Julestria var over, og så var metningspunktet for snø og kulde. Siste dag i januar leste 8 minus og presenterte snø på rullebanene på Gardermoen. Ferden via Doho hadde en hard start med vekt-kontrollører som resulterte i ompakking av samtlige eiendeler, flere ganger. Kan ikke akkurat skryte av Qatar Airways, men det er nå en annen sak.
 |
| Porter that brings all sorts of things on the boat |
Ett knapt døgn på reisefot, og jeg var i Jakarta, et opphold som ble forlenget en ekstra dag, da flyselskapet hadde bestemt seg for å flytte flyavgangen frem 2 timer, og ikke si noe til kundene sine. Men da ble det en bedre middag med en dykkekompis i stedet for en flytur til Ambon.
Da man endelig kom fram til Ambon, var det lite annet enn dykking som stod i fokus. En påbegynt video-prosjekt fikk 1000 flere filmer etter 9 laaaange dykk. De to siste dagene før avreise til Bandaøyene ble brukt i Kota Ambon, altså selve byen. Jeg hadde nemlig ei omfattende shoppingliste som skulle være «avkrysset» før jeg hoppet ombord på båten.
En vakker og varm fredag tok vi et stykk pelni (båt) og seilte til Banda på rundt 14 timer. Arrangert på forhånd var en førsteklasses lugar (etter Indonesisk standard) som kostet 150 kroner ekstra per pers. Og det er det vel verdt i stedet for et røykfullt fullstappet økonomiklasse, der lystet aldri slukkes, akkompagnert med disko og tilhørende tykt lag sigarettrøyk. Dårlig vær og høy sjø gjorde oppholdet på Neira litt lengre enn forventet, men det gjorde ingenting. Fikk gjort unna en hel del praktiske internett-ting, og kost meg med venner og bekjente. Det ble lite dykking ettersom jeg hadde pådratt meg en artig hoste og forkjølelse.
Datoen sa midten av februar og endelig var sjøen såpass rolig at en overfart føltes trygt. Et meget gledelig gjensyn var det. Med alle som en. En haug med både barn og voksne gav meg en varm velkomst, og det føltes knapt som om jeg hadde dratt derifra.
Det tok ikke mange timene før vi startet med å grave opp «søppel» som vi hadde som prosjekt før jul. Kortversjonen: plastflaska råtnet ikke, mangosteinen hadde slått rot, røykpakka var nesten i samme forfatning og eplet var helt oppløst.
 |
| Back to blue ocean... |
Jeg hadde også med meg en hel del utstyr som sagt, blant annet også en miniprosjektor. Vi har vært ivrige etter å vise fram filmer som kan være interessante samt informative. Dessuten kan vi nå flere med «faste filmkvelder» hver uke. og dermed smette inn litt undervisning.
Første kvelden var dog ikke uten komplikasjoner. Filmen som vi skulle vise var ikke tilgjengelig uten internett, og det har vi nå enda ikke fått på øya. Så da ble det en annen film som var heller litt for tungt fordøyelig for lokalbefolkningen. Godt over 40 voksne og barn var tilstedet dog, så dette kan bli bra. Uka etter var det nesten ingen voksne, men en skokk med barn som koste seg med tegnefilmer og ikke noe annet matnytting.
Og det skulle bli et par utfordrende og givende første uker. Vi får starte med det som var veldig bra. Og det er at min sjef og hennes jobb, kommer til å bli presentert som en artikkel i en av de største tyske avisene, the Stern. Så fordi min avgang ble forsinket til Hatta, rakk jeg å møte denne hyggelige journalisten, som også på et senere tidspunkt kom over til Hatta for grundigere research. Forhåpentligvis vil dette skaffe oss PR og muligheter til å skaffe fler midler til miljøvern tiltak.
 |
| and kids who are entertained with a three... |
Tilbake til Hatta, var det mye som skjedde på en gang. En skokk med nyklekkede skilpadder ble ikke slipt ut i havet direkte, men «reddet» og oppbevart i bøtter på stranda. Øyemål dag tre var at de var betraktelig svakere og roligere enn første dag. 4-5 dager senere, mange diskusjoner (spesielt blant besøkende på øya), krangler og et kvelertak senere, ble de endelig sluppet fri. De fleste som har studert litt om skilpadder veit at det er få som overlever, men dette er naturens seleksjon. Mor-skillpadde kan legge fra 100-200 egg opptil tre ganger ila 3 måned. Dessverre er jeg redd disse veldig søte små var dødsdømte etter redningsaksjonens dag 2.
 |
| New turtles |
 |
| Bad photo, but yes, its a crocodile |
Og apropos dyr i fangenskap. Det er sikkert ikke sikkert jeg fortalte det før jul, men dagen etter jeg forlot Hatta ble det fanget en krokodille på øya. Antakelig har den vært til sjøs en stund, og etter at det ble oppdaget ble den omhyggelig «tatt vare på». Jeg tenkte jo ikke i min villeste fantasi at den fortsatt skulle vær på øya når jeg kom tilbake etter to måneder. Men der tok jeg grundig feil gitt. Den bor nå i kampung Baru (den nye landsbyen) og oppholder seg i et lukket rom, fastspent med tau rundt magen. Den drikker kaffe, spiser kaker og fisk og annet som måtte tilbys. Og de aller fleste sier «mistis» (mystikk) om dette dyret. Det er helt naturlig for dem å tro at krokodiller har sjelene til en som akkurat har dødd, eller til et familiemedlem. Når jeg var på et kort besøk, uten å få lov å ta bilder, fikk vi ingen bekreftelse på om det var en slektning, men den ville jo ikke drukket kaffe om den var en vanlig krokodille!!!
 |
| Fargerike kyllinger |
Det er nok av overtro her, og sammen med spøkelser som angvelig er over alt, må man passe seg for det meste. Det være seg å spise feil frukt på morgene, eller svømme i sjøen midt på dagen. Feil frukt fører til magesmerter, og å bade i sjøen når det er som vamest vil føre til hodepine. Jeg tenker at jeg burde begynt å skrive ned disse myetene og anbefalingene. Kunne blitt en artig samlig til slutt!!
Første uka tilbake var ikke mye alene tid. Hele familien hadde flyttet til huset, da deres huset oppe i skogen var rottebefengt. Jeg hadde også et renn av barn fra morgen til klokken ni på kvelden, men dette har normalisert seg heldigvis. Tilbake på skolen, ble jeg satt til å undervise 2 klasser første dag, alene. Og det var greit nok, for læreren hadde en gyldig grunn, men påfølgende uke, da kaffedrikking og skravling var grunn for ikke å sette en fot innenfor klasserommet, var begeret nådd. Jeg synes av og til det er veldig moro å undervise, men jeg er en ubetalt hjelpelærer, og synes dårlig om å bli utnyttet.
 |
| Showing movies on the beach! |
 |
| Coconutcrab, eat coconuts, and are strong enough to break bones! |
Grunnet et par ufortusette hendelser fikk vi ikke vist den filmen vi ville, og selv om Chasing Coral er en ekstremt bra film, gikk den nok «over hodet» på de fleste av de lokale tilskuerne. Det tok en time så var stranda tømt. Men, man lærer så lenge man lever, og påfølgende helg var vi bedre forberedt og hadde større suksess, særlig blant den yngre garde med tegnefilmer.
 |
| Doing contract with the kids! |
 |
| Contract selfie from Olief |
 |
| Kids picking up trash! |
 |
| One hour work, and 125 flipflops weighing 8 kilos, just from the neighboring beach |
 |
| One of many afternoons... |
 |
| Storytelling from the friendly drifter... about plastic in the ocean! |
Jeg måtte til Neira etter knappe 2 uker, på øya, da vi fortsatt er uten data-nettverk. I samme sleng hadde naboen min blitt syk med feber, og jeg syntes det var greit å følge han over også. Det viste seg at han hadde fått noe som kalles denguefeber. Det er i samme kategori som Malaria når det gjelder myggsykdom. Og det er nettopp av denne grunn det har tatt fire ganger så lang til å få ut denne bloggen. Jeg var nesten ferdig da jeg ble syk, men en ukes feber slo meg virkelig ut. Litt slapp i strikken fortsatt, men absolutt på bedringens vei!
 |
| This happens when you take sand away... |
 |
| Our project before Xmas.. What is still in the ground, and what has disappeard? |
 |
| The mango had started to grow, while plastic was not changed!! |
 |
| Kampung Baru |
 |
| Indonesians loves tobacco! |
 |
| "Sisters", one generation selfie, one NOT! |
