Maldivene

Rastløshet har ikke vært min største styrke, i alle fall når det gjelder reising. Så jeg hadde ikke vært lenge hjemme, før plutselig en ny båttur var booka. Turen har dog vært litt oppe i det blå grunnet ørene mine, men etter å ha vært hos lege og hospitert i trykktank, ble jeg gitt, og gav meg selv grønt lys, og pinsaften satt jeg på flyet til Male (via Istanbul). Etter å ha forsert en kø på gardermoen som ikke ligna grisen, kom jeg meg ombord i et fly fullt av skrikerunger og et titals gamle tyrkiske koner i rullestol. Det ble en lang flytur på over tre timer...

Istanbul var et realtivt kaos også, men nattflygningen til Male gikk som smurt! 

 

Frokost på fly, med utsikt kan man si!

Jeg ble møtt på flyplassen av folka fra båten, og frakta derifra til flyplassens egen parkeringsplass som forøvrig er havna. Og en halvtime senere var jeg losa trygt ombort på skuta som het MV Leo som er en del av Constellation Flåten.

Flyplassen-havna i Male

Maldivene er en muslimsk republikk med nesten 400000, og av disse bor 1/3 i hovedstaden. Det er 1192 øyer, rundt 200 bebodde øyer, hvorav halvparten er private med resort/hotel. Det er 26 atoller, og det høyeste punktet er 2,3 meter over havet.

Er ikke veldig vondt for øynene!

MV Leo, moderskipet

Lillebåten vi dykka fra..

Snackmat

Crew

Ankomstdagen var det ingen dykking, og ikke før veldig sent på kvelden var vi fulltallige. Jeg var førstemann i kahytten og fikk velge seng, men det spilte forsåvidt ingen roll. 

Til avveksling fra de andre liveaboard båtene jeg har vært på, var det ikke køyesenger denne gangen og det er veldig deilig!
Gjestene ombord er hovedsaklig to grupper, koreanere (som viste seg å være overraskende gode dykkere) og europere fra seks forskjellige nasjoner! 

Boblebad på baugen!

Første dykkedagen begynte fra «dokk» rett utenfor Male, og etter vi hadde gjennomført to dykk, så la vi ut på en nesten 5 timer lang ferd til Ari Atoll. Dette er angivelig den mest berømte atollen for å dykke på. Siste dykket ble relativt sent, og etter å ha missa drop-stedet, og ikke skrudd fast ting ordentlig, ble det donert ett stykk GoPro til havbunnen i Maldivene. Trolig på 45 meters dyp. Livet var litt kjipt i et par minutter! Men det er ikke noe vits i å gråte over spilt melk. Spesielt ikke når nattdykket består av store stingrays (marble), giant trevallies og frisvømmende morener.. Ikke hverdagskost! 

Marble ray

Livet går videre uten gopro, og fram det hadde vi mange flotte opplevelser under vann. Men det var først på dag fire, helt i sydspissen av Ari Atoll vi så dyret som er så myteomspunnet at jeg trodde den ikke fantes. På sikkerhetsstoppet etter endt dykk, dukket nemlig hvalhaien opp. De skal være verdens største fisk og kan bli opp til 18 meter. Vi så en «liten tass» på fire-fem meter som sannsynligvis er 7-8 år. Han er en del av 241 registrerte hvalhaier som er registrert i området.

Spektakulært er ordet. Intet mindre!

Common octopus

  

Puffer is getting cleaned!

Denna karen kræsjer med selfie-koreaneren!

Vi har også hatt et skikkelig sirkusdykk med haier. Haier på rundt 3 meter, som heter nurseshark, sirkler oss inn på jakt etter mat (og byttet er fisk og ikke oss!). De er over alt, og kommer gjerne rett over hodet eller mellom beina og skubber inntil uten å gjøre skade. Er du riktig uheldig kan du få en halefinne feienede pent over nesen, men de er utrolig «fintfølende» og vet akkurat hvor vi her. Jeg pleier aldri å ta på dyr i havet, men med disse kara her var det faktisk umulig. Og det var en merkelig følelse. De fleste fisker er glatte og «slimete», mens disse haiene var som å ta på sandpapir. 

Nurseshark @ night

Whaleshark on the beach
in Rhadihigga

Batfis

Eagleray

Foruten en fantastisk rundreise med båt stoppet vi også på ei ubebodd øy (Rhadihigga) for en grillaften. Der møtte vi også et sjøfly som naturlig nok måtte bli avbildet. Det er jo relativt lite veier rundt omkring her, så båt og fly er transportmuligheten.  

Yellow blue striped snapper

Siste dagen med dykking var på lørdag og etter det dro vi tilbake til havna i Male. På ettermiddagen hadde vi en rundttur i hovedstaden, men det tok ikke lange tida før guiden gikk fra oss (meg og en liten annnen gruppe) men vi fikk besøkt fiskemarkedet og det mest spennende var vel moskeen som var bygget i korall og var 350 år gammel.

"Kollektivtransport!

Et kapittel som fortjener en liten notis er koreanerene. De har stort sett holdt seg for seg selv, men er dog hjertelig tilstede i flere situasjoner. De er blant annet eksperter på selfies, foto under vann og å foto-bombe hva som helst. 

Bob!

 

Bob fotobomber kartet som jeg
tar bildet av.. viser ruta vår ila turen!

I kjent stil.. selfie er mer viktig en haisshowet!

Gjengen!

Bob og kompisen i farta!

Siste breifing på båten bestod av oppsummering og regningsbetaling. Oppsummeringmessig for meg kan jeg bare si at turen har vært helt fantatisk. Mange flotte personer har jeg møtt og livet under vann slutter aldri å overraske og fryde meg. Dessuten er det under to uker til neste tur, som er tatatatata: Maldivene!

Siste dag: poolen ved flyplassen!

LIVET er herlig!