Quetzaltenango y Escuela de español!

Etter to døgn på reisefot og kun flysete-søvn (som betyr maks 1/2 time sammenhengende søvn) i to netter var det deilig å sette foten på Guatemalsk jord. Etter å ha blitt minibusset til en såkalt busstasjon og kjøpt billett var jeg klar for en fire timers tur på en buss, også såkalt første klasse! Første klasse er hvis girspak og girkasse høres ut til å være totalt ødelagt ved hver giring og eksosrøret har sjarmerende hull, så man hører godt hver eneste på-gassing fra bussjåføren.

For å komme fra Guatemala City til Quetzaltenango eller Xela som det ofte kalles, må man også «fortære» en vei som i mange tilfeller minner meg om trollstigen i Norge! Mye svinger, og bratte skrenter, veg som snirkler seg oppover bratte fjell og ned igjen i dype daler. Naturen er flott, men berg med søppel over alt, gjør at det hele får en bismak!

Vel framme i Xela, 2335 meter over havet, Guatemalas neste største by med 160 000 innbyggere, ble jeg møtt av Petra, koordinatoren på skolen, som etter litt ventetid introduserte meg til min nye familie, som bestod av en søt liten dame ved navn Albina. Hun er maks en og en halv meter og snakker i en rasende fart, men viser stor forståelse for at jeg kan meget lite spansk. Hun er pensjonist, tidligere vært barneskole-lærer, mor til fire, hvorav de to yngste bor hjemme (men de er nå mest ute da). Hjemme hos henne er mine bo-fasiliteter er ganske så bra. Jeg har mitt eget rom med skrivepult (!) og seng, do og dusj rett over terrassen og flott utsikt over Xela. Det er noe man kanskje kan kalle varmt vann i dusjen, men da er trykket lik null, så man må passe på å dusje når det er varmt på dagen.

Albina på kjøkkene, med tortillas som blir konsumert hver da!

Utsikten fra toppetasjen

Nabo'n

Jeg skal mest sannsynlig bo her en måneds tid, men jeg har ingen helt spesifikke planer her, jeg får se hvordan det går på skolen. Og så er det en annen viktig faktor også, været. Å komme fra Fiji og Hawaii hit er en kald opplevelse. Fra nesten førti pluss og trope-vær, til meget kald fjell-luft. Det var overgang. Jeg har vært sjeleglad for at jeg handlet både superundertøy og dunjakke i Japan.. Det kommer godt med her! (To lag klær under sommerdyne, to tepper og et laken, da holdt jeg varmen). En trøst er at dagene stort sett er varme med levelig temperatur, og så blir jeg nok akklimatisert litt her også..

Centro historico, i hjertet av Xela

Første kvelden var det to andre studenter i samme «familie» som meg, så de forbarmet seg over meg, og tok meg ut for å spise dessert. Litt livemusikk og sjokoladekake smakte utrolig bra før senga kallet.. De andre studentene fortalte også at maten jeg får servert her jeg bor, veldig bra, spesielt i forhold til flere andre familier. Og dette kan jeg trygt bekrefte, jeg blir godt tatt vare på og lider ingen nød! Dog må jeg si at pannekaker med sirup til frokost nok er i søteste laget for meg.

Jeg kom onsdag og allerede torsdag hadde jeg sagt ja til undervisning på skolen. Like greit å hoppe i det. Og dette er tilbake til barneskolenivå, med verb, og substantiver og det som verre er. Ord som jeg knapt husker hva er, eller betyr, og visste jeg det har jeg i alle fall fortrengt det! Jeg har fått bekreftet at jeg knapt kan skrive og spansken ellers er så som så. Det hjelper faktisk at man har en hyggelig lærerinne (maestro) som heter Ilse og som er tålmodigheten selv. Jeg synes jeg ser meg selv utenfra, og ser på alle forskjellige utrykkene jeg har i ansiktet. Tror mesteparten av tiden at jeg ser ut som et spørsmålstegn, med et og annet rullende øyne som flimrer forbi, fordi jeg egentlig vet, men ikke greier å si det. Det største sjokket var vel egentlig at jeg fikk lekser.. haha (vet ikke hva jeg tenkte på der, men...)

Skolegården.. her sitter vi ute i friluft og lærer....

Fredagen hadde skolen, som forøvrig virker veldig bra, arrangert tur til et marked i nærheten. I San Fransisco de Alto, en halvtimes kjøring herifra, som til slutt ble nærmere to timers kjøring med «chicken-bus», er Guatemalas største marked på fredager. Her kan man handle det aller meste, alt fra dyr som gris og ku, til kopper, kar, frukt, klær, hatter og brukte leker. Det ble ingen handel på meg, for jeg hadde nok med å ta bilder.

"Chicken-bus", som gjerne er overdådig dekorert, og kjører som den har stjålet både drivstoff og selve kjerra. Og da skulle man tro at de var kjappe, neida, for de skal ha med så mange som mulig, og stopper over alt, og når man trodde at det var helt fullt, får de innpå et par ekstra. Nemo problemos!

Mor og barn, og et utvalg tekstiler...

Damene her fasinerer meg virkelig, og det gjør også ungene. De henger bakpå mødrene og sover kostant.

Og så bærer de absolutt alt på hodet, alt fra høner til annen mat

Beste bildet fra markedet ever! Grisen hyler akkurat som en stukket gris og han har nok kjøpt grisen for han virker veldig fornøyd.

Lørdagskvelden tok jeg meg sammen, og i stedet for å sitte inne, dro jeg ned til byen. Jeg ble sittende på en relativ liten pub, og fikk en vannpipe og et glass rødvin. Bar-dama kom å satte seg, skravla litt og ba til slutt om at jeg måtte sette meg ved baren så vi kunne forsette praten der. Og tenk dere; jeg forstår veldig mye og greide faktisk å «holde» flere samtaler denne kvelden. Det var ikke de mest intrikate problemene som ble diskutert, og jeg skjønner mer enn jeg greier å uttrykke. Men ting kommer seg virkelig! Virkelig artig!