Litt luksus hadde jeg også bestilt, nemlig at noen hentet meg på flyplassen (fra der jeg skulle bo) Det er ikke vanlig kost for ryggsekkturist-som-skal-klare-alt-selv (som er typisk for meg!). Utrolig deilig å bli fraktet rett til døra. Etter en halvtimes kjøretur kom jeg til Serendib Guesthouse. En liten oase midt i det man kan kalle turiststrøket i Negombo (som er et stykke utenfor hovedstaden). Det første som møter meg en to store hunder, et badebasseng, et gedigent hus og en smilende skotsk vert ved navn Hilary. I hennes "kompani" finner man også Buddika, hennes veldig trivelige mann. Litt kokosbrennevin (Arak) som velkomstdrink og en dypp i bassenget, og så er man en del familien.
Kveldingen kom med mørke skyer og håp om en god middag. Et engelsk par på gjennomreise inviterte meg til å spise middag med dem, og så sagt så gjort. Hummer, reker, krabbe og kalamari, alt til under hundrelappen (det var det dyreste de hadde på menyen!) smakte fortreffelig og mettet godt i en ubalansert nyankommet turist. Lite spennende å fortelle om resten av kvelden, bortsett fra tilbud om å kjøpe en gedigen gul pytonslange på gata. Tilbudet ble ikke vurdert for å si det sånn!
En varm natt senere, med takviftesusing i ørene våknet jeg opp til en ny og flott dag. Noen skyer innimellom la hverken særlig demping på varmen og heller ikke mine forventninger til å dra til stranda. Jeg hadde store planer om å dyppe meg i saltvannet og ignorerte et eldre engelsk ektepar som sa det var for mye bølger. Vel nede på den mennesketomme stranda blåste det ikke bare friskt, men bølgene var alt for mye til at jeg alene turte å hoppe uti (jada, begynner å bli pinglete!)
Like fullt vandret jeg et godt stykke langs vannkanten, og fikk både kompani av strandselgere og taxisjåfører. Generelt sett virker alle veldig snille, og i motsetning til andre land jeg har vært i respekteres et nei for et nei (i alle fall når du stirrer på dem).
Dag nummer to starter også med en varm morgen, uten elektrisitet... Vifta på soverommet sluttet å funke rundt 0530.. og jeg badet i svette en halv time senere og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd.. En dusj uten tørking ordnet litt mer søvn til før frokost.
Det er late dager her nede og i dag har jeg gjort minimalt. Ligget ved bassenget, lest, kost med bikkjene, og ikke minst spist ekte lokal frokost. Masse brød (roti) som man dypper i sauser, og kokos, chilli og gudene veit ikke hva. Veldig godt var det i alle fall.. Nok mat for tre personer den frokosten, så det er ingen fare med at jeg går ned i vekt her nede i alle fall!
Tidlig ettermiddag ble brukt til shopping sammen med verten min... En lokal mobil, en paraply i tilfelle dårlig vær, mygg-greier til å ha på soverommet, sko og annet dill. Ute på kjøretur så vi plutselig en bil som lignet på ambulanse, og vi spurte sjåføren om det var det. Men nei da.. Det var begravelses-bil med blålys forklarte han. Og Hilary ga en kjapp kommentar; «Hvorfor blålys, mannen er jo død uansett.. Jaja, dette er jo Sri Lanka» Holdt på å le meg skakk i bilen....
Uansett.. internett er enten dårlig eller ikke eksisterende. Så mye internettid blir det ikke, men blogge skal jeg prøve å få til uansett...
Dette har vært en perfekt oppladning til resten av ferien. Skulle egentlig ha reist i dag, men jeg har hverken greid å planlegge noe videre (hvor jeg skal) eller rive meg løs (2 dager ekstra her!) fra denne rolige oasen.. Livet er bare flotters akkurat nå (og litt varmt også!)
ps: dårlig med bilder grunnet dårlig internett!
2 kommentarer:
Grønn av misunnelse! Tar gjerne en utstoppet gul pytonslange jeg.... Kos deg videre;)
Heisan, høres utrolig spennende ut, Marthe!!! Kos deg masse, skal følge deg videre på bloggen din... ;-)
Legg inn en kommentar