Fra Guatemala til Roatan

. 

Med diplom i hånda for min «skole»-innsats og planene klare for neste steg, reiste jeg til Antigua for å få kortere veg til flyplassen dagen etter. Nok en busstur i type trollstigen-landskap. Folk langs veikanten bærer macheter, og hakker, og man ser det bratte landskap dekket av jordflekker i forskjellige farger. Minibuss-turen var med en gjeng som tydeligvis hadde hatt en festlig start på uka. Det lukta både gammal fyll, eller uavsluttet fyll om du vil, og heller ikke spesielt parfymerte sokker.

Antigua

Framme i Antigua spaserte jeg rundt i byen. Her er det gamle skilt, ujevne brosteinsgater, fravær av neon og andre blinkende fakter, og rett og slett en nydelig (sånn-passe velholdt) by i ekte koloni-stil. For cirka hver femte meter skifter husene farge, og det er alt fra søte pasteller til påtrengende sterke grunnfarger. Kirker finnes det mange av i byen, og noen er i god stand, mens andre er på randen av å falle sammen.

Etter å ha mellomlandet i El Salvador fortsatte ferden videre med et propellfly. En propell på hver side, og 50 plasser om bord, og det er fly som går under kategorien fly som jeg ikke tar spesielt ofte.

Veslejentene til resepsjons-dama

Meget god mat, og spesielt kaker!

Men hva gjør man ikke for å komme til sol og varme, og glemme alt som er av ullsokker og tjukke jeans! Min destinasjonen var Roatan, og det er ei øy utenfor Honduras. Når det er sagt er det vel den mest amerikaniserte plassen jeg har vært på til nå, men veldig hyggelig. Karibisk stemning, ekstremt god mat og godt drikke, og ikke mist fantastisk vær! 

Kolibri

I løpet av tida her har jeg møtt en flokk trivelige folk. Vi har hatt kvelder med fersk guacamole på benkene bak huset vi bor i, festligheter på stranda, karaoke synging (ikke av undertegnede), og jeg tror jaggu meg at jeg både har fått tilbud både fra både herre og dameavdelingen! Bostedet frister med en hage der det bugner  av forskjellige tropiske planter i de knalleste farger, rett utenfor soverommet sitter en kolibri på 2 små egg, og i nattens mulm og mørke kan man se løv-kutter-maurenes sti opp igjennom hagen. Infrastrukturen derimot er det hakke verre med.

Løvkutter-maurenes sti..

Jeg kom hit for å finpusse på min «tan-plan»,og hadde egentlig ikke planer om noe annet enn avslapning og gjenvinning av kroppsvarme etter kalde Xela. Men strand til side, så er dette en plass der ALLE dykker og er berømt for å være en av de billigste destinasjoner når det gjelder nettopp dette. Det var nesten så jeg følte meg litt utafor. Jeg har jo dykkelappen, men ødela øret mitt for to år siden og har ikke turt å dykke siden.

Ikke mye sjarm over disse sølete veiene!

Jeg fant ut at det var et dykke/medisinsk-senter i nærheten, med doktorer spesialisert i dykkemedisin, så jeg tok taxi for 8 kroner for å få en mening om jeg kunne dykke eller ikke. Han kunne ikke gi meg noe fullgodt svar, men mente at jeg måtte prøve. Jaja, det var jo et bedre svar enn jeg fryktet, i verste fall kunne han ha sagt at jeg aldri kunne dykke igjen (det er vel derfor jeg aldri har turt å spørre). Jeg var nå det man nærmest kan kalle «klarert» for dykking, og meldte meg på en oppfriskningskurs og et dykk på ettermiddagen. FANTASTISK!! Ingen problemer med ørene (dog er jeg er sikker på at min far vil mene det motsatte når det gjelder min hørsel!)

Tida flyr, og det ble et «problem» at jeg bare hadde tre dager å dykke før jeg skulle ta fly videre. For med et så kraftig basille-bitt av dykking, undersøkte jeg muligheten for å utsette flyreisen min. En en hel ettermiddag ble brukt på dette, hvorav siste telefonsamtala varte i 71,5 minutter for å forandre avreisedato herifra. For den nette sum av 84 dollar fikk jeg 6 ekstra dager med dykking, og jeg kan ikke annet si enn at livet leker!

 

Neste blogg kommer straks og vil ha mange kule bilder, jeg lover!