Etter 2 timer båttur fra
Sorong til Waisai, og 1 time derifra med båt, var vi på den lille
øya med rundt 150 innbyggere hvorav halvparten er barn. «Landsbyen»
eller øya Arborek som vi bor på har vunnet en konkurranse i
Indonesia for å være den beste landsbyen. Med blå gule gjerder,
flotte blomstrene trær og et relativt rent utseende er det en liten
perle faktisk.
Arborek |
I forbindelse med
landsby-konkurransen ble det installert vann inn til alle husene.
Problemet er at når brønnen blir tømt, kommer saltvann inn og det
blir brakk-vann. Og at av-saltings-filter i maskinen som fjerner salt
fra sjøvann, som ingen kan reparere. Når vi kom til camp hadde de
ikke hatt vann på to dager og fordelen med å ha en litt brokete
velkomst er at man verdsetter så mye mer at man faktisk har vann,
sjøl om det er litt brakk-vann. Vi har også tak over hodet. Enkle
hytter med køyesenger som er relativt solide. Veggen er laget av
palmeblader og det er også taket. Vi har ei matte på gulvet for å
forhindre at ting detter gjennom plankene som allerede er salrygga og
noe ettergivende.
Not bad... |
Fasiliteter relativt ok,
med tre doer, en skvettedo, og en vestlige do som det går ann å
sitte på. Vi fikk til og med reparert ekstradoen den første uka,
tronen, så nå har vi to vestlige toaletter. Dusjen har vi to av, og
det består av plastikktønne på 200 liter «vann» og ei kupe (øse)
til å «dusje» med.
Vi har strøm i omtrent 12
timer eller så lenge diesel´n rekker, fra 18 om kvelden til 0600 om
morran.
Rustikke fasiliteter til
tross, det er magisk å bo på stranda selv om SAND er over alt. Vi
har soloppgang som jeg nesten ser fra senga om morran, og
solnedgangen ser vi fra brygga hver eneste kveld. En kvelden så vi
til og med en regnbue i solnedgang, rødlig en. Aldri sett noe
lignende.
Jetty at sunset |
Vi har to fellesområder
og spiser alle måltider sammen. De blir servert oss alle dager
unntatt søndag. Da må arbeidsfolket ha fri og vi kokkelerer sjøl.
Maten er forøvrig helt fantastisk foreløpig, bortsett fra overflod
av fett og sukker til frokost annenhver dag.
Kitchen on a sunday |
Den beste dagen må ha
vært dag 10 i camp: det regna som om himmelen var åpen og vi dusja
under takrenna og hadde salt-fritt hår for første gang på lenge!
Vi har også husdyr i form
av to søte hunder, der en er en liten valp som er veldig søt og en
større en som er veldig territorial. Det har vært litt turbulens
med begge for å si det slik. Ungen som stjal valpen i utgangspunktet
har kommet for å stjele den tilbake, mens gamlekjøtern som
tidligere har drept høner og vært litt bøllete med barna og andre
i landsbyen. Vi har prøvd med bånd, men kjøtern er to år, og man
kan kanskje si at det er for sent, og det er en god mulighet at han
blir sent til nærmeste by, enten som gatehund eller til de evige
jaktmarker.. Vesle valpen har vært underernært og mest sannsynlig
full av orm, men vi har kjøpt orm-middel for unger som ser ut til å
ha virket bra. Det er også en katt som blir kalt Ingefær, som etter
boka skulle holde rottene under kontroll. Jeg er dog noe usikker på
akkurat det.
Ramba, the stolen puppy. |
Det er heller ingen
medisinsk personell her. Og det som var av medisiner etc var ikke
spesielt organisert om jeg kan si det. Forebyggende helsearbeid
skulle jeg gjerne visst litt mer om. Jeg har hatt en god del å jobbe
med siden jeg kom for å si det sånn. Jeg har lite peiling på det
meste og kunne virkelig trengt ei håndbok i tropiske sykdommer.
Det har vært mye å ta
tak i de første ukene, spesielt i forhold til hygiene og generelle
forhold. På grunn av utslett ba jeg om en skrubb av vann-tønnene.
Jeg har også snekret par ekstra trappetrinn på trappa som går fra
brygga og ned/opp fra vannet, som tok to hele dager grunnet høyvann!
(vanskelig å hamre i vann)
Kids jumping of the pier! |
Baby batfish at main jetty |
Helt siden jeg kom har jeg
vært syk. Først med hoste som holdt meg unna vannet i fem dager. Og
jeg hadde ikke vært i vannet mer enn et par dager før jeg ble
dårlig igjen, denne gangen med chikungunya (som faktisk nå er
bekreftet). Etter at jeg var oppegående igjen av det, ble jeg
selvsagt forkjøla. Så det tok da et par uker før jeg var ordentlig
i vannet og dykka.
Nok om sykdom og tilbake
til prosjekt barfot! Som deltaker her gjør vi også alt.
Her er også god
gammeldags ordensmann, og hver og en, inkludert de som jobber her er
i team og har ansvar for rengjøringa en dag i uka. Og det er alt i
fra å skrubbe dassen, vaske dusjen, tørke av bordet etc. Det er
ikke mye å jobbe med her, men svamp, svaber og klorin funker for det
aller meste.
At school |
Vi hjelper også
innbyggerne om det skulle være noe, og heldigvis at noen av de som
jobber her kan språket. Jeg prøver å lære språket, det er et
relativt enkelt språk, men jeg må stort sett pugge alt. Godt vi har
en tålmodig indonesisk lærer. Tre dager i uka lærer vi bort
engelsk på forskjellige skoler. For meg går det begge veier, for
jeg lærer minst like mye indonesisk som ungene lærer engelsk, og
det er morsom. Bortsett fra på den øya vi bor på, er det relativt
ordnede forhold (bortsett fra 1. og 2. klasse) og ungene er veldig
flinke. Men de er også veldig beskjedne og man ser fort at de er
brydd om man spør dem om noe.
Dykkinga er også en del,
som vi gjør seks av sju dager i uka. Det er manta-undersøkelser,
samt fisketelling, nakensneglekartlegging og kategorisering av
koraller. For å gjøre dette har vi marinbiologer i campen, og jeg
har hatt allerede hatt to eksamener i fiske-identifisering.
Me and Bente |
Papua at his best! |
Boat guys and Bente |
Dagene har virkelig flydd
av gårde, og jeg har det mer travelt på denne lille øya uten
internett og tv. Det er skole tre dager i uka, hvorav to av dem er på
andre øyer. Mandager er det filmvisning for gamle og unge i camp,
opprenskning av strand på fredager. Lørdag er bare moro med dykking
og spill på kvelden, og søndag er kirke og matlagning. Det er også
alltid unger i nærheten som enten vil hoppe i havet eller leke med
oss. Vi har også vært på øya Agusta, og spist pizza hos
italienern som bor der. Og en sen kveld var vi ute på spyd-fisking
(spearfishing) med de lokale gutta. En skikkelig høydare!
The lighthouse at Agusta |
Flemin (båtfyren) aka Anka-kecil (liten unge). Normal farge brun! |
Anak kecil at the beach |
Menneskene er et kapittel for seg selv. Foruten skole er øya i stor grad preget av unger, og noen av dem er så søte at de kan spises opp. Det hjelper også på at de elsker å bli fotografert, og er veldig glade i oss frivillige.
They love to be photographed... |
Selfie with the kids |
Wanna check |
En mer utfyllende kulurdel om Papua og Arborek kommer forhåpentligvis etter hvert... (er så travelt ama!)
Guys accompanying the dancing guys |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar