Dette er litt tilbake til en rustikk tilværelse, eller helt basic om jeg kan si det. Det er ingenting fancy ved denne plassen. Det mangler noen steiner dusjgulvet, det bor en fredelig kakerlakk i hjørnet under vasken, i tillegg til en bie. Dører kan ikke låses, hverken på do eller utgangsdøra, og lys er det bare noen få timer om kvelden, da aggregatet er oppe og går. Unødvendig å si at det ikke slikt internet her kanskje?? Klær blir vasket for hånd og den lille 9 måneder gamle jenta blir badet i ei bøtte.
Men, når alt det er sagt så tror jeg dette kommer til å bli ett av de beste Fiji-plassen. Jeg er uten tvil blitt innlemmet som en del av familien, og alle er veldig hyggelige. Servicen er upåklagelig og de er veldig takknemlige for å ha gjester. Alle sammen er flotte mennesker, og de er genuint interessert i deg som person og vil gjerne snakke med deg. Unger løper rundt, gjerne i nettoen, bader og koser seg i vannet. Gitar og ukulele med tilhørende sang blir brukt med hyppig frekvens, og spesielt under måltider og på kvelden. Hengekøyene er også flittig i bruk, både av små og store, og det slår nesten aldri feil at jeg totalt koder av (sovner) når jeg kommer meg opp i en sånn en. Hagen i seg selv er forseggjort med frukt-busker, urter og blomster og veier opp med at stranda er litt for steinete..
Jeg må prate litt om menneskene også.. Ikke at det er så blide og hyggelige, men hvordan de ser ut. Noen av Fiji-mennene, og forøvrig også kvinnene er veldig høye, med afrikanske trekk, og det er i godt hold nesten alle sammen. Dog er det ett eller annet med hårsveisen her nede. Jeg diskuterte det med to nordmenn på båten over hit til øyene og de var ikke uenige med meg. Litt Jackson-5 epoke-hårsveis er det nærmeste jeg kommer en beskrivelse. Det er så tykt og uregjerlig at til og med vannet bare preller av. Men de pynter seg da. Med tropiske blomster i håret, gjerne mannfolka også, er de sjarmerende som få. For å smile og le, det kan de! Onkelen på plassen der jeg bodde gikk alltid rundt og lo, nesten litt sånn brølende. Som bilde røper, har mannen en relativt dårlig tannstatus, med bare tre stilker i overmunnen. Tross det, får både smilet og latteren deg bare til å være glad.
Første kvelden var en spesiell kveld, nemlig en torsdag. Da har det kava-seremoni og festmiddag med tradisjonell fijiansk mat. Kava er et slags rusmiddel, eller sedativa (beroligende) som jeg vil kalle det. Man blir trøtt og søvnig (visstnok). De morter en type rot, filtrerer det i et stykke tøy og blander det med vann. Resultatet blir servert i kokosnøtt-skall, ser ut som sølevann, og smaker ikke så langt fra heller og gir deg en nummen følelse i tunga. Jeg var ganske så tilbakeholden med inntaket, og merket ingen effekt. Dog tror jeg at mine husverter fikk seg en god natt søvn.
I forkant av seremonien hadde damer og menn pyntet seg som hør og bør, og de med ansvar for utdeling og blanding av kava hadde bast-kjeder rundt halsen. Kava blir servert når man får viktige gjester på besøk eller når noen reiser bort, og man tar man alltid med seg kava når man skal besøke høvdingen i landsbyen.
Etter kava-drikking fikk vi tradisjonell fiji-matlaging er en spesiell måte å tilberede mat på. De fyrer opp bål, legger bananstammer over det når det er glødene, og så en rusten rist. Dernest bananblader og kurver flettet av kokospalmer med mat i, og kokosnøtt-skall, også med mat i. Blader over dette igjen pluss gjennomvåte klær og en presenning, og så spar de over med jord. Smakte veldig godt.
Hverdagens gjøremål, altså sol og bad, er ikke så mye å skrive hemmat om, og det skjer hver dag, men ble mandag avbrutt av regn. Jeg skulle videre til nytt bosted, og heldigvis var det bare 25 minutter med båt. Og det holdt i massevis. Kvalm og grønn i trynet kom jeg fram til min andre destinasjon på Fiji... og fortsettelse følger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar