Rastløshet har ikke vært min største
styrke, i alle fall når det gjelder reising. Så jeg hadde ikke vært
lenge hjemme, før plutselig en ny båttur var booka. Turen har dog
vært litt oppe i det blå grunnet ørene mine, men etter å ha vært
hos lege og hospitert i trykktank, ble jeg gitt, og gav meg selv
grønt lys, og pinsaften satt jeg på flyet til Male (via Istanbul).
Etter å ha forsert en kø på gardermoen som ikke ligna grisen, kom
jeg meg ombord i et fly fullt av skrikerunger og et titals gamle
tyrkiske koner i rullestol. Det ble en lang flytur på over tre
timer...
Istanbul var et realtivt kaos også,
men nattflygningen til Male gikk som smurt!
|
Frokost på fly, med utsikt kan man si! |
Jeg ble møtt på flyplassen av folka
fra båten, og frakta derifra til flyplassens egen parkeringsplass
som forøvrig er havna. Og en halvtime senere var jeg losa trygt
ombort på skuta som het MV Leo som er en del av Constellation
Flåten.
|
Flyplassen-havna i Male |
Maldivene er en muslimsk republikk med
nesten 400000, og av disse bor 1/3 i hovedstaden. Det er 1192 øyer,
rundt 200 bebodde øyer, hvorav halvparten er private med
resort/hotel. Det er 26 atoller, og det høyeste punktet er 2,3
meter over havet.
|
Er ikke veldig vondt for øynene! |
|
MV Leo, moderskipet |
|
Lillebåten vi dykka fra.. |
|
Snackmat |
|
Crew |
Ankomstdagen var det ingen dykking, og
ikke før veldig sent på kvelden var vi fulltallige. Jeg var
førstemann i kahytten og fikk velge seng, men det spilte forsåvidt
ingen roll.
Til avveksling fra de andre liveaboard båtene jeg har
vært på, var det ikke køyesenger denne gangen og det er veldig
deilig!
Gjestene ombord er hovedsaklig to grupper, koreanere (som
viste seg å være overraskende gode dykkere) og europere fra seks
forskjellige nasjoner!
|
Boblebad på baugen! |
Første dykkedagen begynte fra «dokk»
rett utenfor Male, og etter vi hadde gjennomført to dykk, så la vi
ut på en nesten 5 timer lang ferd til Ari Atoll. Dette er angivelig
den mest berømte atollen for å dykke på. Siste dykket ble relativt
sent, og etter å ha missa drop-stedet, og ikke skrudd fast ting
ordentlig, ble det donert ett stykk GoPro til havbunnen i Maldivene.
Trolig på 45 meters dyp. Livet var litt kjipt i et par minutter! Men
det er ikke noe vits i å gråte over spilt melk. Spesielt ikke når
nattdykket består av store stingrays (marble), giant trevallies og
frisvømmende morener.. Ikke hverdagskost!
|
Marble ray |
Livet går videre uten gopro, og fram
det hadde vi mange flotte opplevelser under vann. Men det var først
på dag fire, helt i sydspissen av Ari Atoll vi så dyret som er så
myteomspunnet at jeg trodde den ikke fantes. På sikkerhetsstoppet
etter endt dykk, dukket nemlig hvalhaien opp. De skal være verdens
største fisk og kan bli opp til 18 meter. Vi så en «liten tass»
på fire-fem meter som sannsynligvis er 7-8 år. Han er en del av 241
registrerte hvalhaier som er registrert i området.
Spektakulært er ordet. Intet mindre!
|
Common octopus |
|
Puffer is getting cleaned! |
|
Denna karen kræsjer med selfie-koreaneren! |
Vi har også hatt et skikkelig
sirkusdykk med haier. Haier på rundt 3 meter, som heter nurseshark,
sirkler oss inn på jakt etter mat (og byttet er fisk og ikke oss!).
De er over alt, og kommer gjerne rett over hodet eller mellom beina
og skubber inntil uten å gjøre skade. Er du riktig uheldig kan du
få en halefinne feienede pent over nesen, men de er utrolig
«fintfølende» og vet akkurat hvor vi her. Jeg pleier aldri å ta
på dyr i havet, men med disse kara her var det faktisk umulig. Og
det var en merkelig følelse. De fleste fisker er glatte og
«slimete», mens disse haiene var som å ta på sandpapir.
|
Nurseshark @ night |
|
Whaleshark on the beach
in Rhadihigga |
|
Batfis |
|
Eagleray |
Foruten en fantastisk rundreise med båt
stoppet vi også på ei ubebodd øy (Rhadihigga) for en grillaften.
Der møtte vi også et sjøfly som naturlig nok måtte bli avbildet.
Det er jo relativt lite veier rundt omkring her, så båt og fly er
transportmuligheten.
|
Yellow blue striped snapper |
Siste dagen med dykking var på lørdag
og etter det dro vi tilbake til havna i Male. På ettermiddagen hadde
vi en rundttur i hovedstaden, men det tok ikke lange tida før guiden
gikk fra oss (meg og en liten annnen gruppe) men vi fikk besøkt
fiskemarkedet og det mest spennende var vel moskeen som var bygget i
korall og var 350 år gammel.
|
"Kollektivtransport! |
Et kapittel som fortjener en liten notis er koreanerene. De har stort sett holdt seg for seg selv, men er dog hjertelig tilstede i flere situasjoner. De er blant annet eksperter på selfies, foto under vann og å foto-bombe hva som helst.
|
Bob! |
|
Bob fotobomber kartet som jeg
tar bildet av.. viser ruta vår ila turen! |
|
I kjent stil.. selfie er mer viktig en haisshowet! |
|
Gjengen! |
|
Bob og kompisen i farta! |
Siste breifing på båten bestod av
oppsummering og regningsbetaling. Oppsummeringmessig for meg kan jeg
bare si at turen har vært helt fantatisk. Mange flotte personer har
jeg møtt og livet under vann slutter aldri å overraske og fryde
meg. Dessuten er det under to uker til neste
tur, som er tatatatata: Maldivene!
|
Siste dag: poolen ved flyplassen! |
|
LIVET er herlig! |