg da, med champis i hånda, i en recliner med beinplass som jeg vanligvis bare kan drømme om, og kunne egentlig ikke fatte og begripe hva som hadde skjedd. Men en bedre start på turen til Sri Lanka kunne jeg ikke fått!! Jeg ler fortsatt!!

Frøkna sjøl med et glass med ekte sjampis og tre dager gammel VG!

ps: Qatar Airways får fem av fem stjerner av meg!

ps2: Godt nytt år til alle og en hver fra Marthe på Sri Lanka :-)

Siste dager på Sri Lanka

Da bar det tilbake til Arugam Bay enda en gang. Om ikke for annet så fikk jeg åndssvak god mat og fantastiske strender og ikke så rent lite bading. Planen før jeg kom til Sri Lanka var å reise sammen med ei som jeg møtte på kanariøyene noen måneder forut, og etter noen misforståelser møttes vi endelig i Arugam. Hun og hennes søster kom dit og hadde gjort nesten samme reise som meg i noen dager, og Arugam ble som vanlig et møte over mat. Vi spiste, drakk og koste oss. Selv om møte ble kort, så var det veldig hyggelig. Kunne ønske vi hadde mer tid, men å gjøre Sri Lanka på ei uke, som disse damene gjør, det er litt for hardcore for meg. 
Tre netter i paradis og så videre til neste paradis. 9 timers transport i en ekstremt bråkete van for 200 kronasjer, endte jeg opp med å komme tilbake til utgangspunktet, Negombo, og Serendib Guesthouse. Og som sagt tidligere trenger man ingen safari i dette landet her.. Se bare her hva som befant seg ved landeveien:

Jeg forer elefanten med gresskar, et jafs.. Han var veldig nære, derav mitt skrekkblandet-fryd-blikk!

Etter å ha blitt fillerista på små snarveier både her og der, var det en lettelse å se Hilary, Buddika og de to fantastiske hundene igjen. Velkommen hjem var første replikken fra begge to! 

Cleo og Fergus ønsker meg velkommen hjem!

Dagene tusler og går. Det er lite å berette om, og min ferie begynner å lakke og li mot slutten. Jeg kommer til å få problemer på flyplassen med overvekt og «over-sized» baggasje, men det ordner seg nok. 

Til slutt kan jeg ikke gjøre annet enn å anbefale Sri Lanka på det varmeste. Det er et fantastisk land, lett å reise i og folkene her er ikke annet enn utrolig hyggelig og vennlige. Så godt som alle kan litt engelsk, selv om man blir lei av å svare på hvor man er i fra, om man er i Sri Lanka for første gang og om man synes landet er fint,. Jeg kunne til og med tatt med modern hit, uten problemer (hadde det ikke vært for at hun ikke er spesielt glad i varmen!)
Søndag kveld vil jeg være tilbake i moderlandet! Takk for oppmerksomheten. 

Unawatuna

Dagene her har stort sett vært late, og avslappende. Stranda og som vanlig god mat har vært hovedinnholdet, og det er ikke så mye å skrive hemmat om. Dog har jeg vært en tur i nærmeste by Galle. En vakker, dog noe nedslitt «fort», med mange smale gater og litt unike butikker. For å komme meg dit tok jeg buss for en gangs skyld, og måtte betale hele 80 øre for billetten. 

Gamlebyen (fortet) i Galle

Litt for mye av shopping-gen har jeg nok, for det har blitt flere smykker. I tillegg har jeg kjøpt meg malerier, en sari, et sengeteppe og ikke minst en Sri Lankisk kokebok.. Å som jeg gleder meg. Det var jo bare et must å kjøpe det, så mye godt mat som det finnes her. 

Marthe prøver sari... ikke helt ferdig enda..

Dama som laget et fantastisk sengeteppe til meg... (av gamle sarier..)

Reiser videre i morra med taxi igjen. Nå er det faktisk umulig å ta buss med all den bagasjen jeg har, og litt luksus må man unne seg. Jeg skal tilbake til vakre Arugam Bay før jeg returnerer til Negombo tidlig neste uke.

Mirissa

Etter en ny «taxitur» trodde jeg og jeg havna jo forsåvidt i paradis. Men etter at det har blitt så hausa opp her i Mirissa, både av Lonely Planet og av lokale, ble jeg lettere skuffa. Det er riktignok utenfor sesongen her, og da kan man forvente seg at det ikke er like bra som i høysesongen, men så grov sjø har jeg ikke vært borti så langt. Bading var lite aktuelt og å ligge på stranda resulterte i hyppige dusjer med sandkorn.! 

Susa litt rundt, spiste en bananroti (pannekake med banan inni) og leste litt bøker. Er ikke så mye annet enn å lese bøker og spise akkurat her. Det passer meg utmerket..
Rastløsheten tok overhånd etter maten gitt.. Var jo lenge siden jeg hadde fått meg litt massasje. 
Og jeg hadde ikke før tenkt tanken før jeg var over veien, med lommelykt, på jakt etter Ayurveda terapi. Etter å ha forstyrret dem i middagen ble jeg etter et kvarters venting geledet ned til en innhegning med tente fakler og stearinlys. Har ikke peiling på hvordan det egentlig så ut der, men fantastisk stemning i stupmørket var det i alle fall. Eieren forsikret meg om at dette var en profesjonell massør, og jeg skulle få god massasje. Og han hadde rett gitt. Men når sant skal sies, så er det litt spesielt å få sirkulære bevegelser på frontpartiet av en mann.. Bortsett fra dette var massasjen bra!

Etter ei natt med «høylytte» bølger og frokost ispedd regn alà åpen himmel fant jeg ut at her orket jeg ikke være. Alt for lite strand og alt for mye sjø (og sand). En tuk tuk ble bestilt, og jeg var på vei mot nye høyder og ei ny strand. Unawatuna het plassen og jeg hadde booket meg inn dagen før hos Helge og Anoma på Hotel Norlanka. Det var nesten som å komme hemmat, for her snakkes det norsk over en lav sko! Tæl og mæ a mor kunne je sendt hit!
Og så : Stranda var fantastisk, havet var azurblått ispedd grønt, ingen sandstormer, og i løpet av dagen var rumpa delvis rosa. Ahh.. Hvordan kan man kose seg mer?

Og ps: turen dit innebar at jeg fikk se fiskere på stylte i havet.. Motivmessig er det veldig berømt her på Sri Lanka. Stilig eller hva??

Kataragama-festival (og Tissa)

Jeg tok landeveien fatt etter fire fantastiske døgn i Arugam Bay.. Spørs om jeg ikke må tilbake dit. Savner folka, maten og alt utenom menn som glaner på stranda.
Cirka tre timers kjøretur fra kysten og innover i landet ligger Tissamaharama (eller Tissa som forkortelse). Jeg ankom midt på dagen, og bortsett fra et raskt bassengbad, så jeg bestemte meg for å utforske byen litt. Langs veien gikk jeg nedover og forbi horder av folk som badet i elva. De fleste med klær, i form av sarong. Alle vinket og lurte på hvordan jeg hadde det, hvor jeg var fra, og ikke minst hvor jeg skulle! Alltid med «madam» først eller sist. Hyggelig med oppmerksomhet men når det blir om å gjøre å vise mest muskler, ala gå som en ape foran meg, er det liksom nok! Men jeg får mye å smile av! Ikke så mye å se på her i Tissa, men en mektig stor dagoba:

 I min ferd innover i byen og etter en god karry-rett på Royal resturant, havnet jeg i en slags bokhandel med diverse innslag av skjønnhetsprodukter. Jeg kom i og alt stoppet opp. Plutselig hadde jeg 7 par øyne som satt i meg. Litt fnising og omstendig hjelp fra ei ung jente fikk jeg kjøpt både sjampo, negleklipper og penner. Det ble også innhentet språkhjelp utenifra i tilfelle rottefelle, og jeg tror ingen av de fire ekspeditøren fikk gjort noe som helst før jeg var ferdig der. Til og med utenfor stopper folk opp, og de kommer gjerne inn for å se, selv om de ikke skal ha noe.  

Som alltid er det pågående selgere som gjerne vil ha det med på safari eller rundreise for å se både det ene og det andre. Og nå har jeg slutta å tro på tilfeldigheter altså. For å finne hotellet plukka sjåføren opp en «kjekkas» nedover mot byen. Det tok ikke lang tid før han spurte om safari etc (dette skal liksom være safari-mekka!) men jeg takket pent nei. Så var jeg så heldig å få følge helt ned til byen, og da var det ikke måte på hva annet han hadde å tilby av utflukter, og det tror jeg han fikk fortalt alle de tre gangene jeg møtte på han i min mot byen. 

Grunnen til at jeg er her da, er en festival i Kataragama, en by to mil nordover herifra. I lengre tid nå, har jeg sett pilgrimer kledd i orange på vei til denne festivalen. De er stort sett hinduer/tamiler, men Kataragama er en av det helligste plassene, både for muslimer, hinduer og buddister her i landet. Etter å ha snakket med de hyggelige hotelfolka ble jeg invitert med de på festival. Eller rettere sagt hotel-gutten (til mitt forsvar sa han oss når han presenterte ideen). HAHA.. Hva er det med meg og mannfolk i detta landet her?? Uansett var det et mye bedre alternativ enn den pågående «kjekkasen» som jeg møtte dagen før. 

Så bar det av sted på bakpå en hundrekubikker (moped) i to mil på relativ fine veier. Det er jo sinnsykt varmt her, så det var ingen fare med å fryse, og vi hadde til og med hjelm på oss. Vel framme ble det litt tempebeskuelse og elefantbading, før vi stilte oss i rett posisjon i forhold til paraden. Plutselig med lynskarpe og høylytte piskeslag fulgt av visuell ild i sirkler startet herligheten. Flere typer opptredener med trommer, band, dans, rituelle greier (som jeg ikke skjønte bæra av) en elefant innimellom, utkledd selvsagt, og den store finalen til slutt. Den største elefanten, med en trone øverst, og som fikk kastet blomster etter seg mens folk bad. 
Smilene, barbeint politi, nyskgjerrige barnefjes som helst skulle tatt på deg, de som ikke har sett en hvit person før, lydene... Og ikke minst den «kroniske» bensinlukta av fakkelbærere. Vanskelig å beskrive kvelden med ord, for det var virkelig spesiell stemning. Og absolutt verdt et stopp på veien! Beklager litt dårlige bilder, men vanskelig med blitz og mørke gitt.. Noe uskarpe bilder følger altså: 

Piskeslag etterfulgt av ild-sjonglører

Dansere med påfuglfjær

En av seks-sju elefanter i praden(legg merke til politi til ve. i bilde: barføttes!)

Grand finale: alle kastet blomster, foldet hender og bøyde seg i repekt for elefanten

Har vært lite matprat nå, men skal ta med en godbit fra resturanten rett over gata. Jeg fikk servert «devilled» fisk som var fra innsjøen rett i nærheten, gulaktig saus med hvitløk og chilli smakte det helt fortreffelig. Bonusglimtet fikk jeg fra fryseren, og nå har jeg sett verdens største reke, som i tillegg var blå! 

Reka!

Arugam Bay

For 350 norske daler leide jeg taxi 140 kilometer og ankom Arugam Bay i overkant av tre timer etter avreise. En flott tur med innslag av elefanter (egentlig bare en), ørn, aper (hvem trenger vel dra på safari???) og flere andre eksotiske dyr. 
Tråkket tilfeldigvis inn på helt feil gjestehus, og bestemte meg for å sjekke ut de andre som jeg hadde forhørt meg om dagen før. Men etter en god runde med min tannløse sjåfør, og det eneste tilbudet var en shabby hytte, endte jeg opp tilbake til min «feiltakelse». Gekko er virkelig et vakkert sted, rett ved stranden og flere fiskebåter. Rommet er passe stort med en dusj som jeg ikke annet en forguder. Ikke noe sparedusj her, men nærmere et slags fossefall! Stranda er gyllen med passe store bølger, en ikke akkurat kjølig bris, men nok til at man ikke trenger å bo i vannet konstant!

Arugam Bay... nydelig avslappet sted..

Sånn passe solbrent roet jeg ned til beach-modus med en hjemmelaget sjokoladeiskrem og veide opp med litt sunn grønn iste. Senere på ettermiddagen måtte jeg også prøve kokosiskrem med vanilje.. OG herregud. Bedre is tror jeg neppet at jeg har smakt noen gang... Krevde umiddelbart å få oppskriften og sa at jeg ikke kom til å betale noe for mitt opphold her før jeg fikk den. 

Tre-fire dager med strand, bading og rødlig hud, og jeg kjenner at det nesten kan bli kjedelig. Det er ingen store overraskelsesmomenter bortsett fra muslimer som tilfeldigvis går forbi deg på stranda... Det kan være befriende deilig faktisk, å kjede seg litt. Og da er det ikke så mye å skrive hemmat om heller! Og hvis noen er i tvil, så har jeg det ganske så bra!

Tog til Ella og mat...!

Namal kom å hentet meg halv åtte om morgen, og var tydelig snurt fordi jeg ikke ville i alle fall prøve å være kjæresten hans. Det var ikke noe lykkelig farvel på togstasjonen for han, men det er nok fort glemt. For meg var det lykke, jeg fikk første klasses billetter med tog til Ella. 

I følge flere jeg har snakket med hørtes det umulig å få billetter uten å ha reservert en uke forut for reisen. Men de hadde to billetter igjen. Stasjonsmesteren sørget for at jeg fikk et sete ved vinduet langt bak i toget. Første klasse er hakket mer komfortabelt enn andre, og betrakelig mer komfortabelt enn 3 klasse. Jeg tok først et relativt shabby tog, men det var kun de første 5 kilometerne. I løpet av den tiden kom det bort ei dame til meg og spurte om jeg var fra Norge og om jeg skulle på samme tog. Det viste seg at hun hadde fått billett ved siden av meg. Hun var tydelig nervøs, jeg er nok skummel gitt. Men hun snakket veldig bra engelsk, nervøsiteten blåste bort og vi kom fort i prat og småsnakket om alt og ingenting. Hun var supertrivelig, men jeg var glad når hun gikk av, for jeg var helt skakk i nakken etter å ha snakket ustanselig i over 6 timer. Togreisen i seg selv var en helt fantastisk opplevelse. I den bakerste vogna er det panoramavinduer og man sitter baklengs og ser ut over landskapet. Høye fjelltopper, jungel, teplantasjer, vinkende barn, mennesker som går i togskinnene, regn og tåke, sol og klakkende lyder og risting fra toget er noe av det som turen inneholdt. Ekstra morro var det å lene seg ut av de åpne dørene og ta bilder av tog og mennesker som passerte. Intet mindre enn imponerende utsikt enkelte steder. Tog er reise! Fly er transport...

Jeg må si litt om menneskene også her på Sri Lanka.. På større turistplasser som Kandy kan det være litt hektisk med alle som gjerne vil kjøpe og selge også, og det er det forsåvidt på litt mindre plasser også. Det som er verdt å merke seg er at menneskene er veldig hyggelige og om du smiler, smiler de med hele kroppen og sier hei. Alle er hjelpsomme om du spør om noe, men det er også viktig å ta ting med en klype salt. Togturen feks. sa den godeste stasjonsmesteren skulle ta fem timer.. Den tok sju. Og når jeg kom til Ella, sa tuk-tuk sjåføren at det bare tok 2,5 til tre timer med tuk-tuk til nesten plass jeg skulle (vestkysten) og det tar følgelig minimum 4 timer med normal bil.

Jeg sitter nå i Ella, dag nummer to med utsikt over dalføre med to topper på begge sider. Det er en sval bris og trærne gir fra seg beroligende sus. De jeg bor hos har ikke vært annet enn veldig koselige og imøtekommende. Med en gang jeg kom hit, etter 7 timers togtur og lite mat, tok det ikke mer en ti minutter før middagen var på bordet og kart over Ella var servert. Det er god service det. Dagen starten i rolig temp etter en god natt søvn med gresshoppe-sang i bakgrunnen og et og annet bjeff. Litt frokost og litt lesing før jeg tok fram et av tre par sko medbrakt, nemlig joggesko! Etter å ha gått en smule feil og havnet på politistasjonen, gikk jeg ned igjen og fant riktig vei opp mot Little Adams Peak. En fjelltopp som jeg har utsikt til fra verandaen her jeg bor. På vei mellom superhøye trær, og teplanter fant jeg veien mot toppen. Ikke uten litt hjelp fra lokale jeg møtte på veien. 314 trappetrinn etter en helt grei sti og jeg nådde toppen. Og for en utsikt. Det er dalstrøka sine det. Fantastisk vær, varmt (minimum 30 varme), godt over 1100 moh og med en frisk bris var det nesten rart jeg ikke ble solbrent.

Og jeg kan ikke la være. Jeg må skrive enda mer om mat... Det er jo en viktig bestandel av min reise... Fra å spise pannekaker med kokos (høres ikke veldig godt ut, men jeg kan love deg.. Det er helt fantastisk) til å spise karryretter mer rotibrød, mangochutney og papadums. 

Toppen av kransekaka var mandagen som jeg fikk en liten leksjon matlaging på Sri Lanka i et av nabo-gjestehusene. Hadde hørt mye ros fra et par engelske jenter dagen før, (og man trengte ikke betale noe, men gi en donasjon til veldedig prosjekt om man ville.) kokken lager og du spiser etterpå. 12 retter pluss et par sauser.... Og om oppskriftene trengs etterpå kan du bare sende kokken en mail, så får du oppskriftene sendt over til deg. Snakk om luksus. Og for ikke å snakke om det viktigste: FANTASTISK mat... Altså jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Fritert aubergin kokt i sursøst saus, jackfrukt, hvitløk som er surret/kokt og som man kan knuse uten å bruke ei tann, bananblomstplantegreier, spinat med diverse krydder, chutney... ja, og jeg kan fortsette. Jeg må forresten også nevne lunsjen min i dag. Curd... noe youghurtlignende greiersom er laget av bøffelmelk. Med palmehonning over smakte det helt fortreffelig!

Kokken Nanal som lager mat...

Ps: jeg har hatt en liten frosk boende i toalettet mitt her.. Har ufrivillig prøvd å spyle han ned flere ganger.. uten at jeg har sett at jeg har greid det.. (bor gjemt under kanten). Håper han har funnet et mer egnet sted å oppholde seg! 

Kandy!

Det var den nette sum av 12 kroner og 30 øre som fikk meg på to busser til Kandy. En gammel kongehovedstad nesten midt på Sri Lanka. Byen er spesielt berømt for å huse Buddahs tann, også annen fin arkitektur. Det er også laget en innsjø her som er 3 kilometer lang, som også er veldig flott. Jeg bor og har nesten utsikt over denne sjøen, hadde det ikke vært for alle buskene i veien.

Rett etter at jeg hadde hoppet av bussen ble jeg «kidnappet» av en hyggelig tuk-tuk sjåfør. Han fikk lov å kjøre meg dit jeg hadde booket, men først sa jeg ja til å stikke innom en plass der han anbefalte. Og der var det jammen meg finere, og nesten halv pris i forhold til der jeg bor nå.. men men. Jeg tenke jeg skulle være her i to dager, og her er det som sagt rent og pent.. Rett etter ankomst dro jeg ut en tur, og etter snaue 20 minutter fant den samme tuk-tuk sjåføren meg igjen.. Etter å ha forklart at jeg gjerne ville gå, og politiet kom fordi mannen forstyrret trafikken, gikk jeg. Og det gikk vel et par timer igjen, og så møtte jeg han atter en gang. Skulle nesten tro han hadde et spion-nettverk som overvåker hvit dame (meg... HAHA.). Til tross for dette lot jeg han overtale meg til å bli med en tur til Elefant «barnehagen» i Pinnalawa, og til Temple of the Tooth, med han som sjåfør!

Dagen etter startet kl 0430 med ei relativt trøtt frøken, og vi var ved tann-templet, der Buddahs ene tann oppbevares, litt over kl 0500. Vi stod i kø i nærmere en halv time foran første sikkerhetskontrollen, mens nummer to gikk relativt mye raskere. Inne i selve templet var det på ny massiv kø, og en ting er sikkert, køkulturen her er relativt annerledes enn det man forventer i vesten. Unge som gamle nøler ikke med å presse seg forbi dersom de ser et snitt til det. Dog ble jeg invitert av flere søte damer til å snike i køa. Hyggelig, men ikke nødvendig. Tuk-Tuk sjåføren Namal hadde forberedt ofringsgave i form av en skål med ris. Og jeg måtte tenke nøye ut hva jeg ville ønske meg, for det ville gå i oppfyllelse i følge han.

Som siste person som slapp igjennom porten før en ny times ventetid, ga jeg raskt ofringsgaven, uten forøvrig å se hverken tanna eller der det ble oppbevart. Og sånn er det visst bare. Namal som har gått der i mange år (3 ganger i uken), har bare sett den faktiske tanna 3 ganger.

Uansett var det et flott tempel, og en atmosfære med fugleskrik, hvitkledde mennesker og sild i tønneopplevelse tidlig på morgenen.

Neste post på programmet var tur til Pinnawala Elephant Orphanage.

En god times kjøretur på svingete veier, med som vanlig alt for mange i bredden, kom vi 10 minutter før åpningstiden. Nærmere 100 elefanter «bor» her. Noen er delvis ville, mens andre har vært i fangenskap lenge. Den opprinnelige tanken bak stedet var å redde elefanter fra «slemme» folk, og foreldreløse elefantunger. Jeg så bare to stykker som var foreldreløse og det var også faktisk en nyfødt en der. Så at de faktisk driver med «bedekking» gjør vel at barnehjem knappest kan sies å være et riktig ord på denne statlige virksomheten. Uansett var det veldig artig å være såpass nære disse massive dyrene, og ikke minst se på foring med flaske, for det tar ca 5 sekunder å fordøye 2 liter melk. Til slutt ble de også fulgt ned til elven for et bedre bad. Utrolig moro å se 3 måneder gamle elefantunger som blir helt borte under vann. Tydelig at de storkoser seg.

På hjemturen stakk vi innom (!) et smykkeverksted som spesialiserte seg på edle stener funnet her på Sri Lanka. Selvsagt ble det omvisning i «fabrikken» og videre ble jeg satt ned på en stol, og forklart alt fra rubiner til Sri Lankas stolthet blå Safir. Vanskelig å ikke kjøpe noe, og det ble kjøpt noe etter mange runder med forhandlinger, og forklaringer om at jeg både var student og alt mulig annet. Ble helt sikkert lurt, men halv pris av opprinnelig pris med flere edle stener er jeg forøvrig fornøyd med. Namal som var med fikk 10 % provisjon og ga dette tilbake til meg når vi kom i bilen. For de pengene fikk jeg en bedre massasje og urte-damp badstu. Ikke så dårlig på en lørdag det!

Forøvrig ønsker Namal å gifte seg med meg, om ikke nå, så i sitt neste liv. Jeg har takket pent nei, flere ganger. Men sa ja til å møte familien hans. Det var utrolig hyggelig, og selv om middagen var kald, var frukten og atmosfæren som den 7 år gamle niesen og hans søster uvurderlig. De bodde temmelig kummerlig, men jeg ble foret etter alle kunstens regler, men japansk såpeopera jallet i bakgrunnen. Alt har sin sjarm!

Namal med sin kusine Vishmi

Colombo og fine dager i Negombo!

Planen var å dra å fullføre turen i Colombo, men onsdag ble brukt til dagsutflukt nettopp dit. Det er mer fristende å være her i stedet for i en forurenset by. Verten Hilary, en annen engelsk gjest, Indika (vår privatsjåfør) og jeg la i vei i nitida om morgenen. Turen innover mot byen gikk relativt smertefritt, og det på grunn av vår sjåfør.. I bredden kan den nemlig kjøre buss, et par tuk-tuk'er og et par biler, selv om det egentlig bare er tofelts vei.. Her brukes veiskulder og alt som kan oppdrives av plass til å kjøre på. Heldigvis er det noen steder der det er midtdeler, ellers skulle man forvente å måtte vike for motgående trafikk også. Bussene er de farligste, og det er et kjent problem at de som er private, kjører om kapp, for å komme først til neste stopp for å kapre mest mulig passasjerer.
Blir det buss blir det første klasse med aircon, og blir det bil så blir det taxi, selv på lange avstander. Uansett om jeg hadde kunne leie et pansret kjøretøy her, kjører de også på feil side av veien.. (Gæringer hele gjengen!)

Shoppingen gikk kjapt unna, både vestligaktige kjøpesenter og mer asiatiskinspirert kjøpesenter med riktig så fine merkeklær ble besøkt. Vi hadde lunsj på et koselig lite sted og skulle egentlig ta en kopp te på Sri Lankas mest berømte Hotel: Galle Face. Tiden strakk ikke til, men en runde rundt det nedslitte hotellet med utpreget sjarm og pågående bryllup var verdt stoppet. Arkitekturen er fra kolonitiden, og som så mye av annet her, ikke like godt tatt vare på. Det er ofte billigere og rive ned alt, for så å bygge det opp igjen grunnet skatter og avgifter. Og det kommer til å ødelegge mye historie i dette vakre landet.

Hotel Galle Face Colombo

Var ikke mye som ble handlet inn, for i likhet med mange andre land i asia så er de pygmeer i forhold til nordmenn. Det vil si ingen kleshandling. Til gjengjeld fikk jeg kjøpt meg noen kirurgiske instrumenter, et blodtrykksapparat og et par skjerf. Jeg har også sett meg ut en überkul stol som jeg skal ha med hjem, men må bremse litt på handlegalskapen foreløpig. Har ikke veldig store planer om å dra med meg alt rundt omkring!

Samme kveld var vi som bodde invitert av vertskapet til middag, i ekte Sri Lanka stil. Det minner litt om tapas, med masse forskjellige skåler av diverse grønnsaker, kjøtt i minst tre varianter, linsestuing, kokos med smak, reker i karry og alt annet som smaker aldeles fortreffelig. Noe er relativt sterkt, og er man ikke svett fra før, blir man det i alle fall da.

Hilary med noe av den lekre Srilanka maten vi fikk!

Har utsatt planleggingen av turen videre i det lengste, men sent i går kveld hjalp Buddika (verten) meg litt videre. Problemet er at jeg har kost meg så, og gjør det fortsatt, at jeg ikke har lyst til å dra videre.

Her er "hjemmet" mitt på Sri Lanka

Buddika med hunden Fergus...

Men i dag måtte jeg dra videre.. Et par humpete bussturer, og en tuk-tuk tur fra sentrum er jeg på plass i Kandy. Her jeg bor er det langt fra så trivelig som der jeg kom fra. Rent og pent, men ikke så mye mer enn ei seng å sove i! Ikke så mye negativt i det. Det er nok å gjøre utenfor disse fire veggene jeg befinner meg nå!

Sri Lanka!!! (Negombo)

Etter i overkant av 24 timers reising var jeg endelig framme i Sri Lanka. Intens og «tett» varme slo i mot meg som en opplysende velkomst, jeg var visst ikke lenger i Norge! Foruten varme så er det ekstremt frodig her nede, og palmer suser om kapp med hverandre, mens blomster kjemper om plassen i midtdelene på veien.

Litt luksus hadde jeg også bestilt, nemlig at noen hentet meg på flyplassen (fra der jeg skulle bo) Det er ikke vanlig kost for ryggsekkturist-som-skal-klare-alt-selv (som er typisk for meg!). Utrolig deilig å bli fraktet rett til døra. Etter en halvtimes kjøretur kom jeg til Serendib Guesthouse. En liten oase midt i det man kan kalle turiststrøket i Negombo (som er et stykke utenfor hovedstaden). Det første som møter meg en to store hunder, et badebasseng, et gedigent hus og en smilende skotsk vert ved navn Hilary. I hennes "kompani" finner man også Buddika, hennes veldig trivelige mann. Litt kokosbrennevin (Arak) som velkomstdrink og en dypp i bassenget, og så er man en del familien.

Kveldingen kom med mørke skyer og håp om en god middag. Et engelsk par på gjennomreise inviterte meg til å spise middag med dem, og så sagt så gjort. Hummer, reker, krabbe og kalamari, alt til under hundrelappen (det var det dyreste de hadde på menyen!) smakte fortreffelig og mettet godt i en ubalansert nyankommet turist. Lite spennende å fortelle om resten av kvelden, bortsett fra tilbud om å kjøpe en gedigen gul pytonslange på gata. Tilbudet ble ikke vurdert for å si det sånn!

En varm natt senere, med takviftesusing i ørene våknet jeg opp til en ny og flott dag. Noen skyer innimellom la hverken særlig demping på varmen og heller ikke mine forventninger til å dra til stranda. Jeg hadde store planer om å dyppe meg i saltvannet og ignorerte et eldre engelsk ektepar som sa det var for mye bølger. Vel nede på den mennesketomme stranda blåste det ikke bare friskt, men bølgene var alt for mye til at jeg alene turte å hoppe uti (jada, begynner å bli pinglete!)

Like fullt vandret jeg et godt stykke langs vannkanten, og fikk både kompani av strandselgere og taxisjåfører. Generelt sett virker alle veldig snille, og i motsetning til andre land jeg har vært i respekteres et nei for et nei (i alle fall når du stirrer på dem).

Dag nummer to starter også med en varm morgen, uten elektrisitet... Vifta på soverommet sluttet å funke rundt 0530.. og jeg badet i svette en halv time senere og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd.. En dusj uten tørking ordnet litt mer søvn til før frokost.

Det er late dager her nede og i dag har jeg gjort minimalt. Ligget ved bassenget, lest, kost med bikkjene, og ikke minst spist ekte lokal frokost. Masse brød (roti) som man dypper i sauser, og kokos, chilli og gudene veit ikke hva. Veldig godt var det i alle fall.. Nok mat for tre personer den frokosten, så det er ingen fare med at jeg går ned i vekt her nede i alle fall!

Tidlig ettermiddag ble brukt til shopping sammen med verten min... En lokal mobil, en paraply i tilfelle dårlig vær, mygg-greier til å ha på soverommet, sko og annet dill. Ute på kjøretur så vi plutselig en bil som lignet på ambulanse, og vi spurte sjåføren om det var det. Men nei da.. Det var begravelses-bil med blålys forklarte han. Og Hilary ga en kjapp kommentar; «Hvorfor blålys, mannen er jo død uansett.. Jaja, dette er jo Sri Lanka» Holdt på å le meg skakk i bilen....

Uansett.. internett er enten dårlig eller ikke eksisterende. Så mye internettid blir det ikke, men blogge skal jeg prøve å få til uansett...

Dette har vært en perfekt oppladning til resten av ferien. Skulle egentlig ha reist i dag, men jeg har hverken greid å planlegge noe videre (hvor jeg skal) eller rive meg løs (2 dager ekstra her!) fra denne rolige oasen.. Livet er bare flotters akkurat nå (og litt varmt også!)

ps: dårlig med bilder grunnet dårlig internett!