Cartagena

Jeg ankom Colombia etter noen dager på reisefot, først måtte jeg forlate mitt øyparadis Corn Island, og vende tilbake til svette Managua (som forøvrig er den eneste hovedstaden jeg har vært hvor hest og kjerre er et vanlig syn i gatene!). Ei natt der, så videre til Guatemala med ei overnatting der også. (Og heldige meg, som fikk ei pakke! Gina sendte nemlig ei pakke tidlig i mars, som aldri kom frem i tide, men som har blitt oppbevart diverse steder og endelig overbrakt til meg i Guatemala City. To bokser snus og to sekspakkning med Kinder. Jeg var intet mindre enn i himmelen!!!). Etter en normaltemperert natt var det tidlig opp å ta fly med mellomlanding i Costa Rica, til Bogota og så videre til Cartagena!

Endelig Colombia får jeg si. Dette er et land jeg har drømt om å besøke lenge! Og noen, inkludert min mor tror det er farlig å være her. Det var det, for fem år siden. Mye har forandret seg den siste tiden og om du ikke er amerikansk diplomat med en tykk bunke dollar stikkende ut av baklomma, er sannsynligheten for at noe skal skje like stor som hjemme.

Det tok meg bare noen timer å bli "forelsket" i denne vakre byen. Her er det mye kultur og historie, flotte mennesker, og en arkitektur som er godt bevart og unik. De smale gatene rommer alt fra kafeer som har flyttet bordene sine ut til fruktselgere og en og annen skopusser.

Klokketårnet i gamlebyen

Nærmeste park, men uteservering i gata!

Jeg inkvarterte meg i et vandrerhjem i gamlebyen og tilbrakte to flotte dager med å vandre rundt omkring i byen.Gamlebyen er omringet av en bymur og selvsagt er en tur oppå denne obligatorisk. Flott utsikt både over gamle del og havet rett utenfor.

Tradisjonelle fruktselgere i parken

Gullmuseets sikre dør..

Gullmuseet, med tradisjonelle smykker

Ei kirke som jeg ikke husker navnet på..
er noen av dem i byen for å si det sånn!

Et normalt hus... tenke seg du.. å bo sånn, i en by!

Bymuren, med det colombianske flagget!

Dessverre ble det alt for kort tid. Jeg trodde jeg hadde en dag til, og hadde egentlig masse planer for den, men når alt kom til alt så var det dykkeinstinktet mitt som tok overhånd ved billettbestillinga. Etter to korte dager og tre svale netter bar det videre til ei øy utafor Nicaragua (tilhører Colombia). Noe sa meg at jeg ikke har fått tatt nok bilder under vann eller dykket nok... Merkelig!