Guangzhou

Og det ble visum, på to dager!

Jeg tok i går toget fra Hong Kong til Kina og til byen Guangzhou. Turen tok omtrent to timer, men sånn alt i alt brukte jeg vel 6 timer fra a til b.

Førsteinntrykket av Kina skal jeg tygge litt mer på før jeg forteller. Men å være turist i Kina krever nok litt tilpassing. Jeg er i alle fall veldig godt vant med litt normale bokstaver, et par her og der som kan noen gloser med engelsk, og selv om jeg har havnet i en by med over 18 millioner innbyggere og befinner meg i det mest turistifiserte strøket i byen, er engelske menyer noe av det nærmeste jeg kommer komfort språkmessig. Dette er jo litt av opplevelsen også.

Landskapet fra togets viduer var overraskende lite rismaker og overraskende mye blokker og meget høye bygninger. Standardbildet i hodet mitt av Kina må jeg nok lenger ut på bygda med. Det er rart hva man har som standardbilde inne i hodet, men det krever minimal hjernekapasitetet å skjønne at verdens mest folkerike land kanskje må bo og bygge litt i høyden også.

I byen vi bor i nå er det mye oppussingsarbeid, men om man ser litt forbi det, så er det flott arkitektur her, i tillegg til obligatoriske 70-tallsbygninger og neonskilt. Overraskende lite kinesisk-preg akkurat her jeg bor nå, men så var jeg da vel i turistgettoen.

Har forøvrig glemt å nevne temperaturen, for det er nemlig et poeng å si noe om det som opptar en mye av dagen. Det er helt sinnsykt her. Ikke bare 100% luftfuktighet, men lufta står stille og det har slettes ikke blitt noe bedre siden Hong Kong. Man føler man får et lag utenpå huden, straks man går utenfor døra. Klamt ja, men kan jo ikke klage.

De to dagene jeg har vært her har gått med til shopping og lite annet (det var derfor jeg kom hit!). Et tilfeldig møte med en businessmann på en bar i Hong Kong resulterte i superbilllig shopping her. Det er nemlig sånn at Guangzhou er størst på «wholesale» i Kina. Det vil si at de er engros eller noe sånt. Som igjen betyr superbillige ting. Jeg har aldri vært borti noe så billig. Så detta blir dyrt å få med hjem. HAHA.

Jeg ble temmelig overrasket når jeg skulle koble meg opp for å sjekkes statuser på fjæsarn, neida, det gikk ikke. Her i Kina er både bloggen min og facebook sensurert for massene. Men selvsagt finnes det veier å omgå dette på, og med en liten installering som gir meg utenlandsk ip-adresse er jeg good to go.

Sushi, kopping (ja, nå har jeg blåmerker på ryggen), massasje og selvsagt shopping har vært stikkordet for det siste døgnet. Neste post på programmet er en liten by litt nordafor. Flybilletten er i boks, bare littebitt shopping til nå først.