Tokyo; sushi, do, folk og litt kultur!

Etter noen rolige dager på Sri Lanka bar det i vei på økonomi (!) klasse over til Japan og Tokyo. Første sjokket var temperaturen og etter som timene gikk, ble også litt kultursjokk.. Forklaring følger...

Jeg ankom vandrerhjemmet og ble anvist mitt deluxe 4 sengers «sovesal» ensuite.. Mange fine ord der gitt! Uansett , det er ganske høyteknologisk her i landet, og når jeg først fikk øye på doen så ble jeg litt skremt.. Naboen i senga under, gav med en klar advarsel: ikke trykk på noe du ikke vet hva er.. For det hadde han gjort. Nøyaktige detaljene fikk jeg ikke, men jeg prøvde meg da på denne intellektuelle skåla, og den begynte straks å summe. Jeg tenkte i mitt stille sinn.. Makan! Skal en stakkar ikke kunne sette seg ned før det utløses frisering eller føning.. Litt fortumla ut av doen kom jeg, og sa at jeg trodde «hårføner» hadde satt igang, og benektet enhver trykking på knappene. Naboen svarte tørt, at det var innebygget seteoppvarming, den får man ikke skrudd av.. Når jeg tenker meg om, er jo setevarme helt genialt.. Synd dette ikke er siste stopp på turen! Genial julegaveide! (OK! Jeg er offisielt bonde i byen. Og gud så morro jeg har det.. HAHAH.)

Ligg unna knappene!

Et lite kapittel om MAT

Ute på sushi restaurant måtte jeg vente på tur for å sitte langs «samlebåndet» med sushi. Fikk plass kjapt og en hyggelig oppmerksom kokk gav med det jeg ønsket av nigiri og maki. Litt vanskelig å skjønne menyen, for de er ikke akkurat stødige i engelsk, en man kommer langt med tegnspråk! Til slutt ble også teknologien her synlig. De tallerkener jeg hadde spist av, ble bare bippet og jeg fikk med meg en slags tyverialarm til kassa.. Der var pris og alt klart.. Makan. Og maten, skal jeg snakke om maten ja... Gurimalla.. Det er godt det, tæl å mæ gøttere en prim!

Det har ikke bare blitt sushi, selv om det var målet! Jeg var ute med gutta en kveld , og det ble en tur innom en kafe for det jeg kan kalle et automatmåltid. Man bestiller og betaler via en automat, får en lapp og under ett minutt senere så har man mat på bordet... Veldig godt kan jeg ikke påstå at det var, syntetisk fisk som pynt smakte ingenting, resten var nudler.. Kalles vomfyll..

Først betale, så spise:

Et om folk og kultur

På t-banen sitter alle leser, hører på musikk eller ser på telefonene sine. Knappest noen snakker sammen. Jeg tror ikke jeg har vært på et tog som har vært så fullt av mennesker, og likevel så stille. Nesten uten unntak er det ingen som snakker i mobiltelefonen heller, merkelige greier egentlig. Det virker som det er streng dressur for offentlig oppførsel... Noen slenger av udannede mennesker som snyter seg i hånda, for så å henge i håndtaket noen stasjoner til finnes jo selvsagt..

Men stillheten tar japanerne igjen andre steder. Hver eneste butikk som du tilfeldigvis går innom eller litt for nærme, blir du ropt til; irasshaimaseeee. Og ikke av bare en ansatt, neida, alle som du møter på din vei, og ikke i en lavmælt tone, men høyt og skrikende. Det skal angivelig bety velkommen til min butikk i en høflig versjon). Ut fra butikken igjen, og særlig om du har kjøpt noe, da skriker de jammen meg til deg da også.. De to siste dagene i Tokyo har jeg hatt dundrende hodepine. Ikke bare er det skrikinga, men gjerne ekstremt høy musikk som underholdning, og butikker som prøver å overdøve hverandres musikk..

Jeg og gutta har vært i Yoyogi-parken for å speide etter Elvis kopier og andre rarieteter. Uheldigvis så vi ikke snurten av noe liknende Elvis, men mye annet rart da. Alt fra jenter som så ut som om de var i en musikkvideo, til frisbee-spillende menn med luer, og tre gæringer i merkelige drakter uten armer som hoppet rundt .

Yoyogi-park aktiviteter

Generelt ville jeg si at gjennomsnitts-Tokyo dama og mannen er meget vel-dresset og tilpasset klima, men det er for den «voksne» generasjon. Tenåring, og opp mot 25 år kler seg som (og her må jeg bare unnskylde utrykkene:) horete asiatiske barbie-dukker.. (beklager språket nok en gang!) Det er som Tiago i underkøya sier; noe gikk forferdelig galt med denne generasjonen.

Nå jeg i tillegg ser at gradestokken er rundt 0 grader, blir det ikke mindre galskap. Jeg har måttet kjøpe meg dunjakke! Og her er et normalt eksempel på daglig antrekk:

Briller er også high fashion her! Og de som går med falske øyevipper, og det er ganske så mange, har gjerne briller uten glass... Mye på grunn av lange falske øyevipper. Men nok en gang, mange gutter går også med disse, og i tillegg såkalte jentevesker..

Manga er tegneserier og er SUPER-populært. Finnes både i bok og film-form, og finnes i barne-utgave og meget voksenutgave. Og man kan få kjøpt alt mulig av figurer etc. I den «elektriske-bydelen» finnes en Manga-butikk for hver tredje butikk man passerer...

Har fått med meg noe mer enn bare shopping og menneske-glåming. Et stort og flott buddist-tempel i Asakusa (her jeg bor) har jeg fått tatt en titt på.

Karaokebarer eller karaokeresturanter, spillehaler, sumobryting er observert, men ikke testet ut! Når det er sagt er det helt normalt å stå i ei klynge på et kjøpesenter å spille Nintendo DS, ung som gammel:

Shopping

Shopping har vært helt suveren, og det du ikke finner her, finnes knappes. Alt av elektronikk, klær... ja til og med engangstruser til 8 kroner for 5 stykker... Jeg kan ikke en gang begynne å skrive mer om dette.. Da blir jeg sånn fotballfrue-blogger med mote og interiør på hjernen, som tar over hele bloggen!

Det er så mye her jeg ikke skjønner meg på, og så mye jeg ikke har fått med meg. Har prøvd å beskrive noe, men det er av og til vanskelig. Dette er en by som bare må oppleves!

Airgato (takk) og sayonara.. Fiji next!