Arborek og Barefoot Conservation

Etter 2 timer båttur fra Sorong til Waisai, og 1 time derifra med båt, var vi på den lille øya med rundt 150 innbyggere hvorav halvparten er barn. «Landsbyen» eller øya Arborek som vi bor på har vunnet en konkurranse i Indonesia for å være den beste landsbyen. Med blå gule gjerder, flotte blomstrene trær og et relativt rent utseende er det en liten perle faktisk.

Arborek

I forbindelse med landsby-konkurransen ble det installert vann inn til alle husene. Problemet er at når brønnen blir tømt, kommer saltvann inn og det blir brakk-vann. Og at av-saltings-filter i maskinen som fjerner salt fra sjøvann, som ingen kan reparere. Når vi kom til camp hadde de ikke hatt vann på to dager og fordelen med å ha en litt brokete velkomst er at man verdsetter så mye mer at man faktisk har vann, sjøl om det er litt brakk-vann. Vi har også tak over hodet. Enkle hytter med køyesenger som er relativt solide. Veggen er laget av palmeblader og det er også taket. Vi har ei matte på gulvet for å forhindre at ting detter gjennom plankene som allerede er salrygga og noe ettergivende.

Not bad...

Fasiliteter relativt ok, med tre doer, en skvettedo, og en vestlige do som det går ann å sitte på. Vi fikk til og med reparert ekstradoen den første uka, tronen, så nå har vi to vestlige toaletter. Dusjen har vi to av, og det består av plastikktønne på 200 liter «vann» og ei kupe (øse) til å «dusje» med.

Vi har strøm i omtrent 12 timer eller så lenge diesel´n rekker, fra 18 om kvelden til 0600 om morran.

Rustikke fasiliteter til tross, det er magisk å bo på stranda selv om SAND er over alt. Vi har soloppgang som jeg nesten ser fra senga om morran, og solnedgangen ser vi fra brygga hver eneste kveld. En kvelden så vi til og med en regnbue i solnedgang, rødlig en. Aldri sett noe lignende.

Jetty at sunset

Vi har to fellesområder og spiser alle måltider sammen. De blir servert oss alle dager unntatt søndag. Da må arbeidsfolket ha fri og vi kokkelerer sjøl. Maten er forøvrig helt fantastisk foreløpig, bortsett fra overflod av fett og sukker til frokost annenhver dag.

Kitchen on a sunday

Den beste dagen må ha vært dag 10 i camp: det regna som om himmelen var åpen og vi dusja under takrenna og hadde salt-fritt hår for første gang på lenge!

Vi har også husdyr i form av to søte hunder, der en er en liten valp som er veldig søt og en større en som er veldig territorial. Det har vært litt turbulens med begge for å si det slik. Ungen som stjal valpen i utgangspunktet har kommet for å stjele den tilbake, mens gamlekjøtern som tidligere har drept høner og vært litt bøllete med barna og andre i landsbyen. Vi har prøvd med bånd, men kjøtern er to år, og man kan kanskje si at det er for sent, og det er en god mulighet at han blir sent til nærmeste by, enten som gatehund eller til de evige jaktmarker.. Vesle valpen har vært underernært og mest sannsynlig full av orm, men vi har kjøpt orm-middel for unger som ser ut til å ha virket bra. Det er også en katt som blir kalt Ingefær, som etter boka skulle holde rottene under kontroll. Jeg er dog noe usikker på akkurat det. 

Ramba, the stolen puppy.

Det er heller ingen medisinsk personell her. Og det som var av medisiner etc var ikke spesielt organisert om jeg kan si det. Forebyggende helsearbeid skulle jeg gjerne visst litt mer om. Jeg har hatt en god del å jobbe med siden jeg kom for å si det sånn. Jeg har lite peiling på det meste og kunne virkelig trengt ei håndbok i tropiske sykdommer.

Det har vært mye å ta tak i de første ukene, spesielt i forhold til hygiene og generelle forhold. På grunn av utslett ba jeg om en skrubb av vann-tønnene. Jeg har også snekret par ekstra trappetrinn på trappa som går fra brygga og ned/opp fra vannet, som tok to hele dager grunnet høyvann! (vanskelig å hamre i vann)

Kids jumping of the pier!

Baby batfish at main jetty

Helt siden jeg kom har jeg vært syk. Først med hoste som holdt meg unna vannet i fem dager. Og jeg hadde ikke vært i vannet mer enn et par dager før jeg ble dårlig igjen, denne gangen med chikungunya (som faktisk nå er bekreftet). Etter at jeg var oppegående igjen av det, ble jeg selvsagt forkjøla. Så det tok da et par uker før jeg var ordentlig i vannet og dykka.

Nok om sykdom og tilbake til prosjekt barfot! Som deltaker her gjør vi også alt.

Her er også god gammeldags ordensmann, og hver og en, inkludert de som jobber her er i team og har ansvar for rengjøringa en dag i uka. Og det er alt i fra å skrubbe dassen, vaske dusjen, tørke av bordet etc. Det er ikke mye å jobbe med her, men svamp, svaber og klorin funker for det aller meste. 

At school

Vi hjelper også innbyggerne om det skulle være noe, og heldigvis at noen av de som jobber her kan språket. Jeg prøver å lære språket, det er et relativt enkelt språk, men jeg må stort sett pugge alt. Godt vi har en tålmodig indonesisk lærer. Tre dager i uka lærer vi bort engelsk på forskjellige skoler. For meg går det begge veier, for jeg lærer minst like mye indonesisk som ungene lærer engelsk, og det er morsom. Bortsett fra på den øya vi bor på, er det relativt ordnede forhold (bortsett fra 1. og 2. klasse) og ungene er veldig flinke. Men de er også veldig beskjedne og man ser fort at de er brydd om man spør dem om noe.

Dykkinga er også en del, som vi gjør seks av sju dager i uka. Det er manta-undersøkelser, samt fisketelling, nakensneglekartlegging og kategorisering av koraller. For å gjøre dette har vi marinbiologer i campen, og jeg har hatt allerede hatt to eksamener i fiske-identifisering.

Me and Bente

Papua at his best!

Boat guys and Bente

Dagene har virkelig flydd av gårde, og jeg har det mer travelt på denne lille øya uten internett og tv. Det er skole tre dager i uka, hvorav to av dem er på andre øyer. Mandager er det filmvisning for gamle og unge i camp, opprenskning av strand på fredager. Lørdag er bare moro med dykking og spill på kvelden, og søndag er kirke og matlagning. Det er også alltid unger i nærheten som enten vil hoppe i havet eller leke med oss. Vi har også vært på øya Agusta, og spist pizza hos italienern som bor der. Og en sen kveld var vi ute på spyd-fisking (spearfishing) med de lokale gutta. En skikkelig høydare!

The lighthouse at Agusta

Flemin (båtfyren) aka Anka-kecil (liten unge).
Normal farge brun!

Anak kecil at the beach

Menneskene er et kapittel for seg selv. Foruten skole er øya i stor grad preget av unger, og noen av dem er så søte at de kan spises opp. Det hjelper også på at de elsker å bli fotografert, og er veldig glade i oss frivillige. 

They love to be photographed...

Selfie with the kids

Wanna check

Nå blir det avslapning i Sorong før jeg skal på liveaboard/dykkebåt i 12 dager rundt i Raja Ampat. Jeg skal tilbake til camp for tre uker før ferden går videre.

En mer utfyllende kulurdel om Papua og Arborek kommer forhåpentligvis etter hvert... (er så travelt ama!)

Guys accompanying the
dancing guys

Local girl dancing.