Livet er ikke så komplisert her nede.
Jeg har ett par sko (flip-flop) og noen t-skjorter å velge i. Kjøpte
meg en ekstra shorts her, så nå har jeg fire.. det er nesten for
mye! Enkelte dager vurderer jeg å og ha på meg solkrem, men så
kommer jeg på at jeg er store deler av dagen under eller i vannet,
og så det er jo bortkastet. Valgets kvaler kommer når det gjelder
mat også, om man skal få den servert ved et vanlig spisebord eller
i «sofaen».
Chillin out
|
Det lokale supermarkedet, har alt fra
tannkrem i en liten pose, til ris i løsvekt, og billigere sprit enn
det en rom-elskende totning noen gang har sett.. (feks, ei flaske 12
år gammel rom koster 26 kroner! Slå den!) Et utvalg barer med
lettkledde damer finnes også (og det kommer jeg tilbake til snart),
i tilegg til standard brune pøbber og til og med en kneip eller to
som er åpen 24 timer i døgnet. Her er mulighetene mange..
Underveis har jeg møtt mange
forskjellge folk, og karakterer som Terrible Terry gjør inntrykk.
Han er en 70+ gammel mann som har servert de utroligste historiene,
og som ikke akkurat spytta i glasset. Han tok oss med ut til en
filipinsk bar , eller «girlie» bar som de sier her nede. Han ble
hilset som kongelig når han kom inn, hvor nærmeste alle ropte på
han, så han har nok «dyppet pinnen» sin i litt av hvert av det som
gikk rundt der. Cocolips heter baren og bestod av et utall lettkledde
damer i undertøy, som en etter en danser på podiet. Lite mannfolk
var det å se, men det var tidlig på kvelden, og jeg var i seng før
moroa startet, tror jeg!
Noen dager senere bar det ut igjen med
gutta, med meg på slep. Nok en gang skulle vi innom disse
dame-barene, og jeg fikk nesten hele rundtturen, og talte fem sånne
barer til slutt. Hver med sin «sjarm» eller spesialitet. Det rare
er, at det er her folk møtes. Jentene også! De er venner med de
lokale servitrisene (dansere/strippere kommer utenbys fra) og det er
helt naturlig å møtes over en øl, en hvilken som helst kveld. Men
tilbake til min kveld med gutta. En etter en falt de fra, og i den
siste baren vi var på, var det bare dykkeinsturktøren og meg igjen.
Ei jente med et antrekk som knapt «dekker» en vanlig bikini, kom
bort til meg og ville snakke. Tok ikke lange tida før hun lagde
trutmunn og nikket mot flaska mi! Jeg sa pent og høflig at jeg er
ikke et mannfolk, og det lot til at hun forstod poenget ganske kjapt.
Det er kanskje ikke innlysende, men
disse damene er til salgs, og det er i overkant mange vestlige
mannfolk her, og også koreanere/kinesere for den del, som ikke har
som hovedintesjon å bedrive dykking!
En mye hyggeligere tradisjon jeg har
måttet lære er å drikke med filipinerene. Kokken Christian hadde
bursdag og jeg ble så elskverdig invitert til å sitte rundt bordet
sammen med gutta. De hadde ett glass som ble sendt rundt, ei bøtte
med is, og ølflasker med Red Horse (6,9 %) på bordet. En og en tar
seg ett glass, med øl og is og så er det neste manns tur. Skjønner
ikke helt poenget med denne tradisjonen, men jeg tror forklaringen er
at de ikke skal bli for full for fort. Jeg fikk også tilbud denne
kvelden, dog fra det mannlige kjønn. De ville gjerne gifte seg,
ellers så var det lenge siden de hadde hatt kjæreste! Så greit med
valgmuligheter!
Klinikken, der jeg fikk stempel på at jeg var klar for dykking |
Så over til det jeg er her for: Nå
har jeg blitt godkjent av doktoren, som i praksis spurte meg om jeg
hadde lyst til å dykke, så var det i orden! Og nå har jeg begynt
som DMT, Divemaster in training eller som de fleste kaller det,
slavearbeider :). Det er mye forberedelser til dykk og kurs. Henting
av flasker, diverse smøring av insturktørene, og det hører også
med en bratt læringskurve. Jeg tok første dykkekurset for fire år
siden, og kan ikke si jeg husker nevneverdig mye fra den tida. Men nå
skal det visst børstes støv av! Det kommer nok også å ta litt tid
å finne seg til rette og finne ut diverse arbeidsoppgaver. Svært
lite er rutinearbeid, så noen ganger vet jeg rett og slett ikke hva
jeg skal gjøre. Heldigvis blir det noen «frie» dykk innimellom!
Dykkebåten vår! |
Første uka var regn, men etter regn
kommer sol som dere sikkert vet, og nå har det vært knallvær i
over ei uke! Monsuntiden nærmer seg slutten og det er bare å pakke
baggen for de som har lyst. 29-30 grader i vannet og knall sol.
Sjøslange, relativt giftig! |
JunJun spiser Balout, halveis egg halveis kylling, spesialitet her på Filipinene |
Small Lalaguna Beach, sett fra båten! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar