San Blas

Selve turen til San Blas begynte litt røft kan man si. Ble hentet i Panama City kl 0530, og kjørt (eller skal man si ristet...) av gårde i en liten lastebil i cirka fire og en halv time. Om det hadde vært regn, så hadde ikke vegen vært framkommelig! Vi (en gjeng med israelere og meg) fikk se flott natur og hint av dyreliv i jungelen. Vel fremme og filleristet, var ikke valg at retur-transport-metode så vanskelig. Det ble et luftig valg, for å si det sånn.

Bilde er av vegen, som akkurat her er av meget bra standard.

Og om det ikke var nok med at vegen var dårlig, så var sjåføren vår under bilen cirka hver halve time for å banke litt med ei jernslegge. Gudene veit på hva??!?


San Blas er blant annet en øygruppe bestående av 365 øyer. Kuna-indianerene som eier området, bor her, og har eget styresett, liker å bo tettere enn de fleste, og kun et fåtall av øyene er bebodde. Det er nokså øde her ute, og internett har de sikkert hørt om, men det finnes ikke i mils omkrets.

Kanoene er deres, linet opp på rekke og rad....

Endelig fremme, så kommer vi til Carti, en av de største øyene, tettpakket av bambushytter, med kun små stier i mellom. Hadde ikke forventet meg noe særlig luksus, og var forberedt på å sove i en hengekøye for natten, men at toalettet skulle være et skur, rett over havet, sånn at man kunne se ned på svømmende fisker, det hadde jeg ikke forventet. Nedenfor er dusj og do-fasilitetene.

Ting er veldig enkelt på disse øyene, men litt mer luksus ønsket jeg meg, og derfor byttet jeg til en ny øy dagen etter.

På båttur:

Den andre øya; Wichub Wala har 100 innbyggere, og jeg bodde på en plass med egen dusj og do! Så dette var det nærmeste et luksushotell jeg kunne komme. Tre måltider er inkludert, og du blir kjørt ut til ei øde øy og blir der hele dagen. Litt snorkling, en medbrakt lunsj, og ikke så mye annet enn palmesus og sol.

Dog Island, har et vrak som har ligget der i nærmere 60 år. Helt fantastisk snorkling.. Koraller og fisker i alle mulige farger og fasonger!

Fire dager etter ankomst kan jeg berette om en betydelig mørkere hudfarge og fregner på nesen. Og det var nesten godt å komme tilbake til sivilisasjonen i Panama City...