Agressor Liveaboard Palau

Agressor II Palau

Søndag kveld, etter to fantastisk dykk, var det på tide å komme seg ombord på en riktig så fin båt. For første gang i livet har jeg nemlig kjøpt meg plass ombord på et slags cruiseskip for dykkere. Her er det kun tre ting som gjelder: dykking, mat og sove.

Vi ble tatt ombord i øsende regnvær. Fikk losset fra oss utstyret, og jeg trodde jeg hadde singel lugar, men den gang ei. Jeg er blitt mer eller mindre frivillig romkamerat til ei dame på rundt 60 fra USA. Det er reine pensjonistcruiset dette her, med stort sett ektepar på 50 og 60 + og det fikser vel en gjennomsnittsalder midt i femtiåra! Det finnes ei som er 24 her da, men hun er her sammen med faren sin... på dykkekurs.. Vi er totalt 18 gjester. 

Jeg tenkte at kanskje dette ble litt kjipt, men det har faktisk vært veldig hyggelig. Det er som dere kan lese nedefor, særlig lite tid til å sosialiseres andre steder enn rundt matbordet, og når kvelden kommer, er selv ikke ihuga amerikanere på ferie har ork til å være våken enn lenger enn til ti!

Her følger båtens rutiner:

Vekking og frokost fra kl 0600. Bacon og egg serveres fra 0630.

Første båt til dykking reiser ut 0715. Tilbake på båten serveres gjerne litt snacks, feks hjemmebakt kake , før vi igjen litt over 10 er ute igjen og dykker. Så er det lunsj rundt klokken 12, før dykk nummer tre gjøres unna kl 13.30, og med litt snacks i mellom er dykk nummer 4 også unnagjort i god tid før middag halv sju. Tre av dagene er det også nattdykk rundt åttetida, og tro meg, da er det rett i seng kl 10, trenger ikke bli bedt to ganger!

Som dere sikkert skjønner har det vært ganske så intenst, men jeg har hatt litt mindre dykking enn resten av folka. Jeg har selvsagt hatt trøbbel med ørene, og har vært litt forkjøla. Det kommer seg stadig, men ørene er fortsatt vondt, men jeg har ikke betalt så mange tusenlapper, for å sitte på dekk å sole meg!

Tilbake til folka jeg har reist på tur med ei uke.

De er selvsagt over middels interesert i dykking med, 90 % er amerikanere og av disse igjen er 90 % fra Upstate New York. Høres veldig fancy ut, men hun som er jevngammel med meg, sa det var skikkelig på landsbygda (du veit, med slitt snert i stemmen).

Napoleon wrasse. Meget hyggelig og nærgående fisk!

Foruten dykking og undervannsfoto, finnes det mye prat om barnebarn, hus i Cayman Island og alle fancye ting de gjør. Damene i hvertfall er alltid korrekt antrukket i sin stramme kropp og med litt ekstra sprett i «tatti» skulle man kanskje ikke tro at de nærmet seg 60! Diamanter så store at man kan speile seg i de fantes også, men jeg lurer på hvem som dykker med sånt. Jaja, var sikkert ikke ekte, som mye annet ombord.

Artig er det uansett å høre på hvordan en av damene med en gigantisk fotorigg forelese om at hun har liksom kjøpt det beste, men at hun ikke er fornøyd. Jeg holdt klokelig munnen men sa stille inni meg: «Hjelper ikke med all verdens dyrt utstyr om du ikke kan ta bilder veit du bestemor!»

Idioti når også nye høyder når typiske «rednecks» er til stede! Et par eksempler er veddemål om å putte tåa i et skjell og se hva som klapper sammen, og å stå på koralrevet når man har en krok man kan henge i, og ikke skade revet..

Etter å ha hekta oss på kanten av "stupet" kunne vi se
disse suse forbi!

Et sinnsykt mangfolk og dyreliv!

Clown triggerfish

Tror den heter Sign-Blenny

Hallo i luken!

Maten har kanskje ikke vært hauset nok opp enda, men det har vært bare helt fantastisk. 3-5 retters middag. Gjerne med suppe, salat, forrett, hovedrett og hjemmelaget dessert, som i de fleste tilfeller var peanøtt-smør-kake-iskrem-pai, eller chunky-sjokolade-brownie-pai. Uansett var det både amerikanske størrelser og vanvittig god smak på det aller meste av servering på denne turen.

Jaja.. plutselig har uka gått, det er fredag, og man sitter med bomull mellom øra, og sier HÆ???? for annenhvert ord. Øra er sånn passe tette, rødvinslepper og halvfeite amerikanere som vagger rundt, indikererer at å bo på denna båten ikke akkurat er en slankekur!

Etter et mini-cocktailparty på lørdag, dro alle utenom meg til flyplassen tidilig (utsjekk søndag morgen), og etter å ha sagt hade til alle sammen ble jeg med en av de lokale ombord på fest.

Han som alle andre Palauanere har egen bil (jeg er sikker på at det er minst en bil per person her, hvis ikke to). Og jeg ble så smått klar over en råne-kultur her. Det er altså ganske vanlig å kjøre opp og ned hovedgata, og spille litt kul musikk. Nesten som å være heme på Lena detta!

Uansett... Joe og jeg, henta søskenbarnet hans i byen før vi kjørte en liten runde (HAHA!) og så endte vi opp på en bar. Selv om det var lørdag, var det dårlig med folk, og en mulig forklaring var feil uke, altså ikke lønnsutbetalingsuke! Dro etterhvert videre til neste plass, og det var vel et par mennesker mer der, men vi hadde det moro for det! Etter å ha kjørt søskebarnet hjem, som ikke var søskenbarn likevel (må være et vanlig kallenavn!), dro vi tilbake til båten, og fant fram både vin og glass og koste oss med vin i hengekøyene på øverste dekk til morgenen kom.

Jeg kan bare berette om at søndagen var meget slitsom! kke hundre prosent sikker på at liveaboard er tingen for meg.. Reprise blir det neppe her i område i alle fall! Men kjempeopplevelse var det! Absolut!