Hverdag og fest!

Tiden med skole går nå sin vante gang. Det har vært oppturer og nedturer, og jeg tror uka som har gått har vært den vanskeligste så langt. Vurderte til og med å rømme til Mexico! Veldig mye pugging som skal til, noen jeg ikke skjønte før etter en stund. Det er år siden jeg har hatt bøyninger av verb på skolen,og det var tross alt norsk. Poco a poco sier læreren min.. Litt om litt, ja, jeg er nok litt av det utålmodige slaget!

Lille jenta som selger sjokolade sammen med sin mor..

Hverdagslivet går sin vante gang ellers også. Fattigdom er ofte i bybildet, og jeg har ikke tall på hvor mange som livnærer seg av å selge tyggegummi, pusse sko, selge skjerf, eller for den saks skyld være selskapsdame (ikke mye selskapsdamer her, men det er et par tre stykker på hjørnet, hvorav den ene nokså sikkert ikke er ei dame). Klimaet er forsåvidt røft for de som ikke har noe hjem. Her en morgen var det nede i -3, og det er ikke sjelden man ser folk sovende på fortauene. 

Jeg har også vært en tur innom det lokale barnehjemmet. Hadde lyst til å jobbe frivillig når jeg var her, men etter et kort besøk veit jeg faktisk ikke om jeg har mage nok til å jobbe der. Skjønner at det er lite jeg får gjort, og at ikke å være der, hvertfall ikke hjelper.

Lago de Atitlán

Helgene har i motsetning til hverdagene bare vært opptur. Eneste bakdelen er at de er tilbrakt med en gjeng amerikanere, og selvfølgelig går det bare i engelsk... Mandag og spansk igjen er alltid like vanskelig. Men det er prisen man må betale, og det gjør jeg med glede! Litt språkforvirra? JEPP!!

To helger på rad nå har vi reist til Panajachel, en landsby ved innsjøen Atitlán. Første helgen tok vi inn på et hotel med en relativt dyr prislapp her omkring, men så verdt det. Dusjen på denna plassen var i nærheten av det gudommelig. Spesielt sammenlignet med dusjen min i Xela, uten trykk og varme... Og så glasposten på hotellrommet da. Bare sitte der i sola, og se på folk i gata. Spesielt moro var det å lese bloggen min som ble publisert for nesten fem år siden. Var i Panajachel da også, og hatet plassen. Nå, etter å ha vært i Xela lenge, synes jeg det er deilig med mye hvite folk aka gringoer, og billig shopping.

Første «pana» helga dro vi med båt til landsbyen Santa Cruz. En sted med relativt ungdommelig preg og som den lørdagen feiret sin 16 års dag. Det betydde en fest med mye gratis og god mat.

Festen folkens, jada, jeg veit at det ikke er spesielt moro å lese om andres sine festivitaser, men dette tok av! Kostymefest/transe-utkledning/eller-hva-man-måtte-finne-av-gamle-klær var temaet for festen og plassen hadde eget hus med klær til utlån. Jeg hadde englevinger, bikini utapå klærne og rosa fuskepels. Mange av de andre var relativt mer fascinerende i habbiten, og jeg tror kanskje jeg lar bildene tale for seg. OBS -advarsel: noen av disse bildene kan være av støtende karakter!!!!

Evans, kledelig i dameantrekk

Nok ei dame i et flott antrekk

Lani,vår alles transe i antrekk nr.1 ,
 med  Krishika og Amanda

Lani i antrekk nr.2

Lani i antrekk nr 3.

Man kan faktisk ikke sitte sånn når man er dame!

Et fantastisk bilde av to slitne karer i baren..

Dagen derpå var håndterbar og med over 170 bilder på kameraet, var dette også en spennende dag. Når det gjelder Lani, så tror jeg det finnes seks forskjellige antrekk den "dama" hadde i løpet av kvelden, som er dokumentert på digital film! Flirer fortsatt når jeg ser på bildene..

Pana»-helg den påfølgende uka var spesielt rolig og høydepunktet var et besøk på en tapas-resturant. Har ikke engang et bilde å vise fra, men at maten var en høydare, det kan jeg love!

"Rom"-kamerat Nina og jeg på dansegulvet!

Planen videre er spanskpugging, at jeg skal lære litt mer salsa igjen og få praktisert det, og så får vi se hva tid og muligheter bringer. Har ikke så mye planer akkurat, og det er deilig!