Tana Toraja

Tana Toraja betyr henholdvis land, mens Toraja betyr mennesker i høylandet. Etnisk sett er det over en million mennesker, men kun halvparten bor i selve regionen. De fleste er kristne og rødkla er en god blanding av det meste. De har bevart mange av sine tradisjoner og kultur, tross kristning.  «Animistisk» tro er faktisk godtatt av den indonesiske staten som «forfedrenes veg. I dette området betyr nord og øst liv, mens sør og vest betyr død. Dog det er love å sove «vestlig» om man vil se soloppgangen.

Det vidstrakte området er omkranset av klippesteiner, rismarker, høye fjell og dårlige veier..

Landskap kan ikke beskrives som annet enn fantastisk, og kan ta pusten fra noen og en hver. Ispedd en meget spesiell kultur, er denne plassen et «møst» hvis du er sør på Sulawesi, sjøl om det er litt turistifisert.. De fleste tar nattbuss da avstandene er store, men jeg ville ha med meg landskapet så jeg tok en dagbuss fra Makassar, og 9,5 timer senere var jeg i Toraja. Eller nærmere bestemt byen Rantepao.

First funeral.. 

Jeg var så heldig at en guide fant meg første dagen.. Heldig meg :P. Etter forhandling om pris føyk vi avgårde, begge to på hans moped. Det skulle resultere i en litt øm rumpe og hummerfarge i ansiktet, men nok om det. Vi dro først til en «liten» begravelse der vi var i maks 15 minutt.. Så griser ble slaktet og grillet osv.. men ikke mye mer. 

Vi måtte nemlig videre til en annen stor begravelse. Og selv om det tok en time for å komme dit var det absolutt verdt det.

Pigs to be slaughtered

Det var et mer tradisjonelt preg var det over denne begravelsen. Dama var høytstående og hadde allerede vært død i ett år. Det er ikke uvanlig at det tar månder og år før folk begraves her. Det skal sies farvel, og overgangen til semi-gud- verden skal være best mulig, og her er bøfler essensielt. For å bevare de døde var det før i tiden balsamerings-metoder, men i dag brukes kjemikalier som formalin i stedet (fint for å bevare godlukta i stua) Jeg har også hørt at de graver opp de ødde, og skifter klær etc.. men kom aldri så langt at jeg fikk spurt om det. Så så langt er dette et ubekreftet rykte.

Kitchen at the funeral.. pigs and buffalos are cooking

Vel, tilbake til begravelsen. Dag nummer to av flere var godt i gang. De fleste var kledd i sort, mens flere barn var kledd i tradisjonelle trakter. Det var sørgesang i midten av plassen, mens slakteplassen bare var noen skritt unna. Denne dagen var det kun 3 bøfler, mens et utall griser lå på vent. Og du kan først begraves når det er nok bøfler, så i motsetning til Papua, er Toraja-penger bøfler og ikke griser, selv om også seremonier her har mange griser. De dyreste bøflene kan komme opp i 350.000 kroner/ per STYKK.. Ja du leste riktig.. Norske kronasjer! Jeg aner ikke hvordan de får så mye penger ifra. Og du trenger liksom ikke bare en... Gris koster fra 2500 kroner og oppover. Det er vanlig å ha med gris som gave fra familien, palmevin, tobakk eller betelnøtt (dog er det to sistnevnte en utdøende tradisjon blant den yngre garde.. røyk dreper ikke sant). Dog er det viktigste er deltakelse.

Traditional clothes

People in a circle, humming on a mourning-song

Small girl in her traditional outfit

You can even buy ice-cream and balloons at the arrangements...

Det er fortsatt et kastesystem i området, og den øverte kasten er regnet for å være nobel. De var regnet for å være direkte avkom fra guder. Du arver kaste statusen fra din mor, og det er ikke ikke bra å gifte seg på tvers av kaster, hvis ikke det er opp i systemet dog. Generelt kan man si at de er et varm og inkluderende folk, med store smil.

Cave with graves in.. One coffin for each family!

Peekaboo..

Childrens grave

Dagens turist-missjon inkluderte et besøk til grotte, en kiste for en familie. Mange av dem er flere hundre år gamle, og har gått i stykker, og derfor er det bein er lagt i hauger flere steder. Neste var en grav plass i fjellet, med statuer til, og siste post var spedbarngraven. De hadde tidligere et spesielt grav-rituale. Og om de ikke hadde fått tenner, ble de ansett som hellige, og begravd i ett av 4 mulige trær-typer. Det ble skåret hull i treet, babyen ble plassert der, og dekket over med .... De ble da i ett med treet og etterhvert sies det at treet omkranset barna. Selv om de stoppet denne tradisjonen i 1945, er det flere trær rundt om kring som man kan se gravene.

Jeg har respekt for tradisjoner, men hvordan de behandler dyrene ved seremoni er ikke spesielt humant, og det er ikke alltid like lett å se på. Men nå kan vi ikke rope så høyt vi som spiser burhøs og bås-kyr.

Etter å ha hatt en innholdsrik dag med guide, var det tid for egenhendig utforsking av området.
Leide skuter for 50 lappen for en dag, heldig ja, for den var flukanes ny, kun gått 300 kilometer..

Med google maps programert, og 2 liter med bensin på tanken dro jeg av gårde. Google maps og jeg dog, vi var ikke alltid var helt busser!!! Makan til snarvæg-kjerring skal du lete lenge etter.. hun leda meg til flere møkkaveger.. men nok om det..

Me on the scooter!

Tongkonan

Suste av gårde opp nordover, og klatret sakte med sikkert opp veger som nesten minnet om trollstigen og ispedd rismarker, steiner og Toraja hus. (De kalles forøvrig Tongkonan) Og de minste er kun til å oppbevare ris i. Dro til Loko´Mata der det er et fjell med mange graver i. Litt spes med kister utenfor..Lettere henslengt..

All the jaws from buffalos on the side of the house

Loko´mata

Utsikten fra nabolandsbyen Batutumonga var helt sinnsykt bra.. Tilbake til sivilisasjonen møte jeg regn, men ellers lite kjentfolk. Og er temmelig øm i kroppen etter to dager på hompetiten veg. Savner sportsbh og rumpe-pute!

Dag nummer tre var også med skuter opp igjennom fjellene. Jeg skulle til et utkikkspunkt som kalles Lolai, som betyr «landet over skyene», og jeg så noen skyer, problemet var dårlig veg. Og før jeg var kommet frem hadde jeg hele høyreside full med gjørme og noen skrubbsår. Stoppet for å slippe frem en bil, og damene på andre siden av veien hadde det kjempemorro på min bekostning. De hadde ikke sett «fallet» men syntes jeg var veldig morsom. Så endelig på toppen, spurte jeg en mann om han hadde ei flaske vann, og ble etterhvert invitert inn for i bruke badet.. Jeg fikk vasket av meg det verste av den røde gørma og renset sårene før jeg dro til utkikksplassen rett nedenfor. Og jommen var det fantastisk.. Heldigvis var turen hjem preget av bedre veg!

Chickens is the symbol of justice..

Siste post på programmet var å bestille buss hjem til Makassar, og i byen stoppet jeg på rødt lys, med det gjorde ikke to gutter, de kjørte i stedet over foten min og videre gjennom krysset. Det var ikke dagen sin rett og slett! Jeg dro hjem og parkerte moped for godt (for denne turen)

Harvesting rice

Drying rice

Siste dag hadde en hoved-aktivitet. Markedet Pasar Bolu er et par kilomenter unna byen og er det store happeningen hver 6 dag. Her for man kjøpt alt fra «fersk fisk» til kokosnøtter, kjeler, klær og ikke minst en horv med «spraylakkerte» kyllinger. Selvsagt er også dette den beste plassen for å kjøpe vannbøfler.

Kids playing in the richfield

At the Market.. coffee-sellers

Betlenut-woman

«random» graves along the road

Buffalo in the richfield.. Indulging the mud!

A calf chilling on his buddies back..

Short leach!

ENGLISH VERSION

Tana means country and Toraja means «people in the highlands». Ethnically they are over 1 million, but only about half of them live within the regency. Most of them are christians and the rest is a good mix. And despite missionarys effert they have preserved many of their traditions and culture. What is quite cool is that the animism-belives that still prevails, and is accepted both by the Indonesian government and the christian church. 

This is also the land where directions have meanings, hence is North and East life, while the South and West means death. However there is allowed to sleep to the west if you want to see the sunrise.

The vast area is surrounded by limestones, rice fields, high mountains, lush forrest and bad roads ..

Landscape can not be described as anything other than fantastic and breathtaking, and with a very special culture, this place is a "must" if you are in the south of Sulawesi (despite being touristy). Most people take night bus when distances are great, but I would have with me the landscape so I took a day-bus from Makassar, and 9.5 hours later I was in Toraja, well in the town of Rantepao.

I was so “lucky” that a guide took me the first day! And after negotiating price we both went on his bike. (His driving resulted in a slightly sore butt, but enough about that). We went first to a "small" funeral where we were in maximum 15 minutes .. Pigs were slaughtered and “fried” but thats all I saw. We had to rush on to another big funeral, and although it took an hour to get there, it was absolutely worth it. This big funeral apparently had a more traditional feel to it. And was certainly in the upper class with almost 1000 guests. The lady to be buried had already been dead for a year. 

Kids.. and the coffin behind them

It is not uncommon that it takes months and years before people get buried. The Torajans need time to say goodbye and time to prepare, so that the transitions to the world of the semi-Gods are smooth. The amount of buffaloes is one of the keys for transition-smoothness. In the past they used embalming methods to preserve the dead until burial, but currently chemicals like formalin is used. 

Two relatives of the deceased .. Cute ones..

Well, back to the funeral. Most were dressed in black, while some children were dressed in traditional outfits. It was mourning-song in the middle of the square, while the slaughtering went on just a few steps to the side. This day was only 3 buffaloes slaughtered, while countless pigs was on hold. Next day would be the big day of the deaths of the buffaloes (some of them are ridiculously expensive) In the past you needed at least 24 buffaloes to get a statue outside the grave.

One out of three that day...

It is common to have pig as gift from family, palm wine, tobacco or betelnut (though there are two latter a dying tradition among the younger generation .. smoke kills huh). However, the most important is participation.

Pigs in the sun.. waiting for a sudden death..

I have respect for traditions, but how they treat animals at ceremony is not particularly human, and it is not for the fainthearted.. Though we should be careful to judge, we that eat chicken farmed in cages and drink milk from cows milked by machines...

It is still a class-system in the area and the upper caste is considered to be noble. They were (and might still be) considered to be direct descendants of gods. You inherit the class of your mother and it is not good to marry across classes unless its up. People in general, regardless of class (witch I was oblivious to anyway) were generally super-sweet, warm og very welcoming people with big smiles. 

One of the famous graves in Londa

The first day was not only the “live” funerals, but also other touristic missions. It included a visit to a cave, where it aslo graves. And here it was one coffin per family. Many of them are centuries old and some had broken/rotten, and therefore you could see piles of bones and sculls several places. Next stop was a burial place in the mountains with statues and the last stop was a visit to the infant grave. The latter was a special thing. If babies died before they got teeth, they were considered sacred, and were buried within one of 4 specific types of trees. Although they stopped this tradition in 1945, there are several trees around around which one can see the tombs.

Old «cemetery» next to a cave

Having had a day with a guide, it was time for handedly exploration. I hired a scooter for about 7 dollars for one day and with google maps up to date, and 2 liters of petro I went off. Google maps and I, however, we were not always entirely buddies !!! Damn that woman who always wants to do shortcuts on horrible dirt-roads. RANT OVER!

Rice fields not far from Batutumonga

I drove up north and climbed slowly but surely higher up amongst rice fields, boulders, lush mountains and Toraja house (called Tongkonan) Went straight to Loko´Mata where there is a “mountain” with many tombs in. Slightly weird to see empty coffins on the outside though.. 

Look at all the buffalo-horns!

The view from the neighboring village Batutumonga was just breathtaking. Back towards civilization I meet rain, but otherwise not much more. And my body is pretty sore after two days on humpty-dumpty roads. I miss a sports-bra and butt-pillow!

Lolai

Day number three was also scooter-day in the mountains. The plan was to go to a viewpoint called Lolai, meaning "land above the clouds," and I saw some clouds, the problem was poor roads. And before I had arrived, my right side was covered in mud and some cuts. After a bit of a cleanup on the top I went to the viewpoint and man what a view.. The more important thing though... The trip home was thankfully on a better road!

Random graves along the road

Last day had a main activity. The marked Pasar Bolu is a few kilos elements away, and takes place every six days. Here you can buy everything from "fresh fish" to coconuts, pots, clothes and “spray painted" chickens. Of course this is also the best place to buy water buffaloes. This Torajan treasures can go for as much as 38000 dollars. Yes you read correctly! And I dont understand how the can get that much money. And its not like you only need one.. haha The 2 year old calfs were selling for a small sum of 650 dollar while pigs were around half price of that.  

All the colors of the rainbow..

Gathering of the buffalos...

Banka

After a literally a big experience with the whale sharks in Gorontalo, I flew to Manado on the north of Sulawesi. Early in the morning I was picked up by a smiling man, driven to a black sandy beach where a boat was waiting for me. A day filled with sunshine, was a nice welcome to the island of Banka and Nomad Dive Resort.

Nomad Dive resort from above!

After only 3 hours of sleep and one dive, I was early to bed. And with the silence of the surrounding jungle I fell asleep like a little child. Next day it was early-bird with breakfast already from 7 AM. I was already on the diveboat by 0800. The reason I came here was the hope of seeing a dugong, witch is a mammal that looks like a cross between sea-lion and dolphin. They are real charmers, but also one of the weirder creatures the ocean has if you ask me.

Ponthoi pygmy seahorse

But as we know the ocean is not an aquarium and you can not order animals. And I really can not believe how lucky I was .. A good 15 minutes into the dive, and this beautiful dugong-lady landed right in front of my nose. She came, ate some grass and scratched herself on a big wooden cane. We followed her onwards, and she came back a second time around for more scratching and some chilling out! Amazing!

Breakfast

A bit of scratching!

We tried again in the same spot the next day, but no dugongs. The rest of the dives has been very good with lots a cool macro, and also with the deep blue wideangle motives!

Juvenile filefish

With mangrove nearest neighbor there is a couple of mosquitoes, but none of the dangerous once. Aside from that, Nomad amazing. You can either stay on the beach or in the jungle. I stayed in the jungle and it was relatively cool at night. We also had family-style dinner and lunch, all very nice food. Absolutely superb hosts with three very different dogs as pets. Miss them all and will have to come back soon!

Juvenile cuttlefish!

NORSK VERSJON:

Etter en bokstavelig talt stor opplevelse med hvalhaiene i Gorontalo, fløy jeg til Manado, helt nord på Sulawesi. Tidlig om morgenen ble jeg hentet av en smilende mann, kjørt til ei svart sandstrand der en båt stod og ventet på meg. En dag spekket med solskinn, var en fin velkomst til øya Banka og Nomad Dive-resort.

Solar powered nudie!

Etter 3 timers søvn første dag, og ett dykk, var det tidlig i seng. Og med stillheten fra omgivelsene og ørsmå lyder fra nærliggende jungel falt jeg i søvn som et lite barn. Neste dag var det tidlig pån med frokost allerede fra klokka 7.Og ut med båt for to morgendykk klokken 8.

Myself

 I utgangspunktet dro jeg hit for å se Dugong, et pattedyr som ser ut som en krysning mellom sjøløve og delfin. De er noen skikkelige sjarmtroll men også en av havents rarieteter hvis du spør meg.

Men som kjent er havet ikke et akvarium og man kan ikke bestille dyr, men håp kan man alltids ha. Og jeg kan egentlig ikke tro hvor heldig jeg var.. Knappe kvarterert i vannet og ned fra oven (de pattedyr puster luft som oss..) kom de dalende ei vakker dugong-dame som landet rett foran nesa mi.

Hun kom, spiste litt gress, klødde seg på en trestokk og dro sin kos. Vi fulgte henne videre, og jammen meg kom hun ikke tilbake for mer kløing og litt avslapning. Helt utrolig!

Scratching approaching!

Vi prøvde igjen på samme plass neste dag, men ingen dugong å se. Resten av dykkinga har vært veldig bra. Masse smått og godt, og også blått hav og dype daler.

Baby filefish finds my hand
as a new hidingspot!

A little cutie!

Med mangrove som nærmeste nabo er det en del mygg, men ingen av det farlige slaget. Bortsett fra det er Nomad helt fantastisk. Du kan enten bo på stranda eller i jungelen. Jeg bodde i jungelen og med solskinn på do ila dagen var kvelden relativt kjølig og ikke behov for vifte om natta. Og det er jo ganske bra når det ikke er elektrisitet på natta. Det er familie-stil middag og lunsj rundt langbordet, som var riktig så smakelig og en kort sosial kveld med innslag av spill og skrøner. Helt supre verter med 3 artige skapninger av noen hunder.

Må vel en tur tilbake hit igjen ja!

Casket (or something like that..) A true charmer !