Avslutning i NYC og Island

Min tur er for lengst over, og litt vemodig skriver jeg siste kapittel i bloggen! Siste tida ble tilbrakt i fantastiske New York, nesten ei uke til ende, før jeg møtte mine foreldre på Island. 

En stor takk til Øyvind som både fikset en fantastisk 17 mai, og tok med 27,4 kilo av mitt pikkpakk hjem til Norge!

Takk for oppmerksomheten!

Stort for en skarve totning!

Du får kjøpt det meste i NY,
men noe er også gratis!

Noen tenker utenfor boksen, og vil gjerne ha
oppmerksomhet for det også!

Parkering i NYC

Gjengen fra SAS var utrolig hyggelige og inkluderende!
Manhattan i bakgrunnen!

Nattens mulm og mørke er et vakkert syn

En ferjetur var det nærmeste jeg kom frihetsgudinnen,
det holdt!

Flat iron -building

Rødt, hvitt og blått, på amerikans vis!

Feiret 17 mai tre dager forsinket i Brooklyn

Hva fa... hva gjør Sverige i vårt tog!!!?????

ISLAND

Island og Tingvellir

Varmt i den blå Lagune

Mine spreke og herlige foreldre, tar seg en dukkert!

Stokkur, en av de mest aktive geysirene
på island

  

Sjøkanten

Islandshester

Gullfoss

San Andres

Denne øya i karibien tilhørte en gang Nicaragua, den ble gitt i gave for omtrent 200 år siden til Colombia, og har vel siden det, og ikke minst den siste tiden vært et ømt punkt spesielt for Nicaragua. De vil ha øya si tilbake og de to landene snakker ikke særlig mye sammen!

San Andres er tax-free paradis og det finnes parfymerier og spritbutikker over hele øya. Noe er litt rart dog, for flestepartene av bilene blir importert fra USA da dette er mye billigere enn å kjøpe fra fastlandet. Men; her finnes det ikke «biltilsynet» så biler som er importert, har ikke skilter. Det er heller ikke mulig å få utstedt førerkort her, så de fleste innfødte har nettopp ikke dette!

Bil uten skilt, vanlig!

Golfbiler er også et vanlig syn

Første dagen bodde jeg midt i smørøyet av «hovedstaden», og det tok meg nøyaktig et par timer å finne ut at dette ikke var noe blivende sted. Dagen etter var jeg innlosjert på et lite hostel med tre rom, og bare meg.. stille og rolig, deilig!

Stranda i byen, ikke så verst den akkurat.
Sanda var som hvit pudder!

Etter 17 dykk iCorn Island, hadde jeg vel definitivt høye forventninger til denne plassen. Hadde to dager med et selskap, men hadde bare såkalte shore-dive, altså fra land (ikke spesielt fornøyd med det) men byttet til Blue Life, og da var vi i gang. Første dykket var ned til 33 meter, hvor det var 3 blacktips reefsharks, en hammerhead, gigangtisk skilpadde. For en start!

De påfølgende dykkene var nok ikke så spektakulære, men i overkant av 2700 bilder knipset og 18 dykk totalt, pluss en solbrun kropp, kan jeg ikke annet enn å si meg meget fornøyd!

Aquarius.. snakker idyll her eller hva?
En av flere små øyer utenfor øya

Link til onlinealbum for et knippe bilder fra verden under vann: 

https://picasaweb.google.com/116930281211340316871/UnderVannISanAndres?authuser=0&authkey=Gv1sRgCKnLkabajN-A-gE&feat=directlink

Cartagena

Jeg ankom Colombia etter noen dager på reisefot, først måtte jeg forlate mitt øyparadis Corn Island, og vende tilbake til svette Managua (som forøvrig er den eneste hovedstaden jeg har vært hvor hest og kjerre er et vanlig syn i gatene!). Ei natt der, så videre til Guatemala med ei overnatting der også. (Og heldige meg, som fikk ei pakke! Gina sendte nemlig ei pakke tidlig i mars, som aldri kom frem i tide, men som har blitt oppbevart diverse steder og endelig overbrakt til meg i Guatemala City. To bokser snus og to sekspakkning med Kinder. Jeg var intet mindre enn i himmelen!!!). Etter en normaltemperert natt var det tidlig opp å ta fly med mellomlanding i Costa Rica, til Bogota og så videre til Cartagena!

Endelig Colombia får jeg si. Dette er et land jeg har drømt om å besøke lenge! Og noen, inkludert min mor tror det er farlig å være her. Det var det, for fem år siden. Mye har forandret seg den siste tiden og om du ikke er amerikansk diplomat med en tykk bunke dollar stikkende ut av baklomma, er sannsynligheten for at noe skal skje like stor som hjemme.

Det tok meg bare noen timer å bli "forelsket" i denne vakre byen. Her er det mye kultur og historie, flotte mennesker, og en arkitektur som er godt bevart og unik. De smale gatene rommer alt fra kafeer som har flyttet bordene sine ut til fruktselgere og en og annen skopusser.

Klokketårnet i gamlebyen

Nærmeste park, men uteservering i gata!

Jeg inkvarterte meg i et vandrerhjem i gamlebyen og tilbrakte to flotte dager med å vandre rundt omkring i byen.Gamlebyen er omringet av en bymur og selvsagt er en tur oppå denne obligatorisk. Flott utsikt både over gamle del og havet rett utenfor.

Tradisjonelle fruktselgere i parken

Gullmuseets sikre dør..

Gullmuseet, med tradisjonelle smykker

Ei kirke som jeg ikke husker navnet på..
er noen av dem i byen for å si det sånn!

Et normalt hus... tenke seg du.. å bo sånn, i en by!

Bymuren, med det colombianske flagget!

Dessverre ble det alt for kort tid. Jeg trodde jeg hadde en dag til, og hadde egentlig masse planer for den, men når alt kom til alt så var det dykkeinstinktet mitt som tok overhånd ved billettbestillinga. Etter to korte dager og tre svale netter bar det videre til ei øy utafor Nicaragua (tilhører Colombia). Noe sa meg at jeg ikke har fått tatt nok bilder under vann eller dykket nok... Merkelig!

Corn Island under vann!

I løpet av 17 dykk under havoverflaten har jeg knipset i overkant av 2500 bilder. En knippe av disse er samlet på dette web-albumet:

https://picasaweb.google.com/116930281211340316871/LittleCornUnderVann?authuser=0&authkey=Gv1sRgCJzw0PH43LzZZQ&feat=directlink

ps: jeg har det forøvrig meget bra i Cartagena Colombia!

Little Corn Island!

Før jeg begynner å beskrive paradiset som jeg er i nå, så må jeg fortelle om postkontoret i Nicaragua. De som har lest bloggen har sikkert fått med seg at jeg måtte hente pakka mi, med undervannshuset i hovedstaden Managua. Og det var ikke bare bare! Postkontoret er en stor bygning med den grelleste samtidig også den knalleste rosafargen jeg har sett på noe postkontor. Først måtte jeg til kundesentret for å vise fram pass og korrekt adresse. Det tok vel 20 minutter eller no. Så ble jeg tatt med til et kontor for kopi av pass og så til selve fortollingskontoret. (Jeg måtte forsikre meg flere ganger om at pakken faktisk var i hus). Der måtte jeg vente på et papir, som trengte underskrift, og det tok vel også en god 20 minutter til en halvtime. Med dette papiret i hånda bar det til luke nummer 17 for innlevering og etter 20 minutter her, så jeg endelig ei pakke som kunne være min! Men da fikk jeg beskjed om å gå til luke nummer 6 for betaling av 5 cordoba (ca 1,25 kroner), og skjønner fortsatt ikke hvorfor... Så bar det tilbake til luka med pakka i og endelig var den meg i hende. Skjønte ikke spesielt mye da funskjonæren gav meg en stor kniv. Tror faktisk jeg sa «hæ» til han (noe som jeg egentlig har skjønt er ganske så universalt sammen med en spørrende ansikt), for at man ikke skjønner bæret. Å jo da, jeg måtte jo selvfølgelig sjekket at alt innhold var riktig. Og med kniv i hånda, sprettet jeg i vei, og skjønte for at her hadde det vært folk før meg, men alt var på plass, så jeg hadde ingen klager!

Overlykkelig over endelig å ha fått min nye kjæledegge ringte jeg flyselskapet som flyr fra hovedstaden og ut til Corn Island, min siste destinasjon i Nicaragua. Og det ble en kort samtale på spansk, for dama sa at alt var fullt fram til lørdag. Det var nesten så det klikka for meg!

Heldigvis hadde jeg spart på et kort fra et reisebyrå i Granada og ringte sporenstreks dit. Å jo da, det var billetter ledig, om jeg bare kunne ta meg til kontoret deres i hovedstaden og betale, så skulle det ordne seg. Det tok litt tid, og jeg fikk ingen billetter, men oppga mobilnummer etc. Og etter mye att og fram, kom det til slutt en kar på moped til hotellet mit, med flybilletter i hånda og en liten visa-kvittering som jeg måtte skrive under på. Flyet var booka til kl 14 neste dag! Det ordner seg for snille jenter!

Ei øde strand med min favorittbusk!

Så til Little Corn Island, eller den minste av Mais-øyene, med omtrent 1200 fastboende og avstandsmessig en knapp times flytur fra Managuas hovedstadsjag. En ekte karibisk øy, men «enslige» strender, palmetrær så langt øye kan se, og en «vibe» som gjør at selv en uke føles som et par dager. Øya får forsyninger hver uke, og det er ingen veger eller biler! Bare stier, og hvordan transporterer man ting? Enten trillebår eller å bære det på hode! Det er ikke spesielt mye å gjøre her, bortsett fra soling, bading, dykking og lesing.

Helt grei solnedgang.. :-)

Kort lenke på denne primaten...

Men et kapittel om mat hører selvsagt hjemme her. I løpet av en fem dagers periode spiste jeg hummer 4 ganger. Og det er liksom greit nå det koster mindre en 10 dollar eller 50-60 kroner. Det bugner av fest fisk, god pizza (også med hummer på), reker og ei og annen kokosnøtt som drikke. 

Hvitløkshummer.. Snæks!

Når det gjelder det jeg kom hit for å gjøre så har det gått litt opp og ned. Rakk ett dykk før alt gikk «ått skogen»... Vel, så gæli var det ikke, men jeg blei forkjøla, og greide ikke komme med ned på dypt vann. Derfor ble det 5 dager med sol og bad og lesing i stedet. Og akkurat når man var kommet igang med dykkingen ble været dårlige og mange dager med regn. Selv om været har vært litt lunefult har jeg skaffet meg et solid nummer med dykk, og har greid å tatt i overkant av 2000 bilder på disse dykkene. Høydepunkter kan sees på bildene, men hai, eagle-ray og skilpadder er definitift på topplisten så langt!

Dykking

Selvportrett under vann!

Social feather duster

Nurse-shark

Min favoritt under vann: flamingotunge

Angelfish, Rock beauty

Loggerhead skilpadde

Drumfish

Baby smooth trunkfish

Livet har gått sin vante gang, og det føles både som jeg har vært her en evighet og også bare en kort stund. Har også kommet til en konklusjon om at jeg ønsker å bosette meg i nærheten av kokospalmer og dykkemuligheter..

San Juan del Sur og Semana Santa!

Hane på kyllingbuss!

UT på tur igjen! I påvente av pakka mi, som har latt vente på seg. Bestemte jeg med for å dra helt sør i Nicaragua. For å komme dit tar man et par busser, og jeg må si noe om transport her også. Det er et gjennomgangstema i bloggen min tror jeg. For det er også sånn her, som i resten av Latin-Amerika at når man tror det ikke går ann å dytte flere folk inn i bussen, går det likevel ann! Og om ikke så har man jo tak på bussen! Det som er mer positivt her er dog at selve kjøringa er betraktelig bedre enn noen av nabolandene. Stilen er mer ansvarsfull og roligere. De hjelper til og med eldre damer av bussen (i motsetning til Guatemala der man nesten må gå av i fart). Noen likheter er det dog. Kyllingbussene har alt, og ukens bilde er til høyre! 

 

Enden av stranda i SJDS, jesus på toppen!

Jesus i solnedgang

Så etter noen timer på bussen kom jeg fram til San Juan del Sur. En stille fiske og surfelandsby, som stort sett er uten helt de store happeningene. Men, jeg visste, at det kom til å være mye folk kommende uke. Semana Santa, eller påske som vi nordmenn kaller det, innbyr til horder av mennesker i nærheten av strender! San Juan forandret seg fra en søvnig plass som huser 20.000 folk til vanlig, men som mangedobles til et inferno av høy musikk, oppbygde scener, gateselgere og fest til langt utpå morrakvisten.   

Gutter som smugrøyker
under brua

Lastebiler i fleng, å vandrende skilt. Her blir det fest!

Reklame for energidrikk

Folk kommer fra øst og vest, gjerne i pickkup'er, med lasteplanet fullt (både av mennesker og utstyr). Syn som ikke er uvanlig er folk som tar en dupp, eller slapper av under (!) bilen sin eller eventuelt på lasteplanet. Det henges opp tepper som skygger for solen over en lav sko, og har man hverken tepper eller lasteplan sover man under et øltelt på stranda!   

 

Tivoli og karuseller, totalt kaos

Innimellom har vi hatt eventer som både er artige og veldig triste. Andre dagen var det en gutt som druknet i elva. Han ble fraktet på lasteplanet på en pickup med pågående hjerte-lungeredning, uten at det gikk særlig bra. Og kontrastene er store, noen dager etterpå hadde vi besøk av en «popstjerne». Om han virkelig var det eller det er fortsatt et mysterium. Trolig var han mer kjent enn meg i alle fall, for jeg tror han hadde med seg et par groupies! Og så har vi tivoli i byen, som er i betrakelig bedre tilstand enn sett andre steder i sentral-amerika! 

 

Berg og dalbanen måtte prøves. Det er så vidt vi kommer
oss oppi disse vognene, slettes ikke laget for voksne!

Popstjerna!! Tar en akapella spontant!

Dåp i elva

Så ble jeg frastjålet telefonen også, og måtte besøke onkel politi. Det var en selsom opplevelse, med et veldig lite proft turistpoliti. Jeg fikk forklart meg sånn relativt greit, men de var mer opptatt av å sjekke facebook, chatte og sitte i telefonen enn å hjelpe en dum turist.

Poolparty!

Gromgutta, også kalt two & a half black men!

Påsken ble feiret med et
kinderegg! 

Støyen i sentrum av den lille landsbyen er helt forferdelig, og det er da utrolig deilig å bo litt på utsiden av byen. Selv om diskoteket ved elva er plagsom til fire om morran enkelte dager, så føles det befriende rolig. Dessuten er det mange artige folk å henge med. Har blitt mye kortspilling og domino, og så mye mer er det ikke å skrive hjem om egentlig. Tid med bok og hengekøye og litt rom-drikking på kvelden!   

Tirsdag, etter nesten ei og ei halv uke måtte jeg bare vekk derfra. Alle skulle reise og jeg var lei alt maset. Trodde jeg skulle tilbake området rundt Granada, men tok tilfeldigvis en telefon til postkontoret, og dama sa at pakka mi var i hovedstaden. ENDELIG! Så da endret planen seg, og jeg tok taxi fra San Juan del Sur til Managua, med et lite stopp for å hente pikk-pakket mitt i Granada.

Ei natt i Managua og planen er fly til Corn Island. Nå skal det dykkes!