Tokyo; sushi, do, folk og litt kultur!

Etter noen rolige dager på Sri Lanka bar det i vei på økonomi (!) klasse over til Japan og Tokyo. Første sjokket var temperaturen og etter som timene gikk, ble også litt kultursjokk.. Forklaring følger...

Jeg ankom vandrerhjemmet og ble anvist mitt deluxe 4 sengers «sovesal» ensuite.. Mange fine ord der gitt! Uansett , det er ganske høyteknologisk her i landet, og når jeg først fikk øye på doen så ble jeg litt skremt.. Naboen i senga under, gav med en klar advarsel: ikke trykk på noe du ikke vet hva er.. For det hadde han gjort. Nøyaktige detaljene fikk jeg ikke, men jeg prøvde meg da på denne intellektuelle skåla, og den begynte straks å summe. Jeg tenkte i mitt stille sinn.. Makan! Skal en stakkar ikke kunne sette seg ned før det utløses frisering eller føning.. Litt fortumla ut av doen kom jeg, og sa at jeg trodde «hårføner» hadde satt igang, og benektet enhver trykking på knappene. Naboen svarte tørt, at det var innebygget seteoppvarming, den får man ikke skrudd av.. Når jeg tenker meg om, er jo setevarme helt genialt.. Synd dette ikke er siste stopp på turen! Genial julegaveide! (OK! Jeg er offisielt bonde i byen. Og gud så morro jeg har det.. HAHAH.)

Ligg unna knappene!

Et lite kapittel om MAT

Ute på sushi restaurant måtte jeg vente på tur for å sitte langs «samlebåndet» med sushi. Fikk plass kjapt og en hyggelig oppmerksom kokk gav med det jeg ønsket av nigiri og maki. Litt vanskelig å skjønne menyen, for de er ikke akkurat stødige i engelsk, en man kommer langt med tegnspråk! Til slutt ble også teknologien her synlig. De tallerkener jeg hadde spist av, ble bare bippet og jeg fikk med meg en slags tyverialarm til kassa.. Der var pris og alt klart.. Makan. Og maten, skal jeg snakke om maten ja... Gurimalla.. Det er godt det, tæl å mæ gøttere en prim!

Det har ikke bare blitt sushi, selv om det var målet! Jeg var ute med gutta en kveld , og det ble en tur innom en kafe for det jeg kan kalle et automatmåltid. Man bestiller og betaler via en automat, får en lapp og under ett minutt senere så har man mat på bordet... Veldig godt kan jeg ikke påstå at det var, syntetisk fisk som pynt smakte ingenting, resten var nudler.. Kalles vomfyll..

Først betale, så spise:

Et om folk og kultur

På t-banen sitter alle leser, hører på musikk eller ser på telefonene sine. Knappest noen snakker sammen. Jeg tror ikke jeg har vært på et tog som har vært så fullt av mennesker, og likevel så stille. Nesten uten unntak er det ingen som snakker i mobiltelefonen heller, merkelige greier egentlig. Det virker som det er streng dressur for offentlig oppførsel... Noen slenger av udannede mennesker som snyter seg i hånda, for så å henge i håndtaket noen stasjoner til finnes jo selvsagt..

Men stillheten tar japanerne igjen andre steder. Hver eneste butikk som du tilfeldigvis går innom eller litt for nærme, blir du ropt til; irasshaimaseeee. Og ikke av bare en ansatt, neida, alle som du møter på din vei, og ikke i en lavmælt tone, men høyt og skrikende. Det skal angivelig bety velkommen til min butikk i en høflig versjon). Ut fra butikken igjen, og særlig om du har kjøpt noe, da skriker de jammen meg til deg da også.. De to siste dagene i Tokyo har jeg hatt dundrende hodepine. Ikke bare er det skrikinga, men gjerne ekstremt høy musikk som underholdning, og butikker som prøver å overdøve hverandres musikk..

Jeg og gutta har vært i Yoyogi-parken for å speide etter Elvis kopier og andre rarieteter. Uheldigvis så vi ikke snurten av noe liknende Elvis, men mye annet rart da. Alt fra jenter som så ut som om de var i en musikkvideo, til frisbee-spillende menn med luer, og tre gæringer i merkelige drakter uten armer som hoppet rundt .

Yoyogi-park aktiviteter

Generelt ville jeg si at gjennomsnitts-Tokyo dama og mannen er meget vel-dresset og tilpasset klima, men det er for den «voksne» generasjon. Tenåring, og opp mot 25 år kler seg som (og her må jeg bare unnskylde utrykkene:) horete asiatiske barbie-dukker.. (beklager språket nok en gang!) Det er som Tiago i underkøya sier; noe gikk forferdelig galt med denne generasjonen.

Nå jeg i tillegg ser at gradestokken er rundt 0 grader, blir det ikke mindre galskap. Jeg har måttet kjøpe meg dunjakke! Og her er et normalt eksempel på daglig antrekk:

Briller er også high fashion her! Og de som går med falske øyevipper, og det er ganske så mange, har gjerne briller uten glass... Mye på grunn av lange falske øyevipper. Men nok en gang, mange gutter går også med disse, og i tillegg såkalte jentevesker..

Manga er tegneserier og er SUPER-populært. Finnes både i bok og film-form, og finnes i barne-utgave og meget voksenutgave. Og man kan få kjøpt alt mulig av figurer etc. I den «elektriske-bydelen» finnes en Manga-butikk for hver tredje butikk man passerer...

Har fått med meg noe mer enn bare shopping og menneske-glåming. Et stort og flott buddist-tempel i Asakusa (her jeg bor) har jeg fått tatt en titt på.

Karaokebarer eller karaokeresturanter, spillehaler, sumobryting er observert, men ikke testet ut! Når det er sagt er det helt normalt å stå i ei klynge på et kjøpesenter å spille Nintendo DS, ung som gammel:

Shopping

Shopping har vært helt suveren, og det du ikke finner her, finnes knappes. Alt av elektronikk, klær... ja til og med engangstruser til 8 kroner for 5 stykker... Jeg kan ikke en gang begynne å skrive mer om dette.. Da blir jeg sånn fotballfrue-blogger med mote og interiør på hjernen, som tar over hele bloggen!

Det er så mye her jeg ikke skjønner meg på, og så mye jeg ikke har fått med meg. Har prøvd å beskrive noe, men det er av og til vanskelig. Dette er en by som bare må oppleves!

Airgato (takk) og sayonara.. Fiji next!

Ut på tur og dyr i hagen

To dager uten noen spesielle planer i Negombo har resultert i mye humor. Skrøner og tørre kommentarer har vært løst-sittende. Jeg har presentert Petter Solberg-engelsk som i følge engelskmennene var ustyrtelig festlig. «It's not the fart that kills you, it's the smell» er allerede en klassiker. Men det er ikke bare Petter som har problemer med engelsken. Jeg trodde jeg ble kalt ei møkkete lesbe her en kveld, mens det som egentlig ble sagt var møkkete rakkerunge! Haha.. Ikke så greit for oss nordmenn! I tillegg har jeg blitt «klassens» klovn med mye av det jeg gjør, og spesielt festlig er mitt kupp-kjøp av ei rolex-klokke. Flere ganger om dagen får jeg spørsmål om; hvor mye er rolex'en a? Når sant skal sies er klokka ikke særlig pålitelig, og det blir det ikke mindre humor av!

Etter vår roadtrip nummer en, ble resultatløs når det kom til overnatting, hadde vi som sagt en plan B. Etter å ha vært «hjemme» i to dager, dro vi til Unawatuna (der jeg var i fjor) og NorLanka hotel. Det var også som å komme hjem.. God mat, godt selskap, rent og pent. Sol er det nok av og en liten tur på stranda første dagen resulterte i en fin hummer-rosa farge.

En tur sørafor krever også en sving innom Galle, og da spesielt gamlebyen. Et par gode kaffekopper, eller for min del avokado-smoothie ble inntatt. Det er god stemning rundt fortet, og mye fint å se på..

Fyret i galle.. og mann med kokosnøtter.

Morris Minor i gamlebyen.

Nå er det ikke fryktelig mye annet å skrive hemmatt om, bortsett fra at vi koser oss. Og vi er jo i tropiske strøk, så det hender det dukker opp noen dyr som blir digitalt foreviget. Her er et knippe:

En slags type møll som forøvrig er død, blir

fraktet av maur til de evige jaktmarker!

Naboene i Unawatuna

Kamelon på tur til stranda

Varan/øgle på stien utafor hotellet

Frosk som poserte meget villig på terrassen.

Enda en som poserte villig, dog i mindre utgave..

"Hverdagsliv" og litt fishy business

Dagene er late her på Sri Lanka, med temperatur på over 35 grader på dagtid og den noe svalere 28 grader på kvelden er det ikke mye man orker å gjøre. Det blir noe sol og bad, og mye skravling i ly av solen. Det er så varmt her at man rett og slett koker over i solen om man ligger for lenge. Jeg har hatt store planer om dra på stranda her, for nå går det faktisk an å svømme i havet, og det gjorde det ikke sist jeg var her grunnet for mye bølger. Men har jeg kommet så langt... Neida!

Jeg sover forøvrig hos naboen da alt er fullbooka her hos Hilary og Buddika... Det er helt greit, i alle fall soverommet, badet derimot! Jeg prøvde å gi beskjed om at jeg syntes at det skulle bli vasket før jeg kom, men jeg kunne ikke se noen forskjell. I utgangspunktet er jeg ikke særlig prikete, men å ha et nogenlunde rent bad er nå litt hyggelig da. Så jeg måtte ta saken i egne hender. Ustyrt med sri-lankisk vaskemiddel, type supereffektivt som du helst ikke bør får på hud eller klær, engangshansker og skrubb, ble det skura både vask, dass og gulv (burde tatt før og etter bilder egentlig). Og nå orker jeg faktisk å sette fra meg såpa på vasken.. heheh.

Når det er sagt, er mine nåværende husverter veldig hyggelige. De driver egen bedrift hjemmenifra og har ansatt flere jenter som lager fiskenett og fisketeiner til å fange reker i. Fotografen i meg var litt frampå en morning og jeg fikk lov å ta noen bilder...

Jentene lager reketeiner

Fiskemarkedet var tirsdagens mål, der utvalget var fra haier til barracuda og reker. Etter å ha kjøpt to kilo med ferske tigerreker til en pris som man betaler for smårusk av reker i Norge, var middagsplanene for kvelden klar.

Små babyhaier

Her blir småfisk kuttet med kniver plassert trygt mellom tærne. Den vesle

jenta er bare sju år gammel.

Fisk med så hardt skall at den måtte "strippes" før salg.

Legg merke til alle kråkene i bakgrunnen...

Gutta bærer fisk mellom rader av fisk som tørkes på bastmatter i sanda.

I påvente av middag dro vil til et hotell som het Ranveli. Flott og fint, sol og basseng, men det aller beste var de søte chipmunks (små ekorn) som vi håndmatet.

Først litt brus og så en sig?

Torsdag tok vi turen nordover til Kalpitiya.. Starten var sånn passe da vår sjåfør fikk ei bot for å kjøre for fort. Radaren viste 78 km/t, og fartsgrensa var angivelig 60. Og da ble det 28 kroner i bot, eller mest sannsynlig det samme beløpet i lomma på onkel politi.

Avslapning "on the road"

Hotell var ordnet dagen før, men det som var litt dumt var at ingen av oss i bilen som visste navnet på herligheten, og dermed kjørte glatt forbi dette på tur oppover. Etter å ha kjørt rundt på jordveier der vi måtte hoppe inn og ut av bilen for å komme over kratere og dumper i veien, kom vi frem til feil hotell, selvsagt.

En traktor gjør jobben når man blir hengede etter...

Litt frenetisk telefonvirksomhet, og enda mer humpetitten med bilen, så fant vi endelig hotellet, og der ble vi nøyaktig lenge nok til å se på rommet og teste ut toalettfasilitetene.. Mer møkkete enn der jeg bor nå, så det ble med med titten for å si det sånn! Synd jeg ikke tok noen bilder egentlig, for dette var noe av det merkeligste hotellet jeg har vært borti. Masse figurer i hagen og rundt om kring. En hvit hest foran inngangen, menn med maskingevær, havfruer, dådyr og sikkert flere ting jeg ikke fikk med meg.

Koselig velkomst ikke sant?

Så det bar ut på veien igjen, litt mat først før humøret sank til bunns, og så se etter hotell. Noe mer telefonisk virksomhet ble gjennomført, før det faktum at det ikke var noen vettuge hoteller og oppdrive i mils omkrets! En kort diskusjon og så ble nesa satt hjemover igjen. Vår to-dagers ferie i ferien ble en dagstur i stedet. Og ingen sure miner av det grunn, for vi har en backup-plan til helga!

Godt nytt år!

Kom til Sri Lanka på ettermiddagen den 30, og det var et gledelig gjensyn med min «sri-lankiske» familie! Føltes nesten som å være hjemme:-)

Etter knappe to dager her, er det ikke mye spennende å fortelle om, men gårsdagens fyrverkeri kan jo vises fram. Før kruttshowet begynte spiste vi middag på hotellet ved siden av, før vi gitt videre til et av Negombos mest ekslusive hoteller (2800/natt, jeg betaler 160... med frokost og alle andre mulige goder, inkludert trivelige folk!)

Klokka har de ikke helt styr på her nede, og foruten ujevn oppskyting av raketter rundt midnatt, har det vært jevnlige smell i to dager nå.. dagtid inkludert! I tillegg bor jeg ved siden av en kirke som har spilt SriLankisk julemusikk både kveld og natt, uten at det har vært noen høydare! Tekstmelding med ønske om godt nyttår, fra Sri Lankas president derimot.. Først business-class og nå hilsen fra presidenten.. Haha, jeg er vel ikke til å snakke med, om det fortsetter i dette tempoet her!

Et knippe av gårsdagens bilder

1 januar vil bli feiret med sol og bad. Her det bortimot 30 grader nå på formiddagen, og sola skinner fra skyfri himmel. Ønsker alle nære, kjære, kollegaer og alle mulige andre et riktig så godt nytt år!