Finito...

Det nærmer seg ubønnhørlig slutten. Og jeg kan kan jo ikke bare si at jeg har shoppet, for det har blitt litt kultur også. Nedenfor er bilde av Panama Viejo, gamlebyen fra 1500 tallet. Ruinene ligger i utkanten av byen, og de er vel i og for seg ikke veldig imponerende. Men det er utsikt over nesten hele byen fra tårnet!
På søndag gjorde jeg et siste krampeaktig trekk på å øke brunfargen. Reiste til ei strand, Gorgona, som er i overkant av en times kjøretur utenfor byen.

Stranda i seg selv syntes jeg så mistenkelig møkkete ut, men den har mye svart sand, og bortsett fra at den er varm (!) så var det rent og pent her.

Jeg har framskyndet hjemreisen, og reiser hjem i morgen den dag. Det ble litt i overkant mye med sju uker i dette lille landet (og jeg mener jeg har fått med meg det som er verdt å se!) Dette er også "sommerferien" min i år, og for å få litt tid sammen med kjæresten min, Christopher, var det ikke et vanskelig valg å komme hjem et par uker før tida!!!

Kanskje det blir noen bilder fra Firenze her om ikke alt for mange dager....

San Blas

Selve turen til San Blas begynte litt røft kan man si. Ble hentet i Panama City kl 0530, og kjørt (eller skal man si ristet...) av gårde i en liten lastebil i cirka fire og en halv time. Om det hadde vært regn, så hadde ikke vegen vært framkommelig! Vi (en gjeng med israelere og meg) fikk se flott natur og hint av dyreliv i jungelen. Vel fremme og filleristet, var ikke valg at retur-transport-metode så vanskelig. Det ble et luftig valg, for å si det sånn.

Bilde er av vegen, som akkurat her er av meget bra standard.

Og om det ikke var nok med at vegen var dårlig, så var sjåføren vår under bilen cirka hver halve time for å banke litt med ei jernslegge. Gudene veit på hva??!?


San Blas er blant annet en øygruppe bestående av 365 øyer. Kuna-indianerene som eier området, bor her, og har eget styresett, liker å bo tettere enn de fleste, og kun et fåtall av øyene er bebodde. Det er nokså øde her ute, og internett har de sikkert hørt om, men det finnes ikke i mils omkrets.

Kanoene er deres, linet opp på rekke og rad....

Endelig fremme, så kommer vi til Carti, en av de største øyene, tettpakket av bambushytter, med kun små stier i mellom. Hadde ikke forventet meg noe særlig luksus, og var forberedt på å sove i en hengekøye for natten, men at toalettet skulle være et skur, rett over havet, sånn at man kunne se ned på svømmende fisker, det hadde jeg ikke forventet. Nedenfor er dusj og do-fasilitetene.

Ting er veldig enkelt på disse øyene, men litt mer luksus ønsket jeg meg, og derfor byttet jeg til en ny øy dagen etter.

På båttur:

Den andre øya; Wichub Wala har 100 innbyggere, og jeg bodde på en plass med egen dusj og do! Så dette var det nærmeste et luksushotell jeg kunne komme. Tre måltider er inkludert, og du blir kjørt ut til ei øde øy og blir der hele dagen. Litt snorkling, en medbrakt lunsj, og ikke så mye annet enn palmesus og sol.

Dog Island, har et vrak som har ligget der i nærmere 60 år. Helt fantastisk snorkling.. Koraller og fisker i alle mulige farger og fasonger!

Fire dager etter ankomst kan jeg berette om en betydelig mørkere hudfarge og fregner på nesen. Og det var nesten godt å komme tilbake til sivilisasjonen i Panama City...

Svart belte...

Bare en liten statusrapport herifra Panama (for neida, jeg har ikke kommet meg til San Blas øyne enda...)

Ah.... Shopping i Panama er bare helt himmel, og har jeg ikke hatt svart belte i plastkortbruk, så har jeg i alle fall fått det nå!!

De aller fleste kjøp finnes hverken gjennomtenkte eller planlagte. Og det går fint det når det er to-tre dollar (dvs: 10-15 kroner) per stykk for et par med sko eller ei t-skjorte, så er det ikke så vanskelig å være impulsiv. I går måtte jeg kjøpe meg en ekstra bag, for jeg kan bare glemme å få plass til halvparten av det jeg har handlet! Som dere kan se av bildet under, er dette en et fantastisk utvalg av havaianas, som er mine favoritt-floppere. Koster typ: 25- 35 kroner for et par. Hjemme er det godt over 200 kronasjer sist jeg handlet i alle fall. Ikke så rart at man kan gå "bananas"

Albrook shoppingsenter og Multisentro er også ikke helt enkle å komme seg igjennom på et par timer, derfor tar denne shoppinga litt tid. Litt kultur blir det innimellom også. Nedenfor er et bilde som er tatt fra "cause-way"`en som forbinder tre øyer som utgjør Panama City. Vi ser den nye delen av Panama City herifra. Noen sier det ser ut som lille Miami.

Planen videre er en helgetur utenfor Panama City, og så over helga blir det øytur på meg..

Panama City igjen...

Kom tilbake til Panama City i går ettermiddag. Tok meg friheten til å fly, da vegene ikke er det beste. Infrastrukturen i Panama er relativt lite utbygd, og i hovedsak finnes det tre hovedveier. Derfor kan det fort ta 10-12 timer med buss til hovedstaden. Valget var derfor ikke så vanskelig, det ble fly. Ringte å bestilte dagen før, betalte med kredittkort, og trodde alt var greit. Og det var helt til jeg kom på flyplassen og skulle sjekke inn. Dama som jeg snakka med for å bestille trodde nok at jeg skulle til Bocas og ikke til Panama, så hun hadde likeså godt booket fly til Bocas. Flyet til Panama City var selvfølgelig fullt, og jeg måtte sitte på flyplassen for å se om noen ikke dukket opp. Heldigvis forbarmet en fyr seg over meg, og ga meg plass på et annet fly og flyselskap, og jeg kom til Panama City en halvtime før enn den opprinnelige planen. Fikk også refundert billetten, så når alt kom til alt, gikk det veldig bra. Nå skal de sies at sånne småfly ikke er for lettskremte og de som har flyskrekk. For det første så bråker propellfly helt hinsides mye, og turbulensen som vi hadde i nedstigningen til Panama City var mildt sagt kvalmende. Litt av en tur! Framme i Panama City bor jeg hos samme vert som i Boquete, Ryan. Han og forloveden har ei gigantisk leilighet i sentrum av byen. Skyskraperne rager høyt over meg, og byggevirksomheten er meget stor. Sitter akkurat nå på et gigantisk kjøpesenter som har alt man kan tenke seg av butikker.



Regner med at jeg blir værende noen dager i byen, før turen går videre til San Blas øyene, der jeg skal bo sammen med indianere. Det er et paradis med 365 øyer, hvorav de aller fleste er ubebodde. Det finnes ikke internett og jeg tror jeg er heldig om jeg finner en dusj... hehe... Oppdatering kommer (men det kan ta litt tid, for jeg vet når jeg reiser, eller hvor lenge jeg blir i Paradis!)

Status quo

Det er ikke så mye å berette om herifra de sydelige strøk. Men en statusrapport er i stikkordsform som følger; bade i 30 varme og sole seg i 35 varme på en øde strand. 1000 % luftfuktighet (puh...), fantastisk mat (supert det som kommer fra havet!) og slaraffenliv uten sidestykke. På tide å gjøre noe fornuftig? Nei, ser ingen grunn til det!!

Planen er at jeg om et par tre dager, reiser tilbake til Panama City, og rett videre til San Blas øyene på karibiensiden av Panama. Hasta luego...

Ladys night og regnvær!

Onsdag våknet vi opp til et pøsende regnvær. Lyn og torden kvelden før gjorde også sitt til at det var nogenlunde temperert å sove (dvs rundt 30 varme!). Tok vel et par timer før det klarnet opp og vi så sola titte fram. Dagen ble ikke brukt til noe spesielt fornuftig, og sånne dager er til for at man skal forberede seg på litt festligheter. Spiste middag med Meghan fra USA, på en fantastisk plass som jeg ikke husker navnet på en gang. Høres hvitløks og smørmarinerte tigerreker fristende ut?



Senere på kvelden ble det også regnvær, og det bøttet ned igjen. Folk begynte å komme til hostellet, for det var Ladys night på AquaLounge. Det vil si gratis drikke til damene!

En gjeng med australienere og et par svensker, feirer fordi de har vunnet en runde med "flip the cup". For det som ikke enda har skjønt det, så er det overhengende stor fare for at dette var en drikkelek! (Hva stolen øverst i bildet gjør, vet jeg ikke!)

Moro var det i alle fall!

Caranero og Bastimentos

Bor på ei øy som heter Caranero her i Bocas del Toro, men i går var vi på ekspedisjon til Bastimentos, ei øy som ligger ti minutter unna med båt, og som er mindre "kommers" enn det som er rundt oss her. Ingen veger eller biler på denne øya, bare en smal betongveg som går det det man kan kalle "sentrale" deler av øya. Og så stille og godt også..
Tok ikke lange tida for oss å saumfare det meste, og vi endte til slutt opp på Red Rooster, som praktisk talt er en av to resturanter på øya. "Drunken octopus" var en av dagens retter, og blekksprut marinert i rom og seco (som praktisk talt er hjemmebrent) med hvitsløksbrød og stekt ris til. Var bortimot det beste jeg har spist på lenge!!

Betongvegen...
Hører du plamene suse?
Jeg spiser duro (ja, jeg vet det er et dårlig bilde) som er frosset leskedrikk, og det gjør seg godt i 35 varme og 100 % luftfuktighet!

Ei brygge på Caranero..

Bortsett fra litt fest og moro, er det ikke stort som skjer her. Skulle vel egentlig tatt et spanskkurs, men har liksom ikke helt tiltaket. Som Margie fra usa så fint sier det: "det er noe med denne plassen som gjør at man blir lat"

Boca del Toro!!

Ja, det skulle litt av en reise til før jeg kom hit til Bocas. For det første glemte jeg passet mitt (jada, jeg er et surrehue!) så jeg måtte snu etter å ha kjørt buss i ca 20 minutter. Tilbake igjen til Boquete i en taxi som hadde overraskende plass til 7 stykker (dvs: en vanlig bil med to i forsetet og fire i baksetet) Og da koster selvfølgelig turen bare 50 cent. Beskrivelse av resten av reiseruta er som følger:
To timer melkerute til David, den nest største byen i Panama, og derifra buss videre. Minibussen med plass til i overkant av 20 stykker, fylles opp med det som kan krype og gå av folk, gjerne også en papirpose med kyllinger hist og her. For ikke å snakke om at vi stopper ca hvert tiende minutt og plukker om noen. Ikke noen vanlige holdeplasser her. Folk ser ut som de kommer rett ut fra jungelen... En tur som skulle ta ca. 4 timer tar i overkant av 6 timer. Så tar vi drosje til ei lita havn, der vi kjøper billett og bruker ca 40 minutter ut til Isla Colon.
Så, som dere sikkert skjønner var gårsdagen litt av en tur. Veldig mye fint å se, men litt slitsomt. Hørte jeg "flybillett" neste gang ??

Mandagen våkner jeg og er egentlig ikke uthvilt i det hele tatt. Plassen jeg bor på er vel det man kan kalle en fest døgnet rundt. Forsåvidt veldig stille i går natt, men det ligger mange barer etc rundtomkring, så det er sjelden stille for å si det sånn. AquaLounge har vel to rom, og det er vel plass til i overkant av 20 stykker her, det vil si at jeg og minst 10 andre sover i samme rom. Og så glemte jeg visst å si at det er rundt 35-40 grader varmt her, og like klamt vær (føles som man har dusjet, men glemt å tørke seg...) Men for all del. Jeg klager ikke. Fantastisk plass. To steg utafor soverrommet og det er bare å hoppe i havet. Bokstavelig talt. Det er hyggelige folk her også. Sent i går kveld hadde jeg blant annet undervisning om jøder og kosher mat. Interessant. hehe..

Etter pannekaker og toast til frokost (skikkelig helsekost!) kommer det en taxibåt og plukker opp en gjeng fra hostellet. Og jeg blir med. Starter på en fin båttur, der vi først snorkler litt, så spiser vi fersk sjømat, for så og dra til en flott strand der det angivelig er giftige røde frosker. Derav navnet Red Frog Beach. Så bærer det ut i båt igjen og litt snorkling til, og så tilbake til hostellet. Resturanten der jeg spiste Calamari.. mmm.. godt.
Red Frog beach!

Så her er del vel ikke så mye mer å si enn at jeg har det som plommen i egget. Litt solbrent men ellers i god helsetilstand. Nå venter hengekøya, ei god bok og noen glass med rødvin!!

Poker og sykkeltur!

Jaja, jeg er nå fortsatt her i Boquete, men kommer meg kanskje videre i morgen. Det er så avslappende og deilig å være her, og det er masse hyggelige folk rundt meg også.
De to siste kveldene har gått med til pokerspilling, texas hold `em selvsagt!
Og frøkna har tapt sine dyrebare dollar hver eneste gang. Godt det ikke er store pengebeløp.

Ryan (som eier plassen jeg bor på), Craig, Michael og fotografen spiller poker! (til de som synes at Michael ser litt rar ut, så kan jeg bare bekrefte at ja, det er han!)

Etter å ha spilt poker i mange nok timer, var alt av "forings-stasjoner" stengt, og vi måtte på den døgnåpne butikken for å handle. Chef Marthe brasserte Hamburgeresa con queso (osteburger) i det små timer, før alle gikk hvert til sitt.

Lørdag morgen var det opp og hopp, selv om det ble litt sent dagen før. Vi kom oss riktignok ikke av gårde før klokken 11 på formiddagen, men det hadde ingenting med meg å gjøre (og det er sant altså). Craig og jeg leide sykler, og sykla rundt i nærmrådet. Det vil si helt til en viss fartsglad engelskmann greide å tryne! Han er i skrivende stund er han hos legen. Vi får håpe det går bra (noen skrubbsår og mulig en forstuelse av armen, men ellers får vi vente på røntgensvaret!)

Vi kjørte forbi dette slotsslignende bygget. Eieren døde angivelig før han fikk ferdigstilt det, og ingen har siden gjort noe. Inne vokser det planter etc.. Fantastisk hage rundt, med masse fine blomster og planer. Vi møtte også noen lokale indianere som var ute for å samle ved. Barn helt ned i 3 år går med sekk på ryggen, med ved i.

Nesten ferdig med turen, og vi stopper for ferske jordbær. Ikke så gærnt det i varmen!

Varme kilder og canopy tur!

Her i Boquete er det mye å finne på, og været er såpass bra (det vil si ikke alt for varmt) at man føler seg uthvilt etter en god natt søvn. Det siste døgnet har vært innholdsrikt, vi starter med det varmeste først. Nemlig varme kilder. Caldera Hot Springs heter det. Her i Boquete er nemlig en vulcan, Volcan Baru (har vært inaktiv i 300 år), og fra denne nyter fortsatt folk varmen i fra. Vi reise ca. en halvtime utenfor byen, ned mot en stor elv, og side om side med denne elva; varme kilder. De holder ca 40 til 50 grader, og den berømte Lobster Poten, tør jeg ikke gjette på temperature en gang. I alle fall, vi kokte oss i over 2 timer. Da var jeg nok rød i toppen, og kastet inn håndkle, til tross for at en svenske boltra seg i Lobsterpoten en stund til. Så forresten noe merkelig fugl som bare finnes i dette område i panama, en som har øyne som lyser som ild. Litt merkelig opplevelse når man føler man er alene ute i jungelen, og så plutselig har man to lys som kommer rett mot deg.. haha..

Vi reiste hit med en kjølebag med øl og lite annet, og når det var skikkelig mørkt og ingen så noenting, tok vi fram hodelyktene og tuslet hjemmover. Under en stjernespekket og klar himmel, selvfølgelig.

Onsdag morgen startet rolig, men klokken 12 begynte moroa, for da hadde jeg bestilt Canopy tur. Sammen med noen israelere og et amerikansk par, humpet vi oss oppover fjellene i en sliten og sterk Landrover. Ufattelig at det er mulig å kjøre på noen av disse veiene, men nok om det.

Litt undervisning og på med utstyr:

Så var det bare å sette utfor!!. Hengende i en sele, og ei trinse farer vi i hastighet opp mot 60 km/t fra tre til tre. Sikkerheten er upåklagelig, og det samme er adrenalinrushet. Herregud å nervøs jeg var. Akkurat der og da, ville jeg heller ha hoppet ut av et fly med en fallskjerm på ryggen. Gud så moro! Den lengste linen var på 400 meter og hvor høyt det var ned til elver og andre buskevekster aner jeg ikke, og vil heller ikke vite det. Rimelig heftige greier, som anbefales på det varmeste. I bakgrunnen der alle skyne er, skal det angivelig være en vulkan... Fantastisk natur og en opplevelse for livet!

Fra shopping, til apekatter i Boquete

Lange oppholdet i hovedstaden ble det nå ikke, men jeg skal jo tilbake dit for å ta flyet hjem, så derfor gjorde jeg siste inspeksjon slik at jeg vet hva jeg har å komme tilbake til, hva shopping gjelder i alle fall! Jeg besøkte nemlig Albrook Mall i går, og det kan gi selv en med svart belte i shopping, bakoversveis. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg nesten gikk meg bort flere ganger. Gud bedre så stort. Strømmen storsenter blir bare peanøtter i forhold. Og her er det ikke bare selve senteret som er stort. Nesten så man skulle tro det var i amerika, for til og med utstillingsdukkene ser ut som om de har fått en real omgang med silikon. Bare sjekk ut bilde:

Tidlig (jada, alt er relativt, og nei jeg bruker ikke vekkeklokke) på tirsdag pakka jeg sekken og satte kurs for Boquete. 8 timer først på vanlig buss, med såkalt inkludert toalett (nesten bare et hull i gulvet som du ikke ville være i nærheten av om det skulle komme ei dump!) og så ytterliger 2 timer på Chickenbus (de kaller dem forresten for Røde djevler her nede, noe som forsåvidt er passende...hehe) Det er forøvrig mye spennende natur på tur hit. Mye som ser ut som uberørt jungel, og det drives det fortsatt med svi-jordbruk. Dvs brenne opp jungel/mark for å starte kornproduksjon ol.

Boquete er i dagslys, en meget sjarmerende og trivelig landsby. Det er rart det, at så fort man er ute av en storby, blir alt straks mye hyggeligere. Bor på et hostel som heter Nomba, og drives av en trivelig amerikaner, og hans forlovede Rosie (fra Panama). De har et variert tilbud med aktiviteter, noe bloggen min forhåpentligvis vil gjenspeile etterhvert.

Har en romkamerat, Craig, fra England, og han tok meg med på tur i dag. Til Paradise Gardens, som virkelig er et paradis. Skadede og mishandlede dyr og fugler kommer hit, og får et nytt hjem. Det er flere typer aper, mange fugler og papegøyer og andre smådyr. Stedet drives av frivillige og er avhengig av donasjoner, for å få råd til all maten. Boltra meg i over tre timer, med aper hengede rundt halsen og papegøyer som skrek"hola" hele tiden. For en fanstisk dag! Er noen annet enn en Zoologisk hage der man har 4 meter og et gjerde i mellom seg og dyrene. (ulempen er at man lett kan få litt ekskrementer av ymse slag på seg.. hehe.. men det må man bare regne med!)

Tror jeg blir en stund her i Boquete jeg...

Godt med litt hår ja!!