Jeg tok landeveien fatt etter fire fantastiske døgn i Arugam Bay.. Spørs om jeg ikke må tilbake dit. Savner folka, maten og alt utenom menn som glaner på stranda.
Cirka tre timers kjøretur fra kysten og innover i landet ligger Tissamaharama (eller Tissa som forkortelse). Jeg ankom midt på dagen, og bortsett fra et raskt bassengbad, så jeg bestemte meg for å utforske byen litt. Langs veien gikk jeg nedover og forbi horder av folk som badet i elva. De fleste med klær, i form av sarong. Alle vinket og lurte på hvordan jeg hadde det, hvor jeg var fra, og ikke minst hvor jeg skulle! Alltid med «madam» først eller sist. Hyggelig med oppmerksomhet men når det blir om å gjøre å vise mest muskler, ala gå som en ape foran meg, er det liksom nok! Men jeg får mye å smile av! Ikke så mye å se på her i Tissa, men en mektig stor dagoba:
I min ferd innover i byen og etter en god karry-rett på Royal resturant, havnet jeg i en slags bokhandel med diverse innslag av skjønnhetsprodukter. Jeg kom i og alt stoppet opp. Plutselig hadde jeg 7 par øyne som satt i meg. Litt fnising og omstendig hjelp fra ei ung jente fikk jeg kjøpt både sjampo, negleklipper og penner. Det ble også innhentet språkhjelp utenifra i tilfelle rottefelle, og jeg tror ingen av de fire ekspeditøren fikk gjort noe som helst før jeg var ferdig der. Til og med utenfor stopper folk opp, og de kommer gjerne inn for å se, selv om de ikke skal ha noe.
Som alltid er det pågående selgere som gjerne vil ha det med på safari eller rundreise for å se både det ene og det andre. Og nå har jeg slutta å tro på tilfeldigheter altså. For å finne hotellet plukka sjåføren opp en «kjekkas» nedover mot byen. Det tok ikke lang tid før han spurte om safari etc (dette skal liksom være safari-mekka!) men jeg takket pent nei. Så var jeg så heldig å få følge helt ned til byen, og da var det ikke måte på hva annet han hadde å tilby av utflukter, og det tror jeg han fikk fortalt alle de tre gangene jeg møtte på han i min mot byen.
Grunnen til at jeg er her da, er en festival i Kataragama, en by to mil nordover herifra. I lengre tid nå, har jeg sett pilgrimer kledd i orange på vei til denne festivalen. De er stort sett hinduer/tamiler, men Kataragama er en av det helligste plassene, både for muslimer, hinduer og buddister her i landet. Etter å ha snakket med de hyggelige hotelfolka ble jeg invitert med de på festival. Eller rettere sagt hotel-gutten (til mitt forsvar sa han oss når han presenterte ideen). HAHA.. Hva er det med meg og mannfolk i detta landet her?? Uansett var det et mye bedre alternativ enn den pågående «kjekkasen» som jeg møtte dagen før.
Så bar det av sted på bakpå en hundrekubikker (moped) i to mil på relativ fine veier. Det er jo sinnsykt varmt her, så det var ingen fare med å fryse, og vi hadde til og med hjelm på oss. Vel framme ble det litt tempebeskuelse og elefantbading, før vi stilte oss i rett posisjon i forhold til paraden. Plutselig med lynskarpe og høylytte piskeslag fulgt av visuell ild i sirkler startet herligheten. Flere typer opptredener med trommer, band, dans, rituelle greier (som jeg ikke skjønte bæra av) en elefant innimellom, utkledd selvsagt, og den store finalen til slutt. Den største elefanten, med en trone øverst, og som fikk kastet blomster etter seg mens folk bad.
Smilene, barbeint politi, nyskgjerrige barnefjes som helst skulle tatt på deg, de som ikke har sett en hvit person før, lydene... Og ikke minst den «kroniske» bensinlukta av fakkelbærere. Vanskelig å beskrive kvelden med ord, for det var virkelig spesiell stemning. Og absolutt verdt et stopp på veien! Beklager litt dårlige bilder, men vanskelig med blitz og mørke gitt.. Noe uskarpe bilder følger altså: 
Piskeslag etterfulgt av ild-sjonglører
Dansere med påfuglfjær
En av seks-sju elefanter i praden(legg merke til politi til ve. i bilde: barføttes!)
Grand finale: alle kastet blomster, foldet hender og bøyde seg i repekt for elefanten
Har vært lite matprat nå, men skal ta med en godbit fra resturanten rett over gata. Jeg fikk servert «devilled» fisk som var fra innsjøen rett i nærheten, gulaktig saus med hvitløk og chilli smakte det helt fortreffelig. Bonusglimtet fikk jeg fra fryseren, og nå har jeg sett verdens største reke, som i tillegg var blå!
Reka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar